Gunnar Roland Tjomlid's Blog, page 3

Om covid-19 i Afrika, faktasjekking, og vitenskapelig redelighet

Spaltist i Subjekt, Pål-Henrik Hagen, serverte for noen uker siden krass kritikk av min «faktasjekk» av en av hans tidligere tekster. Her går jeg gjennom hans påstander for å se om kritikken hans er berettiget. Jeg fikk for noen uker siden en mail fra redaktør i Subjekt, Danboy Choi, som ville gjøre meg oppmerksom på Hagens innlegg. Han inviterte meg til å komme med et tilsvar. Det vil jeg, men ikke et tilsvar som skal publiseres i Subjekt. Årsaken til det kan du lese i min tekst på Oslodebatten.no: Medier har alt å vinne på å slippe gjennom faktafeil som provoserer lesere Så la oss se hva Hagen skriver. Og dette blir en lang tekst, fordi Hagens tekst er lang, og jeg ønsker å kommentere alle hans påstander fortløpende. Hagens påstander vil være sitert med rød tekst på grå bakgrunn nedover i teksten. Backstory Du finner Hagens opprinnelige innlegg her:…

The post Om covid-19 i Afrika, faktasjekking, og vitenskapelig redelighet appeared first on Saksynt.

Kurs i kritisk tenkning for lærere og skoler

I den nyeste læreplanen for skolen har «kritisk tenkning og etisk bevissthet» fått en plass som del av opplæringens verdigrunnlag. Men det er opp til skolen og lærerne selv å «bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet«. Hvordan kan man som lærer gjøre dette på en god måte? Jeg har holdt over 130 foredrag om kritisk tenkning i inn- og utland i over ti år, skrevet et par tusen bloggposter om kritisk tenkning over de siste femten år, skrevet to bøker om kritisk tenkning, og snakket mye om dette i podcaster og YouTube-videoer. Mine erfaringer og kunnskap rundt temaet har jeg nå kokt ned til et inspirasjonsforedrag og workshop for lærere som jeg tilbyr skoler over hele landet. Ta kontakt for pris og mer informasjon! Foredrag Varighet ca 1.5 timer (2×45 min) I foredraget tar for meg hvor…

The post Kurs i kritisk tenkning for lærere og skoler appeared first on Saksynt.

Halv pris: Julekampanje på Placebodefekten og Håndbok i krisemaksimering!

Det nærmer seg jul, og den perfekte julegave er å gi andre nyttig kunnskap. Det mener jeg du gjør hvis du gir dem en av mine bøker under treet. Du kan lese mer om Placebodefekten her, og om Håndbok i krisemaksimering her. Jeg kan nå tilby bøkene mine til omtrent halv pris ettersom jeg har fått kjøpt inn et stort lagerparti av bøkene fra forlagene. Og kjøper du begge bøkene i et sett får du ytterligere rabatt! BESTILL HER! Sjekk ut bestillingssiden min for å se priser og mer informasjon! Når du bestiller bøker direkte fra meg vil du også få dem med signatur og en liten hilsen. Husk å oppgi i bestillingen hvem bøkene skal signeres til hvis de er gaver til noen andre. God jul!

The post Halv pris: Julekampanje på Placebodefekten og Håndbok i krisemaksimering! appeared first on Saksynt.

Norsk mikrobiolog advarer igjen mot mRNA-vaksiner. Men tar like feil denne gangen.

I begynnelsen av juni gikk jeg gjennom en podcastepisode hvor Jarl Rune Rosensverd intervjuer mikrobiolog Runi Rogers om covid-vaksiner. Der var det mildt sagt mye rart. Nå er det kommet en ny episode, så da får jeg se litt nærmere på den også. Hvis du ikke allerede har lest forrige bloggpost om denne podcastduoen bør du gjøre det først: «Faktasjekk: «Mikrobiolog advarer mot mRNA-injeksjoner og bruk av PCR-tester»» Der kan du også lese mer om hvem disse personene er. Det kan eksempelvis være verdt å merke seg at «eksperten», altså mikrobiologen, fullførte en bachelor i mikrobiologi for femti år siden, og jobber i dag som sekretær i en misjonsorganisasjon. Jeg er usikker på om det kvalifiserer henne til å være noe ekspertgjest. Men la oss gå gjennom påstandene i den relativt korte podcastepisoden. Ukjente ingredienser i Pfizer-vaksinen? Runi Rogers hevder først at vi ikke ennå kjenner alle ingrediensene i Pfizer…

The post Norsk mikrobiolog advarer igjen mot mRNA-vaksiner. Men tar like feil denne gangen. appeared first on Saksynt.

Mange tror at Afrika har klart seg bra under covid-pandemien. Det er dessverre fryktelig feil.

Aftenposten mener vi burde gi norske boosterdoser til afrikanske land som trenger dem mer enn oss. Spaltist i Subjekt, Pål-Henrik Hagen, mener dette er basert på fornektelse av «covid-fakta», blant annet fordi covid ikke er så farlig for afrikanere. Men stemmer egentlig det? Pål-Henrik Hagen har skrevet en lang tekst i Subjekt som jeg har gjennomgått i detalj i min podcastepisode som du kan høre på Spotify her, eller på web ved å bruke spilleren under: En falsk gåte I denne bloggposten vil jeg adressere hans sentrale premiss om at det har gått overraskende bra med afrikanske land under covid-pandemien 2020/2021. Hagen innleder denne delen av teksten med mellomtittelen: «Gåten om den lave covid-dødeligheten i subsaharisk Afrika«, og skriver: Men tross Aftenpostens uro er subsaharisk Afrika et oppløftende og underlig unntak i sagaen om covid-19. Koronasituasjonen der har vært så udramatisk at flere studier er gjort for å forsøke å…

The post Mange tror at Afrika har klart seg bra under covid-pandemien. Det er dessverre fryktelig feil. appeared first on Saksynt.

Steve Kirsch mener covid-vaksiner dreper flere enn de redder. Det er selvsagt bare vås.

Jeg ble spurt av ei dame på Facebook om å ta en kikk på en ny video laget av Steven Kirsch som har den sjarmerende tittelen «Pfizer study shows vaccines kill more people than they save». Hun lurte på om jeg kunne argumentere mot hans tall, og det er alltid gøy med en utfordring, så her kommer det. Jeg har blogge tom Steven Kirsch før i bloggposten «Weinstein, Malone og Kirsch vil redde verden – men ender opp med å gjøre sine lyttere dummere«, og leser du den vil du se at Kirsch (som ikke har noe som helst medisinsk bakgrunn eller kompetanse) ikke er spesielt flink med statistikk. Og det blir bare verre i denne videoen. «Killing machines» I videoen kaller han covid-vaksinene for «killing machines», noe som vel sier litt om hva utgangspunktet hans for analysen er. Men la oss likevel se litt på tallene han trekker frem,…

The post Steve Kirsch mener covid-vaksiner dreper flere enn de redder. Det er selvsagt bare vås. appeared first on Saksynt.

Viser afrikansk covid-statistikk at ivermectin virker? En faktasjekk.

Et argument som har dukket opp flere ganger den siste uken er at data fra Afrika viser at ivermectin virker. Land hvor ivermectin har vært i bruk i forbindelse med et forsøk på å bekjempe parasitt-infeksjonen elveblindhet har lavere covid-dødelighet enn land som ikke deltok i ivermectin-forsøket. Men stemmer dette? Og kan vi egentlig stole på disse dataene?

Et gjennomgående fenomen hos de som sprer ideen om at ivermectin er en vidundermedisin mot covid-19, er at de baserer seg på særdeles dårlige studier, anekdotiske data, og tvilsomme statistiske analyser.

Jeg har allerede skrevet om dette i et par tidligere bloggposter:

Ble India reddet av ivermectin? En faktasjekk.Ivermectin – historien, forskningen, og George Gooding

Den siste tiden har jeg sett folk dele et bilde med en graf som skal vise at ivermectin har hatt en betydelig effekt på covid-dødelighet i mange afrikanske land. Argumentet som fremmes er at i land hvor mange har brukt ivermectin har dødeligheten vært lavere enn i land hvor ivermectin ikke har vært utbredt.

Bildet som ofte deles er dette:

Dataene bak grafen er hentet fra en preprint, altsÃ¥ en studie som ikke er fagfellevurdert eller publisert ennÃ¥, som heter «Why COVID-19 is not so spread in Africa: How does Ivermectin affect it?»

Litt bakgrunn

Bakgrunnen for studien er at man i mange år har behandlet sykdommen elveblindet med det antiparasittære legemidlet ivermectin i flere land hvor sykdommen er utbredt.

Store Norske Leksikon beskriver elveblindhet slik:

Sykdommen skyldes infeksjon av en orm/mark, Onchocerca volvulus, som overføres av ulike knottarter i slekten Simulium. De voksne ormene ligger i knuter i underhuden på pasientene, hvorfra hunnormens avkom, mikrofilarier, sirkulerer i blod og migrerer til huden og til øynene på pasientene. Lesjonene i huden gir intens kløe, og skadene i øynene kan føre til blindhet. Begge skyldes i stor grad en betennelsesreaksjon rettet mot døde mikrofilaria.

Kampanjen mot elveblindhet, Onchocerciasis Control Programme (OCP), har pågått i flere faser, og startet allerede i 1974.

På det meste omfattet den 30 millioner mennesker i 11 land. Fra 1974 til 1987 ble det kun tatt i bruk vektor-kontroll (spraying med insektmiddel langs elver med mye knott ved hjelp av helikopter og fly), men fra 1988 ble også ivermectin tatt i bruk for å behandle mennesker som var rammet av parasitten.

Dette var et samarbeid mellom Verdens Helseorganisasjon (WHO), Verdensbanken, FNs Utviklingsprogram (UNDP), og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

OCP var en stor suksess, og ble avsluttet i 2002. Fra 1995 ble det rettet mer fokus på Afrika, og African Programme for Onchocerciasis Control (APOC) ble iverksatt i 19 (senere 20) afrikanske land som ikke var blant de 11 landene som OCP omfattet.

Frem til 2001 ble det benytte både vektor-kontroll og ivermectin, mens man de siste årene primært brukte ivermectin. Målet var å få på plass behandling i lokalsamfunn av innbyggere med høy risiko for smitte fra knott-larver. Også dette var en vellykket kampanje, men den ble avsluttet i 2015.

Etter 2015 ble deler av APOC overtatt av WHO Expanded Special Programme for the Elimination of Neglected Tropical Diseases (ESPEN) som skulle vare til og med 2020. Gjennom et samarbeid med lokale helsemyndigheter og ulike organisasjoner har man jobbet videre i et forsøk på å utrydde elveblindhet helt.

Dette krever at man behandler befolkningen i områder hvor elveblindhet er endemisk årlig i minst 10-12 år, like lenge som levetiden til den voksne ormen som infiserer mennesekroppen. Elveblindhet er så langt ikke blitt erklært utryddet noen afrikanske land, men i flere land ble prosjektet stanset tidlig fordi man ikke lenger kunne påvise smitte.

Tilsvarende kampanje førte til at elveblindhet ble utryddet fra flere land i Latin-Amerika, som Colombia, hvor sykdommen ble erklært utryddet i 2013, Equador i 2014, Mexico i 2015, og Guatemala i 2016.

Ivermectin og covid-19 i Afrika

Tilbake til grafen. I bildet ser vi de landene som var omfattet av OCP/APOC, og som senere også delvis er blitt videreført gjennom ESPEN, markert med blå farge. Land uten ivermectin-bruk er gulbrune.

Samtidig ser vi en graf hvor den gulbrune streken viser dødsfall fra covid-19 i land uten bruk av ivermectin, og en blå strek som viser det samme for land hvor ivermectin har vært massedistribuert gjennom OCP/APOC.

Grafen viser tilsynelatende tydelig at land med bruk av ivermectin har hatt få dødsfall, mens land uten bruk av ivermectin har hatt mye høyere dødelighet fra covid-19 i hele perioden fra mars 2020 til august 2021.

Spørsmålet blir da i hvilken grad ivermectin kan ha spilt en rolle mot dødsfall fra covid-19. Skal ivermectin ha vært relevant, må en betydelig andel av innbyggerne i disse 31 landene omfattet av OCP/APOC ha fått utdelt ivermectin i løpet av pandemien.

Og allerede her skurrer studiens analyse mye, fordi hvis man leser årlige rapporter fra ESPEN ser man at de også har massedistribuert ivermectin i kampen mot sykdommen elefantsyke, som også skyldes en parasittinfeksjon. Dermed har ivermectin vært i utstrakt bruk i land som i følge studien ikke har brukt ivermectin, for eksempel øystatene São Tomé og Príncipe, Komorene, Eritrea, Madagaskar, Zambia og Zimbabwe.

Disse landene er altså farget som gulbrune både på kartet og i grafen, men har brukt ivermectin i like stor grad som de blåfargede landene.

Samtidig har store land som Etiopia, Nigeria og Uganda, som alle regnes som ivermectin-brukere i studien, avsluttet distribusjon av ivermectin i deler av landene etter 2016. Og mens OPC og APOC totalt inkluderte 31 land frem til 2015, har ESPEN bare støttet massedistribusjon av ivermectin i noen få afrikanske land, nærmere bestemt Burundi, Republikken Kongo, Malawi og Den demokratiske republikken Kongo.

I disse fire landene har totalt 9 millioner mennesker fått tilbud om (men ikke nødvendigvis benyttet) ivermectin-behandling. Men disse landene har samlet sett en befolkning på rundt 126 millioner mennesker, noe som betyr at bare rundt 7% av befolkning har fått utdelt ivermectin.

I den siste rapporten fra APOC i 2015 uttrykte de bekymring over at overgangen til ESPEN ikke hadde gått så bra, og at flere land ville miste tilgang på ivermectin i årene som fulgte. Det ser vi har skjedd når vi leser rapportene fra ESPEN, hvor relativt få land av de 32 landene hvor elveblindhet historisk sett har vært endemisk faktisk har fått massedistribuert ivermectin etter 2015.

På toppen av det hele har pandemien ført til at all massedistribusjon av ivermectin stoppet i 2020 i disse afrikanske landene! Ergo har praktisk talt ingen i disse landene fått utdelt ivermectin gjennom disse WHO-støttede programmene.

Og samtidig har ivermectin blitt omsatt i kommersiell sammenheng i flere afrikanske land under pandemien, helt uavhengig av hvordan studien har klassifisert land som brukere eller ikke-brukere av ivermectin.

Med andre ord finnes det overhodet ingen sammenheng mellom faktisk ivermectin-bruk i afrikanske land, og klassifiseringen av land som er gjort i studien. De gulbrune og blå landene i kartet og studien har altså ingenting med virkeligheten å gjøre i 2020/2021.

Meningsløs analyse

Studiens analyse fremstÃ¥r dermed som komplett meningsløs. Landene de har klassifisert som «ivermectin-brukere» og «ikke-ivermectin-brukere» er basert pÃ¥ OCP/APOC som bare foregikk frem til hhv 2002 og 2015. Hvis de har inkludert land som gjennom ESPEN har fÃ¥tt ivermectin etter det, sÃ¥ gjelder det i sÃ¥ fall svært fÃ¥ land, og uansett ikke i 2020 grunnet pandemien.

SpørsmÃ¥let som da melder seg er om studiens forfattere mener at innbyggere i OCP-land som brukte ivermectin frem til 2002, og innbyggere i APOC-land som brukte det frem til 2015, fortsatt skulle være beskyttet mot SARS-CoV-2 i 2020/2021 – selv om de ikke har fÃ¥tt noe ivermectin pÃ¥ mange Ã¥r?

Det drøfter eller forklarer de aldri i studien, men ettersom ivermectin har en halveringstid på 12-36 timer i kroppen, og ikke kan detekteres lenger enn rundt tre døgn, fremstår det som mildt sagt merkverdig om de mener ivermectin fortsatt skulle være til stede for å motvirke en virusinfeksjon inntil 19 år senere.

Hypotesen som testes i studien er at både sykdomsbyrde, total dødelighet i befolkningen, tilfriskning og dødelighet fra covid-19 skulle være lavere i land som har hatt massedistribusjon av ivermectin. Dette klarer de ikke å finne. Eneste analyseverktøy de har brukt er Microsoft Excel fra 2016, og de fant at tilfriskning og dødelighet fra covid-19 ikke var ulik mellom ivermectin-gruppen og land som ikke har brukt ivermectin.

Ingen tilsynelatende effekt av ivermectin der, altså. Derimot mener de å finne at total dødelighet i befolkningen (uavhengig av covid-19 eller ikke) og antall som er blitt syke med covid-19 er vesentlig lavere i ivermectin-land. Men de anerkjenner at landene i ivermectin-gruppen også er de land hvor helsevesenet er dårligst, og det derfor gjennomføres færrest covid-tester, slik at man ikke egentlig kan konkludere noe ut fra disse data.

At ivermectin-landene tilsynelatende har færre covid-tilfeller, kan altså skyldes at disse landene knapt utfører covid-tester.

Da står de kun igjen med covid-dødsfall som eneste faktor hvor de mener å finne en faktisk forskjell. For å komme frem til dette gjør de noen løse antakelser, helt uten sikre data eller at disse analyseres statistisk, og konkluderer med at redusert dødelighet fra covid-19 kan skyldes ivermectin-bruk.

Samtidig ignorerer de fullstendig at det statistiske grunnlaget de baserer dette på i noen tilfeller er ikke-eksisterende. Et stort land som Tanzania, som de i studien har regnet som ivermectin-land med få dødsfall, har f.eks. mistenkelig nok registrert kun 50 covid-dødsfall under hele pandemien:

I et land med nesten 60 millioner mennesker, hvor presidenten beordret at man ikke skulle telle covid-tilfeller fra mai 2020, kan man nok være ganske trygg pÃ¥ at disse tallene ikke stemmer. Ironisk nok døde denne presidenten i mars 2021 muligens av covid-19, og den nye presidenten gjenopptok rapportering av covid-tilfeller – i hvert fall i teorien. Lite data har kommet derfra i praksis.

Konklusjon

Konklusjonen i studien er altså bare en antakelse uten noe form for evidens. En antakelse som er basert på fullstendig oppkonstruerte data uten rot i virkeligheten.

Skulle ivermectin kunne ha så stor effekt mot covid-19 i disse landene, måtte legemiddelet ha blitt brukt av en veldig stor andel av befolkingen i landene. Men det vet vi at ikke stemmer. Totalt estimerer man at rundt 90 millioner mennesker i Afrika fikk ivermectin gjennom APOC-programmet, mens det bor totalt rundt 977 millioner mennesker i disse landene. Ergo har under 10% av befolkningen fått ivermectin. Og det bare frem til 2015, fem år før covid-pandemien startet.

I tillegg vet vi at ivermectin har vært brukt mot andre parasitter i land som ikke var del av OCP/APOC, og som studien likevel regner som «ikke-ivermectin-land». Disse har i følge studien hatt høy covid-dødelighet, pÃ¥ tross av at de ogsÃ¥ har fÃ¥tt massedistribuert ivermectin. Studien tar overhodet ikke hensyn til dette.

Og kanskje viktigst av alt så har ivermectin, som bare kan ha en medisinsk effekt i et par dager etter tabletten svelges, ikke vært massedistribuert overhodet mens pandemien har pågått. Ja, i de aller fleste av landene som studien klassifiserer som ivermectin-brukere har ikke ivermectin vært distribuert på mange år. Ergo kan legemiddelet ikke ha spilt noen som helst rolle i datagrunnlaget til studien.

Studiens konklusjon er dermed fullstendig grunnløs. Den forteller oss overhodet ingenting om ivermectin har påvirket covid-dødelighet i afrikanske land, og er et eksempel på søppel-forskning som dessverre får mye spredning fordi noen aktivister liker konklusjonene. Ikke vær en av dem.

The post Viser afrikansk covid-statistikk at ivermectin virker? En faktasjekk. appeared first on Saksynt.

Fritt Vaksinevalg med farlig desinformasjon til ungdommer

Foreningen Fritt Vaksinevalg er ute med mer antivaksinepropaganda. Denne gang rettet mot ungdommer. Som vanlig er brosjyren et sammensurium av feilinformasjon, så la oss ta for oss teksten, setning for setning.

Før jeg starter minner jeg på at jeg faktasjekket en tidligere brosjyre Foreningen Fritt Vaksinevalg (FFV) ga ut i fjor høst: Desinformasjon om covid-19 og vaksiner fra Fritt Vaksinevalg. I denne nyeste brosjyren står det like dårlig til med den medisinske forståelsen.

Innledningsvis skriver de:

Det er du som skal leve med eventuelle negative konsekvenser av ditt valg kanskje resten av ditt liv Рderfor er det viktig at du selv tar ansvar for ̴ sette deg godt inn i fordeler og ulemper med vaksinene Рtil det trenger du mer kunnskap enn den ubalanserte informasjonen som blir gitt av v̴re helsemyndigheter, medier og helsepersonell.

Jeg er enig i at det er viktig Ã¥ sette seg inn i saker og ting. Nettopp derfor skriver jeg denne bloggposten, fordi brosjyren fra Fritt Vaksinevalg er sÃ¥ full av faktafeil og løgner at hvis noen skulle tro pÃ¥ pÃ¥standene der vil de garantert ta et dÃ¥rlig helsevalg – som de mÃ¥ leve med resten av sitt liv.

Å bevisst lyve til barn og unge i håp om at de skal skade seg selv, utelukkende for å fremme sin egen forkvaklede antivaksine-agenda, må nesten være definisjonen av kynisme og ondskap. Det kan ikke få stå uimotsagt.

* Les også: Susanne Heart demonstrerer hvorfor vi trenger å lære barn – og voksne – kildekritikk

Brosjyren består av fem punkter eller seksjoner, så la meg ta en og en.

1. Covid-vaksinene er ikke ferdig testet!

Her er det så mye å pirke i at jeg må ta for meg setning for setning.

Vaksinene er kun midlertidig godkjente på tvilsomme nødbetingelser.

Dette har jeg gått gjennom mange ganger før i tidligere bloggposter. Men påstanden er feil, og vitner om en mangelfull forståelse (eller bevisst villeding) om hvordan testing av legemidler foregår.

Vaksinene mot covid-19 har fÃ¥tt en sÃ¥kalt «betinget godkjenning» bÃ¥de i USA (av FDA), og i Norge og europeiske helsemyndigheter (EMA). Pfizer sin vaksine fikk betinget godkjenning 21.12.2020, Moderna sin vaksinen fikk betinget godkjenning 06.01.2021, AstraZeneca sin vaksine fikk betinget godkjenning 29.01.2021, og Janssen (Johnson & Johnson) sin vaksine fikk betinget godkjenning 11.03.2021 – men ble aldri tatt inn i vaksineprogrammet i Norge.

FHI beskriver dette slik:

Vaksinene er testet ut i store studier hvor flere tusen personer har fått vaksinen. Studiene er gjennomført på samme måte som for andre vaksiner, men observasjonstiden er kortere. Betinget godkjenning betyr at det foreligger nok data til å vurdere at nytten av vaksinen er langt større enn risikoen, men at vaksineprodusenten må fortsette studiene og fortløpende gi legemiddelmyndighetene data som kommer til etter hvert.

Legemiddelverket har laget en kort og enkel video som forklarer dette:

SÃ¥ hva betyr det at godkjenningen er «betinget»? Den store forskjellen pÃ¥ en ordinær godkjenning og en betinget godkjenning er tidsaspektet. Ved en ordinær godkjenning vil man normalt som minimum samle inn seks mÃ¥neder med sikkerhetsdata, mens ved en betinget godkjenning kreves bare to mÃ¥neder.

Det europeiske legemiddelbyrået EMA forklarer dette mer i detalj her.

Det er to hensyn å balansere her. Først må tidsperioden for å samle inn data om effekt og sikkerhet være så kort som mulig fordi slike betingede godkjenninger bare gis i en pandemi eller andre ekstraordinære situasjoner hvor folk allerede blir syke og dør, og da har man ikke råd til å vente for lenge. Skulle man kreve seks måneder med sikkerhetsdata ville ikke disse vaksinene kunne fått godkjenning før tidligst i april 2021, noe som da ville ha kostet flere millioner ekstra liv.

På den annen side kan man ikke godkjenne en vaksine man ikke føler seg trygg på at er veldig sikker og som har svært få og svært sjeldne alvorlige bivirkninger. Derfor kan man heller ikke akseptere en kortere periode enn to måneder.

Denne varigheten er valgt fordi man historisk sett vet at sÃ¥ godt som alle bivirkninger opptrer i løpet av noen fÃ¥ uker etter vaksinering. Hvis det finnes alvorlige bivirkninger som opptrer for ofte, vil man med stor sannsynlighet se disse i løpet av en to mÃ¥neders periode – gitt at det er mange nok deltakere i studiene.

(Når jeg skriver Pfizer-vaksinen, mener jeg vaksinen fra Pfizer/BioNTech med navn Comirnaty. Når jeg skriver AstraZeneca-vaksinen, mener jeg vaksinen fra Oxford/AstraZeneca med navn Vaxzevria eller Covidshield. Når jeg skriver Moderna-vaksinen mener jeg vaksinen ved navn Spikevax. Og når jeg skriver Janssen-vaksinen, mener jeg vaksinen fra Johnson & Johnson/Janssen med navn As26.CO2.S.)

I godkjenningsstudiene (fase-3-studier) for disse vaksinene har det vært flere titusener av deltakere over hele verden. Det betyr at man statistisk sett vil fange opp bivirkninger som skjer så sjeldent som hos én per ti tusen vaksinert. Bivirkninger som er sjeldnere enn dette, slik vi så med for eksempel AstraZeneca-vaksinen og som kunne føre til alvorlig sykdom og død hos kanskje én per hundre tusen vaksinert, vil man ikke klare å fange opp i disse godkjenningsstudiene.

Men det vil gjelde ogsÃ¥ for ordinær godkjenning av legemidler og vaksiner, ikke bare for «hastegodkjenning» som ved covid-vaksinene.

Dermed handler dette om å finne en balanse mellom nytte og risiko. Selv med en hastegodkjenning kan man føle seg veldig trygg på at det ikke vil være alvorlige bivirkninger som skjer hyppigere enn hos 1/10.000 vaksinerte. Dermed må man også vite at sykdommen vaksinen skal beskytte mot gir alvorlig sykdom eller død hos minst en per ti tusen smittet for at nytten av vaksinen skal overgår risikoen.

Det vet vi at covid-19 gjør, spesielt i eldre aldersgrupper og folk i andre risikogrupper. De beste estimater tyder på at av tusen personer i en alder av 25 år som får covid-19, vil én dø. Av tusen smittede personer i en alder av 55 år vil fire dø. Når man er 65 år vil 14 per tusen smittede dø, ved 75 år vil 46 pr tusen dø, ved 85 år vil 150 per tusen smittede dø, og når man er 90 år eller eldre vil minst 250 per tusen smittede dø.

Dermed vil altså en risiko på inntil 1/10.000 fra vaksinen være mye lavere enn risikoen ved å smittes av SARS-CoV-2, selv hos yngre mennesker og de utenfor risikogruppene. Dermed var risikoen fra vaksinene akseptabel, selv om vi ved godkjenning ikke kjente til eventuelle sjeldnere alvorlige bivirkninger.

Hvorfor ble da AstraZeneca-vaksinen pauset når risikoen der var så lav? Vel, hadde det ikke eksistert andre vaksiner, ville aldri AstraZeneca-vaksinen blitt pauset, fordi risikoen ved å ikke få vaksine ville vært mye høyere enn risikoen ved å få den. Men fordi vi på det tidspunkt allerede hadde to andre godkjente vaksiner fra Pfizer og Moderna, og disse kunne erstatte AstraZeneca-vaksinen i løpet av relativt kort tid, ble vaksinen pauset.

I vurdering av nytte vs risiko må man altså se på et samlet bilde. Risiko kan være ulik fra land til land med ulik demografi og helsevesen, fra uke til uke avhengig av smittetrykk, og tilgjengelighet av alternative vaksiner vil også spille inn.

NÃ¥r FFV skriver at covid-vaksinene er godkjent pÃ¥ «tvilsomme nødbetingelser», sÃ¥ er det altsÃ¥ feil. Betingelsene er svært nøye gjennomtenkt og basert pÃ¥ solid historisk statistikk og fagkunnskap. Men det blir ekstra absurd Ã¥ skrive dette i en brosjyre i september 2021, fordi nÃ¥ har alle disse vaksinene allerede langt mer enn seks mÃ¥neders sikkerhetsdata.

Ja, det nærmer seg tolv mÃ¥neder. Og det har ikke dukket opp nye og ukjente alvorlige bivirkninger fra disse vaksinene. Dermed er det bare «pÃ¥ papiret» at de fortsatt har en betinget godkjenning. I praksis taler alt for at de kan fÃ¥ en ordinær godkjenning.

Og det har Pfizer sin vaksine nå fått i USA. Moderna har også allerede søkt om dette i USA, slik at det bare er et spørsmål om tid før den også har ordinær godkjenning. I EU og Norge har likevel disse vaksinene foreløpig bare betinget godkjenning ettersom legemiddelfirmaene ennå ikke har søkt om ordinær godkjenning her.

FFV skriver videre:

Sikkerhetsstudiene er ikke ferdige før om ca 2 år.

Dette er misvisende. Ja, man kjører sÃ¥kalt fase-4-studier for vaksinene i inntil to Ã¥r etter at de har fÃ¥tt betinget godkjenning. Dette kalles gjerne for «post-marketing surveillance», altsÃ¥ overvÃ¥king etter at vaksinene er godkjent til bruk i befolkningen. Med covid-vaksinene gjøres ikke det bare av legemiddelfirmaene selv, men ogsÃ¥ av andre aktører som CDC, EMA, nasjonale og regionale helsemyndigheter.

Her er en kort video fra canadiske helsemyndigheter som forklarer prosessen, som er tilsvarende i de fleste land, inklusiv Norge:

Dette er heller ikke noe spesielt for covid-vaksinene, og er ikke del av fase-3-studien som må gjennomføres før godkjenning. Når gode data for effekt og sikkerhet kan fremvises etter en fase-3-studie, kan en vaksine godkjennes, enten betinget og midlertidig (i f.eks. en pandemisituasjon) eller gis ordinær godkjenning (markedsføringstillatelse). Men etter godkjenningen og utrulling av vaksinen, fortsetter man å samle inn data for å få enda mer kunnskap om sikkerhetsprofilen til vaksinene.

* Les også: Weinstein, Malone og Kirsch vil redde verden – men ender opp med å gjøre sine lyttere dummere

Husk at mens det var flere titusener av mennesker med i fase-3-studien, så er nå hundrevis av millioner av mennesker vaksinert med de ulike vaksinene. Da kan man også fange opp mye sjeldnere bivirkninger, de som kanskje bare rammer én per million vaksinert. Og man kan da også fange opp de svært sjeldne bivirkningene som oppstår etter flere måneder, selv om de knapt finnes.

Det at man nÃ¥ skal følge opp deltakerne i fase-3-studiene i 24 mÃ¥neder etter at godkjenning ble gitt er ogsÃ¥ vanlig nÃ¥r en vaksine fÃ¥r en ordinær godkjenning, og er altsÃ¥ ikke del av selve godkjenningsprosessen. Den er jo allerede gitt pÃ¥ grunnlag av de sikkerhetsdata som ble levert etter to mÃ¥neder – eller flere mÃ¥neder ved ordinær godkjenning. Men likevel følger man opp disse personene for sikkerhets skyld.

Å hevde at sikkerhetsstudiene ikke er ferdige før om to år, er altså feil. Sikkerhetsstudiene som ligger til grunnlag for godkjenning er fullført, selv om man fortsetter å samle data i to år til.

Videre kan vi lese:

Vaksinene er derfor eksperimentelle.

Du forstår kanskje nå at dette ikke er riktig. Disse vaksinene er testet like godt som andre legemidler og vaksiner på markedet. Ja, i praksis er de testet svært mye bedre enn så godt som alle andre nyere legemidler på markedet, fordi man sjelden har sikkerhetsdata fra et års tid med flere milliarder vaksinedoser gitt over hele verden. Det har man med disse vaksinene, så tryggere enn det kan det knapt bli.

Så kommer enda en grov feil som ikke kan unnskyldes med kunnskapsløshet:

Vanligvis tar det mellom 5 og 10 år å utvikle en vaksine, men disse vaksinene er hasteutviklet i løpet av få måneder. Vi vet ingenting om hva som kan bli langtidsvirkningene. De som tar vaksinene blir deltakere i et pågående medisinsk eksperiment uten at de blir opplyst om det.

FFV vet at dette ikke er sant. Det har vært skrevet så mye om dette det siste året at de ikke kan skylde på ignoranse. Dette er bevisst løgn for å villede og skape frykt.

Vaksinene mot covid-19 er av ulike typer, men FFV sikter sikkert nok primært til mRNA-vaksinene, da de har den nyeste teknologien.

Jeg har skrevet mye om hvordan disse fungerer tidligere, sÃ¥ jeg skal ikke gjenta detaljene her. Men teknologien bak dette, altsÃ¥ Ã¥ bruke mRNA-molekyler til Ã¥ levere «oppskriften» til proteiner/antigener som vÃ¥re egne celler kan produsere, ble allerede foreslÃ¥tt og forsket pÃ¥ tilbake pÃ¥ 80- og 90-tallet.

Ja, allerede på 90-tallet fikk man slike vaksiner til å virke på mus. Og både Moderna og BioNTech har jobbet med disse mRNA-vaksinene for mennesker i over ti år.

Før 2020 var riktignok ingen mRNA-vaksiner tidligere godkjent for bruk i mennesker, men det betyr ikke at denne teknologien ikke er nøye studert. Tilsvarende vaksiner er utprøvd i mange år mot HIV, rabies, influensa, Zika, ebola og andre sykdommer. mRNA-vaksiner ble også allerede før pandemien testet ut i kampen mot kreft med lovende resultater.

Selve godkjenningsprosessen for disse vaksinene gikk derimot på høygir da pandemien brøt ut. De spesifikke vaksinene mot SARS-CoV-2 ble ferdigstilt i rekordfart, men det var flere årsaker til at det var mulig:

mRNA-teknologien var allerede pÃ¥ plass ettersom man hadde jobbet med dette i mange tiÃ¥r allerede.mRNA-teknologien er annerledes enn «gammeldagse» vaksiner ettersom man ikke trenger mye tid til Ã¥ dyrke virus til bruk i vaksinene. Man trenger bare en «oppskrift» pÃ¥ mRNA-molekylet som da veldig fort kan modifiseres med de egenskapene man ønsker, og sÃ¥ kan dette produseres ganske fort. Ja, Moderna brukte bare seks uker fra de fikk den genetiske oppskriften til SARS-CoV-2 da viruset ble identifisert og beskrevet tidlig i 2020, til de hadde vaksiner klare til testing.Alle prosesser gÃ¥r ekstra fort i en pandemi eller en krise. Normalt mÃ¥ vaksinene testet i flere trinn, bÃ¥de prekliniske studier, sÃ¥ fase-1, -2 og -3 studier pÃ¥ rekke og rad. Og mellom hver fase skal data samles inn, vitenskapelige rapporter skrives, og disse skal sendes inn for godkjenning før neste fase kan starte.

Dette slapp man ettersom alle «byrÃ¥kratiske prosesser» fikk høyeste prioritet og søknader derfor kunne behandles svært mye raskere enn normalt.

I tillegg kunne man også kjøre de ulike fasene parallelt. Fase-3 kunne altså starte før fase-2 var endelig ferdig. Det gjorde at prosesser som normalt kan ta flere år, nå kunne komprimeres ned til få måneder ved å kjøre dem parallelt.

Dette går likevel ikke på bekostning av sikkerhet, fordi ingen av vaksinene ville blitt godkjent om ikke de ordinære krav til effekt og sikkerhet ble innfridd i alle ledd i prosessene.

Penger. Normalt kan det være en utfordring å få økonomisk finansiering til all forskning og teknologi så må til for å få utviklet en ny vaksine, men pandemien gjorde at pengene satt løst. Eksempelvis ga USA flere milliarder dollar i støtte til legemiddelfirmaer (Operation Warp Speed) for at disse skulle kunne jobbe mest mulig effektiv med vaksinene.

Påstandene fra FFV er altså feil. Vaksinene er ikke en helt ny teknologi eller eksperimentelle. At de kunne hasteutvikles skyldes effektivisering og finansiering, ikke at det ble kuttet i kravene til sikkerhet.

Etter to mÃ¥neder med sikkerhetsdata fra flere titusener av mennesker i fase-3-studiene hadde man nok kunnskap til Ã¥ vite at det neppe vil oppstÃ¥ alvorlige langtidseffekter – i hvert fall ikke sÃ¥ hyppig at det er i nærheten av Ã¥ overgÃ¥ de svært alvorlige langtidseffektene av Ã¥ ikke bli vaksinert.

For eksempel at man dør av covid-19, noe millioner av mennesker dessverre rakk Ã¥ gjøre før de fikk vaksinen…

2. En helt ny genbasert vaksineteknologi

I dette avsnittet fra brosjyren er det en del jeg allerede har gjennomgått under punkt 1, så jeg skal ikke repetere meg selv for mye. Men la oss se hva de skriver:

Denne nye teknologien har aldri tidligere blitt brukt på mennesker i stor skala.

Det er riktig. Eller, det var riktig. Men nå har milliarder av mennesker fått både én og to doser for opp til 14 måneder siden, og man har ikke sett noe tegn til hyppige, alvorlige bivirkninger. Var du skeptisk til vaksinene da de først ble tatt i bruk, er det i hvert fall ingen grunn til å være det nå.

* Les også: Stig spør og jeg svarer på utallige misforståelser og myter rundt covid-19 og vaksiner

FFV skriver videre:

De er helt annerledes enn de tradisjonelle vaksinene. Nå injiserer man et fremmed syntetisk mRNA- eller DNA-fragment som koder for og manipulerer våre egne celler til å produsere virusproteiner (spike-protein) som vårt immunsystem deretter skal reagere mot. Det manipuleres med våre celler og immunforsvar på en hittil ukjent og dyptgående måte. Her er det mange ting vitenskapen ikke har oversikt over og mye som kan gå galt.

Som tidligere forklart så har man testet ut mRNA-vaksiner mot andre sykdommer i både dyr og mennesker også før disse covid-vaksinene ble tatt i bruk. Man har derfor god kunnskap om hvilke biologiske effekter de har i kroppen.

Det rare er likevel at FFV ikke synes Ã¥ ha fÃ¥tt med seg at vaksinene bare gjør det samme som virusene gjør – med det praktiske unntak at man slipper sykdom. NÃ¥r du smittes av SARS-CoV-2 vil omtrent det samme skje i kroppen som nÃ¥r du fÃ¥r vaksinen, men med noen betydelige forskjeller.

Når SARS-viruset kommer inn i kroppen din vil det feste seg til cellene dine og injisere sitt mRNA inn i cellen. Det vil manipulere våre egne celler til å produsere kopier av viruset, som til slutt sprenger seg ut av cellen og infiserer nye celler i en gjentakende prosess. Det fører til at viruset replikeres og mangfoldiggjøres i kroppen, og vi blir syke.

mRNA-vaksinene gjør nesten det samme, bare at cellene vÃ¥re ikke produserer nye virus. De produserer bare en liten del av viruset, nemlig disse piggproteinene som viruset har pÃ¥ overflaten. NÃ¥r disse trenger ut av cellen vil vÃ¥rt immunforsvar gjenkjenne disse som et fremmedlegeme, og «huske» hvordan piggproteinene ser ut, slik at hvis vi senere smittes av SARS-CoV-2 er det helt naturlige immunforsvaret vÃ¥rt klart til Ã¥ angripe dem umiddelbart – før viruset rekke Ã¥ replikere seg i kroppen i særlig grad. Vi slipper Ã¥ bli syke.

En annen liten forskjell er at mens virusene som produseres i kroppen vår når vi smittes av SARS-CoV-2 vil spre seg til andre celler, så er de syntetiske mRNA-molekylene modifisert slik at piggproteinene de lager blir værende på celleoverflaten. Mindre enn én prosent av piggproteinene som lages av cellene våre etter vaksinering vil spre seg i kroppen gjennom blod og lymfesystem, og de brytes ned i løpet av få timer og dager og er helt ufarlige.

SÃ¥ hvis FFV mener det er sÃ¥ skummelt Ã¥ fÃ¥ fremmed mRNA inn i kroppen som manipulerer cellene vÃ¥re til Ã¥ produsere proteiner, som jo er det cellene vÃ¥re gjør hele tiden uansett, skulle man tro de var minst like redde for virus som gjør det samme… Bare at virusene kloner seg selv, og eskalerer prosessen i en enormt mye større skala enn det som skjer lokalt i overarmsmuskelen din etter vaksinering.

Men nei. All skremsel rundt mRNA og piggproteiner fra FFV og andre er basert pÃ¥ at de ikke synes Ã¥ ha forstÃ¥tt, eller vil innrømme, at alle hypotetiske skrekkscenarioer fra mRNA-vaksiner uunngÃ¥elig ogsÃ¥ vil gjelde nÃ¥r man smittes av viruset – bare i uendelig mye større grad.

Og hvis du ikke vaksineres, så vil du før eller senere bli smittet. Det er tilnærmet uunngåelig. Dermed blir argumentet deres fullstendig meningsløst.

3. Vaksinene kan gi alvorlige bivirkninger

Så er vi over på bivirkningene. La oss se hva FFV skriver:

Disse vaksinene gir langt flere bivirkninger enn vanlige vaksiner. I Norge har vi frem til august 2021 registrert over 23 600 bivirkninger og ca 200 dødsfall som er sett i sammenheng med
vaksinering.

Her henter FFV tallene sine fra Statens legemiddelverk sin oversikt over innrapporterte bivirkninger. I skrivende stund er de nyeste data fra 7. september, og det er meldt om 31.180 mistenkte bivirkninger. Av disse er litt over halvparten gjennomgått.

Av disse 16.585 gjennomgåtte bivirkninger er 2632, eller 15%, regnet som alvorlige. Det vil si at 85% av bivirkningene ikke er alvorlige. Det vil normalt være ting man forventer som lett feber, vondt i armen, slapphet, hodepine og liknende. Helt ufarlig og forbigående.

Det sier selvsagt ikke FFV noe om. De gir oss bare det høyeste tallet de kan slippe unna med å gjengi, uten å si noe om hva dette tallet egentlig betyr.

Legemiddelverket skriver at de har behandlet de alvorlige meldingene først, så derfor utgjør sannsynligvis andelen alvorlige bivirkninger i de 54% av meldingene som er gjennomgått også de aller fleste totalt sett. Det er totalt satt over 7 millioner doser med covid-vaksiner i Norge. Det betyr at bare 0,03% av dosene har gitt en alvorlig bivirkninger.

For hver ti tusen vaksine som gis, får altså kanskje tre personer en alvorlig bivirkning. Dette er altså sjeldent. Men selv 3 per 10.000 høres kanskje skremmende ut?

Ja, det er forstÃ¥elig. Men da mÃ¥ man gÃ¥ videre og se hva disse sÃ¥kalte «alvorlige bivirkningene» egentlig er. Er det folk som dør? Folk som fÃ¥r permanente skader? Folk som blir syke for livet av vaksinene?

Nei, langt i fra. La oss se pÃ¥ alvorlige bivirkninger fra de to vaksinene som er i bruk i Norge, Moderna og Pfizer sine vaksiner. Av disse 2632 alvorlige bivirkningene er det rapportert inn 7 meldinger om «trombose med trombocytopeni syndrom» (TTS). Dette er en kombinasjon av blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger. Denne bivirkningen rammet 7 personer som fikk AstraZeneca-vaksinen hvorav fire døde. Vaksinen ble derfor pauset.

Hos de to mRNA-vaksinene er det ingen bekreftede TTS-tilfeller.

Det har også blitt rapportert noen tilfeller av perikarditt (119 tilfeller) og myokarditt (49 tilfeller) etter vaksinasjon med mRNA-vaksinene, primært hos menn under 30 år. Dette har i alle tilfellene vært lette betennelser i hhv hjertepose og hjertemuskel som var ufarlige og forbigående.

Hva er så de resterende alvorlige bivirkningene i statistikken? Legemiddelverket klassifiserer en mistenkt bivirkning som alvorlig når hendelsen:

har gitt vedvarende betydelig nedsatt funksjonsevnehar medført livstruende sykdom eller dødhar medført fosterskade/medfødte misdannelserhar medført sykehusopphold eller forlenget sykehusoppholdstår på EMAs liste over viktige medisinske hendelser (IME-listen)

Rundt halvparten av meldingene gjelder det neste siste punktet, altså sykehusinnleggelse. Det gjelder både tilfeller hvor pasientene bare har blitt lagt inn til observasjon og blitt raskt friske igjen, og de mer potensielt alvorlige og livstruende symptomene.

I sistnevnte gruppe finner vi sykdommer som blodpropper, anafylaktiske reaksjoner (allergisk reaksjon), peri-/myokarditt, hjerneinfarkt, blødninger og mer. Men de fleste av disse tilfellene kan man ikke knytte sikkert til vaksinen ettersom det er tilstander som skjer hyppig i befolkningen og hendelsene derfor ofte bare vil være et tilfeldig sammenfall i tid.

* Les også: Faktasjekk: «Mikrobiolog advarer mot mRNA-injeksjoner og bruk av PCR-tester»

En stor del av tilfellene som regnes som «alvorlig bivirkning» er besvimelse (synkope). Og besvimelse skyldes svært ofte nÃ¥leskrekk, altsÃ¥ en reaksjon pÃ¥ sprøytenÃ¥len heller enn en reaksjon pÃ¥ innholdet i vaksinen.

Så mens FFV går ut med et tall på over 20.000 bivirkninger, er realiteten at bare 15% av disse er alvorlige, og av disse er det i verste fall bare et fåtall tilfeller som skyldes vaksinen. Så kanskje vi kan snakke om at rundt én per hundre tusen doser gir en reell alvorlig bivirkning. Men selv blant disse er så godt som alle forbigående og gir ingen permanent skade.

Hva sÃ¥ med dødsfall? FFV hevder at det er registrert ca 200 dødsfall som er sett i sammenheng med vaksinen. Men «i sammenheng med vaksinen» betyr bare at dødsfallet skjedde kort tid etter at personen fikk vaksinen. Og dette er bare hos svært gamle og skrøpelige folk pÃ¥ sykehjem som allerede var i livets aller siste fase. Dermed er det lite sannsynlig at disse døde som en reaksjon pÃ¥ vaksinen.

Legemiddelverket skriver selv:

Det at en person dør i nær tidsmessig tilknytning til vaksinasjon trenger ikke å bety at det er en årsakssammenheng. Det er så langt behandlet 200 meldinger om dødsfall som har skjedd i tidsmessig sammenheng med vaksinering. De fleste dødsfall har vært hos eldre pleietrengende og sykehjemsbeboere.

Fascinerende at FFV ikke finner det interessant å fortelle ungdommene dette.

I vÃ¥r ble det gjennomført en studie som gransket 100 av disse dødsfallene inngÃ¥ende for Ã¥ finne ut om de kunne knyttes til vaksinen. Det man fant var at i bare 10% av disse var det en sannsynlig – dog ikke sikker – sammenheng.

I verste fall er det da kanskje litt over ti dødsfall knyttet til vaksinene som tilbys til våre ungdommer, og dette er i alle tilfeller svært skrøpelige pleietrengende pasienter på sykehjem som dør fordi en lett feber eller naturlig og normalt ufarlig betennelsesrespons fra vaksinen er dråpen som får dødsbegeret til å flyte over.

Det samme kunne skjedd om disse pleietrengende pasientene fikk en Paracet, men jeg ser ikke FFV advare ungdom mot smertestillende reseptfrie legemidler.

Brosjyren fra FFV er rettet mot ungdom. Ingen personer under 60 Ã¥r har dødd etter vaksinering med mRNA-vaksiner. De som har dødd var i alderen 60+ Ã¥r, en aldersgruppe FFV altsÃ¥ ikke henvender seg til her. Det forteller de likevel ikke til ungdommene, selv om de innledningsvis advarer mot «ubalansert informasjon» fra helsemyndighetene.

Man finner ingen mer ubalansert informasjon enn den Foreningen Fritt Vaksinevalg serverer.

I brosjyren kan vi lese videre:

Vi vet gjennom forskning og erfaring at de fleste bivirkninger ikke blir registrert i meldesystemene.

Denne «forskning og erfaring» de viser til her er fra USA. De pÃ¥stod det samme i sin forrige brosjyre, og i kildegrunnlaget der viser de altsÃ¥ kun til studier gjort i USA.

Men selv for USA er disse tallene villedende. Kildene baserte seg på en kommentarartikkel som hevdet at bare 1% av bivirkninger ble rapportert inn, men det gjaldt fra alle type behandling og legemidler. Ikke kun for vaksiner, og enda mindre for covid-vaksiner.

Disse tallene skiller heller ikke på alvorlige bivirkninger og mindre bivirkninger som feber, vondt i armen på stikksted, hodepine osv, og da blir tallene meningsløse. Man må anta at hvis noen blir alvorlig syk eller dør etter en vaksine så er rapporteringsgraden betydelig høyere enn hvis noen bare føler seg slapp dagen derpå.

Dataene var for øvrig fra 1987 og fra kun ett sykehus i USA. Poenget med studien var å kartlegge vanskeligheter med å få rapportert bivirkninger i forkant av innføringen av et nytt system som skulle gjøre dette mye enklere. Studier gjort siden den gang viser at dette har blitt bedre i USA.

Den andre kilden var en upublisert studie fra 2010, men også her gjaldt dataene alle type bivirkninger fra vaksiner, både ubetydelige og alvorlige, uten å skille på ulike rapporteringsgrad for disse.

Så hvordan er ståa i Norge? Også her må vi anta at langt fra alle bivirkninger rapporteres, men at alvorlige bivirkninger rapporteres i mye større grad enn de milde.

Her har det også skjedd mye de siste årene. Blant annet ble det vedtatt endringer i bivirkningsregisterforskriften i 2019 som gjør at sykepleiere fikk plikt til å melde alvorlige bivirkninger til legemiddelverket. I tillegg kreves det ikke lenger samtykke fra pasient for å melde om bivirkninger, og meldesystemet er blitt elektronisk.

I sin bivirkningsrapport fra 2018 konkluderte Legemiddelverket med at nye rapporteringskrav for legemiddelindustrien, stor oppmerksomhet rundt bivirkninger i helsevesenet, samt en økning i bivirkningsrapporter fra pasienter og pårørende, gjør at meldefrekvensen i Norge er høy. Spesielt ved alvorlige, nye og ukjente bivirkninger, eller bivirkninger fra nye legemidler.

Under pandemier er også terskelen for å melde bivirkninger ekstra lav, og det er liten grunn til å tro at det finnes noen vesentlig underrapportering av alvorlige eller nye og ukjente bivirkninger knyttet til covid-vaksinene.

Påstanden fra FFV har de altså hverken dekning for, og alle data tyder på at den heller ikke er korrekt.

SÃ¥ serverer FFV oss enda en faktafeil:

Norge har tatt i bruk 4 vaksiner, men to av disse har allerede blitt stoppet fordi de ga alvorlige bivirkninger.

Nei. Norge har bare tatt i bruk 3 vaksiner. Janssen-vaksinen ble aldri tatt i bruk i vaksineprogrammet i Norge, så den har aldri heller blitt stoppet.

* Les også: Er det celler fra aborterte fostre i koronavaksinene?

AstraZeneca-vaksinen ble satt på pause fordi i den aktuelle smittesituasjonen og med tilgjengeligheten av andre alternative vaksiner ble risikoen ansett som høyere enn nytten. I et annet scenario og i andre land vurderes dette helt annerledes, og vaksinen er da ikke blitt tatt ut av bruk.

Skal vi flisespikke så er heller ikke vaksinen stoppet, men pauset. Det betyr at hvis smittesituasjonen skulle endre seg vesentlig, et behov om en tredje dose ble aktuell grunnet ny virusvariant og andre vaksineprodusenter ikke kunne levere, kan vaksinen tas i bruk igjen. Fordi da vil man kunne anse nytten som større enn risikoen.

Både AstraZeneca-vaksinen og Janssen-vaksinen er fortsatt godkjente i Norge, så begge kan tilbys av leger hvis pasienter ønsker disse og legen vurderer det som trygt.

Det er jo også litt morsomt at FFV først klager på underraportering av bivirkninger, før de i neste setning påpeker at en vaksine er stoppet grunnet alvorlige bivirkninger som var ekstremt sjeldne, og som ble fanget opp i Norge før de fleste andre land! Hvis vi ikke hadde et robust system for å melde inn alvorlige bivirkninger ville man aldri ha oppdaget dette og dermed pause bruken av AstraZeneca.

De fortsetter:

De vanligste bivirkningene er ulike former for lammelser, blødninger og blodpropp, også betennelser i en rekke organer, bl.a. hjertet. Mange rapporterer om tretthet, hodepine, menstruasjonsforstyrrelser og negative effekter på syn (blindhet) og hørsel.

Dette er stort sett vÃ¥s. Først nevner de at over 20.000 bivirkninger er meldt inn, uten Ã¥ si at nesten samtlige av disse var ufarlige eller bare i noen sjeldne tilfeller alvorlige, men likevel forbigÃ¥ende. Deretter ramser de opp «de vanligste bivirkningene» for Ã¥ gi inntrykk av at tusenvis av mennesker er rammet av disse her til lands.

Men som forklart tidligere så er det snakk om ytterst få som har fått slike bivirkninger fra vaksinene.

Lammelser er i følge Legemiddelverket ikke dokumentert som bivirkning fra vaksinene. Blødninger og blodpropp kan ha skjedd fra mRNA-vaksinene, men det er ingen – eller svært fÃ¥ – sikre tilfeller.

«Betennelser i en rekke organer bl.a. hjertet» er i praksis kun betennelse i hjertet (peri- og myokarditt), ikke i noen andre organer. Og de fÃ¥ tilfellene har altsÃ¥ vært ufarlige og forbigÃ¥ende.

Tretthet og hodepine er helt ufarlige og kortvarige bivirkninger som ble meldt allerede før vaksinene ble tatt i bruk, og har ingenting med «farlig innhold i vaksinene» Ã¥ gjøre. De skyldes vÃ¥r egen ønskede og helt naturlige immunrespons pÃ¥ vaksinene, ikke at kroppen reagerer pÃ¥ «farlige stoffer» i vaksinene.

Det er rapportert om menstruasjonsforstyrrelser, men dette er blitt nøye gransket og EMA har ikke funnet noen sammenheng med vaksinene her hverken for Pfizer– eller for Moderna-vaksinen. Negative effekter pÃ¥ syn og hørsel er ikke nevnt noe sted av hverken Legemidelverket eller EMA, sÃ¥ gudene vet hvor FFV har det fra.

Ikke minst: FFV nevner selvsagt heller ikke at risikoen for samtlige av disse bivirkningene (og en del flere) er mye høyere hvis man får covid-19!

De avslutter avsnittet med:

Bivirkninger som opptrer etter lengre tid vet vi ikke noe om, men flere eksperter frykter at vaksinene kan føre til økt risiko for å utvikle kroniske sykdommer og kreft samt redusert fruktbarhet.

Nei, nei og atter nei. Disse «ekspertene» er noen helt fÃ¥ ytterliggÃ¥ende personer som ikke jobber aktivt innen vaksinefeltet i dag, og som baserer sine pÃ¥stander pÃ¥ forvrengning av forskningsdata. Dette har jeg skrevet grundig om blant annet her.

Det finnes som sagt svært liten sannsynlighet for at det skal oppstå ukjente og alvorlige bivirkninger lenge etter vaksinering. Jeg har nevnt det tidligere, men la meg sitere Tal Brosh, leder for avdeling for infeksjonssykdommer ved Samson Assuta Ashdod universitetssykehus som uttaler til The Jerusalem Post:

«There is more data on the adverse events of these vaccines than we have ever had on any other vaccine.»

Fra samme artikkel kan vi lese:

[Tal Brosh] told The Jerusalem Post that while he cannot claim to know what is going to happen in 10 years, “there is no true reason to think there are any significant long-term effects” of the vaccine.

He explained that there is no other vaccine that was evaluated for a decade before approval and that there is not an example of another vaccine – although no other vaccine is an mRNA vaccine – that has been linked to any significant long-term effects.

“There is no evidence of something happening unless it happened in the first two hours, two weeks or two months,” said Michal Linial, a professor of biological chemistry at the Hebrew University of Jerusalem. “We do not know of any other examples in which the immune system decided to suddenly react to a vaccine that was given 15 years prior.”

Nettopp.

Ideen om at vaksinene skal kunne øke risikoen for kreft eller kroniske sykdommer gir overhodet ingen biologisk mening. Det er basert på ren fiksjon uten noe som helst grunnlag i forskningen.

Det hindrer likevel ikke FFV fra å dikte opp slike påstander for å skremme ungdommer fra vaksiner.

4. Hvorfor vaksinere ungdom når det ikke er nødvendig?

Så kommer vi omsider over på et tema hvor det faktisk finnes en legitim debatt:

Ungdom og ellers friske personer vil ikke selv ha noen fordel av å vaksinere seg da de fleste får et mildt sykdomsforløp og sjansen for å overleve er mer enn 99,99%. Gjennomsnittsalderen for de som dør er ca 83 år hvor de fleste hadde kroniske sykdommer.

Men selv om dette er en legitim debatt, er argumentene fra FFV håpløse. De inntar selvsagt perspektivet om at vaksinering utelukkende handler om å beskytte det enkelte vaksinerte individ. Men slik er det ikke.

Ja, risikoen for alvorlig sykdom og død fra covid-19 er svært lav hos barn. Men den er høyere enn null, og vesentlig høyere enn en risiko for alvorlig bivirkning fra vaksinen. I følge Legemiddelverket per 7. september 2021 er det registrert 6 «alvorlige bivirkninger» av ca 100.000 vaksinerte norske barn under 18 Ã¥r. Det gir en risiko pÃ¥ 0,006%. Samtidig viser norske data at 0,4% av barn med covid-19 havner pÃ¥ sykehus. Disse ligger stort sett bare et par dager før de er friske igjen.

Risikoen er altså liten både fra vaksiner og covid-19, men det finnes ikke grunnlag for å hevde at risikoen fra vaksinen er større, ei heller hos barn.

* Les også: Svar til Aleksander Bjargo om mRNA-vaksiner og piggproteiner: En studie i å skyte seg selv i føttene

FFV hevder at bare 0,01% av smittede barn dør av covid-19 (tallet er nok i realiteten enda lavere), men glemmer å nevne at så langt har 0% av vaksinerte barn dødd av vaksinen. Enkelte estimerer denne risikoen til å være langt under 0,0001%, altså mindre enn en per million vaksinerte. Andre data setter risikoen på ca 0,0002%. Det vil si rundt ti ganger lavere enn risikoen for å dø fra covid-19.

Antall bekreftede dødsfall hos vaksinerte under 60 år i Norge fra mRNA-vaksinene er også null. Målt mot en risiko for død som er null vil enhver risiko, uansett hvor liten, fra covid-19 være betydelig større. Så i et risikoperspektiv kan man åpenbart forsvare vaksinering av barn hvis dødelighet er endepunktet.

Det viktigste argumentet for å vaksinere barn er likevel flokkimmunitet. Selv om barn har liten risiko ved covid-19, så vil ethvert smittet barn kunne smitte andre i familie og omgangskrets. Dette vil da inkludere besteforeldre eller folk med alvorlig sykdom som kreft, folk som ikke tåler vaksinen, eller som får en dårlig immunrespons fra vaksinen, eller som kan være blant de uheldige få prosenter som smittes på tross av vaksinen. Dette er mennesker som kan bli alvorlig syke og død.

Det finnes bare en måte å unngå dette på, og det er å oppnå flokkimmunitet ved å vaksinere så mange at koronaviruset ikke lenger sprer seg i befolkningen. Kun gjennom å vaksinere flest mulig kan vi bryte alle leddene i kjeden som viruset må følge for å kunne hoppe fra individ til individ.

Så lenge en stor del av befolkningen, altså barn og unge, ikke er vaksinert, vil folk i risikogrupper aldri kunne føle seg trygge.

(For ordens skyld sÃ¥ er jeg ingen stor tilhenger av at vi prioriterer vaksinering av barn i Norge – og enda mindre utrulling av en tredje dose for voksne – ettersom jeg mener disse vaksinene ville gjort mye mer nytte for seg i lavinntektsland som knapt har vaksiner til risikogrupper. Skal vi redusere risiko for fremtidige virusvarianter bør vi fokusere mer pÃ¥ Ã¥ vaksinere de med høyest risiko globalt enn pÃ¥ Ã¥ sikre oss selv maksimalt i et kort perspektiv.)

FFV skriver videre:

Mange unge har allerede gjennomgått Covid-19 uten engang å være klar over det, da vil det ikke være nødvendig å ta vaksinene. Ved gjennomgått sykdom får man en naturlig langvarig immunitet. De som er vaksinerte må kanskje stadig vaksineres på nytt fordi vaksinene gir en langt kortvarigere effekt. Man kan få senvirkninger av både gjennomgått sykdom og etter vaksinering.

Her er dataene foreløpig usikre, men tidlige data peker i retning av at naturlig immunitet kan vare lengre enn immunitet fra vaksiner. Det er bare ett problem med dette: For å oppnå denne naturlige immuniteten må du allerede ha blitt smittet eller syk av det viruset du nå får immunitet mot.

Anbefaler også FFV kvinner å bruke graviditet som prevensjonsmiddel? For hey, hvis du bare passer på å bli gravid, så slipper du i det minste å bekymre deg for å bli gravid igjen de neste 9-10 måneder! Problem solved!

Og siden FFV sier at bare en av ti tusen smittede barn dør, så vil det bety et par ekstra døde barn per årskull i Norge. Men hey, de får jo naturlig immunitet hvis de overlever!

Et bedre forslag er å vaksinere dem. Da får de både god immunitet, og slipper den lille risikoen for å dø.

Naturlig immunitet er uansett ikke noe argument mot vaksinering, fordi ved å kombinere disse får man den aller beste, brede og langvarige immuniteten. Hvis barn allerede har hatt covid-19, slik FFV skriver, så får de desto bedre immunitet ved å også vaksineres.

Så ved å vaksinere får alle en god immunitet på en svært trygg måte. Og skulle noen av disse vaksinerte barna likevel bli smittet etter at de er vaksinert, så er både risikoen for alvorlig sykdom og død redusert betraktelig, i tillegg til at de da får en bedre immunitet enn fra smitten alene.

Argumentet til FFV rakner dermed helt.

5. Ikke ta en vaksine fordi «alle andre» gjør det!

Da er vi på det siste punktet, og det er, imponerende nok, enda dummere enn de fire foregående:

Vaksinen hindrer ikke at du kan bli smittet eller at du blir syk, den hindrer heller ikke at man sprer smitten videre til andre.

Det er helt riktig. Men den reduserer risikoen for smitte med 80-90%, og risikoen for alvorlig sykdom og død over 95%. FFV velger likevel den idiotiske argumentasjonen med at all effekt lavere enn 100% må rundes ned til 0%.

For Ã¥ bruke prevensjonsargumentet igjen sÃ¥ venter jeg da pÃ¥ FFV sin seksualundervisningsbrosjyre til ungdom hvor de skriver: «Ikke bruk kondom fordi de hindrer ikke 100% av graviditeter eller kjønnssykdommer!»

Denne hjernedøde argumentasjonen fortsetter:

Derfor kan man ikke beskytte noen andre ved å vaksinere seg.

Vel, jo. Man kan redusere risikoen for å smitte andre ekstremt mye ved å vaksinere seg. Risikoen elimineres ikke, men den faller til nesten null.

Og til slutt:

Det blir da helt feilaktig å påstå at man skal vaksinere seg for å være solidarisk, eller at det skal være en slags borgerplikt. Hver og en må selv gjøre en uavhengig vurdering av nytte/risiko av vaksinering.

Det blir da også, i følge FFV sin logikk, helt feilaktig å påstå at man bør bruke kondom når man har tilfeldig sex. Dama har jo uansett en bitteliten sjanse for å bli gravid eller smittes av klamydiaen din, så drit i henne. Hvis ikke kondom beskytter 100%, er det like greit å bare kjøre på uten beskyttelse. Glem hensynet til andre. Drit i moral og anstendighet. Hver og en for seg selv!

Dette er altså så dumt at jeg får vondt i hver eneste individuelle hjernecelle på en og samme tid. Nevronene mine gråter over å bli utsatt for argumentasjon som er så uintelligent.

Jeg håper og tror at de aller, aller fleste ungdommer er mer oppegående enn hva medlemmene i foreningen Fritt Vaksinevalg er.

The post Fritt Vaksinevalg med farlig desinformasjon til ungdommer appeared first on Saksynt.

Ble India reddet av ivermectin? En faktasjekk.

India opplevde noen kraftige covid-utbrudd som startet rundt mars/april i år, med enorme smitte- og dødstall. Men i noen delstater og byer ble det i desperasjon innført ivermectin som en del av anbefalt behandling, og smittetallene sank. Kan det bety at ivermectin virker? La oss se litt nærmere på det.

Jeg var innom dette i forrige bloggpost, men la meg se litt nærmere på India.

Ivermectin-konspirasjonen

Et eksempel på at påstanden om at ivermectin «reddet» India finner vi i en bloggpost som dette, hvor vi kan lese:

News of India’s defeat of the Delta variant should be common knowledge. It is just about as obvious as the nose on one’s face. It is so clear when one looks at the graphs that no one can deny it.

[…]

There is a blackout on any conversation about how Ivermectin beat COVID-19 in India. When I discussed the dire straits that India found itself in early this year with 414,000 cases per day, and over 4,000 deaths per day, and how that evaporated within five weeks of the addition of Ivermectin, I am often asked, «But why is there no mention of that in the news?»

Yes, exactly. Ask yourself why India’s success against the Delta variant with Ivermectin is such a closely guarded secret by the NIH and CDC. Second, ask yourself why no major media outlets reported this fact, but instead, tried to confuse you with false information by saying the deaths in India are 10 times greater than official reports.

Allerede her ser vi hvordan slike påstander om ivermectin og India selvsagt er godt blandet med konspirasjonsteorier om at informasjon undertrykkes og vi får servert et falskt narrativ fra «mainstream media».

Man cherry-picker altså de data som passer når det gjelder ivermectin, og fornekter data som ikke passer inn i dette bildet. Det er selve definisjonen på konspirasjonstenkning. Alt som støtter opp under hypotesen er SANNHET, og alt som taler mot den er FAKE og en del av Den Store Konspirasjonen!

Men dataene som viser den enorme overdødeligheten i India, en dødelighet som kan ligge ti ganger høyere enn de offisielle dødstallene, er ikke noe som er dratt ut av rompa til en tilfeldig fyr på gata. Det er basert på grundig forskning. Likevel avfeies det gjerne uten noen begrunnelse, fordi det passer ikke med det verdensbildet man ønsker seg.

Misbruk av statistikk

Videre kan vi lese:

The graphs and data from the Johns Hopkins University CSSE database do not lie. On the contrary, they provide a compelling trail of truth that no one can dispute, not even the NIH, CDC, FDA, and WHO.

Just as Galileo proved with his telescope that the earth was NOT the center of the Universe in 1616; today, the data from India shows that Ivermectin is effective, much more so than the vaccines. It not only prevents death, but it also prevents COVID infections, and it also is effective against the Delta Variant.

[…]

Likewise, the massive drop in cases and deaths in India to almost nothing after the addition of Ivermectin proved the drug’s effectiveness. This is a truth that the NIH, CDC, and FDA cannot allow because it would endanger the vaccine policy.

Dette høres imponerende ut. Så hvordan har denne personen konkludert med at ivermectin er så ekstremt effektivt i delstaten Uttar Pradesh i India? Her får vi svaret:

Let us look at the burgundy-colored graph of Uttar Pradesh. First, allow me to thank Juan Chamie, a highly-respected Cambridge-based data analyst, who created this graph from the JHU CSSE data. Uttar Pradesh is a state in India that contains 241 million people.

[…]

This data shows how Ivermectin knocked their COVID-19 cases and deaths – which we know were Delta Variant – down to almost zero within weeks. A population comparable to the US went from about 35,000 cases and 350 deaths per day to nearly ZERO within weeks of adding Ivermectin to their protocol.

På grafen kan vi se at smittetallene i Uttar Pradseh økte dramatisk utover i april 2021, og dødstallene økte tilsvarende med en forsinkelse på et par uker, som forventet.

Den grå skraveringen som starter i slutten av april viser når ivermectin skal ha blitt inkludert i behandlingsprotokollen fra helsemyndighetene i delstaten.

Og hva skjer? Jo, smitte- og dødstall synker like dramatisk igjen 2-3 uker etterpå. Ergo må ivermectin har reddet Uttar Pradesh fra en covid-katastrofe!

Eller kanskje ikke. Du ser, dette er en klassisk måte å misbruke statistikk på. Det er en grunn til at man ikke tester medisiner på denne måten. Det er så mange andre variabler som påvirker bildet som man må korrigere for at slik «kald statistikk» (som jeg kaller det i min bok Håndbok i Krisemaksimering) forteller oss lite.

En kritisk granskning…

Først må vi sjekke om statistikken stemmer i det hele tatt. Datagrunnlaget for grafen skal være hentet fra covid19india.org, og tar vi en kikk på Uttar Pradesh der, ser statistikken ut til å være korrekt.

Så langt, så vel.

I følge grafen ble ivermectin innført i behandlingsprotokollen mot slutten av april. Det passer veldig fint tidsmessig med at smittetallene begynte å synke i delstaten. Men vent nå litt, det skurrer litt, fordi ivermectin ble tatt i bruk i Uttar Pradesh allerede i august 2020:

The state Health Department introduced Ivermectin as prophylaxis for close contacts of Covid patients, health workers as well as for the treatment of the patients themselves through a government order on August 6, 2020, after a committee headed by the Director General, Medical and Health Services, gave it the go ahead.

Så hvis denne delstaten har brukt ivermectin siden august i fjor, hvorfor fikk de da en så dramatisk smittebølge i april hvis ivermectin enkelt eliminerer all smitte og sykdom? Og hvorfor hevder denne grafen, og alle ivermectin-tilhengere, at det er et tidsmessig sammenfall mellom innføring av ivermectin og nedgang i smitte- og dødstall når det rett og slett ikke stemmer? Hmm…

Allerede her ser vi at påstanden skurrer, altså. Ivermectin var i bruk hele tiden, og likevel klarte de ikke å motvirke en stor bølge av smitte og dødsfall i Uttar Pradesh. Likevel falt riktignok denne smittebølgen utover i mai, juni og juli. Så hva annet kan ha virket inn på smittetallene?

Det er her disse irriterende konfunderende faktorene, eller forstyrrende variabler, kommer inn. For skal man tolke statistikk må man ha overblikk over hele bildet, alle variablene som påvirker talene. Man kan ikke bare velge ut den eller de variablene som passer inn i hypotesen man ønsker å få bekreftet.

Smittevern og portforbud

Indiske myndigheter fikk mye kritikk fra egen befolkning fordi de ikke gjorde nok for å stoppe smitte. I hele 2020 og starten av 2021 var det lite eller ingen bruk av lockdowns og strenge smittevernstiltak. Men da denne massive dødsbølgen kom i mars/april, begynte det å skje ting.

Flere delstater og store byer innførte da strenge lockdown-tiltak. I Uttar Pradesh ble det startet «aggressiv smittesporing og -overvåking» for å bekjempe smitte, såvel som mye mer aggressiv testing for å kontrollere spredningen. I tillegg, altså, til lockdown og portforbud:

In a bid to contain the spread of coronavirus, a weekend lockdown will be observed in Uttar Pradesh till 7 AM, April 26 (Monday). Earlier this week, the Yogi Adityanath-led government had announced that there would be a weekend lockdown in place in UP till further orders. The weekend lockdown in the state came as an addition to an already existing night curfew.

[…]

The Allahabad HC had directed the Uttar Pradesh government to impose strict restrictions including the closing of malls, shopping complexes and restaurants till April 26 in the five cities but stopped short of calling it a “complete lockdown”.

I tillegg ble det innført strenge begrensninger på antall deltakere i bryllup og begravelser, offentlig transport kunne bare fylles til halv kapasitet, alle markeder ble stengt, alle butikker ble stengt, alle kontorer ble stengt, det var påbud om bruk av munnbind, og man fikk altså ikke bevege seg utendørs på nattestid.

Og når ble dette innført? I slutten av april.

Disse tiltakene ble også forlenget gjentatte ganger, helt ut til slutten av mai:

Uttar Pradesh government has decided to extend the statewide curfew till May 31 to break the chain of Covid-19 transmission. A decision was taken in this regard at a meeting of the state cabinet chaired by UP CM Yogi Adityanath in Kanpur on Saturday.

As per a government order, the statewide curfew will remain in effect till 7 am on May 31. Vaccinations, industrial activity, essential services and movement related to medical emergencies will be exempted from the restrictions.

Her snakker vi altså om en delstat som har hatt portforbud og en total nedstengning av all kommersiell virksomhet i rundt fem uker sammenhengende! Og – i motsetning til bruk av ivermectin – så er det disse tiltakene som sammenfalt tidsmessig med en etterfølgende nedgang i smittetilfeller og dødsfall.

Dehli

Samme blogger viser til samme type graf og argumentasjon i en annen bloggpost om storbyområdet Dehli i India.

Økning og nedgang i smittetall og dødsfall følger nesten nøyaktig samme mønster som i Uttar Pradesh, og også her hevdes det at ivermectin ble innført fra omtrent midten av april.

Men som med Uttar Pradesh ble det også her innført streng lockdown fra midten av april. Og dette ble forlenget ut til slutten av mai.

Med andre ord: Å bare ignorere at disse områdene innførte ekstremt strenge smittevernstiltak i akkurat samme periode som smittetilfellene begynte å synke, tyder på en ekstremt forutinntatt måte å tolke statistikk på.

Overforbruk av medisiner

Det er likevel flere problemer. Ivermectin er nemlig bare en av medikamentene som ble anbefalt. I disse byene ble det også anbefalt å bruke hydroksyklorokin parallelt med ivermectin. Så hvorfor får ikke hydroksyklorokin æren for å ha tatt knekken på smittebølgen? Vel, sannsynligvis fordi de aller fleste nå har akseptert at gode kliniske studier har slått fast at det rett og slett ikke virker.

Det er ikke så sexy å være fan av hydroksyklorokin nå lengre.

I tillegg til disse to medikamentene ble det også brukt annen behandling:

Currently, patients with asymptomatic or mild covid are routinely prescribed a combination of 7-8 drugs including ivermectin, doxycycline, azithromycin, and favipiravir.

Så hvordan vet disse ivermectin-fetishistene at det ikke var en av de andre medikamentene som egentlig gjorde susen? Sikkert fordi de aldri har hørt om dem fra sine høyrevridde informasjonskanaler. (Og ja, ivermectin-hyllesten har sitt utspring fra vaksinemotstandere og ytre-høyre.)

Dette er tragisk, fordi bruken av hydroksyklorokin og ivermectin er et tegn på desperasjon. De fleste leger i india har følt seg presset til å forskrive ivermectin til folk fordi de har vært livredde for covid-19, ikke fordi legen selv nødvendigvis mener det har noen effekt. Her har propaganda i sosiale medier spilt en stor rolle – en rolle også norske overmectin-fans ukritisk bidrar til.

Og denne desperasjonen og mangel på å forholde seg til god evidens har også ført til mye annen unødvendig diagnostisering og behandling i India. Det fører igjen til at covid-behandling i India faktisk ikke er rimeligere og simpel enn her i vesten, som man skulle tro, men mye dyrere og unødvendig kompleks:

India is termed the world’s pharma capital; inexpensive quality drugs are readily available. And yet this has worked to the disadvantage of covid patients across all spectrums of severity. Patients with mild covid are receiving a cocktail of multiple ineffective drugs and unneeded investigations leading to a financially bloated treatment, while those with moderate-severe covid are currently struggling to procure indicated drugs and oxygen even on the black market.

The real-world treatment of mild covid in India is about considerably more expensive (not adjusting for per capita income) than the West, where guidelines recommend symptomatic treatment, and none or minimal investigations for managing mild covid. With little regulatory control on prescription practices or disbursement in India, over prescription without a definite indication or scientific evidence has been common even in the pre-covid era under the pretext of not adding much to the patient’s cost. Indeed, “what’s the harm?” and the need to appear to “do something” are important drivers of polypharmacy in India. Ordinary citizens have internalized the number of drugs prescribed and even their price as an indicator of a doctor’s expertise.

Med andre ord: Den enkle tilgangen på medikamenter gjør at pasienter med mild covid-19, som i den vestlige verden ikke får noen medisinsk behandling annet enn å få beskjed om å isolere seg og ta et par paracet hvis de har feber, proppes fulle av medisiner. Dermed blir indere også et enkelt bytte for de som vil pushe andre ineffektive medisiner som ivermectin og hydroksyklorokin.

Many doctors indeed believed that India’s low initial mortality rate was due to the effect of one or more drugs in this cocktail. And while the second wave has swept this theory away, the polypharmacy continues unscathed. This has spilled over to diagnostics as well, with a battery of unneeded tests being advised even for mild covid, for example,complete hemogram, CRP (C-reactive protein), ferritin, D-dimer, LDH and IL-6 and a chest CT scan (all often repeated several times in those with a prolonged course). There is a belief among many doctors that abnormal tests in otherwise stable patients should be treated with systemic corticosteroids, Remdesivir, and anticoagulants, in the hope that this would improve outcomes. This, however, causes unneeded admissions only to allay the anxiety of abnormal reports in an otherwise clinically stable patient, thus further accentuating the hospital bed crisis.

Indiske leger har altså pushet alle disse meningsløse medisinene og testene helt siden 2020, og trodd at det var årsaken til at det gikk så bra med India i mange måneder. Men da de omsider fikk en stor smittebølge i mars/april, så vi at det ikke var tilfellet.

Likevel fortsetter de å lure folk til å kjøpe alle disse medisinene som ikke virker. Og når alle skal ha dem, går de tomme, og folk begynner å kjøpe det på det sorte marked, til priser mange ganger høyere enn det medisinene egentlig koster.

Dette er trist og farlig:

The complexity of clinical decision making notwithstanding, prescribing low-value therapy that does not provide clinical benefit is never desirable, even less so in the context of a pandemic when resources are scarce. For a population that meets treatment costs out of pocket, this is disastrous. It adds to public expenditure—draining precious public money without offering meaningful benefits.

[…]

These problems did not arise during the COVID-19 pandemic, but are the product of 70 years of a lack of accountability and elitism around the practice of non-evidence-informed medicine. There is an urgent need for democratising evidence-informed medicine in India. Clinical guidelines should be based on evidence, responsive to local resources, and include a broad range of stakeholders, including patients and their caregivers.

Høna og egget

Så kommer et annet massivt problem med denne tolkningen av statistikkene. Selv om India på nasjonalt nivå først nevnte ivermectin i sine offisielle anbefalinger 28. april 2021, så er det lite sannsynlig at «alle» fikk tak i ivermectin med en gang. Men allerede noen få dager senere begynte smittetallene å synke, lenge før ivermectin kan ha fått noen vesentlig utbredelse i landet:

In order to support their claim, there are several lines of inquiry that need to be investigated. For instance, while there is a suggestion to use ivermectin for mild COVID-19 cases, we don’t know whether this has indeed translated into a greater use of ivermectin for mild COVID-19 throughout the country. Given the short span of time between the release of the guideline and the beginning of the decline in daily cases, specifically ten days, as well as the significant size of India’s territory and population, it seems highly unlikely that this guideline would have led to a nationwide uptake of ivermectin by a significant enough number of patients to already impact the evolution of the daily number of new cases.

Myndighetene anbefalte også bare ivermectin som behandling, ikke som forebyggende medisin, ergo skulle ikke ivermectin hatt noen effekt på smittetallene, kun dødstallene. Men smittetallene falt altså før ivermectin fikk noen særlig utbredelse, naturlig nok ettersom store byer og delstater stengte helt ned noen uker før smittetallene sank:

Furthermore, ivermectin is included in the guidelines as a treatment, meaning that it would be used on people who already developed COVID-19, and are therefore considered as COVID-19 cases. Even if ivermectin worked as a treatment, its effects would be to reduce the number of severe COVID-19 cases and deaths. But it wouldn’t cause the number of new COVID-19 cases to fall, since a treatment wouldn’t prevent new cases from occurring. Therefore, the reduction in the number of COVID-19 cases cannot be attributed to the purported effectiveness of ivermectin.

I tillegg viser data at R-tallet begynte å synke allerede 16. april, et par uker før nasjonale råd begynte å anbefale ivermectin. Smittespredningen falt altså lenge før ivermectin ble anbefalt!

Peru og andre land

Det kan også være verdt å se til andre land som har brukt ivermectin i stort monn. I min forrige bloggpost viste jeg til data fra Brasil, et land som selv har produsert millioner av ivermectin-tabletter til sin befolkning fordi presidenten ikke har noe tro på vaksiner, og som likevel har hatt ekstreme smittetall og høy dødelighet.

Et annet land er Peru. I dette landet ble ivermectin anbefalt som behandling fra helsemyndighetene allerede 8. mai 2020, altså tidlig i pandemien. Flere andre land i Latin-Amerika fulgte etter, men likevel har man sett dramatiske smitte- og dødstall også i disse landene, som vist i grafen:

Det kan også være verdt å nevne at indiske myndigheter allerede tidlig i juni droppet anbefalingene om bruk av blant annet ivermectin i behandling av covid-19:

The Union Health Ministry and Family Welfare’s directorate general of health services (DGHS) has issued revised guidelines to stop the use of Ivermectin and Doxycycline in Covid-19 treatment. The new guidelines have dropped all medicines, except antipyretic and antitussive, for asymptomatic and mild cases.

Flere kilder

Andre har også faktasjekket påstanden om at ivermectin førte til reduksjon av smitte og dødelighet i India våren 2021, men har konkludert med at det ikke finnes noe evidens for dette:

No proof ivermectin and hydroxy ‘regime’ led to COVID decline in IndiaThe claim: COVID-19 cases in India have declined due to the use of hydroxychloroquine and ivermectin“COVID cases in India plummet after government promotes ivermectin and hydroxychloroquine use.”There’s no proof that hydroxychloroquine or ivermectin caused a drop in cases in IndiaFactCheck: Has the drug ivermectin been proven to be effective against Covid-19?

Konklusjon

Oppsummert så finnes det altså ingen tegn på at ivermectin spilte noen rolle i smittenedgangen i India. R-tallet sank allerede før noen nasjonale anbefaling om bruk av ivermectin dukket opp, og anbefalingen handlet uansett bare om behandling, ikke som forebyggende medisin. Ergo er det ingen logikk i at dette skulle hatt noe å si på smittetall.

I tillegg innførte delstater og storbyer strenge smittevernstiltak med lockdown og portforbud omtrent samtidig som at R-tallet begynte å synke, og dermed få uker før også smittetilfellene sank. Det er den mest sannsynlige forklaringen på nedgangen.

Det kan også nevnes at omtrent i samme periode startet India å massevaksinere sin befolkning, men på det tidspunktet smittetallene sank var det bare knapt 10% av befolkningen som var vaksinert, så det er uvisst om det hadde noen særlig betydning så tidlig.

Påstanden om at ivermectin reddet India er altså et studium i selektiv kildebruk og misbruk av statistikk. Man ignorerer variabler som har en dokumenterbart større effekt, fordi de ikke passer hypotesen. Man cherry-picker data fra regioner og land som passer inn i hypotesen, og unnlater å snakke om alle geografiske områder hvor man ikke har sett de samme sammenhengene mellom ivermectin og smittetall. Og man glemmer at ivermectin bare har vært en av mange legemidler disse folkene har brukt samtidig, slik at det er umulig å isolere effekten av bare en av dem.

Det er ikke bare frustrerende, men også direkte farlig. Denne overdrevne troen på ineffektiv medisin fører til falsk trygghet (som beskrevet i forrige bloggpost hvor man så at ivermectin-brukere i større grad ble smittet), farlig misbruk av legemidler i en cocktail som ingen kjenner konsekvensene av i dag, og en økende mistillit til det som virkelig redder liv: Vaksiner.

The post Ble India reddet av ivermectin? En faktasjekk. appeared first on Saksynt.

Ivermectin – historien, forskningen, og George Gooding

I Nettavisen den 4. september 2021 skriver George Gooding om Joe Rogan og ivermectin. Jeg har selv skrevet og snakket om ivermectin tidligere, men mye har skjedd siden den gang, så det er på tide med en oppdatering.

Jeg har i enkelte tidligere bloggposter omtalt ormekuren ivermectin og drøftet påstander om at det skal være et vidundermiddel mot covid-19 som myndighetene undertrykker.

Her i bloggen har jeg likevel ikke gÃ¥tt sÃ¥ grundig inn pÃ¥ dette, fordi jeg gjorde et dypdykk i en podcastepisode som du kan høre nedenfor. Her gÃ¥r jeg gjennom hva ivermectin er, hvorfor man begynte Ã¥ tenke at det kunne virke mot covid-19, og hva status pÃ¥ forskningen var sÃ¥ langt – i mai 2021:

Men dette er noen måneder siden, og siden den gang har mye av forskningen som lå til grunn for disse påståtte positive forskningsresultatene rundt ivermectin gått opp i limingen.

Det skal jeg se nærmere på i denne bloggposten.

Da passer det fint Ã¥ ta utgangspunkt i Goodings kommentarartikkel i Nettavisen med tittelen «NÃ¥r latterliggjøring av en podkastvert er viktigere enn sannheten«, fordi her serverer han de samme pÃ¥stander som vi har hørt i flere mÃ¥neder nÃ¥, primært fra ytre høyresiden og falske skeptikere.

Og ettersom jeg nevner falske skeptikere, passer det vel ogsÃ¥ med denne lille videosnutten med et utdrag fra en av mine ukentlige livestreams. Her snakker jeg litt mer om hvorfor denne ivermectin-fetishen hos enkelte «skeptikere» godt illustrerer hvorfor jeg velger Ã¥ kalle dem for nettopp «falske skeptikere»:

Historien til ivermectin

Men først litt om ivermectin. Dette er altså et legemiddel som opprinnelig ble utviklet på 70-tallet fra noen bakterier man fant i jord ved en skog like ved en golfbane i Japan. Bakteriene er aldri funnet andre steder, men stoffet viste seg å være svært effektivt i å bekjempe parasitt-infeksjoner hos dyr og mennesker, og ble tatt i bruk som legemiddel i 1981.

Denne oppdagelsen førte til at William Campell og Satoshi Omura fikk en Nobelprisen i medisin i 2015. Det er for øvrig i senere tid blitt populært Ã¥ bruke «Nobel-argumentet» til forsvar for ivermectin, noe som er fullstendig meningsløst. Det at noen har fÃ¥tt en Nobelpris for en oppdagelse, betyr ikke at denne oppdagelsen er en universalkur.

Selv om Alexander Fleming (med flere) fikk en Nobelpris for oppdagelsen av penicillin og dets helbredende virkning på forskjellige infeksjonssykdommer, betyr ikke det at vi dermed må anta penicillin kurerer virusinfeksjoner, kreft eller diabetes.

Ivermectin brukes primært i dyr, men finnes også til bruk hos mennesker. Det er likevel en betydelig forskjell på medisinen brukt i dyr og mennesker, blant annet er dosene mye høyere når det gis til for eksempel en hest, og det kan også være andre tilsetningsstoffer og virkestoffer som er nyttige for dyr, men som kan være farlig for mennesker.

I de over femti år som er gått siden ivermectin ble oppdaget, har man også funnet at stoffet kan ha antivirale egenskaper. Derfor ble det tidlig i pandemien hypotisert at det kanskje kunne virke mot SARS-CoV-2 gjennom å hindre spike-proteinet på virusets overflate å binde seg til reseptorer på celleoverflaten slik at viruset ikke kunne trenge inn i cellene våre.

I mars 2020 viste en australsk studie en reell effekt ved bruk av ivermectin mot koronavirus:

It all started in March 2020, when an in-vitro study from Australian scientists indicated that ivermectin was an inhibitor of coronavirus. But there was one big problem, said Chaccour: The scientists used concentrations so «huge» that they weren’t naturally found in humans.

Men dette var en såkalt in-vitro-studie, altså en studie hvor ivermectin ble testet på apekatt-celler i en petriskål eller et reagensrør, ikke i en levende organisme som et dyr eller et menneske. Dosen som ble brukt var også mye høyere enn det man får i seg ved å ta ivermectin som medisin oralt.

Denne studien ble ikke fagfellevurdert eller publisert, men dataene ble offentliggjort, og det var startskuddet til at folk begynte ̴ se et potensiale i ivermectin som en kur mot covid-19 Рeller i det minste som et medikament som kunne forebygge smitte fra det nye koronaviruset.

En effektiv covid-medisin?

Ivermectin var spesielt attraktivt fordi det var rimelig, ikke lenger beskyttet av noe patent, lett tilgjengelig, og i det store og hele så ut til å ha en snill bivirkningsprofil. Det var tilsynelatende trygt å bruke, og folk i lavinntektsland hadde også råd til det. Myndighetene i flere land, kanskje spesielt i Latin-Amerika, begynte dermed å anbefale bruk av ivermectin i kampen mot den nye pandemien, men stort sett ble disse anbefalingene etterhvert trukket tilbake.

Samtidig ble det også iverksatt en del forskning på bruk av ivermectin mot det nye koronaviruset, og det dukket opp en del lovende resultater.

Mot slutten av 2020 ble det publisert en liten studie i India som oppsummerte resultatene fra fire andre små studier, og her så det ut til at ivermectin kunne hjelpe mot covid-19 når det ble brukt sammen med andre behandlingsmetoder. Men forfatterne var tydelige på at de inkluderte studiene var så små og av så lav kvalitet at man måtte tolke resultatet med stor forsiktighet.

I januar 2021 ble det publisert en større studie i tidsskriftet Frontiers of Pharmacology som også oppsummerte resultatene fra flere små studier, og konkluderte med at det kunne se ut som at ivermectin virker mot covid-19. Men denne studien ble trukket tilbake 1. mars fordi ved nærmere analyser mente man at evidensen var utilstrekkelig, i tillegg til at forfatterne bak studien på ingen som helst måte var objektive. I selve forskningsartikkelen promoterte de blant annet sin egen ivermectin-baserte behandling.

Vi skal komme tilbake til denne gjengen senere.

Når man sier at studiene er små og dårlige, så betyr som regel det hovedsakelig at dette ikke er randomiserte, kontrollerte studier. Det er altså ikke et tilfeldig utvalg av pasienter som får ivermectin og som så sammenlignes med en tilsvarende gruppe pasienter som får et placebo. Ofte er studiene bare basert på ukontrollerte observasjoner av pasienter.

Det er også ofte bare noen veldig få pasienter med i studiene, noe som gir tilsvarende usikre data, og dermed er det umulig å vite om eventuelle positive resultater faktisk skyldes ivermectin-behandling, eller andre forhold.

Flere studier på ivermectin

En annen studie som ble lagt ut på en preprint-server i januar 2021, det vil si at den ikke er fagfellevurdert eller publisert i et vitenskapelig tidsskrift, noe som stort sett går igjen for alle disse studiene, fant også en positiv effekt av ivermectin. Dette var en metaanalyse av 18 små studier med totalt 2282 pasienter. Studien var finansiert av WHO, men igjen var de små studiene ikke fagfellevurderte eller publiserte. De hadde altså ikke gjennomgått noen faglig kvalitetskontroll. Dermed var det vanskelig å konkludere sikkert ut fra denne studien også.

I tillegg til noen positive studier, var det også andre som fant negativt resultat. En systematisk litteraturgjennomgang publisert i januar så på 12 studier med totalt 7412 deltakere, stort sett pasienter innlagt på ulike sykehus og som hadde en positiv PCR-test for covid-19. Men her fant de heller ingen sammenheng mellom bruken av ivermectin og redusert dødelighet eller bedring av symptomer.

I mars 2021 ble det publisert en større og bedre studie. Det var en dobbeltblindet, randomisert, kontrollert studie på 476 pasienter. En studie som altså i prinsippet skal kunne gi mer sikre svar. Men her man fant ingen effekt av ivermectin.

Med andre ord: Dataene spriket. Men generelt sett så det ut til at de mer robuste studiene fant negative resultater, mens de dårligere studiene i blant fant positive resultater.

Desperasjon og håp

På tross av manglende evidens for effekt, begynte likevel flere land å anbefale bruk av ivermectin.

Allerede tidlig i 2020 tok land som Peru og Bolivia i bruk ivermectin i kampen mot koronaviruset. I november i fjor rapporterte Ungarn at veterinærer hadde registrert en økt interesse for ivermectin, og i desember 2020 gikk myndighetene i både Romania og Sør-Afrika ut og anbefalte ivermectin mot covid-19. I Slovakia anbefalte myndighetene ivermectin i januar 2021, og i mars fulgte Tsjekkia etter.

Folk ville ha ivermectin og hamstret det i stort monn, noe som førte til at lagrene hos apoteker – og veterinærer – gikk tomme. Det førte til en eksplosjon i det svarte markedet for ivermectin.

Noen mente at de kunne se at ivermectin reduserte smitte og sykdom fra SARS-CoV-2, men det var rent anekdotiske data. Et eksempel på hvordan man kan bli lurt av slike ukontrollerte data, er at i land hvor parasitter faktisk er et stort helseproblem, som for eksempel i Sør-Afrika, kan det hende at bruken av ivermectin faktisk reduserte parasitt-sykdommer hos folk. Noe som da gjorde dem bedre helsemessig rustet til å motstå en koronainfeksjon.

SÃ¥ selv om ivermectin ikke egentlig virket mot koronaviruset, klarte de seg likevel bedre enn uten ivermectin. Det er jo flott, men sier ingenting om den spesifikke effekten av ivermectin mot covid-19.

Ivermectin har altså vært i utstrakt bruk i enkelte land, men flere av disse landene har likevel hatt noen av de verste smitte-, sykdoms- og dødstallene i verden. Likevel ynder enkelte å vise til at antall covid-dødsfall sank i disse landene omtrent samtidig som de begynte å ta i bruk ivermectin.

Det er en klassisk logisk tankefeil, fordi anbefaling om ivermectin har ofte kommet når ting er på sitt verste, kanskje i desperasjon fra myndighetene som har manglet andre alternativet å tilby folket. Og når ting er på sitt verste vil det statistisk sett nødvendigvis bli bedre. Dette kalles regresjon mot normalen.

Ser vi på f.eks. Tsjekkia, så hadde de sine verste dødstall i mars-april 2021 (se grafen over). Ivermectin ble anbefalt av myndighetene i mars, og dødstallene begynte å synke kort tid senere. Men vaksinering startet også i begynnelsen av 2021 (se graf under), med en opptrapping i april-mai, så at dødstallene sank kan nok heller tilskrives vaksinene enn ivermectin.

Det samme så man i India, som ble rammet av en massiv koronabølge på vårparten i år, med enorme dødstall. Her gikk også myndighetene i desperasjon og mangel på vaksiner ut og anbefalte ivermectin. Dermed falt smittetallene.

Eller gjorde de egentlig det? Vel, i realiteten innførte flere av de store byene som New Dehli og Mumbai en streng lockdown omtrent samtidig, noe som vi vet fra andre land fører til redusert smitte og dermed også sykdom og død.

I tillegg vet vi ikke sikkert om smittetallene egentlig sank på det tidspunktet, fordi testing stort sett bare ble utført i begrenset grad i de store byene, og det var gjerne i resten av landet at smitten økte, men her fantes det ingen testing og registrering.

Ved Ã¥ ignorere slike «kjedelige fakta» kan ivermectin-tilhengerne male det glansbildet de vil, og gi inntrykk av at ivermectin var redningen – selv om det ikke finnes et fnugg av gode data som underbygger den pÃ¥standen.

Med andre ord: Man kunne sannsynligvis like gjerne delt ut Dispril eller C-vitaminer til folk og hevdet at en etterfølgende nedgang i smittetilfeller skyldtes dette. Det er en klassisk logisk tankefeil vi kaller post hoc ergo propter hoc – eller «etter dette, derfor pÃ¥ grunn av dette«. At en hendelse følger en annen, betyr ikke at den første hendelsen forÃ¥rsaket den andre, selv om et tidsmessig sammenfall kan gi et slikt inntrykk.

Nettopp fordi det er så lett å lure seg selv, spesielt om man ønsker å få bekreftet noe man vil skal være sant, trenger vi solid forskning, ikke anekdoter, amatørmessige analyser og politisk motiverte konspirasjonsteorier.

Konspirasjonene

Frem til sommeren 2021 fantes det altsÃ¥ ingen gode data for om ivermectin virket mot covid-19 eller ikke. Men det fantes stadig flere som hevdet at det virket, ofte med en underliggende agenda mot vaksiner. For det virket jo mye mer attraktivt med et billig legemiddel som «Big Pharma» ikke kunne bestemme over og tjene seg rike pÃ¥, enn disse fæle vaksinene som myndighetene nÃ¥ skulle «tvinge» folk til Ã¥ ta.

Her er det mye psykologi som vi kjenner igjen fra verdenen av alternativ medisin. Vi verdsetter mer de positive konsekvensene av vÃ¥re egne valg, enn de som andre bestemmer for oss. Vi liker Ã¥ føle at vi har kontroll obver eget liv, og mens det Ã¥ følge myndighetenes anbefalinger og pÃ¥bud ofte kan føles som en mangel pÃ¥ kontroll, gir følelsen av Ã¥ velge selv – spesielt det som strider mot det etablerte – en følelse av mestring.

Det liker vi spesielt godt hÃ¥r det handler om vÃ¥r egen helse. Dermed sverger enkelte mer til kosttilskudd og alternativ behandling, enn til de mer konvensjonelle helserÃ¥d man fÃ¥r servert fra «den etablerte elite», altsÃ¥ helsemyndighetene og fagfolk. Og nettopp derfor er ogsÃ¥ ivermectin sÃ¥ attraktivt, spesielt hos folk pÃ¥ høyresiden av det politiske spekter, der hvor frihet og individualisme og en dypt iboende skepsis mot staten stÃ¥r spesielt høyt i kurs.

Og da er vi vel kommet til George Gooding og hans påstander, fordi det er et fint hjelpemiddel til å ta oss videre på ferden ettersom han uttrykker de samme argumenter vi har hørt fra ivermectin-forkjempere i flere måneder nå.

SÃ¥ la oss se hva han skriver.

NTB og FDA lyver!

Gooding starter med Ã¥ være irritert pÃ¥ NTB fordi de i en nyhetsmelding omtaler ivermectin som et legemiddel som «fjerner parasitter hos dyr«. Han mener NTB fremstiller ivermectin som en «hestekur», og at FDA pÃ¥ useriøst vis serverer samme inntrykk. Ja, han hevder til og med at FDA lyver:

FDA er bekymret for at mennesker skal bruke ivermectinpreperater ment for husdyr – og at de skal bruke ivermectin i større doser enn det som er trygt til Ã¥ behandle sykdommer som medisinen ikke har blitt godkjent for; for eksempel Covid.

Det er en forståelig bekymring for et legemiddelverk å ha, samtidig er det en interessant strategi de har valgt for å motarbeide dette: å lyve.

Men Gooding kan heldigvis fortelle oss at ivermectin faktisk ogsÃ¥ finnes for mennesker! Wow. Imponerende research. Han har nemlig gravd lenge pÃ¥ nettsidene til FDA for Ã¥ «omsider lese» at ivermectin er en medisin som ogsÃ¥ brukes av mennesker.

Det er kanskje ikke så imponerende når dette står skrevet allerede i tredje avsnitt i artikkelen FDA selv gikk ut med, og som Gooding mener er grovt misvisende. For ikke snakke om at dette har vært debattert i sannsynligvis tusenvis av artikler siden tidlig i 2020. Så også gjentatte ganger i denne bloggen, min podcast og mine livestreams.

Dette er ikke en nyhet, Gooding.

Hestekur og bivirkninger

FDA har altså aldri sagt at ivermectin ikke også er et legemiddel for mennesker, men de er bekymret over at mennesker kjøper dyre-/hesteversjonen av ivermectin til eget bruk. Noe som altså ikke er en løgn.

Denne advarselen er kanskje heller ikke så malplassert all den tid National Poison Data System (NPDS) har registrert over tusen henvendelser til ulike amerikanske giftsentraler vedrørende mulig forgiftning etter bruk av ivermectin første halvår i år:

According to the National Poison Data System (NPDS), which collects information from the nation’s 55 poison control centers, there was a 245% jump in reported exposure cases from July to August — from 133 to 459.

Meanwhile, emergency rooms across the country are treating more patients who have taken the drug, after being persuaded by false and misleading information spread on the internet, by talk show hosts and by political leaders. Most patients are overdosing on a version of the drug that is formulated to treat parasites in cows and horses.

The troubling trend has been on the rise since the start of 2021 — despite warnings from state health officials and the Centers for Disease Control and Prevention against taking ivermectin. The NPDS says 1,143 ivermectin exposure cases were reported between Jan. 1 and Aug. 31. That marks an increase of 163% over the same period last year.

Huff da. Og folk rapporterer nÃ¥ at de finner «mark» i avføringen sin. I realiteten er dette mest sannsynlig bare fiber fra mat de har spist, eller i verste fall slimhinner som løsner fra innsiden av tarmene etter at de har tatt ivermectin.

Oops.

Og at enkelte tar skade av denne selvmedisineringen fremgår av mange artikler den siste tiden, både med veterinær-versjonen av ivermectin og med den som er laget for mennesker:

In Mississippi, a state with a surging number of coronavirus cases, at least 13 people have called poison control after taking ivermectin this month. Seventy percent of those calls came from people who ingested products meant for animals, Ruth Cummins, an assistant director for media relations at the University of Mississippi Medical Center, told Insider.

Big Pharma – as always

Gooding spinner seg sÃ¥ videre inn i konspirasjonsteorier rundt «Big Pharma», og skriver:

Her er det astronomiske pengesummer som står på spill for Pfizer og myndigheter verden rundt. Dersom det blir avklart og kjent at det finnes en latterlig billig medisin som har vært i trygg bruk i over 40 år, som effektivt kan behandle folk mot Covid, kollapser mye av grunnlaget for koronavaksinene blant de som rammes minst av sykdommen.

Han har helt rett i at man skal være særdeles kritisk til legemiddelindustrien, og at de Ã¥penbart tjener gode penger pÃ¥ massevaksinasjonsprogrammet som pÃ¥gÃ¥r i de fleste av verdens land for tiden. Her er det uhyre viktig at helsemyndigheter ikke lar seg overkjøre av «Big Pharmas» økonomiske interesser, for eksempel ved Ã¥ anbefale en tredje dose av vaksinene uten særdeles gode grunner for dette.

Her er Gooding og jeg altså helt enige.

Men samtidig går Gooding i fellen med å tro at det økonomiske argumentet er et vektig argument for at motstanden mot ivermectin i faglige kretser er så sterk. Det er det ikke.

For det første er ikke ivermectin noe alternativ til vaksiner. Vaksiner behandler ikke sykdom, de forebygger sykdom. Skal ivermectin brukes forebyggende måtte vi i så fall alle knaske ivermectin-tabletter resten av livet. De gir tross alt ingen immunitet, og man må ha konstant påfyll av mer medisin. Det kan vanskelig sies å være et godt alternativt til et par vaksinedoser.

Skal ivermectin derimot brukes som behandling av covid-19, må vi først vente på å bli smittet og syke før vi knasker ivermectin i håp om at det kan ha en liten effekt. Det ville være en katastrofe både med tanke på de i risikogrupper, som da mest sannsynlig vil bli alvorlig syke uansett, og med tanke på senskader fra covid-19 også hos de som ikke blir så veldig syke.

Hvis man må vente til man først er smittet før man kan behandle, vil også smitten spre seg. Det slipper man med vaksiner som tross alt hindrer de aller fleste vaksinerte fra å bli smittet i det hele tatt. Bare sånn kan vi ta knekken på pandemien.

Viktigst av alt så holder det økonomiske argumentet ikke vann fordi det rett og slett ikke er slik at ivermectin ikke brukes av den grunn at legemiddelindustrien ikke kan tjene penger på det. Det brukes nemlig allerede andre legemidler som ikke er patenterte i behandling av covid-19, for eksempel deksametason.

Deksametason er på samme måte som ivermectin også et legemiddel som nesten ikke koster noen ting, og som ikke har vært underlagt noe patent på svært lang tid. Men det brukes likevel, også i Norge, fordi gode studier, blant annet den store RECOVERY-studien, har vist at det virker.

Det er ingen motstand fra legemiddelindustrien mot å bruke deksametason. Ingen myndigheter har jobbet mot forskning på deksametason, eller mot å inkludere det i behandlingsregimet mot covid-19. Fordi det virker. Vitenskapelige data viser at det virker. I motsetning til hva dataene så langt viser for ivermectin.

Nettavisen-kommentatoren skriver videre:

Kollapser grunnlaget for vaksinene tørker pengestrømmen for legemiddelindustrien opp, og de fleste land i verden vil sitte igjen med enorme forhåndsbestilte lagre av koronavaksiner de ikke får brukt. En gjentagelse av feilen mange land gjorde under svineinfluensa-pandemien.

Vel, nei, fordi selv om ivermectin skulle virke aldri så godt, så har det ingen betydning for vaksineprogrammene. Vi har ikke sluttet å vaksinere mot influensa selv om det finnes antivirale legemidler som kan behandle influensasyke. Vi har ikke sluttet å vaksinere mot kikhoste fordi det finnes antibiotika som kan behandle sykdommen.

Gooding blander sammen forebygging med behandling, noe som gjør argumentet hans meningsløst.

Profylaktisk ivermectin = evig god business

Det ville være flott om ivermectin viste seg å virke mot covid-19, men det ville likevel ikke være noen grunn til å stanse vaksinering mot covid-19. Dette er ingen trussel for legemiddelindustrien.

Og la meg igjen minne på at Merck, som opprinnelig eide patentet på ivermectin, og som nå selger det under merkenavnet Stromectol, selv sier at ivermectin ikke virker mot covid-19.

Merck mislyktes selv i Ã¥ utvikle en effektiv covid-vaksine tilbake i 2020, sÃ¥ de ville ha alt Ã¥ vinne pÃ¥ at flest mulig knasket ivermectin heller enn Ã¥ ta vaksine… Noe inntekt er tross alt bedre enn ingen inntekt.

Ivermectin er altså ingen erstatning for vaksiner, men om det var det tror jeg legemiddelindustrien ville frydet seg over tanken på at hele jordens befolkning skulle spise ivermectin-piller resten av livet. Det høres ut som en god business, spør du meg. Selv om pillene bare koster en brøkdel av en vaksinedose, ville de kunne selge tusenvis av piller per person i all evighet heller enn kanskje bare 2-3 vaksinedoser til hver av oss.

Og så tydeliggjør Gooding konspirasjonsteorien:

Er dette en del av forklaringen på hvorfor FDA, EMA, WHO og mange lands legemiddelverk og myndigheter er skeptiske til å se mer nyansert på hvorvidt ivermectin og andre legemidler kan være en billig og effektiv måte å behandle folk mot og for Covid?

Men som nevnt så finnes det altså allerede andre legemidler som ikke er underlagt patent, som er svært rimelige, og som brukes i behandling av covid-19. FDA, EMA, WHO og ulike lands legemiddelverk og myndigheter har omfavnet disse, fordi de virker.

Hvis det viser seg at ivermectin skulle virke, vil det samme skje med dette legemiddelet.

Og, som jeg har skrevet og snakket om tidligere, så anbefaler altså både FDA, EMA og WHO forskning på ivermectin. Ja, både WHO og flere lands helsemyndigheter og universiteter har bidratt til å finansiere slik forskning. Da er det ganske søkt å hevde at disse aktørene motarbeider ny kunnskap om ivermectin.

Bivirkninger fra ivermectin

Gooding lirer så av seg dette:

Hittil har det derimot bare vært to dokumenterte tilfeller av at amerikanere har fått alvorlige følger av å skaffe seg hesteversjonen av ivermectin til å behandle seg mot Covid.

Her lenker han til en artikkel på nettstedet ArsTechnica fra 27. august 2021 hvor vi kan lese:

The CDC alert highlighted two cases, one in which an adult drank an injectable ivermectin formulation intended for use in cattle in an attempt to prevent COVID-19 infection. The person experienced confusion, drowsiness, visual hallucinations, and tremors and spent nine days in the hospital. Another adult was hospitalized after taking ivermectin tablets of unknown strength that were bought off the Internet. The person took five pills a day for five days and developed an «altered mental status,» in which they were disoriented and unable to answer questions or follow commands.

Men at CDC valgte å bare belyse to spesielle tilfeller, betyr altså ikke at det bare finnes to dokumenterte tilfeller. I neste avsnitt i samme artikkel kan vi nemlig lese:

In a report Wednesday, USA Today noted state-level trends in poison control center calls. In Florida, for instance, there were 27 ivermectin-related calls to the poison control center in August, up from 11 in July. From January to June, there were only six calls total. Likewise, in Texas, the state’s poison control center fielded 150 calls about ivermectin this year, with 55 of them just in August. In Georgia, the poison control center typically sees about one ivermectin-related call per month. This month, it has logged around 15 so far.

Merkelig at Gooding ikke nevner dette.

Gooding og andre hevder ogsÃ¥ til det kjedsommelige at ivermectin er helt trygt Ã¥ bruke. Dette drøftet jeg ogsÃ¥ i min podcastepisode, og ja, det er generelt sett ganske trygt. Likevel er det ikke vanskelig Ã¥ finne dokumentasjon pÃ¥ skadelige effekter ved bruk av ivermectin, f.eks. denne studien fra 2018 (altsÃ¥ før pandemien) som viser til nevrologiske skader hos folk som har brukt ivermectin som ormekur – slik det tross alt skal brukes.

Bivirkninger er sjeldne, men kan inkludere diaré, magesmerter, hevelser i ansikt og lemmer, epileptiske anfall, svimmelhet, plutselig fall i blodtrykk, alvorlig utslett som krever sykehusinnleggelse, balanseforstyrrelser, leverskader og død. Ved overdoser har man observert skjelving, kvalme, oppkast og koma. Det kan også forårsakes av interaksjon med andre legemidler en person tar, eksempelvis blodfortynnende legemidler.

I Brasil ble det allerede i februar rapportert om leverskader hos folk som tok ivermectin på eget initiativ.

Og, fascinerende nok, mens de samme vaksinemotstanderne hyler over at vaksinene ikke er tilstrekkelig testet pÃ¥ gravide og barn, sÃ¥ promoterer de ivermectin – som altsÃ¥ aldri er testet pÃ¥ gravide og barn og dermed frarÃ¥des hos disse…

Ikke minst snakker vi her om potensialet for et enormt resistensproblem. For hva skjer med effekten ivermectin vil ha mot parasitter nÃ¥r millioner av mennesker i omrÃ¥der hvor dette er et reelt helseproblem gÃ¥r og knasker ivermectin over lengre tid? Bare tiden vil vise… men at utstrakt bruk av ivermectin er uproblematisk, kan bare de mest naive og uinformerte tro pÃ¥.

Korrelasjon er ikke kausalitet

Så går Gooding videre med å vise til enda mer dårlige data som skal vise at ivermectin kan virke:

I India, Indonesia og flere andre land brukes ivermectin nå for å behandle mot Covid. I disse landene har også antall tilfeller og dødsfall falt drastisk, omtrent samtidig som økningen i bruk av denne medisinen. Men det er fortsatt uvisst om dette bare er tilfeldig.

Hvis det er så uvisst, hvorfor nevne det da? Ah, selvsagt fordi Gooding har et sterkt behov for å gi inntrykk av at ivermectin egentlig virker, på tross av gode forskningsresultater.

Som tidligere forklart har den tidsmessige sammenhengen mellom bruk av ivermectin og reduksjon av smitte og dødelighet neppe noe med legemiddelet Ã¥ gjøre. Det har derimot en sammenheng med at disse landene samtidig har innført lockdown og nye smittevernstiltak – og ofte vaksinering.

Ikke minst så er det cherry-picking av data ettersom flere land hvor ivermectin har vært i utstrakt bruk siden våren 2020 ikke har hatt spesielt gode covid-data å vise til, dessverre. Sør-Afrika har eksempelvis hatt en stor bølge i sommer, og dødstallene nærmer seg 100.000 med flere hundre som dør daglig av covid-19 den dag i dag. So much for effekten av ivermectin.

Eller se til Brasil, hvor bruk av ivermectin har vært ekstremt utbredt i lang tid etter at myndighetene selv begynte å produsere millioner av piller til bruk i befolkningen, og hvor det har dødd mer enn 600.000 mennesker av covid-19 så langt, med dødstall opp mot tusen personer daglig selv nå.

Det mest tragiske utfallet av ivermectin ser vi i en studie på litt over 3000 innbyggere i Manaus i Brasil hvor man fant at de som sa de selvmedisinerte seg med ivermectin faktisk hadde høyere sjanse for å bli smittet. Årsaken synes å være falsk trygghet. De tror de er beskyttet mot smitte når de tar ivermectin, og tar derfor færre forholdsregler mot smitte.

Ja, i noen av disse landene i Sør-Amerika har det vært vanskelig å gjennomføre kontrollerte studier på ivermectin fordi det er så mange som bruker det at man knapt finner folk som kan være i kontrollgruppen. Likevel har disse landene opplevd katastrofale konsekvenser av pandemien.

Det er rart vi aldri får høre disse historiene og dataene fra ivermectin-tilhengerne.

DÃ¥rlig forskning – og gode kilder

Gooding avslutter med Ã¥ vise til «mange smÃ¥ studier som allerede har blitt gjennomført og vist god effekt«. Men det er ikke slik forskning fungerer.

Det er enkelt å produsere mange små, dårlige studier som viser effekt, selv om et legemiddel ikke har noen effekt. Det finnes mange små, dårlige studier som viser at homeopati virker mot alt mellom himmel og jord. Men de store, gode studiene finner ingen slik effekt. Det finnes mange små, dårlige studier som viser at mobilstråling er livsfarlig. Men de store, gode studiene finner ingen skadelige helseeffekter.

Man kan ikke basere seg pÃ¥ kvantitet over kvalitet nÃ¥r det kommer til forskning. Spesielt nÃ¥r flere av disse studiene bærer preg av ren aktivisme og dataforfalskninger, blant annet data fra studier som aldri kan ha funnet sted (!), noe epidemiolog Gideon Meyerowitz-Katz (@gidmk pÃ¥ Twitter – følg ham) har skrevet mye om i sin artikkelserie om forskningen pÃ¥ ivermectin.

Disse bør leses hvis man skal mene noe om temaet.

Is Ivermectin for Covid-19 Based on Fraudulent Research?Is Ivermectin for Covid-19 Based on Fraudulent Research? Part 2Is Ivermectin for Covid-19 Based on Fraudulent Research? Part 3

Kort sagt viser han til studie etter studie hvor dataene har så åpenbare feil, og er så lite plausible, at det enten må skyldes grov inkompetanse eller rent juks.

En spesielt viktig tilfelle er den sÃ¥kalte «egyptiske studien» som viste seg Ã¥ være et resultat av fiktive data, plagiering og etiske brudd, og som nÃ¥ er trukket tilbake. Denne er spesielt viktig fordi den ofte var «loddet pÃ¥ vektskÃ¥len» i metaanalyser som viste positive resultater for ivermectin.

Når man tar bort denne falske studien fra datamengden, ender alle disse små metaanalysene jeg tidligere omtalte opp med å ikke vise noen effekt av ivermectin likevel.

Jeg kan også anbefale artikkelserien på Science-Based Medicine som på grundig vis tar for seg ivermectin og alle aktørene i dette spillet:

Ivermectin is the new hydroxychloroquineIvermectin is the new hydroxychloroquine, take 2Ivermectin is the new hydroxychloroquine, take 3: Conspiracy theories vs. scienceIvermectin is the new hydroxychloroquine, take 4: Bret Weinstein misrepresents meta-analysesIvermectin is the new hydroxychloroquine, take 5: The Nobel Prize gambit

TOGETHER – siste spiker i kisten?

Ikke minst skriver Gideon Meyerowitz-Katz om data fra den største studien på ivermectin så langt, den såkalte TOGETHER-studien. Dette er et samarbeid mellom flere universiteter og forskergrupper for å undersøke effekten av ulike legemidler på covid-pasienter. Det er en randomisert, placebokontrollert studie som er svært godt utformet, og som allerede har vist at legemidler som hydroksyklorokin og lopinvir/ritonavir neppe har noen effekt mot covid-19.

Nå har de også undersøkt ivermectin på rundt 1300 pasienter, og de fant ingen tydelig effekt av legemiddelet. Dette er altså den første ordentlige studien på ivermectin, og resultatet var nedslående.

Studien er ennÃ¥ ikke publisert, men studieprotokollen ligger pÃ¥ nett – og regnes av eksperter for Ã¥ være svært god, og dataene er frigitt, sÃ¥ dette virker ikke lovende for ivermectin i behandling av covid-19.

Norske eksperter

Før jeg runder av må det nevnes at Gooding også viser til noen artikler skrevet av lege Andreas Wahl Blomkvist i Dagens Medisin, og et par debattinnlegg, her og her, av overlege Anders Bugge i Aftenposten.

Det første innlegget til Bugge baserer seg på en kilde, nemlig en metaanalyse i American Journal of Therapeutics.

Hovedforfatter av studien var Pierre Kory, som du kan lese mer om i artiklene fra Science-Based Medicine, og som også stod bak den tidligere nevnte studien publisert i Frontiers of Pharmacology, som senere ble trukket tilbake.

Kory er del av gruppen Front Line COVID-19 Critical Care Alliance (FLCCC), en aktivistgruppe som primært har jobbet for å promotere ivermectin som behandling mot covid-19. De synes å ha gjort sport i å sitere hverandres forskningsartikler i et forsøk på å gi inntrykk av at det finnes mange flere positive metaanalyser enn det som egentlig er tilfelle.

De står også bak en rekke nettsteder som er utformet etter samme mal som nettsteder som tidligere promoterte hydroksyklorokin som vidundermedisin, noe vi i dag vet er feil, og som har til hensikt å gi inntrykk av at ivermectin har solid vitenskapelig evidens for effekt.

Kory bidro ogsÃ¥ til Ã¥ starte ivermectin-hypen da han i desember 2020 holdt en apell i det amerikanske senatet hvor han kalte ivermectin en «mirakelmedisin» som skulle kunne eliminere all smitte og forhindre sykdom. Men han hadde ikke noe vitenskapelig grunnlag for Ã¥ pÃ¥stÃ¥ noe sÃ¥nt, og da Associated Press faktasjekket pÃ¥standene hans ble de stemplet som falske.

Problemet med metaanalysen er, som tidligere nevnt, at den består at mange små og dårlige studier. Dermed gjør prinsippet GIGO seg gjeldende: Garbage in, garbage out. En metaanalyse kan ikke gi mer pålitelige resultater enn dataene man dytter inn i den. Hvis man gjør en metaanalyse på 20 dårlige studier, blir ikke konklusjonen på magisk vis robust bare fordi man har foretatt en metaanalyse.

Dette burde Bugge vite. Det han derimot ikke kunne vite tilbake i juni var at en av de sentrale studiene i metaanalysen, den egyptiske studien, skulle vise seg å være falsk. Og, som Gideon Meyerowitz-Katz og flere andre har demonstrert de siste ukene, bærer flere av de andre studiene også preg av å være alt fra ekstremt dårlige til rene juksestudier.

Bugge fikk et godt svar fra 11 norske leger, som mente at det ikke fantes gode nok data til å anbefale ivermectin i behandlingen av covid-19, men fyrte da tilbake med et nytt innlegg.

Her viser han til en ny metaanalyse publisert i American Journal of Therapeutics som skille vise enda bedre resultater for ivermectin. Her fant man visstnok at dødeligheten fra covid-19 ble redusert med hele 62% ved bruk av ivermectin. Men hadde han kikket pÃ¥ studien ville han ha sett at samtlige inkluderte studier i metaanalysen var gradert kvalitetsmessig som «Low» eller «Very low». Eneste unntak var en enkelt studie som hadde «Moderate» kvalitet.

Men også her forsvinner nesten hele effekten om man tar ut den egyptiske studien, noe Gideon Meyerowitz-Katz demonstrerer. Meyerowitz-Katz viser også til at om man hadde inkludert en nyere studie som ble publisert etter denne metaanalysen, en studie som ikke fant noen effekt av ivermectin på dødelighet fra covid-19, ville effekten blitt helt borte.

For Ã¥ underbygge sitt poeng viser Bugge ogsÃ¥ til en review av nobelprisvinner Satoshi Omura og en redaksjonell artikkel av forskeren Psquale Nardelli. Bugge kaller disse for «studier», men ingen av dem er det. En review og en redaksjonell artikkel er sjeldent objektive, og preges ofte av cherry-picking for at forfatteren skal fÃ¥ frem sitt poeng – som altsÃ¥ er at ivermectin virker.

Disse har ingen verdi som evidens, og det burde overlege Bugge vite.

Andreas Wahl sin ferskere artikkel i Dagens Medisin er mer nøktern, og han gir en grundig gjennomgang av forskningen til dags dato. Hans konklusjon er at det er for tidlig å anbefale ivermectin til klinisk bruk, men holder likevel døren åpen for at det kan være verdt å prøve hvis behandlende lege vurderer det dithen for sin pasient.

Dessverre ser ikke Wahl ut til å ha fått med seg kritikken de siste ukene hvor studie etter studie er blitt plukket fra hverandre. Studier som danner grunnlaget for disse metaanalysene som hevder å vise en positiv effekt. Jeg er ingen lege eller forsker, men å holde døren åpen for å bruke ivermectin når evidensen er så svak, fremstår som bortkastet tid og et hån mot pasienter som fortjener bedre.

Ja, selv Cochrane, som regnes som selve gullstandarden for uavhengige forskingsanalyser, konkluderte i juli med at det ikke foreligger noen data som er gode nok til å kunne vite om ivermectin virker eller ikke, eller om det er trygt å bruke i forebygging eller behandling av covid-19.

Ergo mener de at nåværende evidens ikke gir grunnlag for å anbefale ivermectin utenfor gode studier, som er det samme som bl.a. EMA og WHO sier.

Konklusjon

Så hvor står vi da? Det er ikke helt utenkelig at ivermectin kan virke litt. Det har tross alt en antiviral effekt i høye nok doser.

Problemet er bare at det er lite sannsynlig at man vil komme i nærheten av nødvendig dose pÃ¥ riktige steder i kroppen, for eksempel i lungevevet, bare ved Ã¥ ta dette som en oral ormekur. Og skal man ta høyere doser kan det altsÃ¥ gi ulike til dels alvorlige bivirkninger som neppe er verdt risikoen – selv om det skulle vise seg Ã¥ ha en liten effekt mot covid-19.

Skal ivermectin vise seg å være nyttig, må det nok i så fall være en modifisert versjon av legemiddelet. En versjon som kan gis trygt i mye høyere doser enn hva det kan i dagens ormekur-versjon. Skulle det skje vil kanskje denne varianten patenteres, og da er det kanskje ikke så attraktivt lengre for de som har brukt dette som argument mot vaksiner.

Det kan altså kanskje vise seg at ivermectin blir et av flere verktøy i behandling av covid-19, men de beste data så langt slår fullstendig bena under ideen om at det skal ha dramatiske effekter.

Derimot har man i den tidligere nevnte TOGETHER-studien nå funnet tegn på god effekt av legemidlet/antidepressivaen fluvoksamin for enkelte covid-pasienter. Dette er også et billig legemiddel som ikke lenger er beskyttet av noe patent, men vi hører ikke Joe Rogan, Bret Winstein eller George Gooding rope om sensur når ikke media har skrevet om dette.

Jeg tviler også sterkt på at de samme aktørene vil røre en tast for å skrive om dette legemiddelet i fremtiden, eller om tidligere nevnte deksametason, selv om begge disse faktisk har vesentlig bedre data for effekt enn hva ivermectin har. Og deler de samme fordelene som lav pris og ingen patentbeskyttelse som gjør at legemiddelselskaper kan tjene seg enda rikere.

Jeg lurer pÃ¥ hvorfor? Eller, egentlig ikke. Disse menneskene er ikke opptatt av medisin og forskning, og enda mindre om hvordan vi mest effektivt kan forebygge eller behandle covid-19. De er opptatt av Ã¥ være kontrære og Ã¥ kaste seg over enhver hype som de lukter at etablerte fagmiljøer er kritiske til. Fordi da kan de fremstÃ¥ som «de egentlige skeptikerne». De som tør Ã¥ kalle en spade for en spade, og som ikke lar seg kue av politisk korrekthet!

Med andre ord: De vil ha retten til å spre desinformasjon fordi de føler seg modige og viktige når de tør å skrive og si ting som er det reneste vås ettersom de vet de vil bli kritisert for det.

Det er en merkverdig egoisme som dessverre allerede har kostet mange liv.

The post Ivermectin – historien, forskningen, og George Gooding appeared first on Saksynt.