Gunnar Roland Tjomlid's Blog, page 7

Har 23 gamle mennesker dødd av koronavaksine?

Tenk deg følgende hypotetiske scenario: Alle gamle på sykehjem i Norge blir vaksinert i løpet av samme dag. Samtlige. Det er rundt 40.000 mennesker. En måned senere får vi høre at 1600 gamle på sykehjem døde etter å ha fått vaksinen.

Hva ville du tenkt da? Kanskje at det var en skandale? Vaksinen må være fryktelig farlig! Denne vaksinen vil du i hvert fall ikke ta selv!

Men hva om jeg også forteller deg at det hver uke dør rundt 400 gamle på sykehjem i Norge i snitt. Hele tiden. Lenge før noen av dem fikk en koronavaksine. De dør fordi de er gamle og syke. Fire hundre hver eneste uke.

Summert over en måned blir det 1600 mennesker. 1600 som dør helt naturlig, eller av et utall tilfeldige årsaker som ikke har noe med vaksiner å gjøre.

Vil du fortsatt tenke at vaksinen må ha vært årsaken til at disse menneskene døde? Selvsagt ikke, hvis du er et noenlunde rasjonelt tenkende menneske.

Har koronavaksiner drept gamle mennesker?

Nylig har vi fått høre om 23 dødsfall på sykehjem etter vaksinering, og mange er blitt redde for vaksinen. Men når vi vet at det dør 400 mennesker på sykehjem hver uke også uten vaksinering, hvordan kan man si at det er vaksinen som førte til dødsfallet?

Det vet vi ikke. Det kan ha vært det, fordi dette er mennesker som er så gamle og syke at enkelte av dem ikke vil tåle den naturlige og forventede immunresponsen vaksinene gir. Kvalme, diare eller feber kan ta livet av disse.

Noen av dem vil heller ikke tåle å få et par Ibux eller Paracet fordi bivirkninger fra disse, som de fleste av oss tåler helt fint, kan ta livet av så gamle og skrøpelige mennesker.

Så kanskje døde de av vaksinen. Ikke fordi vaksinen inneholder farlige stoffer med bivirkninger som skader mennesker. Men fordi vaksinens forventede effekt ble for mye for dem. Det er tross alt derfor de bor på sykehjem, fordi de er så pass gamle, syke og svake at de trenger kontinuerlig pleie.

Men kanskje døde de ikke av vaksinen i det hele tatt. Kanskje var det deres tid uansett. Fordi 400 gamle og skrøpelige mennesker dør på sykehjem hver uke i Norge. Vaksine eller ei.

Men hva med den videoen jeg så på Facebook?

Du har kanskje sett videoer på internett av mennesker som har utviklet muskelspasmer eller lammelser etter å ha fått koronavaksinen. Det kan vel ikke være en tilfeldighet?

Jo, det er nettopp det det kan. NÃ¥r man skal vurdere bivirkninger fra legemidler mÃ¥ man alltid ta høyde for den naturlige raten slike sykdommer eller symptomer oppstÃ¥r i. Bakgrunnsraten. «Naturlig statistisk støy.» Fordi folk fÃ¥r sykdommer som ME, dystoni og ansiktslammelser hele tiden. Helt uten Ã¥ ha fÃ¥tt vaksine.

Statistisk sett vil vi da forvente at noen også vil få disse lidelsene innen dager eller uker etter å ha fått koronavaksinen. Det er et sammenfall i tid, men betyr ikke at vaksinen var en utløsende faktor.

Dette er det fryktelig vanskelig for oss mennesker å forstå, fordi vår hjerne er så innbitt hardkodet til å se årsaksmessige sammenhenger mellom hendelser som skjer nær hverandre i tid. Det krever en stor mental anstrengelse å akseptere at selv om grusomme B skjer etter uvanlige A, så trenger ikke A ha ført til B.

I tillegg søker vi alltid en forklaring på kjipe hendelser. Får man en rar sykdom som ikke har en åpenbar årsak, så søker man etter en årsak. En forklaring. Noe som utløste dette tragiske. Noe som har skylden. Og har man da fått en vaksine i nyere tid, vil mange føle sterkt at den må ha vært utløsende faktor.

Forbanna statistikk

Noen tror at vaksiner kan gi barn autisme. Dette vet vi at ikke er sant fordi det er utført mer enn 150 store, gode studier som demonstrerer dette. Men hvis man som foreldre oppdager autismesymptomer hos barnet sitt like etter de har fått en vaksine, vil hjernen vår ha en sterk trang til å anta at det må være en sammenheng.

Selv om store studier har vist at like mange uvaksinerte som vaksinerte barn får autisme, så kommer man ikke utenom at det overraskende ofte vil være en tidsmessig sammenheng mellom disse to tingene. Mye oftere enn det vi intuitivt vil anta.

Og der ligger problemet. Vi mennesker er svært dÃ¥rlige til Ã¥ forstÃ¥ hvor sannsynlig «usannsynlige» hendelser faktisk er. Heldigvis kan man regne matematisk pÃ¥ det.

Tall fra USA viser at rent statistisk vil 154 amerikanske barn utvikle symptomer på autisme innen 24 timer etter at de mottar en vaksine. 1079 barn vil oppleve det innen en uke, og 4623 innen 30 dager.

Her kan man altsÃ¥ erstatte «motta en vaksine» med hva som helst. For eksempel «smakte agurk første gang» eller «hørte U2 pÃ¥ radioen første gang» eller «tok sine første skritt». Men vi antar ikke at hverken agurk, U2 eller det Ã¥ lære Ã¥ gÃ¥ gir autisme – selv om altsÃ¥ over 150 barn vil vise de første tegn pÃ¥ autisme i løpet av det kommende døgnet etter at en av disse tingene har skjedd. Over 4500 i løpet av de neste fire ukene.

Ikke la hjernen lure deg

I Storbritannia har vi hørt at fire personer utviklet Bells parese, eller facialisparese – en tilstand som gir lammelser i ansiktet, etter Ã¥ ha fÃ¥tt Moderna-vaksinen i fase 3-studiene. Tre av dem hadde fÃ¥tt vaksinen, en av dem placebo. Pfizer hadde ogsÃ¥ fire tilfeller av ansiktslammelser i sine studier, og alle disse hadde fÃ¥tt ekte vaksine.

Denne sykdommen kan utløses av en rekke årsaker, blant annet virusinfeksjoner, og går som regel over etter ganske kort tid. Men det høres likevel skremmende ut, ikke sant? Det kan vel ikke være tilfeldig at så mange fikk facialisparese etter å ha fått en ny vaksine?

Men da må vi tenke oss litt om. Ikke la hjernen vår lure oss. Fordi hva med bakgrunnsraten? Hvor mange får normalt denne sykdommen? Og hvor mange av de som deltok i vaksinestudiene burde man forvente ville få ansiktslammelser i løpet av denne tidsperioden uansett?

Det kan man regne pÃ¥, og det man da finner er at man ville forventet samme antall tilfeller ogsÃ¥ i en uvaksinert befolkning. NÃ¥r flere titusener av mennesker er med i en studie, sÃ¥ vil statistisk sett en del av disse utvikle ulike sykdommer – eller dø – i løpet av den perioden. Bare hvis det er unormalt mange som blir syke eller dør er det grunnlag for bekymring rundt vaksinens trygghet.

Husk at folk som fÃ¥r vaksiner ogsÃ¥ kan utsettes for ulykker, som Ã¥ bli pÃ¥kjørt og drept av en bil. OgsÃ¥ disse dødsfallene telles med som «bivirkninger» fra vaksiner, men ingen vil vel hevde at vaksinen var den egentlige Ã¥rsaken til dødsfallet…

Det er heller ikke første gang vi hører om dette. I 2012 skrev Dagbladet om en norsk jente som hadde fÃ¥tt facialisparese etter HPV-vaksinen. Men som jeg demonstrerte i en bloggpost dengang sÃ¥ var det ingen grunn til Ã¥ anta at vaksinen hadde utløst dette, fordi tilstanden er sÃ¥ «vanlig» at det rent statistisk vil være noen i Norge som fÃ¥r ansiktslammelse kort tid etter en hvilken som helst vaksine – eller annen tilfeldig hendelse.

Konklusjon

Det har vært noen dødsfall hos de eldste og svakeste blant oss etter at vaksinering mot korona begynte. Det kan ha vært pÃ¥ grunn av vaksinen, men det er uansett ingen grunn til Ã¥ bekymring fordi det uansett ikke skyldes «farlige vaksiner». Det skyldes ekstremt sÃ¥rbare mennesker som ogsÃ¥ vil kunne dø av en forkjølelse, feber eller en Ibux.

Men det kan også godt hende at vaksinen ikke hadde noe med det å gjøre, fordi så gamle og skrøpelige mennesker dør en naturlig død hele tiden. Og statistikken viser at det så langt ikke har vært noen overdødelighet av gamle etter at vaksineringen startet. Det har totalt sett ikke dødd flere gamle på sykehjem enn det man uansett ville forvente også uten en vaksine.

Disse 23 dødsfallene er altså ikke noe å bekymre seg over, og det gir ingen grunn til å frykte koronavaksinene. Men vi tar ingen risiko, så gamle og svært skrøpelige vurderes nå individuelt før de får vaksinen for å se om risikoen kan være høyere enn gevinsten fra vaksinen.

Det eneste som ville vært oppsiktsvekkende var om folk sluttet å få ME, ansiktslammelser, dystoni, bli påkjørt av biler eller dø av alderdom etter å ha fått vaksiner. Da ville det være noe muffens, og selv jeg hadde blitt litt bekymret.

The post Har 23 gamle mennesker dødd av koronavaksine? appeared first on Saksynt.

Har 23 gamle mennesker dødd av koronavaksine?

Tenk deg følgende hypotetiske scenario: Alle gamle på sykehjem i Norge blir vaksinert i løpet av samme dag. Samtlige. Det er rundt 40.000 mennesker. En måned senere får vi høre at 1600 gamle på sykehjem døde etter å ha fått vaksinen.

Hva ville du tenkt da? Kanskje at det var en skandale? Vaksinen må være fryktelig farlig! Denne vaksinen vil du i hvert fall ikke ta selv!

Men hva om jeg også forteller deg at det hver uke dør rundt 400 gamle på sykehjem i Norge i snitt. Hele tiden. Lenge før noen av dem fikk en koronavaksine. De dør fordi de er gamle og syke. Fire hundre hver eneste uke.

Summert over en måned blir det 1600 mennesker. 1600 som dør helt naturlig, eller av et utall tilfeldige årsaker som ikke har noe med vaksiner å gjøre.

Vil du fortsatt tenke at vaksinen må ha vært årsaken til at disse menneskene døde? Selvsagt ikke, hvis du er et noenlunde rasjonelt tenkende menneske.

Har koronavaksiner drept gamle mennesker?

Nylig har vi fått høre om 23 dødsfall på sykehjem etter vaksinering, og mange er blitt redde for vaksinen. Men når vi vet at det dør 400 mennesker på sykehjem hver uke også uten vaksinering, hvordan kan man si at det er vaksinen som førte til dødsfallet?

Det vet vi ikke. Det kan ha vært det, fordi dette er mennesker som er så gamle og syke at enkelte av dem ikke vil tåle den naturlige og forventede immunresponsen vaksinene gir. Kvalme, diare eller feber kan ta livet av disse.

Noen av dem vil heller ikke tåle å få et par Ibux eller Paracet fordi bivirkninger fra disse, som de fleste av oss tåler helt fint, kan ta livet av så gamle og skrøpelige mennesker.

Så kanskje døde de av vaksinen. Ikke fordi vaksinen inneholder farlige stoffer med bivirkninger som skader mennesker. Men fordi vaksinens forventede effekt ble for mye for dem. Det er tross alt derfor de bor på sykehjem, fordi de er så pass gamle, syke og svake at de trenger kontinuerlig pleie.

Men kanskje døde de ikke av vaksinen i det hele tatt. Kanskje var det deres tid uansett. Fordi 400 gamle og skrøpelige mennesker dør på sykehjem hver uke i Norge. Vaksine eller ei.

Men hva med den videoen jeg så på Facebook?

Du har kanskje sett videoer på internett av mennesker som har utviklet muskelspasmer eller lammelser etter å ha fått koronavaksinen. Det kan vel ikke være en tilfeldighet?

Jo, det er nettopp det det kan. Når man skal vurdere bivirkninger fra legemidler må man alltid ta høyde for den naturlige raten slike sykdommer eller symptomer oppstår i. Bakgrunnsraten. «Naturlig statistisk støy.» Fordi folk får sykdommer som ME, dystoni og ansiktslammelser hele tiden. Helt uten å ha fått vaksine.

Statistisk sett vil vi da forvente at noen også vil få disse lidelsene innen dager eller uker etter å ha fått koronavaksinen. Det er et sammenfall i tid, men betyr ikke at vaksinen var en utløsende faktor.

Dette er det fryktelig vanskelig for oss mennesker å forstå, fordi vår hjerne er så innbitt hardkodet til å se årsaksmessige sammenhenger mellom hendelser som skjer nær hverandre i tid. Det krever en stor mental anstrengelse å akseptere at selv om grusomme B skjer etter uvanlige A, så trenger ikke A ha ført til B.

I tillegg søker vi alltid en forklaring på kjipe hendelser. Får man en rar sykdom som ikke har en åpenbar årsak, så søker man etter en årsak. En forklaring. Noe som utløste dette tragiske. Noe som har skylden. Og har man da fått en vaksine i nyere tid, vil mange føle sterkt at den må ha vært utløsende faktor.

Forbanna statistikk

Noen tror at vaksiner kan gi barn autisme. Dette vet vi at ikke er sant fordi det er utført mer enn 150 store, gode studier som demonstrerer dette. Men hvis man som foreldre oppdager autismesymptomer hos barnet sitt like etter de har fått en vaksine, vil hjernen vår ha en sterk trang til å anta at det må være en sammenheng.

Selv om store studier har vist at like mange uvaksinerte som vaksinerte barn får autisme, så kommer man ikke utenom at det overraskende ofte vil være en tidsmessig sammenheng mellom disse to tingene. Mye oftere enn det vi intuitivt vil anta.

Og der ligger problemet. Vi mennesker er svært dårlige til å forstå hvor sannsynlig «usannsynlige» hendelser faktisk er. Heldigvis kan man regne matematisk på det.

Tall fra USA viser at rent statistisk vil 154 barn utvikle symptomer på autisme innen 24 timer etter at de mottar en vaksine. 1079 barn vil oppleve det innen en uke, og 4623 innen 30 dager.

Her kan man altså erstatte «motta en vaksine» med hva som helst. For eksempel «smakte agurk første gang» eller «hørte U2 på radioen første gang» eller «tok sine første skritt». Men vi antar ikke at hverken pølser, U2 eller det å lære å gå gir autisme – selv om altså over 150 barn vil vise de første tegn på autisme i løpet av det kommende døgnet etter at en av disse tingene har skjedd. Over 4500 i løpet av de neste fire ukene.

Ikke la hjernen lure deg

I Storbritannia har vi hørt at fire personer utviklet Bell’s palsy, eller facialisparese – en tilstand som gir lammelser i ansiktet, etter å ha fått Moderna-vaksinen i fase 3-studiene. Tre av dem hadde fått vaksinen, en av dem placebo. Pfizer hadde også fire tilfeller av ansiktslammelser i sine studier, og alle disse hadde fått ekte vaksine.

Denne sykdomme kan utløses av en rekke årsaker, blant annet virusinfeksjoner, og går som regel over etter ganske kort tid. Men det høres likevel skremmende ut, ikke sant? Det kan vel ikke være tilfeldig at så mange fikk facialisparese etter å ha fått en ny vaksine?

Men da må vi tenke oss litt om. Ikke la hjernen vår lure oss. Fordi hva med bakgrunnsraten? Hvor mange får normalt denne sykdommen? Og hvor mange av de som deltok i vaksinestudiene burde man forvente ville få ansiktslammelser i løpet av denne tidsperioden uansett?

Det kan man regne på, og det man da finner er at man ville forventet samme antall tilfeller også i en uvaksinert befolkning. Når flere titusener av mennesker er med i en studie, så vil statistisk sett en del av disse utvikle ulike sykdommer – eller dø – i løpet av den perioden. Bare hvis det er unormalt mange som blir syke eller dør er det grunnlag for bekymring rundt vaksinens trygghet.

Husk at folk som får vaksiner også kan utsettes for ulykker, som å bli påkjørt og drept av en bil. Også disse dødsfallene telles med som «bivirkninger» fra vaksiner, men ingen vil vel hevde at vaksinen var den egentlige årsaken til dødsfallet…

Det er heller ikke første gang vi hører om dette. I 2012 skrev Dagbladet om en norsk jente som hadde fått facialisparese etter HPV-vaksinen. Men som jeg demonstrerte i en bloggpost dengang så var det ingen grunn til å anta at vaksinen hadde utløst dette, fordi tilstanden er så «vanlig» at det rent statistisk vil være noen i Norge som får ansiktslammelse kort tid etter en hvilken som helst vaksine – eller annen tilfeldig hendelse.

Konklusjon

Det har vært noen dødsfall hos de eldste og svakeste blant oss etter at vaksinering mot korona begynte. Det kan ha vært på grunn av vaksinen, men det er uansett ingen grunn til å bekymring fordi det uansett ikke skyldes «farlige vaksiner». Det skyldes ekstremt sårbare mennesker som også vil kunne dø av en forkjølelse, feber eller en ibux.

Men det kan også godt hende at vaksinen ikke hadde noe med det å gjøre, fordi så gamle og skrøpelige mennesker dør en naturlig død hele tiden. Og statistikken viser at det så langt ikke har vært noen overdødelighet av gamle etter at vaksineringen startet. Det har totalt sett ikke dødd flere enn det man uansett ville forvente også uten en vaksine.

Disse 23 dødsfallene er altså ikke noe å bekymre seg over, og det gir ingen grunn til å frykte koronavaksinene.

Det eneste som ville vært oppsiktsvekkende var om folk sluttet å få ME, ansiktslammelser, dystoni, bli påkjørt av biler eller dø av alderdom etter å ha fått vaksiner. Da ville det være noe muffens, og selv jeg hadde blitt litt bekymret.

The post Har 23 gamle mennesker dødd av koronavaksine? appeared first on Saksynt.

à ta koronavaksinen eller ikke – En enkel risikoanalyse

I følge en spørreundersøkelse utført av Ipsos globalt i oktober 2020 var den viktigste årsaken til at folk ikke ønsket å ta vaksine mot koronaviruset at de var redde for bivirkninger. Det er kanskje forståelig med tanke på all skremselsinformasjon som florerer på internett, men ser man analytisk på det gir denne frykten ingen mening.

Ja, med enkel matematikk skal vi se at om man er redd for bivirkninger så burde frykten faktisk være større for å ikke ta koronavaksinen.

Først og fremst er det viktig å påpeke at de aller fleste, minst 80%, sier de ønsker å ta vaksinen. Siden denne spørreundersøkelsen tilbake i oktober 2020 har to korona-vaksiner blitt godkjent i EU, og mange millioner har nå allerede fått disse og andre koronavaksiner globalt.

Risikoen for bivirkninger fra vaksiner er svært lav, men ikke null. Å ta en vaksine medfører altså en liten risiko. Men risikoen ved et valg eller handling må alltid veies opp mot risikoen ved alternative valg og handlinger. Å tro at man minimaliserer risiko ved å styre unna et bestemt valg eller en bestemt handling som man vet er knyttet til risiko kan være å lure seg selv, fordi man alltid må vurdere risikoen på den andre siden.

Vanlige (bi)virkninger fra vaksiner

Dette skal ikke bli en alt for lang bloggpost hvor jeg ser på vaksiners fordeler og risiko. Det har jeg gjort i mange lange bloggposter tidligere. Men kort sagt er det slik at når det dukker opp bivirkninger fra vaksiner, så oppstår de som regel etter veldig kort tid, fra minutter til dager.

* Les også: 31 løgner om vaksiner

De mildeste bivirkningene som en del vaksiner gir er strengt tatt virkninger, altså effekten av en ønsket immunrespons i kroppen. Dette er helt ufarlig, og selv om man kan føle seg småsyk, så er man ikke smittet eller syk. Disse symptomene vil som regel være for eksempel ømhet ved stikkstedet, kuldefølelse, muskelsmerter, slapphet, mild hodepine og liknende.

I de omfattende studiene som er gjort pÃ¥ de to koronavaksinene fra Pfizer og Moderna har disse milde bivirkningene vist seg Ã¥ oppstÃ¥ noe hyppigere enn ved vaksiner generelt, men dette er altsÃ¥ ikke farlig, og er ikke et resultat av «skadevirkninger fra farlige stoffer i vaksinen». Nei, det er det naturlige immunforsvaret i kroppen som ruster seg opp for Ã¥ bekjempe en fiende – som er hele poenget med vaksiner.

Jeg snakker litt mer om dette her:

Noen få av de som får vaksinen ser ut til å oppleve så pass sterke bivirkninger at de kanskje må ta fri fra jobben en dag eller to, eller ta en Ibux for å dempe smertene. Men de aller fleste opplever bare milde og forbigående bivirkninger, eller ingen bivirkninger overhodet.

Dette er altså de forventede og kjente bivirkningene. De er vi ikke bekymret over.

Risiko ved vaksiner

Spørsmålet er om det finnes ukjente og mer alvorlige bivirkninger. I fase 3-studiene på de nye koronavaksinene var det rundt 20-30.000 deltakere som fikk vaksine, og like mange som fikk placebo, f.eks. saltvann, og disse ble fulgt opp i minst to måneder før vaksinene ble godkjent. I løpet av de månedene studiedeltakerne ble fulgt opp ble det ikke avdekket noen alvorlige eller uventede bivirkninger.

* Les også: Hva i helvete gjør egentlig koronavaksinen?

Disse personene vil for øvrig bli fulgt opp i to år fremover for å se om det dukker opp noe mer alvorlig. Sannsynligheten for dette er altså lav, da slike bivirkninger svært sjelden oppstår lenge etter vaksinering, men vi ønsker å være på den sikre siden.

En sjelden gang oppstår det bivirkninger som først oppdages noe senere, men historisk sett er dette ekstremt uvanlig. Det kanskje eneste gode eksemplet i vår levetid er bivirkningen med narkolepsi etter svineinfluensavaksinen Pandemrix i 2009. Denne bivirkningen ble fanget opp først etter noen få måneder, delvis fordi det er en sykdom som utvikler seg litt over tid, og delvis fordi den var så sjelden.

Etter svineinfluensavaksineringen fikk rundt 1 av 10.000 vaksinerte bivirkningen narkolepsi. Det vil si litt over 200 mennesker av litt over 2 millioner vaksinerte nordmenn. Strengt tatt kan tallet være lavere, fordi det å bli smittet av svineinfluensa øker også risikoen for narkolepsi, og sammenhengen med vaksinen er fortsatt omdiskutert, men la oss likevel bruke risikotallet 1/10.000 som i hvert fall ikke er for lavt.

Ville du tatt en koronavaksine hvis det var én titusendedels sjanse for at du fikk en alvorlig bivirkning? Hvis svineinfluensavaksinen skremte deg, ville du sannsynligvis ikke det. Og en slik vaksine ville heller ikke bli godkjent. Pandemrix ble bare gitt i perioden oktober 2009 til mars 2010, og i 2015 mistet den markedsføringstillatelsen og brukes ikke lengre.

Så selv om vaksinen var helt trygg for 99,99% (altså 9.999 per 10.000) av de som fikk den i Norge, anses det som for risikabelt til vaksinen kan brukes mer.

Rent statistisk sÃ¥ mÃ¥ man inkludere minst 30.000 deltakere i en studie for Ã¥ oppdage bivirkninger som er sÃ¥ sjeldne at de bare rammer 1 av 10.000. Studiene pÃ¥ svineinfluensavaksinen var ikke sÃ¥ store (og fordi genetikk og andre faktorer spilte inn, ville man neppe kunne avdekket narkolepsi-bivirkningen pÃ¥ den mÃ¥ten uansett), men studiene pÃ¥ koronavaksinene har vært i den størrelsesorden. Derfor kan man med stor grad av sikkerhet si at det neppe finnes noen alvorlig bivirkning som vil ramme mer enn 1 per 10.000 vaksinerte – i verste fall.

Du har altså konkludert med at risikoen 1/10.000 er for høy for deg, og vi ser at risikoen for en alvorlig bivirkning fra koronavaksinene neppe vil kunne ramme flere enn nettopp 1/10.000.

Risiko ved koronavaksinene

Hva er så risikoen for bivirkning med koronavaksinene? Det vi vet er at den eneste alvorlige bivirkning som er avdekket så langt er en allergisk reaksjon, altså anafylaktisk sjokk. Normalt regner man med at rundt én per million vaksinedoser gir en allergisk reaksjon, men med koronavaksinene er hyppigheten muligens på rundt 1 per 100.000. Det vil si at man kan forvente maksimalt 80-100 slike tilfeller i Norge når alle har fått to doser.

* Les også: Desinformasjon om covid-19 og vaksiner fra Fritt Vaksinevalg

Dette regnes som en alvorlig bivirkning, fordi det kan være svært farlig, men normalt sett er dette helt uproblematisk så lenge det er helsepersonell til stede. Det er viktig å vente 15-30 minutter etter at vaksinen er satt, slik at om du skulle få en slik reaksjon kan en lege eller annet helsepersonell hjelpe deg.

Ingen har fått permanente skader fra disse vaksinene, og selv de som har opplevd en såkalt alvorlig bivirkning er som regel friske og raske igjen neste dag. Men risikoen for å få en allergisk reaksjon er likevel større enn null, så hvorfor ta vaksinen i det hele tatt?

Risikoen ved covid-19

Vel, det er da vi må se litt på den andre siden. SARS-CoV-2 er et svært smittsomt virus. I en befolkning som ikke praktiserer noe smittevern, og hvor ingen får vaksine, må vi anta at de aller fleste til slutt vil bli smittet.

Ved Ã¥ praktisere sosial distansering og «lockdown» vil vi i praksis bare hale ut tiden det tar før alle blir smittet, men før eller siden er realiteten at vi kan beregne risiko ut fra at bÃ¥de du og jeg før eller siden vil smittes av koronaviruset – med mindre vi isolerer oss fra folk resten av livet, eller fÃ¥r vaksinen.

* Les også: Spørsmål om covid-19 og smittervernstiltak. Jeg forsøker å svare.

De fleste som smittes får sykdommen covid-19, som er ufarlig for de aller fleste. Men sykdommen kan være svært alvorlig og til og med dødelig for noen få, kanskje hos så mange som én av tre nordmenn.

De fleste av disse er de eldste blant oss, men i denne drøftingen skal jeg se helt bort fra dem fordi de fleste av mine lesere vil være i alderen 15-60 år, og ønsker å vite hvordan risikoanalysen slår ut for dem. Risikoen for alvorlig sykdom er mye lavere hos yngre mennesker, men den er ikke null.

Tall fra Folkehelseinstituttet* viser at av de som er under 20 år så havner 0,2% på sykehus. Det er altså to per tusen (2/1000) bekreftede smittede. I alderen 20-39 år dobles dette tallet, og litt mer enn fire per tusen havner på sykehus. Fra 40 til 59 år øker det betydelig igjen, og da havner hele to av hundre, eller 2% på sykehus.

Det går bra med de aller fleste av disse også, men for noen blir sykdommen så alvorlig at de havner på intensiven og må kanskje ha pustehjelp og er i en kritisk situasjon. Hvor mange gjelder dette?

I alderen under 20 år vil 0,02% havne på intensiven. Det vil si to per ti tusen smittede, altså 2/10.000. Det samme gjelder de i alderen fra 20 til 39 år, men fra 40 og opp til 59 år tidobles denne risikoen, og litt over to per tusen (2/1000) smittede havner på intensiven.

* Les også: Korona og vaksiner – Kan vi stole på en koronavaksine?

Disse tallene er altså beregnet ut fra bekreftede smittetilfeller. Men alle som er smittet fanges ikke opp. Rundt 20% av de som smittes får ingen symptomer og blir kanskje ikke testet, mens andre kanskje får symptomer, men tester seg likevel ikke. FHI uttalte i november 2020 at mørketallene kunne være så høye som 60%, og et estimat for mørketall er beregnet inn i tallene fra FHI. Men for å være sikker på at vi ikke tar for hardt i kan vi likevel halvere den oppgitte risikoen igjen.

Hva betyr i sÃ¥ fall det? Husk at vi tidligere var enige om at en risiko pÃ¥ 1/10.000, altsÃ¥ «narkolepsi 2009-risikoen», var for høy for oss. En sÃ¥ stor risiko ville vi ikke akseptert. Men bruker vi altsÃ¥ de mest konservative tallene vi kan for risiko ved smitte av koronaviruset ser vi at risikoen for Ã¥ bli kritisk syk fra det nye koronaviruset for de under 40 Ã¥r i sÃ¥ fall er pÃ¥ minst 1/10.000, altsÃ¥ samme risiko som det Pandemrix-vaksinen ga for Ã¥ fÃ¥ narkolepsi. Er man over 40 Ã¥r men under 60 Ã¥r er risikoen ti ganger (10x) større!

Med andre ord: Er du under 60 år gammel og synes at Pandemrix-vaksinen var en skandale, og en risiko som var alt for høy, så har du i praksis sagt at du heller ikke kan akseptere risikoen fra koronaviruset! Den er nemlig selv med de mest konservative beregninger minst like høy.

Selv om de aller fleste som blir syke med covid-19 blir friske igjen, sÃ¥ fÃ¥r en betydelig andel av disse sÃ¥kalt «long-covid», eller vedvarende helseplager i lang tid etterpÃ¥. Kanskje de vil vare livet ut – det vet vi ikke ennÃ¥. Husk ogsÃ¥ at de aller fleste som fÃ¥r sjeldne og alvorlige bivirkninger fra vaksiner ogsÃ¥ blir friske igjen.

Konklusjon

Vi kan ikke si noe sikkert om eventuelle ukjente, alvorlig bivirkninger fra koronavaksinene. Men ut fra alt vi vet om vaksiner historisk sett, opptrer slike alvorlige bivirkninger svært sjeldent etter lang tid. Og ettersom de ikke er fanget opp i de store studiene som er gjort, mÃ¥ de per definisjon være svært sjeldne. Minst like sjeldne som bivirkningene fra svineinfluensavaksinen var, og sÃ¥ sjeldne at risikoen for Ã¥ bli alvorlig syk fra koronaviruset er mye høyere – selv for unge mennesker.

Vi vet ikke sikkert hva risikoen fra vaksinene er, men vi vet etterhvert mye om hva risikoen alvorlig koronavirussykdom er. NÃ¥r denne er minst like høy som risikoen fra den «farligste vaksinen» i moderne historie, Pandemrix, burde valget om Ã¥ ta koronavaksine være enkelt.

* FHI påpeker at det er usikkerhet ved disse tallene, blant fordi man ikke helt kjenner mørketallene på smittede, og fordi man ikke vet om aldersfordelingen er lik i mørketallene som i diagnostiserte tilfeller. Men dette er ikke avgjørende for beregningen min.

PS: Skal vi flisespikke sÃ¥ kan man peke pÃ¥ at vaksinen «bare» er vist Ã¥ være 95% effektiv, sÃ¥ i praksis er risikoen for bÃ¥de bivirkning fra vaksinen og bivirkning fra sykdom til stede hos 5% av de som vaksineres, men det er sÃ¥ pass lite tall at det ikke er spesielt relevant her. Og ettersom de fleste bivirkninger fra en vaksine springer ut av kroppens egen immunrespons pÃ¥ vaksinen, og disse 5% kanskje ikke fÃ¥r noen slik immunrespons, er kanskje risikoen for vaksinebivirkninger hos dem tilnærmet lik null uansett.

The post Å ta koronavaksinen eller ikke – En enkel risikoanalyse appeared first on Saksynt.

Å ta koronavaksinen eller ikke – En enkel risikoanalyse

I følge en spørreundersøkelse utført av Ipsos globalt i oktober 2020 var den viktigste årsaken til at folk ikke ønsket å ta vaksine mot koronaviruset at de var redde for bivirkninger. Det er kanskje forståelig med tanke på all skremselsinformasjon som florerer på internett, men ser man analytisk på det gir denne frykten ingen mening.

Ja, med enkel matematikk skal vi se at om man er redd for bivirkninger så burde frykten faktisk være større for å ikke ta koronavaksinen.

Først og fremst er det viktig å påpeke at de aller fleste, minst 80%, sier de ønsker å ta vaksinen. Siden denne spørreundersøkelsen tilbake i oktober 2020 har to korona-vaksiner blitt godkjent i EU, og mange millioner har nå allerede fått disse og andre koronavaksiner globalt.

Risikoen for bivirkninger fra vaksiner er svært lav, men ikke null. Å ta en vaksine medfører altså en liten risiko. Men risikoen ved et valg eller handling må alltid veies opp mot risikoen ved alternative valg og handlinger. Å tro at man minimaliserer risiko ved å styre unna et bestemt valg eller en bestemt handling som man vet er knyttet til risiko kan være å lure seg selv, fordi man alltid må vurdere risikoen på den andre siden.

Vanlige (bi)virkninger fra vaksiner

Dette skal ikke bli en alt for lang bloggpost hvor jeg ser på vaksiners fordeler og risiko. Det har jeg gjort i mange lange bloggposter tidligere. Men kort sagt er det slik at når det dukker opp bivirkninger fra vaksiner, så oppstår de som regel etter veldig kort tid, fra minutter til dager.

* Les også: 31 løgner om vaksiner

De mildeste bivirkningene som en del vaksiner gir er strengt tatt virkninger, altså effekten av en ønsket immunrespons i kroppen. Dette er helt ufarlig, og selv om man kan føle seg småsyk, så er man ikke smittet eller syk. Disse symptomene vil som regel være for eksempel ømhet ved stikkstedet, kuldefølelse, muskelsmerter, slapphet, mild hodepine og liknende.

I de omfattende studiene som er gjort på de to koronavaksinene fra Pfizer og Moderna har disse milde bivirkningene vist seg å oppstå noe hyppigere enn ved vaksiner generelt, men dette er altså ikke farlig, og er ikke et resultat av «skadevirkninger fra farlige stoffer i vaksinen». Nei, det er det naturlige immunforsvaret i kroppen som ruster seg opp for å bekjempe en fiende – som er hele poenget med vaksiner.

Jeg snakker litt mer om dette her:

Noen få av de som får vaksinen ser ut til å oppleve så pass sterke bivirkninger at de kanskje må ta fri fra jobben en dag eller to, eller ta en Ibux for å dempe smertene. Men de aller fleste opplever bare milde og forbigående bivirkninger, eller ingen bivirkninger overhodet.

Dette er altså de forventede og kjente bivirkningene. De er vi ikke bekymret over.

Risiko ved vaksiner

Spørsmålet er om det finnes ukjente og mer alvorlige bivirkninger. I fase 3-studiene på de nye koronavaksinene var det rundt 20-30.000 deltakere som fikk vaksine, og like mange som fikk placebo, f.eks. saltvann, og disse ble fulgt opp i minst to måneder før vaksinene ble godkjent. I løpet av de månedene studiedeltakerne ble fulgt opp ble det ikke avdekket noen alvorlige eller uventede bivirkninger.

* Les også: Hva i helvete gjør egentlig koronavaksinen?

Disse personene vil for øvrig bli fulgt opp i to år fremover for å se om det dukker opp noe mer alvorlig. Sannsynligheten for dette er altså lav, da slike bivirkninger svært sjelden oppstår lenge etter vaksinering, men vi ønsker å være på den sikre siden.

En sjelden gang oppstår det bivirkninger som først oppdages noe senere, men historisk sett er dette ekstremt uvanlig. Det kanskje eneste gode eksemplet i vår levetid er bivirkningen med narkolepsi etter svineinfluensavaksinen Pandemrix i 2009. Denne bivirkningen ble fanget opp først etter noen få måneder, delvis fordi det er en sykdom som utvikler seg litt over tid, og delvis fordi den var så sjelden.

Etter svineinfluensavaksineringen fikk rundt 1 av 10.000 vaksinerte bivirkningen narkolepsi. Det vil si litt over 200 mennesker av litt over 2 millioner vaksinerte nordmenn. Strengt tatt kan tallet være lavere, fordi det å bli smittet av svineinfluensa øker også risikoen for narkolepsi, og sammenhengen med vaksinen er fortsatt omdiskutert, men la oss likevel bruke risikotallet 1/10.000 som i hvert fall ikke er for lavt.

Ville du tatt en koronavaksine hvis det var én titusendedels sjanse for at du fikk en alvorlig bivirkning? Hvis svineinfluensavaksinen skremte deg, ville du sannsynligvis ikke det. Og en slik vaksine ville heller ikke bli godkjent. Pandemrix ble bare gitt i perioden oktober 2009 til mars 2010, og i 2015 mistet den markedsføringstillatelsen og brukes ikke lengre.

Så selv om vaksinen var helt trygg for 99,99% (altså 9.999 per 10.000) av de som fikk den i Norge, anses det som for risikabelt til vaksinen kan brukes mer.

Rent statistisk så må man inkludere minst 30.000 deltakere i en studie for å oppdage bivirkninger som er så sjeldne at de bare rammer 1 av 10.000. Studiene på svineinfluensavaksinen var ikke så store (og fordi genetikk og andre faktorer spilte inn, ville man neppe kunne avdekket narkolepsi-bivirkningen på den måten uansett), men studiene på koronavaksinene har vært i den størrelsesorden. Derfor kan man med stor grad av sikkerhet si at det neppe finnes noen alvorlig bivirkning som vil ramme mer enn 1 per 10.000 vaksinerte – i verste fall.

Du har altså konkludert med at risikoen 1/10.000 er for høy for deg, og vi ser at risikoen for en alvorlig bivirkning fra koronavaksinene neppe vil kunne ramme flere enn nettopp 1/10.000.

Risiko ved koronavaksinene

Hva er så risikoen for bivirkning med koronavaksinene? Det vi vet er at den eneste alvorlige bivirkning som er avdekket så langt er en allergisk reaksjon, altså anafylaktisk sjokk. Normalt regner man med at rundt én per million vaksinedoser gir en allergisk reaksjon, men med koronavaksinene er hyppigheten muligens på rundt 1 per 100.000. Det vil si at man kan forvente maksimalt 80-100 slike tilfeller i Norge når alle har fått to doser.

* Les også: Desinformasjon om covid-19 og vaksiner fra Fritt Vaksinevalg

Dette regnes som en alvorlig bivirkning, fordi det kan være svært farlig, men normalt sett er dette helt uproblematisk så lenge det er helsepersonell til stede. Det er viktig å vente 15-30 minutter etter at vaksinen er satt, slik at om du skulle få en slik reaksjon kan en lege eller annet helsepersonell hjelpe deg.

Ingen har fått permanente skader fra disse vaksinene, og selv de som har opplevd en såkalt alvorlig bivirkning er som regel friske og raske igjen neste dag. Men risikoen for å få en allergisk reaksjon er likevel større enn null, så hvorfor ta vaksinen i det hele tatt?

Risikoen ved covid-19

Vel, det er da vi må se litt på den andre siden. SARS-CoV-2 er et svært smittsomt virus. I en befolkning som ikke praktiserer noe smittevern, og hvor ingen får vaksine, må vi anta at de aller fleste til slutt vil bli smittet.

Ved å praktisere sosial distansering og «lockdown» vil vi i praksis bare hale ut tiden det tar før alle blir smittet, men før eller siden er realiteten at vi kan beregne risiko ut fra at både du og jeg før eller siden vil smittes av koronaviruset – med mindre vi isolerer oss fra folk resten av livet, eller får vaksinen.

* Les også: Spørsmål om covid-19 og smittervernstiltak. Jeg forsøker å svare.

De fleste som smittes får sykdommen covid-19, som er ufarlig for de aller fleste. Men sykdommen kan være svært alvorlig og til og med dødelig for noen få, kanskje hos så mange som én av tre nordmenn.

De fleste av disse er de eldste blant oss, men i denne drøftingen skal jeg se helt bort fra dem fordi de fleste av mine lesere vil være i alderen 15-60 år, og ønsker å vite hvordan risikoanalysen slår ut for dem. Risikoen for alvorlig sykdom er mye lavere hos yngre mennesker, men den er ikke null.

Tall fra Folkehelseinstituttet* viser at av de som er under 20 år så havner 0,2% på sykehus. Det er altså to per tusen (2/1000) bekreftede smittede. I alderen 20-39 år dobles dette tallet, og litt mer enn fire per tusen havner på sykehus. Fra 40 til 59 år øker det betydelig igjen, og da havner hele to av hundre, eller 2% på sykehus.

Det går bra med de aller fleste av disse også, men for noen blir sykdommen så alvorlig at de havner på intensiven og må kanskje ha pustehjelp og er i en kritisk situasjon. Hvor mange gjelder dette?

I alderen under 20 år vil 0,02% havne på intensiven. Det vil si to per ti tusen smittede, altså 2/10.000. Det samme gjelder de i alderen fra 20 til 39 år, men fra 40 og opp til 59 år tidobles denne risikoen, og litt over to per tusen (2/1000) smittede havner på intensiven.

* Les også: Korona og vaksiner – Kan vi stole på en koronavaksine?

Disse tallene er altså beregnet ut fra bekreftede smittetilfeller. Men alle som er smittet fanges ikke opp. Rundt 20% av de som smittes får ingen symptomer og blir kanskje ikke testet, mens andre kanskje får symptomer, men tester seg likevel ikke. FHI uttalte i november 2020 at mørketallene kunne være så høye som 60%, og et estimat for mørketall er beregnet inn i tallene fra FHI. Men for å være sikker på at vi ikke tar for hardt i kan vi likevel halvere den oppgitte risikoen igjen.

Hva betyr i så fall det? Husk at vi tidligere var enige om at en risiko på 1/10.000, altså «narkolepsi 2009-risikoen», var for høy for oss. En så stor risiko ville vi ikke akseptert. Men bruker vi altså de mest konservative tallene vi kan for risiko ved smitte av koronaviruset ser vi at risikoen for å bli kritisk syk fra det nye koronaviruset for de under 40 år i så fall er på minst 1/10.000, altså samme risiko som det Pandemrix-vaksinen ga for å få narkolepsi. Er man over 40 år men under 60 år er risikoen ti ganger (10x) større!

Med andre ord: Er du under 60 år gammel og synes at Pandemrix-vaksinen var en skandale, og en risiko som var alt for høy, så har du i praksis sagt at du heller ikke kan akseptere risikoen fra koronaviruset! Den er nemlig selv med de mest konservative beregninger minst like høy.

Selv om de aller fleste som blir syke med covid-19 blir friske igjen, så får en betydelig andel av disse såkalt «long-covid», eller vedvarende helseplager i lang tid etterpå. Kanskje de vil vare livet ut – det vet vi ikke ennå. Husk også at de aller fleste som får sjeldne og alvorlige bivirkninger fra vaksiner også blir friske igjen.

Konklusjon

Vi kan ikke si noe sikkert om eventuelle ukjente, alvorlig bivirkninger fra koronavaksinene. Men ut fra alt vi vet om vaksiner historisk sett, opptrer slike alvorlige bivirkninger svært sjeldent etter lang tid. Og ettersom de ikke er fanget opp i de store studiene som er gjort, må de per definisjon være svært sjeldne. Minst like sjeldne som bivirkningene fra svineinfluensavaksinen var, og så sjeldne at risikoen for å bli alvorlig syk fra koronaviruset er mye høyere – selv for unge mennesker.

Vi vet ikke sikkert hva risikoen fra vaksinene er, men vi vet etterhvert mye om hva risikoen alvorlig koronavirussykdom er. Når denne er minst like høy som risikoen fra den «farligste vaksinen» i moderne historie, Pandemrix, burde valget om å ta koronavaksine være enkelt.

* FHI påpeker at det er usikkerhet ved disse tallene, blant fordi man ikke helt kjenner mørketallene på smittede, og fordi man ikke vet om aldersfordelingen er lik i mørketallene som i diagnostiserte tilfeller. Men dette er ikke avgjørende for beregningen min.

PS: Skal vi flisespikke så kan man peke på at vaksinen «bare» er vist å være 95% effektiv, så i praksis er risikoen for både bivirkning fra vaksinen og bivirkning fra sykdom til stede hos 5% av de som vaksineres, men det er så pass lite tall at det ikke er spesielt relevant her. Og ettersom de fleste bivirkninger fra en vaksine springer ut av kroppens egen immunrespons på vaksinen, og disse 5% kanskje ikke får noen slik immunrespons, er kanskje risikoen for vaksinebivirkninger hos dem tilnærmet lik null uansett.

The post Å ta koronavaksinen eller ikke – En enkel risikoanalyse appeared first on Saksynt.

Ny podcast: Tomprat med Gunnar Tjomlid

Våren 2020 startet jeg min egen Patreon. Her ville jeg gi litt ekstra innhold til de som støtter meg i kampen for folkeopplysning og kritisk tenkning, bl.a. foredrags-videoer, lydbøkene mine, tilgang til min Discord-server og mer. Derfor startet jeg også min egen daglige podcast som jeg kalte Tomprat.

I desember 2020 la vi ned podcasten Dialogisk som jeg hadde sammen med komiker Dag Sørås, og da fant jeg ut det var på tide å gjøre min egen podcast tilgjengelig for alle.

Derfor lanserte jeg Tomprat som offentlig podcast med to episoder per uke ved nyttår, og du kan nå finne den på Spotify eller i de fleste podcast-apper. (Finner du den ikke i din app? Ta kontakt, så skal jeg få den inn der også.)

Den offentlige Tomprat startet på episode 156, ettersom de 155 første episodene fortsatt kun er for mine patrons. Vil du har tilgang til hele arkivet, samt bonusepisoder i fremtiden, kan du altså støtte meg på Patreon, så får du alt dette rett i din podcast-app.

Du kan også høre episodene rett i nettleseren din her, men jeg håper du vil abonnere så du får med deg alle fremtidige episoder.

På min YouTube-kanal kjører jeg mange kvelder hver uke en livestream som heter «Tomprat live». Abonner gjerne på min YouTube-kanal og slå på alle varslinger, så får du med deg når jeg går live og kan se på og delta i live-chatten der!

Håper vi sees der!

The post Ny podcast: Tomprat med Gunnar Tjomlid appeared first on Saksynt.

Hva i helvete gjør egentlig koronavaksinen?

Det deles for tiden en tekst av kiropraktor Aleksander Bjargo på Facebook.

Jeg skrev et tilsvar på Facebook som jeg reposter her:

For å ta de siste punktene først:

«Gir ikke immunitet.»

Den gir immunitet til individet som vaksineres Рmed ca 95% effektivitet. Det vil si at om du f̴r vaksinen er det 95% mindre sjanse for at du smittes av SARS-CoV-2. Vi vet derimot ikke hvor lenge immuniteten varer, men sannsynligvis er det minst i noen m̴neder.

Vi vet derimot ikke om vaksinen reduserer risiko for Ã¥ smitte andre betydelig, men det er stor sjanse for at den gjør det, og svaret pÃ¥ det fÃ¥r vi etterhvert. Foreløpige data peker i den retning, og asymptomatiske individer som er smittet av koronaviruset ser ut til Ã¥ være mindre smittsomme enn de som utvikler symptomer – noe vaksinen altsÃ¥ effektivt forhindrer.

Vi kan i hvert fall være sikre på at vi ikke får immunitet uten mange unødvendige dødsfall hvis vi IKKE vaksinerer befolkningen.

«Eliminerer ikke viruset.»

Nei, bortsett fra koppe-viruset er ingen virus eliminert. Men vi får sjelden meslinger og polio lengre fordi vi vaksinerer de aller fleste i befolkningen.

«Hindrer ikke døden.»

Det gjør den mest sannsynlig, selv om vi ikke har store nok studier til å fastslå det ennå. Men så lenge vaksinene beviselig hindrer sykdom, er det sannsynlig at de også vil hindre covid-død. Og vaksinene vil ikke drepe deg.

«Garanterer ikke at du ikke fÃ¥r det.»

Du kan kanskje bli smittet, men du blir ikke syk. Det vil jeg si er en god ting, ikke et problem.

«Hindrer ikke deg i Ã¥ fÃ¥ det.»

Ingen vits å gjenta oss selv.

«Hindrer ikke at du gir den videre»

Det vet vi ikke sikkert, men foreløpige data er lovende. Og det å ikke bli syk og dø av covid-19 er vel uansett en verdifull effekt av vaksinene? Det er også slik at asymptomatiske ser ut til å smitte mindre, så om den i verste fall ikke eliminerer smitterisiko viser allerede data at den mest sannsynlig vil redusere smitte.

«Eliminerer ikke behovet for reiseforbud.»
«Eliminerer ikke behovet for virksomhetsnedleggelser.»
«Eliminerer ikke behovet for nedstegning.»
«Eliminerer ikke munnbindbruk.»

Ikke ennå nei. Men mest sannsynlig over tid.

«SÃ¥ … hva i helvete gjør den egentlig?»

Den gjør at ikke helsevesenet overbelastes med covid-syke, den vil sannsynligvis redde mange fra alvorlig sykdom og død, den vil med stor sannsynlighet redusere smittespredning og dermed gjøre at vi kan gjenåpne samfunnet etterhvert.

Ikke verst for et par sprøytestikk.

Man kunne gjort samme øvelse med bilbelter.

«Er du sikker pÃ¥ at jeg vil overleve en bilulykke hvis jeg bruker bilbelte?»

«Nei»

«Er du sikkert pÃ¥ at bruk av bilbelte ikke kan skade meg?»

«Nei»

«SÃ¥ hva i helvete er poenget med bilbelter da?»

Litt mer i dybden…

Det at studiene ikke har styrke til å vise om a) vaksinerte, asymptomatiske mennesker kan smitte andre, og b) vaksinene beskytter mot alvorlig sykdom og død, betyr ikke at de ikke gjør det. Foreløpige data er lovenede mtp at vaksinerte ikke er smittsomme, og det samme gjelder alvorlig sykdom. Men å få sikre data på dette i fase 3-studiene ville kreve veldig mange flere deltakere eller veldig mye mer tid, og det er praktisk umulig i en pandemisituasjon.

Så inntil videre må man, mest av føre-var-årsaker, fortsatt praktisere smittevern selv om man er vaksinert. Men i løpet av noen uker eller måneder vil vi nok vite en del mer om hvilken grad vaksiner faktisk reduserer smittespredning og alvorlig sykdom. Det er nok god grunn til å tro at det vil vise positive resultater.

Regjeringen må derimot være nøkterne og forholde seg til det som faktisk kan dokumenteres, og derfor svarer de som de gjør. Men det betyr IKKE at vaksinene IKKE vil ha de ønskede effekter. Vi vet ikke sikkert, men det er sannsynlig at de vil det.

Og alle «nei» til sosial omgang osv, er tidsbegrensede svar per nÃ¥, bÃ¥de fordi man ikke har nok data, og fordi ikke mange nok er vaksinert ennÃ¥. Det vil nok altsÃ¥ endre seg over tid.

Angående punkt 10, så er det korrekt at man ikke kan være sikker på at ingen vil oppleve en alvorlig bivirkning, fordi dette har vi ikke nok data på ennå. Men i fase 3-studiene ble det ikke avdekket noen alvorlige bivirkninger, og nå er flere millioner flere vaksinert uten at alvorlige bivirkninger er avdekket, så man kan være temmelig trygg på at vaksinen ikke vil gjøre deg alvorlig syk eller drepe deg (så lenge man ikke er over 8 på skrøpelighetsskalaen, noe de færreste av oss er).

Så å vinkle dette som at regjeringen ikke vet om vaksinen vil være farlig, er tullete. De kan ikke være 100% sikre, fordi det ville være idiotisk og umulig for myndighetene å garantere, men ut fra de data vi har kan man føle seg særdeles trygg på at vaksinene ikke er farlige, og at risikoen for covid-19 er mye høyere enn selv en potensiell farlig bivirkning fra vaksinen (da de per definisjon vil være svært sjeldne).

Hele teksten er sÃ¥ledes en stor misforstÃ¥else fordi skribenten blander det at myndighetene ikke kan _garantere_ noe per i dag, med om svarene i praksis med stor sannsynlighet er ja pÃ¥ mange av spørsmÃ¥lene – spesielt nÃ¥r mange nok er vaksinert, dvs om nonen mÃ¥neder. Men per nÃ¥ er det riktig Ã¥ svare «nei» pÃ¥ om man kan «være sikker».

Hvem er Aleksander Bjargo?

Det kan ogsÃ¥ være pÃ¥ plass med litt kontekst. Noen tenker kanskje at teksten hans er bra og poengene er gode. Det er de altsÃ¥ ikke. Men denne teksten er heller ikke skrevet av en «Ã¦rlig tviler». Den er skrevet av en dypt konspiratorisk, vitenskapsfornektende vaksinemotstander.

En kikk på hans Facebookprofil viser for eksempel sånt som dette postet nylig:

Og han deler gledelig poster fra flat-jord-tilhengeren, konspirasjonsteoretikeren og covid-fornekteren Christian Paaske som er like koko:

Det er mye å ta av:

Ingen vits i Ã¥ fortsette med eksempler. Vi kan heller se litt pÃ¥ hva hans familie stÃ¥r for. Bjargo bor visst i Spania og driver en virksomhet med kiropraktikk og helsekost der. I et intervju med hans kone gjengitt i en tekst, «Helsismen – vÃ¥r nye folkereligion? – NÃ¥r helsekost og vaksinemotstand blir religion» skrevet av Pernille Nordby for Humanist i 2015, kan vi bl.a. lese:

En annen småbarnsmor og blogger som har fått oppmerksomhet i mediene er Melissa Thelwall Bjargo. Bjargo bor i Spania sammen med sin familie, der hun driver helsekostforretning vegg i vegg med ektemannens kiropraktorklinikk. Til VG 23. april 2015 forteller hun at hun både er vaksine- og fluormotstander

«Mange synes sikkert jeg er rar, men jeg mener det bør være lov å være skeptisk til å tilføre kroppen kjemikaler.»

Så i tillegg til at barna ikke er vaksinert, unngår familien Bjargo konsekvent tannkrem og skyllevann med fluor. Dessuten er springen og dusjen utstyrt med fluorfilter.

Og videre:

Videre forteller Bjargo at hun ikke gikk til ultralydundersøkelser under sine svangerskap, og at det var helt naturlig for henne at døtrene skulle fødes hjemme, og at de ikke skulle vaksineres. Bjargo og ektemannen er skeptiske til det de kaller «skolemedisin». Som Bergman unngår Bjargo i det lengste å gi barna legemidler, for ikke å forstyrre den naturlige sykdomsprosessen.

Med andre ord: Dette er neppe folk du ønsker Ã¥ hverken ta helserÃ¥d fra, eller dele Facebook-poster fra. Bjargo er en fullblods vaksinemotstander og vitenskapsfornekter, og teksten som deles pÃ¥ Facebook er altsÃ¥ skrevet ut fra ideen om at vaksiner per definisjon er «giftige kjemikalier» som forhindrer kroppen Ã¥ fÃ¥ ta del i den herlig berikende prosessen det er Ã¥ bli «naturlig syk».

Styr unna.

Vil du høre meg snakke litt mer om misforståelser og myter rundt koronavaksinen, kan du høre nyeste episode fra min Tomprat-podcast:

The post Hva i helvete gjør egentlig koronavaksinen? appeared first on Saksynt.

Hva i helvete gjør egentlig koronavaksinen?

Det deles for tiden en tekst av kiropraktor Aleksander Bjargo på Facebook.

Jeg skrev et tilsvar på Facebook som jeg reposter her:

For å ta de siste punktene først:

«Gir ikke immunitet.»

Den gir immunitet til individet som vaksineres – med ca 95% effektivitet. Det vil si at om du får vaksinen er det 95% mindre sjanse for at du smittes av SARS-CoV-2. Vi vet derimot ikke hvor lenge immuniteten varer, men sannsynligvis er det minst i noen måneder.

Vi vet derimot ikke om vaksinen reduserer risiko for å smitte andre betydelig, men det er stor sjanse for at den gjør det, og svaret på det får vi etterhvert. Foreløpige data peker i den retning, og asymptomatiske individer som er smittet av koronaviruset ser ut til å være mindre smittsomme enn de som utvikler symptomer – noe vaksinen altså effektivt forhindrer.

Vi kan i hvert fall være sikre på at vi ikke får immunitet uten mange unødvendige dødsfall hvis vi IKKE vaksinerer befolkningen.

«Eliminerer ikke viruset.»

Nei, bortsett fra koppe-viruset er ingen virus eliminert. Men vi får sjelden meslinger og polio lengre fordi vi vaksinerer de aller fleste i befolkningen.

«Hindrer ikke døden.»

Det gjør den mest sannsynlig, selv om vi ikke har store nok studier til å fastslå det ennå. Men så lenge vaksinene beviselig hindrer sykdom, er det sannsynlig at de også vil hindre covid-død. Og vaksinene vil ikke drepe deg.

«Garanterer ikke at du ikke får det.»

Du kan kanskje bli smittet, men du blir ikke syk. Det vil jeg si er en god ting, ikke et problem.

«Hindrer ikke deg i å få det.»

Ingen vits å gjenta oss selv.

«Hindrer ikke at du gir den videre»

Det vet vi ikke sikkert, men foreløpige data er lovende. Og det å ikke bli syk og dø av covid-19 er vel uansett en verdifull effekt av vaksinene? Det er også slik at asymptomatiske ser ut til å smitte mindre, så om den i verste fall ikke eliminerer smitterisiko viser allerede data at den mest sannsynlig vil redusere smitte.

«Eliminerer ikke behovet for reiseforbud.»
«Eliminerer ikke behovet for virksomhetsnedleggelser.»
«Eliminerer ikke behovet for nedstegning.»
«Eliminerer ikke munnbindbruk.»

Ikke ennå nei. Men mest sannsynlig over tid.

«Så … hva i helvete gjør den egentlig?»

Den gjør at ikke helsevesenet overbelastes med covid-syke, den vil sannsynligvis redde mange fra alvorlig sykdom og død, den vil med stor sannsynlighet redusere smittespredning og dermed gjøre at vi kan gjenåpne samfunnet etterhvert.

Ikke verst for et par sprøytestikk.

Man kunne gjort samme øvelse med bilbelter.

«Er du sikker på at jeg vil overleve en bilulykke hvis jeg bruker bilbelte?»

«Nei»

«Er du sikkert på at bruk av bilbelte ikke kan skade meg?»

«Nei»

«Så hva i helvete er poenget med bilbelter da?»

Litt mer i dybden…

Det at studiene ikke har styrke til å vise om a) vaksinerte, asymptomatiske mennesker kan smitte andre, og b) vaksinene beskytter mot alvorlig sykdom og død, betyr ikke at de ikke gjør det. Foreløpige data er lovenede mtp at vaksinerte ikke er smittsomme, og det samme gjelder alvorlig sykdom. Men å få sikre data på dette i fase 3-studiene ville kreve veldig mange flere deltakere eller veldig mye mer tid, og det er praktisk umulig i en pandemisituasjon.

Så inntil videre må man, mest av føre-var-årsaker, fortsatt praktisere smittevern selv om man er vaksinert. Men i løpet av noen uker eller måneder vil vi nok vite en del mer om hvilken grad vaksiner faktisk reduserer smittespredning og alvorlig sykdom. Det er nok god grunn til å tro at det vil vise positive resultater.

Regjeringen må derimot være nøkterne og forholde seg til det som faktisk kan dokumenteres, og derfor svarer de som de gjør. Men det betyr IKKE at vaksinene IKKE vil ha de ønskede effekter. Vi vet ikke sikkert, men det er sannsynlig at de vil det.

Og alle «nei» til sosial omgang osv, er tidsbegrensede svar per nå, både fordi man ikke har nok data, og fordi ikke mange nok er vaksinert ennå. Det vil nok altså endre seg over tid.

Angående punkt 10, så er det korrekt at man ikke kan være sikker på at ingen vil oppleve en alvorlig bivirkning, fordi dette har vi ikke nok data på ennå. Men i fase 3-studiene ble det ikke avdekket noen alvorlige bivirkninger, og nå er flere millioner flere vaksinert uten at alvorlige bivirkninger er avdekket, så man kan være temmelig trygg på at vaksinen ikke vil gjøre deg alvorlig syk eller drepe deg (så lenge man ikke er over 8 på skrøpelighetsskalaen, noe de færreste av oss er).

Så å vinkle dette som at regjeringen ikke vet om vaksinen vil være farlig, er tullete. De kan ikke være 100% sikre, fordi det ville være idiotisk og umulig for myndighetene å garantere, men ut fra de data vi har kan man føle seg særdeles trygg på at vaksinene ikke er farlige, og at risikoen for covid-19 er mye høyere enn selv en potensiell farlig bivirkning fra vaksinen (da de per definisjon vil være svært sjeldne).

Hele teksten er således en stor misforståelse fordi skribenten blander det at myndighetene ikke kan _garantere_ noe per i dag, med om svarene i praksis med stor sannsynlighet er ja på mange av spørsmålene – spesielt når mange nok er vaksinert, dvs om nonen måneder. Men per nå er det riktig å svare «nei» på om man kan «være sikker».

Hvem er Aleksander Bjargo?

Det kan også være på plass med litt kontekst. Noen tenker kanskje at teksten hans er bra og poengene er gode. Det er de altså ikke. Men denne teksten er heller ikke skrevet av en «ærlig tviler». Den er skrevet av en dypt konspiratorisk, vitenskapsfornektende vaksinemotstander.

En kikk på hans Facebookprofil viser for eksempel sånt som dette postet nylig:

Og han deler gledelig poster fra flat-jord-tilhengeren, konspirasjonsteoretikeren og covid-fornekteren Christian Paaske som er like koko:

Det er mye å ta av:

Ingen vits i å fortsette med eksempler. Vi kan heller se litt på hva hans familie står for. Bjargo bor visst i Spania og driver en virksomhet med kiropraktikk og helsekost der. I et intervju med hans kone gjengitt i en tekst, «Helsismen – vår nye folkereligion? – Når helsekost og vaksinemotstand blir religion» skrevet av Pernille Nordby for Humanist i 2015, kan vi bl.a. lese:

En annen småbarnsmor og blogger som har fått oppmerksomhet i mediene er Melissa Thelwall Bjargo. Bjargo bor i Spania sammen med sin familie, der hun driver helsekostforretning vegg i vegg med ektemannens kiropraktorklinikk. Til VG 23. april 2015 forteller hun at hun både er vaksine- og fluormotstander

«Mange synes sikkert jeg er rar, men jeg mener det bør være lov å være skeptisk til å tilføre kroppen kjemikaler.»

Så i tillegg til at barna ikke er vaksinert, unngår familien Bjargo konsekvent tannkrem og skyllevann med fluor. Dessuten er springen og dusjen utstyrt med fluorfilter.

Og videre:

Videre forteller Bjargo at hun ikke gikk til ultralydundersøkelser under sine svangerskap, og at det var helt naturlig for henne at døtrene skulle fødes hjemme, og at de ikke skulle vaksineres. Bjargo og ektemannen er skeptiske til det de kaller «skolemedisin». Som Bergman unngår Bjargo i det lengste å gi barna legemidler, for ikke å forstyrre den naturlige sykdomsprosessen.

Med andre ord: Dette er neppe folk du ønsker å hverken ta helseråd fra, eller dele Facebook-poster fra. Bjargo er en fullblods vaksinemotstander og vitenskapsfornekter, og teksten som deles på Facebook er altså skrevet ut fra ideen om at vaksiner per definisjon er «giftige kjemikalier» som forhindrer kroppen å få ta del i den herlig berikende prosessen det er å bli «naturlig syk».

Styr unna.

Vil du høre meg snakke litt mer om misforståelser og myter rundt koronavaksinen, kan du høre nyeste episode fra min Tomprat-podcast:

The post Hva i helvete gjør egentlig koronavaksinen? appeared first on Saksynt.

Ensom pÃ¥ julaften? Bli med pÃ¥ vÃ¥r livestream, «Tvilsom Jul med Gunnar og Tone»

I denne bloggposten finner du all informasjon om «Tvilsom Jul med Gunnar og Tone» som vi kjører i gang i morgen, julaften!

Vi setter veldig pris på om dere deler dette med flest mulig, og tipser folk som kan trenge litt selskap i morgen.

The post Ensom pÃ¥ julaften? Bli med pÃ¥ vÃ¥r livestream, «Tvilsom Jul med Gunnar og Tone» appeared first on Saksynt.

Ensom på julaften? Bli med på vår livestream, «Tvilsom Jul med Gunnar og Tone»

Koronapandemien har gjort det vanskelig for mange å få feire jul sammen med sine nære og kjære. Derfor arrangerer jeg og min samboer Tone det vi har valgt å kalle «Tvilsom Jul» – en livestream på min YouTube-kanal «Tvilsomt med Tjomlid» – for å bidra til litt fellesskap og julestemning hos de som er ensomme eller bare ønsker litt prat og underholdning på julaften.

Vi sender live på YouTube-kanalen Tvilsomt med Tjomlid julaften kl 15:00-18:00 og igjen fra kl 23:00 og utover. I livestreamen blir det julequiz, livechat, hilsener fra kjente personer, kanskje litt live-matlaging og mer.

Følgende personer har bekreftet at de vil delta som gjest i livestreamen med en liten prat og julehilsen:

Komiker Christer Torjussen
Lege og komiker Jonas Kinge Bergland
Lege og YouTuber Wasim Zahid
Journalist og forfatter Ingenborg Senneset
Mesterkokk Jimmy Øien
Artist og sykepleier Marthe Valle
Komiker Dag Sørås
Komiker Jonna Støme

I tillegg får vi også julehilsen fra TV-skeptiker Andreas Wahl, psykolog Jan Ole Hesselberg og fotballspiller/bloggerektemann Lars-Kristian Eriksen (og kanskje også Caroline «Fotballfrue» Berg Eriksen?).

Innsamling til Alternativ Jul

Samtidig er det mange i dette landet som har det enda litt vanskeligere, og vi håper å kunne bidra litt til at også de får en bedre jul.

Derfor har vi valgt å samle inn penger til organisasjonen Alternativ Jul som arrangerer julefeiringer for de som faller utenfor den «vanlige» julefeiring. Bostedsløse, personer med alkohol- og rusproblemer, eller rett og slett ensomme mennesker som av en eller annen grunn vandrer gatelangs i julehelgen fordi det ikke er «plass» for dem i den tradisjonelle familiejul.

(Alternativ jul får ikke arrangert noe i år pga korona, men vi håper å kunne bidra med en ekstra slant til julearrangementene deres i 2021.)

Vi håper dere som ser på våre jule-livestream, «Tvilsom Jul», vil gi noen kroner til et godt formål! Du kan donere til vår innsamling frem til midnatt 31. desember 2020.

Du finner del 1 som starter julaften kl 15:00 her:

Vil du delta i livechat bør du åpne videoen i YouTube med denne lenken: https://youtu.be/HANMh0OQn38

Og del 2, som starter julaften kl 23:00 her:

Vil du delta i livechat bør du åpne videoen i YouTube med denne lenken: https://youtu.be/QAb2Wl2j-0Y

Send gjerne tips om dette til alle du kjenner som kanskje trenger litt virtuelt selskap på julaften. Vi setter stor pris på om du hjelper oss å nå ut til flest mulig, så del gjerne denne bloggposten i sosiale medier!

Vi sees!

The post Ensom på julaften? Bli med på vår livestream, «Tvilsom Jul med Gunnar og Tone» appeared first on Saksynt.

Se mine livestreams Рnesten hver kveld p̴ YouTube!

I vår startet jeg opp min egen Patreon for å skape et fellesskap av kritiske tenkere og folk som ønsker å støtte meg i arbeidet for å drive folkeopplysning og spre vitenskapelig skeptisisme.

Du finner min Patreon her, og hvis du vil støtte meg vil det bety veldig mye for arbeidet jeg gjør. Støtten går til å både hjelpe meg med å dekke kostnader til programvare, lisenser og teknisk utstyr, samt gjøre det mulig for meg å prioritere tid til å lage flere videoer, skrive bloggposter, produsere foredrag, og kanskje på sikt også skrive nye bøker.

Ved å bli patron får du både video og lydbok/podcast av mine bøker, Placebodefekten og Håndbok i krisemaksimering, som jeg har lest inn selv. Du finner også flere av mine foredrag som videoer, du får spesialrabatter, du får automatisk tilgang til min Discord-server, og i blant dukker det også opp noe annet ekslusivt snacks til mine patrons.

Velger du Ã¥ bli «Blodfan» fÃ¥r du ogsÃ¥ en ukentlig spesial-livestream – Samboerprat – som jeg har hver søndag kveld sammen med min samboer Tone Sabro.

GÃ¥r du fÃ¥r det høyeste nivÃ¥et av støtte, sÃ¥kalt «VIP-medlem», fÃ¥r du ogsÃ¥ tilsendt en av mine bøker signert og med en personlig hilsen rett i posten.

Tomprat-podcast og livestream

Ikke minst så får du min (nesten) daglige podcast som heter Tomprat. Denne er kun tilgjengelig inne på min Patreon, og ekslusiv for alle mine patrons.

Når jeg spiller inn podcasten har jeg de siste ukene valgt å livestreame det, slik at seere kan delta i chatten med spørsmål og innspill underveis. Livestreamene er åpne for alle, men eldre episoder tas etterhvert bort fra YouTube slik at de kun kan finnes inne på min Patreon.

Ønsker du Ã¥ fÃ¥ med deg mine livestreams kan du abonnere pÃ¥ min YouTube-kanal, Tvilsomt med Tjomlid. Pass pÃ¥ Ã¥ slÃ¥ pÃ¥ alle varslinger og ha gjerne YouTube-appen installert pÃ¥ mobilen slik at du fÃ¥r varslinger hver gang jeg gÃ¥r live. Som regel skjer dette rundt kl 22 pÃ¥ kvelden, men i blant tidligere eller senere. Noen ganger varsler jeg i forkant pÃ¥ Facebook/Twitter/Patreon, mens andre ganger gÃ¥r jeg «rett pÃ¥».

Disse livestreamene har så langt vært utrolig gøye å gjøre, og de som ser på er aktive, stiller mange gode spørsmål, og det blir alltid et par trivelige timer eller tre. Jeg håper du også vil delta!

Så enten du vil/kan støtte meg på Patreon eller ikke, håper jeg å se deg i livechatten på neste livestream!

The post Se mine livestreams Рnesten hver kveld p̴ YouTube! appeared first on Saksynt.