Gunnar Roland Tjomlid's Blog, page 36

Sitat-manipulering om voldtekt

De mest ekstreme av alternativtilhengerne, konspirasjonsteoretikere og vaksinemotstandere har det moro om dagen. Etter først å ha kjørt den sedvanlige runden med pedofili-beskyldninger mot meg i regi av Kjetil Dreyer, en mann som også har vist seg frem som Holocaustfornekter i det siste, dukker dette bildet opp hos «Fri Presse»:

Et døgn senere velger, sjokkerende nok, Kvinnegruppa Ottar å legge ut bildet på sin Facebookside og Twitterkonto:

Reaksjonene lar seg ikke utebli. Dette er sånt som er utrolig slitsomt å måtte forsvare seg mot og som skader den offentlige debatt om vanskelige tema som blant annet seksualitet og voldtekt.

Kontekst, kontekst, kontekst

Først og fremst gir bildet inntrykk av at dette er noe jeg har sagt i en NRK-debatt. Det er feil. Bildet er fra en debatt i alternativ behandling på Dagsnytt atten. Sitatet er fra en diskusjon inne på en Facebookgruppe. Denne type bruk av NRK-bilder er ikke lov i utgangspunktet, og hvertfall ikke lov når det tas ut av kontekst og manipuleres på dette vis.

Det andre problemet er at sitatet selvsagt er tatt ut av sin kontekst, i kjent stil fra de ekstremalternative. Hele sitatet lyder slik (og dette kommer midt i en lengre debatt som selvsagt også inneholder mye nyanseringer og kontekst):

Jeg kjenner kvinner som er blitt voldtatt både en og to og tre ganger uten å oppleve det som noe big deal. For andre så rakner hele livet fordi noen befølte puppen deres i søvne. Folk har svært ulike opplevelser og bagasje, ulikt syn på sex og kropp, og det former deres opplevelser. Poenget mitt er at vi må respektere hele bredden av opplevelser. Vi skal ikke fortelle de som er voldtatt og går videre med livet helt uproblematisk at de er ofre som har fått livet sitt ødelagt, og vi skal heller ikke le av de som vi kanskje føler overreagerer for noe vi kanskje synes er bagateller.

[…]

Og, for å understreke det til det overtydelige, selv om en kvinne ikke blir traumatisert av en voldtekt, eller et barn ikke blir traumatisert av et seksuelt overgrep, så betyr ikke det at noen av handlingene er akseptable. En som voldtar skal straffes uavhengig av kvinnens reaksjon. En som forgriper seg pået barn skal straffes uavhengig av barnets reaksjon.

Diskusjonen gikk altså på om det er mulig å gjennomgå ulike former for seksuelle overgrep uten at det skal gjøre at hele livet er ødelagt, slik vi så ofte får høre. Skal man tvinge overgrepsofre inn i en offerrolle de ikke selv kjenner seg igjen i, eller skal vi vise respekt for deres egen historie?

I debatten gjenga jeg erfaringene til kvinner jeg kjenner som har opplevd både seksuelle overgrep som barn og som voksne, men som ikke har opplevd det som veldig ødeleggende for deres liv. Samtidig kjenner jeg kvinner som har tatt livet sitt av det samme. Derfor var mitt poeng å vise det brede spekter av opplevelser personer kan ha etter å ha gjennomlevd noe slikt, og understreke at for å kunne både identifisere overgrep fortest mulig, og gi mest mulig korrekt oppfølging, må man kjenne og respektere hele spekteret av reaksjoner.

Dette er en lang og kompleks debatt som jeg har skrevet en del om før, og jeg skal ikke gjenta meg selv her, men når folk reagerer instinktivt negativt på et slikt løsrevet sitat, trenger man dessverre å bruke tid på å måtte forklare.

Hvorfor kontroversielt?

Det undrer meg likevel hvorfor sitatet i seg selv skal være kontroversielt. La meg gi et par eksempler. I den ene debattråden om dette skriver en kvinne:

Vel, jeg har blitt voldtatt. Ble til og med gravid og måtte ta abort etterpå. Det er ikke noen big deal for meg. Snakker ikke om det, tenker ikke så mye på det. Jeg la det bak meg. Og har ikke blitt skada for livet av det. Men det var ikke en overfallsvoldtekt. Da hadde jeg nok reagert annerledes.

En kvinne jeg kjenner skrev følgende privat til meg (som jeg fikk lov å gjengi anonymt). Hun har døtre som ble utsatt for incest da de var yngre, og hun skriver:

Jeg syns det er vanskelig å ikke kunne gå og konkret verifisere og støtte deg fra mitt ståsted i disse diskusjonene. Jeg skulle ønske jeg kunne, men av hensyn til mine døtre, som er på facebook, så kan jeg ikke det. Ikke fordi jeg eller de skammer oss, men fordi de ikke ønsker at dette skal bli alment kjent. Mine døtre, spesielt den ene, sliter voldsomt etter incesten fremdeles. Den andre greier seg helt utmerket. Men det er ikke vanskelig å forstå hva du sier, om man er aldri så mye i mot overgrep og/eller om man har kjent det på kroppen. Det handler om å lese uten å blande inn sine følelser når man leser. Man må lese med intellektet, ikke med den vonde klumpen i magen. Det handler om å forstå at hvis noe skal endres, må man våge å stille spørsmål, for å finne andre løsninger.

Susan Clancy har skrevet boken «The Trauma Myth» som undersøker dette nærmere, og en bekjent av meg har skrevet en fin bloggpost om en felles venninne av oss som har samme opplevelse.

Jeg tror noe av problemet er at vi har veldig konkrete bilder av det vi anser som voldtekt og seksuelle overgrep. Vi ser gjerne for oss noe brutalt, tvang, fysisk vold og så videre. Men dette er bare én kategori av voldtekter. Og de som har gjennomgått slike voldtekter vil nok sjelden kunne leve videre uten å bære tydelig preg av det.

Forskningen på overgrep mot barn er også veldig tydelig på at reaksjonsmønsteret til barna varierer avhengig av grav av tvang, vold, familierelasjon og så videre. Ingenting legitimerer overgrep, men vi må anerkjenne at kontekst påvirker utfall. Det vil, Som Clancy tydeliggjør, gjøre det enklere å kunne avdekke overgrep hvis man forstår at barna ikke nødvendigvis må vise klare tegn på traumatisering. Alt dette handler om å forstå kompleksiteten, og på den måten bedre kunne beskytte barn, og voksne, mot overgrep – samt å sørge for at de får korrekt oppfølging tilpasset deres opplevelse.

Men så finnes det andre typer voldtekt som er akkurat like feil og straffbare, men som ikke oppleves på samme måte av alle. Hvordan de oppleves vil avhenge av et utall aktorer. Hva slags forhold man har til egen kropp. Forholdet til sex. Forholdet til overgriper. Situasjonen det skjer i. Tidligere erfaringer. Livssyn. Alder. Vi mennesker er ekstremt komplekse vesener som kan reagere svært forskjellig på samme handling. Hvorfor er dette kontroversielt å påpeke?

Jeg tror det er kontroversielt å si høyt fordi noen alltid vil lese inn i dette en slags bagatellisering av voldtekt. Noe som da altså er nøyaktig det motsatte av det jeg faktisk ønsker å si. Det sentrale poenget er nettopp at selv om offeret ikke tydelig traumatiseres av hendelsen, så er overgrepet akkurat like galt og straffbart! Offerets reaksjon skal altså ikke avgjøre hverken straffereaksjon eller den moralske fordømmelse av ugjerningen.

Myk voldtekt?

La meg ta et annet eksempel på hvordan sitater fordreies. Det har blitt trukket frem at jeg skal ha kalt noen voldtekter for «myke voldtekter». Dette brukes da mot meg fordi noen har tolket dette som at jeg mener noen voldtekter ikke er så farlige. Det er ganske imponerende når det eneste stedet jeg har brukt dette begrepet er i en bloggpost hvor poenget var nøyaktig det motsatte. Her er hele konteksten:

Jeg mener selvsagt ikke at overfallsvoldtekter er trivielt. At det er uproblematisk. Slettes ikke. Det er en grotesk ugjerning med ufattelige konsekvenser for offeret. Hver eneste voldtekt er en tragedie. Alltid for den ene part. Ofte for begge. Likevel er kvinner mye mer utrygge på hjemmefest. På nachspiel. På julebord. Det skjer flere tusen voldtekter i Oslo hvert eneste år. Ikke overfallsvoldtekter, men de litt mer myke voldtektene. Smak på det: Myk vold. Utført av venner og kjente. Mot hennes vilje. «Men hun sa jo ikke nei (hvertfall ikke med overbevisning), og den dyttingen var jo bare leken og litt frekk…? Var den ikke?»

Enhver oppegående leser forstår at jeg her ironiserer over begrepet «myk voldtekt», nettopp for å understreke at voldtekter som ikke skjer av en voldelig fremmed er like groteske og skadelige som overfallsvoldtekter. Offerets opplevelse og reaksjon vil nok være annerledes, men det er likefullt en straffbar og grotesk handling.

Men om man har en agenda for å misforstå, fordi jeg truer inntektsgrunnlaget og livssynet til alternativbehandlerne, så er det lett å ta slike formuleringer ut av sin kontekst for å male et bilde av meg som en som bagatelliserer voldtekter. Det gjør det enklere å få flere til å hate meg, og da scorer de atter en gang noen billige poeng.

Konklusjon

Men slik går nu dagan, som det heter. Det er ikke overraskende at slikt kommer fra ekstremister som har en agenda om å diskreditere meg fordi de er uenige med meg i spørsmålene om vaksiner og alternativ behandling, men det er skuffende at så mange ukritisk kaster seg på og deler videre uten å sjekke kilde og kontekst. Heldigvis har Kvinnegruppa Ottar i kveld fjernet bildet og tweeten og lagt ut en beklagelse:

At Ottar sprer slikt uten å sjekke kilde og kontekst, er svært kritikkverdig, men det var likevel bra at de fikk ryddet opp i det relativt raskt.

Det er synd at man må være så overtydelig for at ikke noen skal finne på å forvrenge budskapet, men om noen skulle være i tvil: Voldtekt er aldri offerets skyld. Voldtekt er aldri akseptabelt. Voldtekt er alltid like galt og straffbart uansett hvordan offeret opplevde overgrepet.

Jeg håper likevel folk kan legge fra seg litt av den emosjonelle respons og heller forsøke å se litt på det rasjonelle poenget jeg prøver å få frem. Les sitatene og historiene til de som har kjent dette på kroppen selv. Sørg for at de tas på alvor. Vi har ingen rett til å underkjenne deres opplevelser, og vi har en plikt til å møte overgrepsofre basert på den emosjonelle respons de selv har fått, ikke basert på den emosjonelle respons vi selv tror vi ville hatt i samme situasjon. Det gjør bare at vi risikerer å skade de som heldigvis har klart seg bra, på tross av alt.

Relateterte bloggposter:
Falskt Obama-sitat
Tanker om abort, voldtekt, mord og Jens Stoltenberg
Frivillig sex er ikke voldtekt
Voldtekt og sex-politi
Topp 100 sitat fra kristenfundamentalister

«Placebodefekten» nr 1 på iTunes!

Litt tilfeldig oppdaget jeg at boken min «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som den virker» i dag ligger som nr 3 nr 2 nr 1 på listen over mest kjøpte bøker i norske iTunes Store. Like bak foran nobelprisvinner Munro – uten sammenligning for øvrig… ;-)

Det synes jeg er ganske kult!

Jeg vil samtidig minne på at du gjerne må skrive en anmeldelse og/eller gi en rating til boken i iTunes når du har lest den. Det samme kan du gjøre i flere nettbokhandler, og jeg hører gjerne hva du synes om boken på Twitter, Facebook eller på e-post.

Hvis du skriver en anmeldelse av boken i egen blogg eller annet sted, så setter jeg pris på om du tipser meg om det.

Boken var for øvrig den mest forhåndsbestilte boken i forlagets historie, noe jeg også synes er moro. Det er vel fordelen med å ha brukt mange år på å opparbeide seg en relativt stor leserkrets i bloggsammenheng allerede før man gir ut bok.

Det har begynt å komme litt tilbakemeldinger på boken, og jeg vil forsøke å samle disse på denne siden etterhvert som de dukker opp. Det som så langt har gledet meg mest er selvsagt at en av mine store inspirasjoner fra da jeg selv var ung og gryende skeptiker, nemlig biolog, vitenskapsjournalist og forfatter Erik Tunstad, uttalte følgende om Placebodefekten:

«Den er mesterlig! Jeg er forelsket i den.»

Les mer om hans reaksjoner, og noen av mine egne tanker rundt boken, i denne artikkelen på FriTanke.no: Lansering av «Placebodefekten»: – Dette er meisterleg skrivi!

Håper du også vil lese boken min!

Relateterte bloggposter:
Ymse nyheter og info
Boken «Placebodefekten» er nå i salg!
Placebodefekten kan nå forhåndsbestilles!
Bok: Placebodefekten
Placebodefekten som e-bok
Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som det virker
Saltklypa – nr 2 på iTunes!
Saltklypa nå på iTunes!
iTunes og Back to My Mac

Homeopatetiske beskyldninger og grove usannheter fra rektor ved Norsk Akademi for Naturmedisin

For en liten uke siden møtte jeg rektor ved Norsk Akademi for Naturmedisin (NAN), Andreas N. Bjørndal, til debatt i Dagsnytt atten. Jeg har diskutert med Bjørndal i sosiale medier før, og vet at det sjelden tar lang tid før konspirasjonsideene rundt foreningen Skepsis hagler. Han klarte heller ikke styre unna dette i NRK-debatten hvor han hevdet at skepsisforeningen hadde manipulert og infiltrert britiske myndigheter for å skade homeopati og motarbeide forskning på dette. Ganske fascinerende.

Etter debatten satte Bjørndal og jeg oss ned og pratet i nesten en time. Det var en interessant diskusjon, og vi hadde en fin tone. Det første som møter meg dagen etterpå er likevel en posting fra Bjørndal på Facebooksidene til NAN:

Skuffende. Etter vår samtale kvelden før hadde jeg ikke forventet et slikt personangrep fra hans kant, spesielt når hans hovedpoeng synes å være nettopp at vi skeptikere driver med «latterliggjøring» heller enn saklig debatt. Sannheten er ganske åpenbart motsatt. Jeg har debattert Bjørndal flere ganger på fullstendig saklig plan, med grundige gjennomganger av forskningen han viser til. Hans taktikk er likevel atter et angrep på skeptikere.

(Jeg får selv ikke skrevet i kommentartråden da Bjørndal selvsagt stengte meg ute fra siden for et par år siden da jeg våget å påpeke at han faktisk gjenga forskning om virus i oppdrettslaks fullstendig feil.)

Pengestyrt angrep på homeopati?

Merk spesielt det siste han skriver:

Det mange ikke vet er at det sitter 3-4 sentrale personer i skepsis miljøet som får store summer fra anonyme givere for å motarbeide alternativ medisin og særlig homeopati.

Så kan man jo spørre seg hvem som tjener på dette?

«Follow the money»

Dette er en grov beskyldning som man må anta at Bjørndal har god dokumentasjon for. Ellers ville han vel aldri skrevet det?

Mange skeptikere ble nysgjerrige på hva han mente om dette, og han ble utfordret i kommentarfeltet under statusmeldingen. Etter en ganske lang debatt kom det aldri noe som en gang lignet på dokumentasjon for den drøye beskyldningen.

Bjørndal sitt første svar i kommentartråden er dette:

Så la oss ta en kikk på lenken han poster. Det er en artikkel skrevet av Tim Bolen som innledes slik:

I have written a series of article on who and what the «skeptics» (pseudo-skeptics) actually are. The articles are not flattering, for there is nothing good about the skeptic organization. Hence, there is nothing good about individual skeptics.

Nothing at all. They are all about «hate.»

OK. Så hva mener Bolen, og dermed implisitt Andreas N. Bjørndal, at skeptikere egentlig er? La oss se hva han skriver:

The so-called «skeptics» are a misinformation campaign run by angry male homosexuals masquerading as atheists whose management has a significant interest in pedophilia, its promotion and protection.

[…]

Skeptic work is little more than employment of young homosexual men whose anger, self-loathing, and bitterness at the Judeo/Christian world and its handling of homosexuality issues normally makes them virtually unemployable in society. So, they have available time – and a computer. They are taught to use that time to focus their self-loathing outward, Using anonymity, lashing out viciously at those targets they are organized to attack, by «Skeptic Central» on the internet.

Resten av artikkelen er rare beskyldninger om det ene og det andre mot eldre mer eller mindre profilerte aktører i den amerikanske skepsisbevegelsen for 20 år siden. Dette er det rektor, akupunktør og homeopat Andreas N. Bjørndal bruker som dokumentasjon på at den norske skepsisbevegelsen er «korrupte». Nettsiden til en person som er så tvilsom at selv andre tvilsomme kilder frastår fra å lenke til ham. Antivaksine-nettstedet «Age of Autism» har blant annet advart mot Bolen. Det sier mye.

Etter flere kommentarer fra Bjørndal og enkelte av hans meningsfeller, som utelukkende er negative personkarakteristikker av amerikanske skeptikere, beskyldninger om pedofili, korrupsjon og løgner, så serverer Bjørndal oss dette:

Latterliggjøring og undergraving av fakta speiler at man ser på lyttere (3. part) som mindre fornuftig. Den gjennomgående manglende respekt og fraværet av interesse for å forstå, er så langt fra en vitenskapelig diskurs som det er mulig å komme.

Skepsis fremmer derfor i minimal grad vitenskapelighet, seriøs undersøkende virksomhet eller ett oppriktig ønske om å avdekke, undersøke eller fremme et kunnskapsgrunnlag.

Svaret et gitt, holdningene er meget forutsigbare og dere står på samme sted som da jeg var medlem for over ca. 25 år siden.

Dette er interessant, fordi jeg har ikke gjort annet enn å nettopp gå vitenskapelig til verks i alle mine bloggposter om homeopati. Jeg har gravd i studier og vurdert data for å forsøke å finne noen svar. Og hva er responsen til Bjørndal? Beskyldninger om økonomisk snusk og det som verre er.

Forklaringen på at skeptikernes holdninger rundt homeopati har stått på stedet hvil i 25 år er ganske enkel: Det har ikke dukket opp noen nye data i løpet av de siste tiår som kan påvirke konklusjonen om at homeopati ikke virker. Dette er ikke for å være vrange eller kjedelige, men som skeptikere må vi følge dataene. Når studie etter studie underbygger samme konklusjon, så kan vi ikke endre standpunkt. Det ville vært vitenskapelig uredelig.

Follow the money!

Bjørndals «Follow the money!» er også interessant, for hvem i denne debatten er det som har økonomiske interesser i spørsmålet om homeopati? Kun Bjørndal selv. De andre skeptikerne i tråden er alle frivillige vitenskapsnerder som ikke taper en krone om homeopati skulle overtatt det norske helsevesen i morgen. Min inntekt er også helt uavhengig av hva forskningen på alternativ medisin måtte vise.

Den eneste som har noe å tape, er Bjørndal selv. Han lever av å selge homeopatisk behandling. Han lever av å lære opp nye homeopater. Han lever av å drive en skole basert på at folk har tillit til alternativ medisin. Dermed svir det sikkert litt når han opplever at sånne slemme skeptikere som oss peker på hva vitenskapelig forskning viser om homeopati, fordi det kan gjøre at han taper kunder, pasienter og elever. Nettopp derfor mister han også sitt objektive gangsyn, fordi for ham handler dette om levebrødet. Han har ikke råd til å tape denne debatten.

Tråden fortsetter med at Bjørndal blir spurt gang på gang om å dokumentere påstanden om at sentrale skeptikere mottar store økonomiske midler for å motarbeide alternativ medisin, men finner hele veien nye måter å unngå å svare på dette. Det hele oppsummeres egentlig best av følgende to kommentarer:

James Randi

Homeopatrektoren er også nesten sykelig opptatt av den amerikanske tryllekunstner og «poster boy» for skepsisbevegelsen, James Randi. I Bjørndals hode styrer Randi alt som skjer, og er vårt store forbilde og inspirasjon. Vel, i så fall er det nok bare Bjørndal som ikke har kommet seg videre på 25 år. For min egen del kan jeg si at jeg synes Randi har vært kjedelig i omtrent 15 år.

Jeg leste et par av hans bøker midt på 90-tallet, og som ung skeptiker var de inspirerende og åpnet mine øyne for en del ting. Det var også stort da jeg møtte Randi første gang på The Amazing Meeting i Las Vegas i 2006, fordi han er tross alt en ganske betydelig mediepersonlighet – en internasjonal kjendis. Men utover det har han i svært liten grad påvirket det jeg driver med.

Randi har stort sett fortalt de samme historiene i 30 år. Han er, som mange andre amerikanske skeptikere, kanskje litt for dogmatisk, etter mitt syn. Dette er også noe jeg skriver om helt i slutten av boken min, «Placebodefekten». Han har også et politisk syn som ikke er helt i tråd med det jeg selv står for, så Randi kan definitivt ikke sies å være noe forbilde i enhver sak.

Randi anses heller ikke som noen ufeilbarlig guru i skeptikermiljøet, slik Bjørndal synes å tro. Han har fått sin andel kritikk, blant annet da han for noen år siden uttrykte at han var usikker på menneskeskapt global oppvarming. Da fikk han massiv motbør for å ha brukt tvilsomme kilder. Randi måtte beklage, og endret etter dette syn på saken etter å ha lest seg mer opp på temaet.

James Randi har gjort mye bra for skepsissaken internasjonalt, men han er ingen guru, og hvis det er en ting som forener oss skeptikere, så er det at ingen er beskyttet mot kritikk. Selv om Bjørndal omtaler meg som «skeptiker guru og sjefsblogger», så får jeg kritikk av andre norske skeptikere hele tiden. Og det er bra. De peker ut feil og svakheter i det jeg skriver, slik at jeg kan korrigere dette og bli bedre. Noen er dypt uenige i formen på det jeg skriver, i budskapet på en del av det jeg skriver, eller i andre aspekter ved det jeg driver med. Det får jeg til stadighet høre. Det finnes ingen guruer i skeptikermiljøene. Ingen er unntatt fra kritikk.

Jeg blokkerer heller ikke noen som er uenige med meg. I motsetning til hva Bjørndal gjør, han som har stengt ganske så mange skeptikere ute fra sine debattråder. Den eneste som søker å opprettholde en status som «ufeilbarlig guru» synes altså å være Bjørndal selv.

Ekstremt tvilsomme kilder

Litt senere i debatten, hele 5 dager etter at han la ut beskyldningene om økonomisk snusk i skepsisforeningen, finner Bjørndal endelig ut at han har tid til å underbygge dette med kilder. Og for noen kilder han legger frem.

Folkens, husk at dette er rektor ved en skole. Dette er ikke en hvilken som helst skrulling som skråler i vei om sitt syn på verden, men en mann som utdanner folk som skal behandle syke mennesker. En mann som hele veien mener at skeptikere er så dårlige på kildekritikk. En mann som først lirer av seg en hel rekke svært grove beskyldninger om både enkeltpersoner og organisasjoner, og først fem dager senere klarer å google frem «dokumentasjon» som synes å underbygge dette. Dokumentasjon han strengt tatt burde ha på plass før han slenger ut beskyldningene.

Det er ganske ironisk når han selv skriver følgende om akademiet sitt:

Hos oss kreves det kunnskapsbehandling på ett høyere nivå enn “trening i å finne frem svar som ønskes”.

[…]

Og om du velger å starte på studiet vil du få god hjelp til å trene de ferdigheter som er nødvendige for å lære deg høyere kunnskapsbehandling.

Er det overfladisk googling han mener med sin «høyere kunnskapsbehandling»? Om man skal tro på det han gjør heller enn det han sier, så virker det slik.

Så la oss se hva han legger frem som dokumentasjon. Han lenker blant annet til rense.com, en nettside av talk-show radioverten Jeff Rense.

Rense er rett og slett en gal konspirasjonsteoretiker, og hans påstander kan oppsummeres bl.a. slik:

Among his many topics (the conspiracies are generally endorsed) are 9/11 conspiracy theories, UFOs, Holocaust denial, Jewish conspiracy theories (a British fellow chimes in here), Big Pharma conspiracies, AIDS denial, and the Illuminati, but you’ll find plenty of food for pretty much every other conceivable conspiracy theory on his sites.

Den tidligere omtalte nettsiden om skeptikere på bolenreport.com bruker for øvrig nettstedet whale.to som kilde for å vise at James Randi er pedofil. Whale.to er en favoritt blant konspirasjonsteoretikere og vaksinemotstandere. Her er en beskrivelse av dette nettstedet:

It is a notorious dumping ground for all things pseudoscientific… as well as a few other things. Like the complete text of the Protocols of the Elders of Zion, documentations of Illuminati mind control plots, and articles about the Catholic world conspiracy. It contains every (and we do mean every) half-baked pseudoscientific theory ever concocted.

Å lenke til whale.to som kilde anses i vitenskapelige kretser som så tvilsomt at det har fått en egen lov, Scopie’s Law:

In any discussion involving science or medicine, citing Whale.to as a credible source loses you the argument immediately …and gets you laughed out of the room.

Bjørndal ser likevel ut til å akseptere dette som kilde hos sin egen kilde.

Bjørndal lenker selvsagt også til NaturalNews.com som kilde. Atter et nettsted ingen med det aller minste ønske om å fremstå som vitenskapelig troverdige ville brukt som kilde om de så hadde en pistol mot tinningen:

The site promotes almost every sort of medical woo known to human history, though it specializes in vaccine denialism, AIDS/HIV denial, quack cancer medicine and conspiracy theories about modern medicine. Even other quacks think it’s a quack site. The site has recently broadened to include extreme environmentalism and conspiracy theorizing about Obama and gun control.

Kanskje verst av alt er det at han lenker til nettstedet Big-Lies.org. Dette nettstedet tar skrullete konspirasjonsideer til et helt nytt nivå. De mener nemlig at atomvåpen ikke finnes, og at angrepene på Nagasaki og Hiroshima i 1945 er en løgn. Iblandet de vanlige antisemittiske konspirasjonsteoriene, selvsagt.

I tillegg til disse ganske så groteske kildevalgene Bjørndal gjør, så krydrer han også med noen YouTube-videoer og personlige artikler skrevet av ulike folk som for eksempel synes at et TED-foredrag av James Randi var kjedelig. Det er tung dokumentasjon, folkens. Og Bjørndal innrømmer selv at han egentlig ikke har lest det meste av det han lenker til. Han har bare funnet en hel drøss ting som er kritisk til James Randi, og slengt ut lenkene uten å sjekke dem noe videre. Pinlig.

Det som gjør dette så ekstra ille er altså at våset og personangrepene serveres ene og alene fra rektor og eier av Norsk Akademi for Naturmedisin. I full offentlighet. Det er smertefullt å se på for oss skeptikere, og det må verke i lommeboken til de som har betalt denne mannen for en flerårig tulleutdannelse.

NOKUT-fadesen

Er det bare vi skeptikere som reagerer på dette? Nei. Bjørndal har forsøkt å få en bachelorutdannelse ved NAN akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), uten å lykkes. Hvorfor vil de ikke godkjenne NAN? Vel, Bjørndals kildebruk er nettopp et av problemene også de peker på.

Korrespondansen rundt denne søknaden fra NAN finnes offentlig tilgjengelig, og her kan vi blant annet lese at NOKUT skriver (min utheving):

Et bachelorstudium må vises til ny forskning i undervisningen, og formidle kritisk tenkning rundt vitenskapeligstatus for eget fag. Det er ikke vist godt nok hvordan dette er integrert i studieretningsfagene i fagplanen. Videre framstår ønsket om kritisk analyse av litteratur og forskning som lite troverdig. Det er særlig problematisk at akademiet henviser til at det foreligger et meget stort antall forskningsstudier innen fordypningsfagene. Det er hevet over enhver tvil at de aller fleste av disse studiene ikke har noen vitenskapelig verdi ut over å kunne være hypotesegenererende. Søkers henvisning til disse studiene styrker inntrykket av at akademiet ikke har en reflektert vitenskapelig holdning til forskning.

Au.

Bjørndal karakteriserer seg visst selv som «hovedaktør innen den homeopatiske forskningen ved NAN», men NOKUT bemerker at de ikke finner en eneste publisert studie av Bjørndal.

Au.

Og til slutt:

Videre er kommiteen av den oppfatning at kunnskapsgrunnlaget for er dårlig i studieretningsfaget homeopati, og at den vitenskapelige kvaliteten er bekymringsfull.

Au. Au. Au.

Studie-juks fra Bjørndal

I tillegg til at vi nå har sett Bjørndal bruke de mest groteske kilder til å underbygge sine personangrep mot sentrale skeptikere, så viser han også sitt sanne jeg på et annet punkt.

I NRK-debatten hevdet han blant annet at det fantes god dokumentasjon på at homeopati var svært effektivt mot ADHD. I diskusjonstråden på Facebook, som nå har vart i en uke, har han blitt spurt om denne dokumentasjonen mange ganger. Han har ennå ikke klart å legge frem en slik studie.

Heldigvis kan man jo alltids gjøre jobben for Bjørndal, og det er gjort en Cochrane-analyse på bruk av homeopati ved ADHD. Her er konklusjonen:

The forms of homeopathy evaluated to date do not suggest significant treatment effects for the global symptoms, core symptoms of inattention, hyperactivity or impulsivity, or related outcomes such as anxiety in Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.

Bjørndal trekker selv frem Cochrane-reviews i mange sammenhenger, så han kan vanskelig avvise at denne review representerer det vi per i dag vet om effekten av homeopati på ADHD. Lite tyder på at det virker, og Bjørndals påstand i NRK-debatten var derfor løgn.

Dette er Bjørndals taktikk i media og i debatter. Han lirer av seg påstander om studie etter studie som skal bekrefte hvor utmerket homeopati virker, fordi de færreste lyttere har kompetanse til å forstå at dette er direkte løgn. Ingen andre enn de mest engasjerte skeptikere gidder heller å sjekke påstanden. Det er en svært uredelig taktikk. Han lyver bevisst til lytterne fordi han vet at han kan slippe unna med det i de korte debattformatene han deltar i. Der hvor ingen kan sjekke hans påstander på sparket.

Bjørndal er her tatt i atter en slik løgn, en av flere han altså lirte av seg i NRK-debatten. Det er direkte skammelig. Og husk igjen: Denne mannen er rektor ved en norsk utdanningsinstitusjon og klager på at meningsmotstanderne er vitenskapelig uredelige – helt uten å kunne dokumentere dette.

Pedofilibeskyldninger

Bjørndal går heller ikke av veien for å bruke det mest kjente trikset i homeopati-bibelen: Hvis du ikke kan vinne debatten ved å vise til god forskning, erklær snarest motstanderen for pedofil!

Gang på gang i debatten hevder Bjørndal at James Randi kan være pedofil. Han skriver blant annet:

Det er så mange spørsmål rundt Randi og det han står for som er preget av løgn og lureri, alt fra falskt navn, samboer som er illegalt importert, anklager om pedofili osv. Men så er han jo skolert forfalsker som har lagt ut på sin misjonsferd i verden og etablert skeptikere.

Som vi har sett mener han å dokumentere dette ved å vise til Bolen-nettsiden som også hevder at flere sentrale ledere i den amerikanske (!) skepsisorganisasjonen er pedofile.

Når Bjørndal senere utfordres på dette svarer han:

Jeg har ikke undersøkt pedofili anklagene, jeg har heller ikke giddet å høre på de opptak som ligger på nettet om dette. Og det er ikke det som er det jeg ønsker å fokusere på. Det bare føyer seg inn i rekken av indikasjoner på ting som ikke er helt optimalt.

Hva!?! Er det faktisk slik at rektor Bjørndal går ut offentlig og kaller meningsmotstandere for pedofile, og når han blir avkrevd dokumentasjon for dette, så innrømmer han at han egentlig aldri har sjekket om det stemmer?

Hvor lavt er det mulig å synke? Hvordan kan noen ville betale titusener av kroner for å la seg undervise av en slik klovn? En mann som gladelig lenker til konspiratoriske nettsider med Holocaustbenektelse, antisemittisme, HIV/AIDS-fornektelse, atombombefornektelse, grunnløse pedofilibeskyldninger, homohets – for å bare rispe i overflaten av galskapen hans kilder fremmer.

Hadde disse ytringene kommet fra en rektor ved en norsk videregående skole, hadde han sannsynligvis fått fyken på dagen. Men Bjørndal opererer i en alternativ virkelighet hvor ingen dokumentasjon er nødvendig for noe som helst – så lenge han selv har noe å vinne på det. Det gjelder både behandlingsmetodene han underviser i, såvel som de grove beskyldningene mot de som våger å kritisere hans religion: homeopatien.

(For de som er interesserte, så kan man lese mer om pedofilibeskyldningene mot Randi blant annet her og her og her.)

På et tidspunkt i debatten lenker også Bjørndal til en norsk blogg fra en ekstremalternativ og vaksinemotstander som blant annet beskylder meg for å være «pro-pedofili». Denne fjernet han etter en stund da en annen homeopatitilhenger påpekte at det kanskje ikke var den mest troverdig kilden å trekke frem. Det er likevel interessant å merke seg at når Bjørndal presses på sak, så velger han igjen å angripe med pedofilianklager. Det er et alvorlig overtramp.

Konklusjon

Jeg skal gi meg her. Dette er langt nok allerede. Jeg tror likevel folk forstår poenget. Bjørndal er en mann som uten skam lyver på radio og TV for å nå sine mål. Han eier ingen begrep om kildekritikk, og lenker gladelig til de ekleste sidene på internett, samtidig som han kritiserer blant annet meg for dårlig kildekritikk. Han skyr ikke det å kalle meningsmotstandere for pedofile, men innrømmer at han egentlig ikke har noe grunnlag for å påstå dette. Han karakteriserer skeptikere som «unge homofile med sinneproblemer», og viser dermed at han lever i en fortid hvor «homofil» fortsatt bet som skjellsord.

I alternativdebatten blir det til stadighet påpekt at vi må skille seriøse aktører fra de useriøse. Men om noen skal anses som en seriøs aktør må det vel være nettopp rektor ved homeopatenes fremste utdanningsinstitusjon i landet. Det er etter mitt syn derfor en skandale at den kanskje fremste forkjemper og representant for homeopati i landet kan lire av seg så alvorlige anklager mot meningsmotstandere og direkte løgner rundt forskningen på homeopati.

Skal man tolke regnskapstallene til NAN, som viser en halvering i omsetning de siste 5 år, så tyder mye på at skolen får stadig færre elever. Det er i så fall bra, fordi Bjørndals har en særdeles villedende retorikk og unnvikende holdning til alt som handler om kvalitet i utdanningen. Dette kan du lese mer om i Annabelle Tully sin bloggpost om Bjørndal og NAN. Hvis man leser den debatten og fortsatt tror man kan lære noe nyttig på skolen hans, så fortjener man vel egentlig den svindel man får servert fra mannen.

Ta også en kikk på den ferskere bloggposten av Jo Åse om samme debatt som jeg har gjennomgått her.

Kanskje viktigst av alt: Selv etter alle de kommentarer og tusenvis av ord Bjørndal har skrevet i debattråden på Facebook, så har han ennå ikke underbygget den opprinnelige påstandene om at «det sitter 3-4 sentrale personer i skepsis miljøet som får store summer fra anonyme givere for å motarbeide alternativ medisin og særlig homeopati». Det må altså anses som fri diktning fra rektor Andreas N. Bjørndal som et ledd i å sverte sine meningsmotstandere. En taktikk vi har sett så alt for mange ganger før fra den kanten.

Takk til mange saklige og dyktige debattanter i NAN-tråden som jeg altså selv ikke får delta i. En spesiell kudos går til Henning Tveit som fullstendig avkler Bjørndal på hans egen Facebookside.

Relateterte bloggposter:
Ymse nyheter og info
Men så var han etnisk norsk. Han også.
Noe er råttent i homeopatiland

Bokanmeldelse: «På liv og død» av Wasim Zahid

Jeg ble kjent med Wasim Zahid via Twitter for noen år tilbake. Det er nok der de fleste av oss kjenner ham fra, og han er blitt i landet.

Jeg oppdaget fort at Wasim hadde alle de kvaliteter jeg liker i et menneske. Han var klok. Ikke bare intelligent, men klok. Klok nok til å kjenne sine begrensninger, til å være ydmyk, men samtidig ha en enorm teoretisk kompetanse innen sitt primære fag, medisinen.

Wasim var også empatisk. Real. Grei. Morsom. Selvironisk. Ikke minst så var han hardcore-skeptiker. Det er nok ikke feil å si at jeg fikk en liten mancrush på ham etter kort tid, og han har inspirert meg både som skeptiker og medmenneske.

Det siste året har jeg vært så heldig å få møte Wasim i egen person flere ganger. Og inntrykket av ham ble ikke noe dårligere av det. Tvert imot fikk jeg da se sider av ham som gjorde ham enda mer interessant, og i dag tør jeg kalle ham en god venn.

Alt dette gjør meg kanskje noe inhabil i vurderingen av hans bok, «På liv og død – En leges bekjennelser», som jeg leste for få dager siden. Men jeg skal være ærlig og si at jeg ikke hadde de aller høyeste forventninger. Ikke fordi jeg betvilte Wasims evne til å skrive. Jeg vet han er en dyktig skribent. Men mer fordi jeg så for meg en rekke historier som sikkert var spennende, men som kanskje ikke ville gripe meg på noe dypere plan. Kanskje jeg trodde jeg var blitt litt herdet fordi jeg har lest så mange slike pasienthistorier før. Kanskje jeg følte jeg har mistet litt av gnisten for slik litteratur ettersom jeg nesten utelukkende har lest faglitteratur og populærvitenskap de siste 15 år.

Jeg vet ikke. Men en ting er helt sikkert: Jeg tok feil.

Allerede fra første historie var jeg grepet. Boken starter med en dramatisk akuttsituasjon som føles som om man leser en spenningsroman, men som samtidig vekker så mye følelser at man tror det er et kjærlighetsdrama. Man får umiddelbart et innblikk i analytikeren, medmennesket og fagpersonen Wasim Zahid gjennom en kort og gripende historie fra akuttmottaket.

Deretter følger historie etter historie som belyser ulike sider ved det å være lege. De spennende detektivhistoriene hvor Wasim beskriver hvordan han og kollegaer gradvis forsøker å stille riktig diagnose gjennom å prate seg gjennom symptomer og prøveresultater i beste Dr Gregory House-stil. De interessante og lærerike passasjene hvor han drøfter etiske problemstillinger eller deler sine tanker om norsk helsepolitikk. De rørende fortellinger om hvordan hans legevirke gir et innblikk i menneskelige tragedier, familieliv, og ikke minst i mye kjærlighet og menneskelig storhet.

Måten kapitlene veksler fra det dramatiske til det politiske, fra det tenkende og dvelende til det raske og spennende, fra sorg og tårer til glede og liv, gjør boken lettlest og aldri kjedelig.

Det som overrasket meg mest med boken var at den fikk meg til å gråte. Jeg lå på sengen og leste kapitlet hans om døden. Et kapittel med flere små historier om pasienter som døde på ulike måter, og hvordan han som lege håndterte denne utfordringen både medisinsk, men ikke minst i møte med pårørende og den døende selv.

Da jeg leste om Synnøve som får beskjeden om at hun har en uhelbredelig hjertesykdom som vil ta livet hennes i løpet av kort tid, og måten hennes familie reagerer på ulike vis når Wasim formidler budskapet til dem, rant det en tåre ut av høyre øye og nedover tinningen. Med klump halsen og dirrende munnviker måtte jeg bare konstatere at Wasim rett og slett skriver helt vanvittig godt.

Jeg fant ikke mye å kritisere i boken. Avslutningen på et par historier er kanskje litt brå og jeg følte disse manglet en tydeligere konklusjon, men det er bagateller. I det store og hele er boken fengende fra første til siste side. Den er på bare 223 sider med ganske stor tekst og korte kapitler, så man kan fint lese den ut på en kveld eller to.

Boken er ikke bare underholdende og gripende, men den er også lærerik. Og for oss som stadig vekk diskuterer alternativ behandling, så viser denne boken med tydelighet hvordan dyktige leger behandler hele mennesket også innen «skolemedisinen». Den viser hvordan Wasim ikke bare ser på symptomer og prøver, men også på livsstil, familie, følelser og livssituasjon. Han vurderer klær og ordvalg, prøver å se bak fasaden for å finne ut hva som er pasientens egentlige problem – når pasienten kanskje selv oppsøker ham med noe som virker som en bagatell. Wasim formidler på en forbilledlig måte hvordan en vitenskapelig tilnærming til medisin gir de riktige svar og redder liv, og hvordan falske diagnoser som utnyttes av kyniske alternativbehandlere skader både individer og samfunn.

Det eneste triste med boken er at den tar fra meg litt av selvtilliten. Wasim og jeg er omtrent like gamle. Og mens jeg bare en sjelden gang har vært i nærheten av å se død og alvorlig sykdom, så møter han dette i sin hverdag hele tiden. Når jeg leser boken og tenker på de samtaler han har hatt med mennesker i dyp sorg og fortvilelse, det at han har måtte fortelle folk at de snart skal dø, det at han har måtte fortelle koner og barn at deres mann og far har gått bort, det at han har måtte ta avgjørelser om livsforlengende behandling skal fortsette eller om pasienten skal dø, det at han har sett så mye skader og tragedier, men også så mye glede og håp, gjør at jeg føler meg som et barn sammenlignet med ham.

Hva i all verden har vel jeg å si til noen, jeg som aldri har vært i nærheten av å ha de erfaringer helsepersonell som Wasim har? Hva vet vel egentlig jeg om mennesker og livet i det hele tatt?

Men det er kanskje bokens mest nyttige funksjon. Den gir perspektiver. Den tvinger leseren til ettertanke. Den minner oss på hvor verdifullt livet er, og hvor fort vi kan miste det – eller miste noen vi er glade i. Den minner meg på at livet må leves her og nå, men at hvis det skulle gå galt, så har vi et fantastisk helsevesen og vidunderlige teknologier og kunnskap som kan fikse veldig mye. Boken minnet meg på hvor skjørt livet er, men også hvor sterk kraften for å hjelpe andre og å holde mennesker i live er.

Denne boken bør du lese. Det skylder du deg selv.

Ingen relaterte bloggposter.

Ymse nyheter og info

Det har vært travelt i det siste, så det har blitt lite blogging dessverre. Jeg kommer sterkere tilbake snart. Men jeg må bare skrive en kjapp bloggpost for å dele noen nyheter og informasjon med dere:

Korrigerte e-bøker

De som har kjøpt e-bok-versjoner (mobi/epub) av «Placebodefekten» oppdaget at det var mange rare orddelinger der. En feil hos de som produserer filene gjorde at myke bindestreker var blitt endret til mellomrom. De har nå korrigert filene og oppdaterte filer ligger ute hos forlaget.

Hvis du vil ha ny fil, kan du logge deg inn på Humanist Forlag sine nettsider og laste ned ny fil.

Husk at for kun kr 199,- får du både mobi- og epub-fil til nedlasting. Disse gjør altså at du kan lese Placebodefekten på f.eks. din Kindle eller iBooks.

Papirutgaven kan du finne i de fleste bokhandler, og hvis de ikke har den i butikken er det fint om du spør om de kan bestille den inn. Jeg ser eksempelvis at Ark Bokhandel har en fin «Klikk og hent»-funksjon på sine nettsider hvor du kan bestille boken og hente den i nærmeste Ark-butikk innen en time.

Vil du ha den tilsendt i posten kan du bestille den via de fleste andre nettbokhandlere, eller direkte fra forlaget – hvor du også kan be om signert utgave hvis du oppgir dette i meldingsfeltet i bestillingen din.

Dagsnytt atten

I går var jeg i en kort debatt med homeopat og akupunktør Andreas Bjørndal i NRK Dagsnytt atten. Hvis du ikke fikk med deg dette kan du se det her. (Mitt segment starter ca 49 minutter uti sendingen.)

I den anledning kan det være interessant å se hva Bjørndal selv skriver på sin Facebookside etter debatten:

Men det utrolige er hvordan disse stadig kategorisk avviser alt som ikke stemmer med deres verdensbilde og på toppen av dette direkte motarbeider det. Hadde de enda arbeidet for å fremme vitenskap, forskning og skeptiske holdninger.

I stedet fremtrer de som moderne heksejegere der latterliggjøring dominerer innspillene.

De representerer en religiøs tilnærming til vitenskap, ofte kalt skeptisisme eller scientisme. Dette er en ortodoks tilnærming til vitenskap der det ikke finne nyansering og alt er kategorisk riktig eller galt.

Man kan si at de er intellektets svar på emosjonell religiøs fundamentalisme, derfor fornufts fundamentalisme.

Det mange ikke vet er at det sitter 3-4 sentrale personer i skepsis miljøet som får store summer fra anonyme givere for å motarbeide alternativ medisin og særlig homeopati.

Så kan man jo spørre seg hvem som tjener på dette?

«Follow the money»

Eh, javel. Konspiranoia, anyone?

Bjørndal er for øvrig nevnt i boken min, og jeg har blogget om ham og hans Norsk Akademi for Naturmedisin ved ulike anledninger. Les gjerne disse bloggpostene for å få litt bedre innsikt i Bjørndals verdenssyn og debattform:

Homeopati mot CFS/ME – neppe effektivt

En kommentar fra Andreas N Bjørndal om homeopati og CFS/ME

Homeopatisk tynne argumenter fra homeopatene

Noe er råttent i homeopatiland

Andre har også blogget om Bjørndal, og jeg anbefaler virkelig å lese denne bloggposten:

Belle Tulls Tull: Norsk Akademi for Naturmedisin – En samfunnstragedie

Lanseringsfest for Placebodefekten

I morgen, onsdag 9. oktober, er det lanseringsfest for boken min på Litteraturhuset i Oslo kl 18:00. Alle er velkomne!

Du trenger ikke melde deg på for å delta, men hvis du tenker deg dit er det fint om du setter deg som deltakende på Facebook-arrangementet.

På lanseringsfesten blir det litt informasjon om boken, en samtale mellom Erik Tunstad og meg, og selvsagt mulighet for å kjøpe boken og å få den signert etterpå.

Foredrag Trondheim

På fredag 11. oktober skal jeg holde et foredrag for forskerlinjen ved medisinstudier NTNU. Dette starter kl 17:00 og er på Kvinne-barn-senteret, St. Olavs Hospital (kart), rom KBA.

Foredraget er åpent for alle, selv om det nok er begrenset plass. Skulle du ha lyst å høre litt mer om Placebodefekten og kritisk tenkning, så kan du gjerne møte opp. Det er gratis inngang, og jeg kan også signere bøker etter foredraget om ønskelig. (Jeg har neppe med meg bøker for salg, så det må du i så fall skynde deg å kjøpe i forkant.)

Intervju NRK P3

Jeg ble forresten også intervjuet på «Verdens rikeste land» på NRK P3 før helgen. Det intervjuet kan du høre her.

Noter og anmeldelser

Husk også at du finner klikkbare versjoner av alle noter/kildehenvisninger i boken på denne siden. Her vil jeg også samle lenker til bokameldelser og annen relevant info etterhvert.

En bokanmeldelse er allerede dukket opp fra en av landets mest selvkritiske alternativbehandlere, og den kan du lese her:

alexander-bloggen: Placebodefekten

Kort sagt virker det som om han likte boken, selv om han syntes den var litt for lang til å bli en bestselger :-)

Relateterte bloggposter:
Placebodefekten som e-bok
Kilden Nyheter forvrenger budskapet i kildene til sine nyheter
Informative nyheter

Boken «Placebodefekten» er nå i salg!

Endelig er min første bok, «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som det virker», i ordinært salg. Hvis du vil bestille den rett fra forlaget, eller ønsker å lese mer om boken, kan du klikke deg inn på presentasjonssiden for boken hos Humanist Forlag.

Papirutgaven av boken koster kr 369,- (+ porto), men du kan også kjøpe og laste ned ulike elektroniske formater. Du finner den både som ePub-fil og mobi-fil (Kindle) som kan kjøpes og lastes ned rett fra forlaget. I tillegg kan den også kjøpes rett i iTunes (selv om den i skrivende stund ikke er tilgjengelig der ennå). Pris for de elektroniske formatene er kr 199,-.

Signert bok

Vil du ha en signert utgave av papirboken, så kan det anskaffes på flere måter. Den beste måten er å møte opp på Litteraturhuset i Oslo den 9. oktober på lanseringsfest for boken. Da blir det mulig å kjøpe og/eller få signert boken etterpå.

Hvis du ikke har anledning til å komme på lanseringsfesten, så kan du også bestille signert utgave rett fra forlaget. Skriv i så fall dette i meldingsfeltet til bestillingen.

Siste mulighet for signert bok er ved å møte meg i en eller annen sammenheng. Hvis du bort i Oslo er det normalt mulig å sende meg en melding via en eller annen kanal, og så kan jeg sikkert får til å signere boken din. Ellers kan du ta en kikk på oversikten over fremtidige foredrag, og møte opp på eller utenfor en av disse for å få boken signert.

Foredrag

I forbindelse med boken holder jeg også foredrag hvor jeg gjennomgår hovedpunktene i boken. En underholdende innføring i kritisk tenkning og hvorfor behandling som ikke virker oppleves å virke likevel. Dette kan tilpasses alt fra ungdomsskoleelever til fagpersoner, fra en halvtime til en time, og gjerne med spørsmålsrunde eller debatt i etterkant.

Jeg har tidligere holdt foredrag for humanistiske konfirmanter, Legeforeningen, Folkehelseinstituttet, medisinstudenter ved ulike norske universiteter, medisinske forskere og ulike faggrupper innen medisin og helse.

Se denne siden for oppdatert liste over foredrag, og kontakt meg gjerne hvis du vil booke meg inn til et foredrag hvor som helst på kloden.

Noter

Til slutt en viktig ting om notene, altså kildehenvisningene som man finner i slutten av boken. Dessverre fikk vi aldri tid til å gjøre disse notene om til skikkelige vitenskapelige referanser, så vi har bare oppgitt URLene. I e-bøkene er disse klikkbare, så det fungerer fint, men i papirutgaven kan det være litt kronglete å skulle skrive disse inn i nettleseren manuelt.

Jeg har derfor samlet alle notene i klikkbare lenker på en egen side som du finner her. Du finner den også i menyen oppe til høyre i bloggen her («Bok: Placebodefekten»), for rask og enkel tilgang.

Hvis du vil sjekke kilder mens du leser boken, kan du altså ha oppe denne siden på din datamaskin, nettbrett eller mobil, og enkelt klikke deg inn for å lese mer om artikler og studier jeg har henvist til.

Jeg ser også at noen av nettsidene flyttes eller «dør» fortløpende, så i papirutgaven kan noen av URLene allerede være utdatert. En del av disse har jeg allerede oppdatert på nettsiden, og oppdager du noen URLer som er døde, kan du melde fra til meg, så skal jeg oppdatere på nettsiden.

Løp og kjøp!

Da håper jeg at du får lyst til å kjøpe boken min!

Den skal også være å finne hos bokhandlere rundt om i landet, men jeg kan ikke garantere at alle butikken vil ha den tilgjengelig. I så fall er det svært nyttig om du går i skranken og spør etter boken, fordi da kan de bestille den inn til deg, og all etterspørsel er bra!

Boken er den perfekte gave til folk som enten interesserer seg for kritisk tenkning, placeboeffekten, alternativ behandling, medisin eller skeptisisme generelt. Men ikke minst er den en perfekt gave til alle dine litt alternaive fettere, tanter, kollegaer og venner, som du skulle ønske fikk seg en liten oppvekker og innføring i kritisk tenkning på en underholdende måte.

Er du journalist eller kunne tenke deg å skrive en bokanmeldelse, kan du også ta kontakt for å få tilsendt et anmeldereksemplar.

Jeg setter også veldig pris på å få tilbakemeldinger på boken, så hvis/når du har lest den ferdig kan du gjerne fortelle meg hva du syntes, enten på mail eller via andre kanaler.

God bok!

Relateterte bloggposter:
Placebodefekten kan nå forhåndsbestilles!
Bok: Placebodefekten
Placebodefekten som e-bok
Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som det virker
Kampanjen 10:23 – en protest mot salg av homøopatisk ikke-medisin
Salg av mennesker?

Kornsirkelmaker avslørt?

I min forrige bloggpost spekulerte jeg i om han som oppdaget kornsirkelen på Orre på Jæren for fem dager siden også var han som hadde laget den. Vel, nå har det dukket opp en video på YouTube som hevder å avsløre sannheten. Det vil si, en artist som kaller seg Alien Ken hevder å stå bak kornsirkelen.

This is Alien Ken from planet Melmac speaking.

I am giving you this message regarding the resent events in the southwest of Norway.

As you may know, a crop circle has been found in a field near Orre.

I made this crop cricle, and I will now put an end to all speculations.

Much pain, but still time.

Men hvem er Alien Ken? Det vet jeg ikke. Kjenner han kornsirkeloppdager Jon Helge Hesby? Er han Jon Helge Hesby? Er Hesby bare en tilfeldig oppdager? Er virkelig Alien Ken mannen bak kornsirkelen, eller hijacker han bare medieoppmerksomheten til egen vinning?

Jeg vet ikke. Denne bloggpost skrives på en iPhone fra Gardermoen flyplass, så muligheten for research er litt begrenset. Men jeg velger å likevel legge ut videoen, så følger jeg opp med mer straks jeg finner ut noe.

Og ja, hvis dette er et rent PR-stunt for musikken til Alien Ken (som jeg aldri har hørt), så lykkes han med det. Jeg lar meg gjerne bruke i den sammenheng :-) Vet du noe om dette, så fyr gjerne løs i kommentarfeltet.

Videotipset kom for øvrig fra en Linn Fiksdal fra e-postadressen alienkeninc@gmail.com. Hmmm…

Oppdatering: Et søk på alienkeninc gir meg treff på firmaet Alien Ken Inc som drives av Ken Ove Gunvaldsen Johansen. En kikk på hans Facebookprofil bekrefter at dette er Alien Ken, og at også andre spekulerer i om kornsirkelen er laget for å promotere hans nye singel.

Og Linn ser ut til å være hans… kone?

Well played.

Og slik ble den laget. Video.

Relateterte bloggposter:
Kornsirkel på Jæren
Og der var den «sanndrømte» da Luz avslørt som svindler. Igjen.
Strømnettet avslører deg

Kornsirkel på Jæren

Stavanger Aftenblad har kjørt en serie artikler om en kornsirkel som dukket opp i en kornåker på Jæren i Rogaland for noen dager siden. Saken ble også slått opp i BT.no.

Det er journalist Geir Sveen som har skrevet disse sakene for Stavanger Aftenblad. Etter den første artikkelen publisert 19. september, kom en oppfølger i går, 20. september. Mens den første artikkelen beskrev kornsirkelen og intervjuet han som hadde oppdaget den, fotograf Jon Helge Hesby, så beskrev den andre artikkelen «mystiske fenomener»:

- Hva er det som skjer. Dette er merkelig, utbryter seniorrådgiver Ragnvald Gramstad fra Norsk landbruksrådgivning på Særheim.

Sammen med teknikker Gunnar Vatne er han nettopp kommet til Skeie for å se om det kan finnes en naturlig forklaring på kornsirkelen som nå diskuteres heftig landet rundt.

Men så står han bare midt i sirkelen og fikler med mobiltelefonen. Den ringer, kutter ut og ringer.

Ikke bare det, men fotograf Pål Christensen i Aftenbladet opplever også at kameraet hans begynner å fuske. Merkelig nok fusket ikke kameraet til Hesby, som tok de opprinelige bildene. Og når Christensen får nytt kamera, så virker det helt fint. Likevel gjør Aftenbladets journalist Geir Sveen et nummer ut av at kamerafuskingen er mystisk. Vi har vel heller aldri noen av oss opplevd at en mobiltelefon mister dekningen?

Det tåpelige er at det nå har vært mange mennesker i kornsirkelen. De har fotografert, og man må anta alle har på seg en mobiltelefon. Ingen andre har rapportert trøbbel med hverken kamera eller mobildekning. Likevel fremstiller Aftenbladet det som om kornsirkelen helt klart påvirker elektronikk. Sveen kaller videoen «Kornsirkel slo ut mobiltelefon», og det blir bare for dumt.

Dette er bekreftelsesskjevhet. Elektronisk utstyr fusker i ny og ne, og normalt tenker man ikke over det. Men når det skjer på et spesielt sted, som i en kornsirkel, blir det plutselig bevis på at noe mystisk er på ferde. Hvis det samme derimot skjer på kontoret eller hjemme i stua, så glemmer vi det fort. Hvis alle mobiler og kameraer fusket inni kornsirkelen, så hadde det vært interessant, men her er det bare et par tilfeldige tilfeller blant de mange, og så fokuseres det på disse. Det er en klassisk logisk tankefeil, og journalisten går enten i fellen, eller velger bevisst å utnytte det for å lage en spennende sak.

Mystisk opphav?

Flere dukker opp for å se fenomenet, og de fleste som blir intervjuet er veldig usikre på hvem som kan ha laget dette mønsteret i kornet. Avisen har intervjuet en «ekspert» på kornsirkler, og mens hun er overbevist om at mange kornsirkler er laget av en mystisk intelligens, så mener hun at denne nye på Jæren ikke er ekte. Det vil si at den er laget av mennesker. En av hovedårsakene er at i «ekte» kornsirkler er ikke aksene brukket, bare bøyd, noe de troende mener mennesker ikke klarer hvis de lager kornsirklene. Vel, dette er tøv. Om aksene knekker eller bøyes er avhengig av hvor «modne» de er, ikke utelukkende av hvordan de lages.

Eksperten påpeker også at man kan kjenne «energier» i ekte kornsirkler. Akkurat som det profilerte TVNorge-»mediumet» Gry-Helen Tørum gjorde da hun besøkte en kornsirkel i England:

At kornsirkelen var laget av noen kjente kornsirkelmakere på oppdrag fra det britiske TV-programmet Qi med Stephen Fry i spissen, var altså ingen avgjørende faktor. Pinlig.

Et PR-stunt?

Så hva skal man si om en slik sak? Vel, for det første må jeg si at kornsirkelens oppdager kommer med noen mystiske utsagn. Hans oppdagelse ble først postet i en gruppe på Facebook for kornsirkelentusiaster, den 17. september.

Debatten går heftig i kommentarfeltet under postingen hans, og i natt skriver oppdageren dette:

Legg merke til det siste han skriver:

Men i det minste ble det oppmerksomhet rundt kornsirkler også på Jæren. Viktig at temaet blir belyst i pressen her borte også.

Er det virkelig viktig? Hm. Jon Helge Hesby bor selv et steinkast unna der kornsirkelen ble oppdaget. En kornsirkel som dette kan lages i løpet av ganske kort tid. Kanskje Hesby ser på dette som reklame for et kommende prosjekt han driver med? Eller kanskje han bare kjeder seg?

Slike kornsirkler lages ganske enkelt i løpet av kort tid. Det finnes flere videoer på YouTube som viser hvordan selv svært intrikate mønstre kan lages i løpet av få timer. Til Aftenbladets forsvar har de nå også lagt ut en artikkel som viser hvordan man kan lage kornsirkler, og den viser til denne videoen:

Se også hvordan en avansert kornsirkel lages i nattens mulm og mørke. Eller hva med denne? Eller denne, hvor den samme gruppen kornsirkelmakere replikerer en kjent kornsirkel?

Kornsirkelen på Jæren er særdeles simpel sammenlignet med de mest avanserte mønstre flinke kornsirkelmakere lager. Dette er nok gjort av en amatør. Interessant nok har kvaliteten på kornsirkelene gått ned i senere tid, fordi de flink kornsirkelmakerne har mistet interessen.

Matthew Williams, 42, who was the first person to be prosecuted for criminal damage by creating a circle in a wheat field, told The Times that standards have fallen because of a lack of competition.

“The best croppies have retired or gone on to something new, so there isn’t any competition any more”, Mr Williams said.

“They are all creative types and without any friendly rivalry just can’t be bothered.”

Mr Williams, a computer programme from Devizes, Wiltshire, said he retired because of hay fever.

“Julian Richardson, one of the best croppies ever, has moved on to making sand circles instead”, he added.

“He wants to try something different and I think he’s fed up with believers trying to make money from his hobby – that he never made a penny for.”

Hvorfor i all verden skulle det blir færre og dårligere kornsirkler i Storbritannia hvis noe annet enn mennesker stod bak, når dette sammenfaller med at de flinkeste og mest ivrige har «pensjonert» seg? Sammenhengen er ganske klar.

Mystisk budskap?

En spansk (?) kornsirkelentusiast har allerede analysert den nye kornsirkelen:

Basert på vinklene i mønsteret, som er henholdsvis 60 og 14 grader, har han kommet frem til at summen av dette blir 74. Og 74 dager fra datoen han mener kornsirkelen ble laget, 15. september, blir 28. november. Ergo skal det visst skje noe spesielt denne dato.

Man må undre seg over denne type logikk. Hvis aliens ville rette vår oppmerksomhet mot en bestemt dato, ville de virkelig gjøre det ved å lage en kornsirkel på Jæren med to vinkler hvis størrelser må summeres og regnes om i dager? Hvordan vet denne spanjolen at kornsirkelen ble laget 15. september? Det synes å være ren gjetting. Og hvorfor akkurat disse to spesifikke vinklene? Det finnes da mange vinkler å ta av i mønsteret. Ville det ikke være enklere for budskapets avsender å bare skrive 28.11.2013 i kornet?

Dette viser litt av tankegangen til enkelte av de troende. Det er numerologi og pseudovitenskap i skjønn forening. Det viktige er å finne noe. Hva som helst. Det trenger ikke være noe logikk eller system. Man velger fritt og tolker uten begrensning. Men for dem er budskapet likevel krystallklart. Og de kan føle seg spesielle som har forstått noe vi andre ikke har forstått. Som om de er spesielt utvalgte individer som får ta del i denne kommunikasjonen. Det er et trist skue.

Konklusjon

Det finnes ingen grunn til å tro at kornsirkler er laget av noe annet enn mennesker. De aller fleste kornsirkler er beviselig laget av mennesker, og gruppen Circlemakers innrømmer eksempelvis å ha laget hundrevis av dem. Kikk gjerne på nettsidene deres for å se hvor utrolig avanserte og flotte mønstre de har laget.

De troende hevder likevel at selv om riktignok mange kornsirkler er «falske», så er det noen som er uoppklarte. De må derfor være laget av en mystisk intelligens. Kanskje aliens? Men denne logikken holder ikke, for hvis de fleste kornsirkler er laget av mennesker, og mange av disse også lenge var mysterier helt til noen stod frem og innrømmet falskneriene, hvorfor skal de resterende ikke også være laget av mennesker?

Selvsagt er de det, med unntak av noen få enklere mønstre som kan være laget av værfenomener. Derfor blir det så tåpelig av Aftenbladet å kjøre frem dette slik de gjør. Avisen har innført betalingsmur, men legger selvsagt disse sakene helt åpne, fordi de vet at det vil gi mye besøk, noe som gir annonseinntekter. Det er helt greit å skrive en artikkel om kornsirkelen på Jæren, fordi det er en interessant sak. Men vinklingen er håpløs. Fokus på alle de «mystiske fenomenene», intervjuer med en rekke folk som uttaler at de ikke forstår hvordan kornsirkelen kan ha oppstått, selv om vi alle vet at en slik kornsirkel enkelt kan lages av en person på relativt kort tid, og journalisten i videoen som pusher kornsirkeleksperten til å snakke om «energier», gjør det hele ekstremt tendensiøst. Heldigvis får avisen gjennomgå i kommentarefeltene til artiklene, hvor de fleste ser ut til å være skeptiske.

Vi får se hva fremtiden viser om denne saken, men jeg setter en hundrelapp på at det er oppdageren Hesby selv som står bak kornsirkelen. Hvorfor skulle han ellers være så opptatt av viktigheten av å få rettet et fokus på dette i regionens presse? Og han har definitivt lykkes i sitt PR-prosjekt. Som vi har sett i så mange av mine bloggposter hvor jeg bloggdasker journalister, så lar de seg bruke gang på gang. De rapporterer ukritisk «paranormale fenomener» som om de var virkelige. Det samme gjør Geir Sveen i denne saken. Vi får håpe han følger opp med en skikkelig avisdask når sannheten en dag forhåpentligvis kommer for lyset.

Musikeren «Alien Ken» tar ansvar.

Og slik ble den laget. Video.

Relateterte bloggposter:
Kornsirkelmaker avslørt?

PPS: Multi-bloggdasking gir overfylt skammekrok

Det er på tide å plassere noen journalister i skammekroken igjen, og de siste ukene har det vært mye å ta av. Derfor serverer jeg her en kollektiv bloggdask til en håndfull journalister.

Jeg starter med en artikkel fra nettavisen Lindesnes publisert 10. september. Den er skrevet av Christina Quist, og Christina – i skammekroken med deg!

Hvorfor må jeg i skammekroken?, tenker sikkert Christina nå. Vel, det skal jeg fortelle deg. Problemet er det samme som alltid. Påstander om overnaturlige evner presentert helt uten kritiske spørsmål eller den nødvendige presisering av at dette er påstander fra en person, ikke noe vi kan anse som dokumentert eller som fakta.

Det er egentlig verre enn det, fordi påstandene strider mot alt vi vet om den virkelighet vi lever i. Dermed burde journalisten fulgt min Vær Voksen-plakat og latt være å skrive om saken, eller i hvert fall formulert seg helt annerledes.

Et eksempel:

Her har han stått parat for å hjelpe mandalitter som trenger hjelp til å få et bedre liv, enten det er å få bukt med jordstråling eller hjelp til å tenke positive tanker. Men ikke bare dette. Rune kan nemlig også hjelpe deg å oppklare unaturlige fenomener i ditt hjem.

Men «jordstråling» finnes ikke. Det gjør heller ikke spøkelser og gjenferd. Ei heller «vannårer», i den forstand folk som Rune omtaler det.

Denne svindleren tar 3500 kroner for en «husundersøkelse». Pluss reisekostnader og frakt av utstyr. Jobben tar 1-2 timer. Det er god timespris for å utføre svada. I tillegg selger han overprisede gummimatter som skal beskytte mot «vannårer» og «magnetfelter», ord han faktisk selv skriver med hermetegn i sin prisliste.

Heldigvis får han hjelp til markedsføringen av sin svindelvirksomhet av ukritiske journalister som Quist. Hun skriver gladelig at Helland kan selge deg fiktive tjenester mot fiktive problemer, uten et eneste kritisk innspill. Det er svært uheldig når det faktisk handler om folks helse og økonomi.

I skammekroken med deg, Christina Quist!

Den neste bloggdask går til en sak relatert til TV-seriern «Åndenes makt». Interessant nok finnes det i hvert fall to avisomtaler av samme sak, og de er skrevet på helt ulike måter.

Nettavisen GD.no skriver om saken, men journalist Kristin Veskje gjør jobben på en grei måte. Hun gjengir de merkelige fenomenene på en måte som tydeliggjør at dette er noe det omtalte ekteparet selv påstår, ikke at det er fakta:

Høygafler som suser gjennom lufta. Hundrevis av liter med mjølk som forsvinner fra mjølketanken. Kyr som løses fra båndene sine. Uten at de som bor her har vært i nærheten.

Ekteparet som driver garden i Brekkom forteller at de har opplevd uforklarlige hendelser i fjøset. Og i huset. Dette har pågått i mange år. Gjennom generasjoner. De forteller om skremmende opplevelser.

Alt hun gjengir er ting personene forteller. Hun sier ikke at noe er slik eller slik. Denne ganske subtile forskjell er helt avgjørende.

Journalist Ida Louise Rostad i Nordlys må derimot i skammekroken for sin versjon av samme sak. Hun omtaler helt ukritisk deltaker i «Åndenes makt», Anne-Kristine Augestad, som klarsynt. Uten hermetegn. Uten «selverklært» foran. Som om det var et faktum. Vi ser det i ingressen, men også i spørsmålsstillingen:

- Når oppdaget du at du var klarsynt?

Men Anne-Kristine er ikke klarsynt. Det er det ingen som er. Derfor burde ikke Rostad stille et slikt spørsmål, som om dette var et faktum.

Artikkelen er blottet for kritiske spørsmål, og fungerer i praksis som ren reklame for et TV-program basert på humbug. Det gjør at Ida Louise Rostad også må i skammekroken.

Så kommer vi til en litt spesiell sak. Artikkelen om den bortkomne Chichi ble sendt til meg av mange som mente jeg måtte gi den bloggdask. Men jeg gjorde ikke det, fordi jeg først ville se hvordan saken utartet seg. Som vi har sett i tidligere saker med bortkomne hunder, så kan man lære mye av å sammenligne det som skrives i sosiale medier før hunden blir funnet, og det som beskrives etter at den er funnet. Derfor ville jeg se hva som skjedde før jeg skrev om saken.

Dessverre har ikke Chichi kommet til rette igjen, og det er nå gått en måned siden hun ble borte. Avisen Verdalingen har også endret sin artikkel helt, etter at det begynte å storme litt rundt saken. De har fjernet navnet til eier, og de har tatt bort det dyretolken hadde sagt til eieren. Det som står igjen av originalteksten (som jeg lagret) er bare en anonymisert og platt kortversjon av saken.

Det dyretolken hadde sagt var følgende:

(Hei C) Hei dama, (Lever du?) Jada, seig æ shø. (Hvor er du?) Samme som før, kjæm itj mæ ut, sulten no, savne mamman min, veit hu leite, har hørt a. (Hørt noen hunder da?) Ja, står en borti her og lage lyd heile tida, heim alein hain tru æ. (Hva hører du nå?) Svisj-svisj fra flere biler, mange som snakker, skritt, sykkeldekk på asfalt, knasing i sand/grus. (Siste huset du så før der du er nå?) en brun/brungrå vegg, sementgrunnmur, singel.

(Hva ser du nå?) planker liggende med sprekker imellom, ser gress, busker med gule? blomster, guloransje vegg, hvite lister oppover, vindu i grunnmur, ser beina til folk som går på grus; hvite/lyse tøysko, smale bukser. (Sett noen hund?) en svart nese, brunsvart neserygg, stor hund, rett i nærheten. (Kommer du deg ut?) Nei, døra stengt. (Hva er inni der?) manuell gressklipper stødd mot vegg, svarte hjul, noe ligner en brun plast»vegg», en spade mot veggen.

Hunden Chichi snakker altså på trøndersk, kan se farger hunder ikke kan se, har en forståelse av gressklipperteknologi, verktøy og menneskeklær, og er selvsagt veldig glad i mammaen sin. Kjæledyrene er alltid det, må vite.

Ut fra det eieren skriver på sin åpne Facebookprofil, så ser det ut til å ha vært noe muffens i denne saken. Hunden forsvant visst da noen skulle passe på den, men det kom etterhvert frem at de hadde løyet om når hunden forsvant. Mange spekulerte derfor i om det var skjedd noe tragisk eller kriminelt, og at hundepasserne diktet opp en historie om at Chichi var rømt – en dag senere enn de nå innrømmer at hunden egentlig ble borte. Spekulasjoner altså, men det virker ikke som om saken har løst seg. Mye kan uansett tyde på at dyretolkens «telepatiske samtale» med hunden ikke passer med den virkelige historie. Det er ikke særlig overraskende.

En annen årsak til at jeg ikke følte for å skrive om denne saken, er at jeg er usikker på hvor mye hundeeier selv tror på hjelpen fra disse selverklærte klarsynte og dyretolker. I den opprinnelige artikkelteksten kan vi innledningsvis lese:

Leteaksjonen har engasjert en mengde hundevenner, og det har blitt tatt i bruk sporhunder og ikke minst flere synske personer og en hundetolk.

Og til slutt:

Selv om [eieren] sier at hun er veldig sliten etter mange dagers leting, har hun ikke gitt opp håpet og i dag skal hun gjøre et nytt forsøk med å finne Chichi sammen med dyretolken.

Likevel er det lite i hennes statusmeldinger som bærer preg av dette, og det kan virke som om hun har bedt journalisten om å ta bort slik informasjon fra avisartikkelen. Enten fordi hun følte seg latterliggjort, eller fordi det ikke var korrekt. Ikke godt å si. Jeg velger hvertfall å anonymisere henne her ettersom jeg er usikker på hvor mye hun egentlig tror på dette selv.

Men dette handler tross alt om å bloggdaske journalister, og journalist Vegard Mahle Aas fortjener kanskje ingen bloggdask for denne artikkelen, selv om en del tipset meg om saken. Han formulerer seg korrekt ved blant annet å skrive:

Dyretolken mener å ha oppnådd telepatisk kontakt med Chichi…

Når han skriver «mener å ha», så går han ikke i fellen med å presentere dette som sannhet. Samtidig tittel og ingress formulert slik:

Har hatt telepatisk kontakt med Chichi

Chichi har vært savnet siden søndag, men hun har gitt lyd fra seg – via en dyretolk.

Det er ikke helt bra, men det er kanskje ikke Aas selv som har formulert denne ordlyd. Det gjøres ofte av andre folk i avisen. Dermed har kanskje Aas alt sitt på det rene, og fortjener derfor ingen bloggdask.

(Eier har for øvrig utlovet kr 10 000 i dusør til den som finner henne.)

Men så kommer en stor bloggdask, og den går til journalist Camilla Flaatten som skriver for Nettavisen/Side2. Hun gjør den fatale feil at hun skriver om Eben Alexanders påståtte «bevis» for at det finnes et liv etter døden, helt uten å ha satt seg inn i kritikken mot ham.

Ettersom dette er en multibloggdask skal jeg ikke gå dypt inn i problemstillingen og kritikken i denne saken spesifikt, men den svært korte versjonen er at enhver slik «nær-døden opplevelse» aldri kan tidfestes av den døende selv i etterkant. Alexander hevder at han opplevde ting da hjernen hans var «helt død», men det vil være umulig for ham å vite at ikke hans opplevelser ble formet på et senere tidspunkt, i oppvåkningsfasen.

For en mer grundig kritikk kan man lese flere gode artikler. Disse fokuserer både på problemer med hans uttalelser sett fra et medisinsk perspektiv, såvel som at man har funnet grove feil i hans gjengivelser av de faktiske hendelser på sykehuset.

Neurologica Blog: Proof of Heaven?
Sam Harris: The must be Heaven
SALON: Dr. Eben Alexander’s so-called afterlife

Den grundigste kritikken er gjort av Esquire, men de krever $1,99 for tilgang til artikkelen. Det er verdt pengene hvis du er nysgjerrig på denne fyrens opplevelser – og hvorfor du ikke kan tro på ham:

The Atlantic Wire: The ‘Proof of Heaven’ Author Has Now Been Thoroughly Debunked by Science

Nettavisens journalist burde ha gjort disse undersøkelsene og fått frem kritikken mot Alexanders historie. Men det gjør hun ikke. Det stilles ikke et eneste kritisk spørsmål. Hun gjør det derimot klart at alt dette er Alexanders egne opplevelser og påstander, og det er bra. Men dette handler om en bok som har solgt i vannvittig mange eksemplarer og gjort Alexander til en verdensstjerne. Da bør han tåle en mye mer kritisk journalistikk, hvor han utfordres på sine påstander.

Side2 sin artikkelen på Alexander er ren reklame for hans bok, og fremstiller hans svært usannsynlige opplevelser som sannheter. Det gjør at Flaatten må stille seg i skammekroken sammen med de andre.

Dagens siste bloggdask går til Sogn Avis for en artikkel om healer Knut Robert England. Her er det journalist Eli Grotle som må presse seg inn i den etterhvert så overfylte skammekroken.

Nettutgaven av artikkelen er veldig tynn, men i papirutgaven fyller den hele 3 sider. Her får vi lese at Bente Greve fikk et komplisert brudd i overarmen, og mener at hun ikke fikk god nok hjelp av legene. Etter flere uker gikk hun til healeren, og hevder at hun kjente noe skjedde i kroppen da han healet henne. Dagen etter fikk hun voldsomme smerter i armen, og da hun fikk kontrollert bruddet med røntgen et par uker senere, var plutselig bruddet grodd.

Disse ukene med ekstreme smerter synes healeren var «musikk i hans ører», fordi det viste at kroppen hadde begynt å reparere seg selv. Ja, du vet, den utslitte «det vil bli verre før det blir bedre», som alternativbransjen bruker som sitt uslåelige argument for ethvert utfall av behandlingen de gir.

Ikke bare ble Greve kurert i armen, men hennes astma og leddgikt ble også mye bedre i samme slengen. Her ser vi nok som vanlig et klassisk tilfelle av den logiske feilslutning «post hoc ergo propter hoc», ispedd litt «regresjon mot gjennomsnittet», muligens sammen med subjektiv endring i symptomopplevelse og reduserte symptomer grunnet stressreduksjon (uspesifikke effekter fra behandlingen). Alt dette er grundig forklart i tidligere bloggposter og i min kommende bok.

Problemet med artikkelen er den manglende kritiske innstilling. Grotle har heldigvis med en liten ekstraboks hvor hun snakker med en lege, men han er fullstendig ukritisk og vil egentlig ikke uttale seg. I tillegg til historien er en presentasjon av healeren selv, med tittel «Healeren fjernar blokkeringar». Jasså ja, gjør han det? Atter en fiktiv kur for et fiktivt problem. Tittelen i nettutgaven, «Varme hender berga Bente», gjør heller ikke saken særlig bedre.

Artikkelen er også presentert under «Nyhende» i avisen, noe som gjør saken ekstra ille. Dette presenteres som en nyhet, noe vi normalt forventer er fakta og kritisk gjennomgått. Likevel får vi får høre, uten kritiske innspill, at Greve ble helbredet for tre sykdommer etter én behandling hos healer England. Det er ingen nyhet. Det er eventyrfortelling.

I skammekroken, Eli Grotle!

Denne bloggposten ble gjengitt med min tillatelse på nettstedet Journalisten.no den 19.09.2013.

Relateterte bloggposter:
Pressens paranormale skammekrok

Global nedkjøling? Absolutt ikke!

For en ukes tid siden kjørte Dagbladet denne saken. Deres primærkilde var den britiske avisen Daily Mail. Det gjør at jeg er nødt til å avgi et solid bloggdask til journalist Espen Sandli som her tråkket skikkelig i salaten. Dette var et så tragisk dårlig journalistisk arbeid at det var smertefullt å lese.

Først og fremst er det ille fordi Dagbladet helt ukritisk gjengir en sak fra Daily Mail, en avis som ikke akkurat er kjent for sin journalistiske integritet. Det er forståelig at det kan være fristende å kaste seg over en slik sak, fordi det gir mange lesertreff og vekker oppsikt, men vi må kunne forvente mer av pressen. Vi må kunne forvente at de også graver litt dypere i saken og forsøker å forstå hva det handler om. Vi må kunne forvente at de ikke går i de aller mest åpenbare vitenskapelige feller og dermed gir klimafornekterne, de som benekter at menneskeskapt global oppvarming er en realitet, uberettiget ammunisjon. Deres «vitenskapelige dokumentasjon» er allerede uredelig nok, om de ikke i tillegg skal få enda flere faktafeil å forsøple debattene med.

Originalartikkelen i Daily Mail vakte også oppsikt internasjonalt, og flere aviser og nettmagasiner kom fort på banen og korrigerte faktafeilene. Jeg skal ikke gå veldig detaljert inn i klimavitenskapen her, men det viktige å huske er forskjellen på langsiktige trender og kortsiktige endringer. Det illustreres best av den kjente animerte grafen fra skepticalscience.com:

Hver gang noen kan peke til en kortvarig periode hvor utbredelsen av is har vokst, eller temperaturøkningen har stagnert, så kommer klimafornekterne på banen og forteller oss at klimaproblemene bare er tull og at alt er i skjønneste orden. Bare se, temperaturene synker jo og isen vokser! Men slike kortvarige sykluser er som forventet. Det vi må se på er den langsiktige trend, og den viser tydelig at utbredelsen av is i Arktis minsker over tid. I tillegg er isens utbredelse i areal (2 dimensjoner) villedende, ettersom det er det totale volumet, altså isens utbredelse og tykkelse (3 dimensjoner), som er mest interessant.

Den britiske avisen The Guardian kom fort på banen med en oppklarende artikkel, som Dagbladet etterhvert også lenket til i sin artikkel. Mye av det jeg skriver videre er basert på denne artikkelen, som også ligger ute på nettstedet SkepticalScience. Jeg velger likevel å gjengi mye av det på norsk og med et enkelt språk, da jeg tror det er nyttig for mange lesere.

Regresjon mot gjennomsnittet

2012 var et rekordår med tanke på utbredelsen av is i Arktis, og allerede i fjor uttalte de fleste klimaforskere at de forventet en økning i 2013. Dette kalles regresjon mot gjennomsnittet. Når man har en ekstrem måling, for eksempel rekordlite is i Arktis, så vil neste måling som regel ligge nærmere normalen. Dette er i all hovedsak forklaringen på det Dagbladet har gjort til et hovedoppslag, og som klimafornektere selvsagt bruker som argument for at klimaproblemene bare er tull.

(Interessant nok er også et samme statistiske fenomenet, regresjon mot gjennomsnittet, en av de viktigste årsaker til at folk tror at uvirksom alternativ behandling virker. Det har jeg viet et delkapittel i min kommende bok «Placebodefekten» til å forklare.)

Dagbladet har endret sin artikkel mye etter at den først ble publisert som toppsak. Det er selvsagt bra, men det er trist at journalisten gjør sin research først etter publisering. Det er knapt noe igjen av originalteksten, ettersom journalisten sakte men sikkert har oppdaget at nesten alt han skrev viste seg å være feil. Dessverre har han beholdt den misvisende overskriften, som ikke lenger er i tråd med brødteksten.

Isfritt Arktis i 2013?

I en tidligere versjon mener jeg Dagbladet gjenga Daily Mail sin påstand om at klimaforskerne hadde forventet et isfritt Arktis i 2013. Det er i så fall en feiltolket påstand. SkepticalScience klargjør:

Both Rose and Dixon referenced a 2007 BBC article quoting Professor Wieslaw Maslowski saying that the Arctic could be ice free in the summer of 2013. In a 2011 BBC article, he predicted ice-free Arctic seas by 2016 «plus or minus three years.» Other climate scientists believe this prediction is too pessimistic, and expect the first ice-free Arctic summers by 2040.

It’s certainly difficult to predict exactly when an ice-free Arctic summer will occur. While climate research has shown that the Arctic sea ice decline is mostly human-caused, there may also be a natural component involved. The remaining sea ice may abruptly vanish, or it may hold on for a few decades longer. What we do know is that given its rapid decline, an ice-free Arctic appears to be not a question of if, but when.

(Rose og Dixon er journalistene i hhv Daily Mail og The Telegraph som begge gjenga denne saken på villedende vis.)

Global nedkjøling?

Påstanden om en «global nedkjøling» er også fullstendig skivebom. Dessverre er det en utbredt misforståelse at temperaturene har sunket de siste 15 år, eller i det minste at det ikke har vært noen oppvarming siden 1998. SkepticalScience har en flott artikkel om denne misforståelsen, og den kan igjen oppsummeres med en animert graf:

Overflatetemperaturen på planeten vår har økt jevnt og trutt de siste tiårene. Så også siden 1998, om enn noe senere i denne perioden enn i femtenårsperioden før dette. Derimot har planeten akkumulert mer varme de siste 15 år enn i femtenårsperioden før 1998. Det skyldes i all hovedsak at verdenshavene mer effektivt har tatt til seg overskuddsvarme det siste tiåret grunnet gunstige havstrømmer. På et eller annt tidspunkt vil dette endre seg igjen, slik at overflatetemperaturene vil øke like fort som tidligere, fordi havene ikke lenger tar opp så mye varme som i de siste årene. Rundt 98 prosent av oppvarmingen går rett i havet, så selv om hastigheten av økningen i overflatetemperatur har stagnert noe, tyder dataene på at den globale oppvarmingen totalt sett har aksellerert.

Krisemøte i IPCC?

Dagbladet skrev opprinnelig også om at klimapanelet IPCC hadde innkalt til «krisemøte» grunnet disse nye målingene fra Arktis. Dette var rent oppspinn. En av forfatterne av IPCC sin nye klimarapport, Ed Hawkins, hadde avkreftet dette til Daily Mail sin journalist, David Rose, allerede flere dager før artikkelen ble skrevet:

Rose ignorerte bare dette, og Dagbladet kjørte på og gjenga like gjerne denne løgnen ukritisk, selv om de nå har endret artikkelen også på dette punktet.

IPCC la også ut en pressemelding for å rydde opp i dette:

Dette såkalte «krisemøtet» hadde altså vært planlagt i flere år, og er bare et av de vanlige møtene klimapanelet har i prosessen med å lage rapporten.

Flere data

National Snow & Ice Data Center (NSIDC) overvåker isen i Arktis kontinuerlig, og deres data viser også en klar og tydelig nedadgående trend:

The Guardian oppsummeren saken greit slik:

In short, this year’s higher sea ice extent is merely due to the fact that last year’s minimum extent was record-shattering, and the weather was not as optimal for sea ice loss this summer. However, the long-term trend is one of rapid Arctic sea ice decline, and research has shown this is mostly due to human-caused global warming.

Vil du lese mer vitenskap rundt akkurat den dokumentasjonen, kan du se på denne og denne artikkelen hos SkepticalScience. For ikke å snakke om denne artikkelen.

Hegnar Online gjentar fadesen

I går kom også journalist Stein Ove Haugen i Hegnar Online på banen med enda mer søppel fra Daily Mail:

Her skriver de:

Mail on Sunday skriver i dag at de har fått tak i det endelige utkastet til rapporten som skal forelegges politikerne senere i september. Wall Street Journal omtaler også den samme lekkede rapporten.

I det 31 sider lange sammendraget, fra FNs Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) til politikere, innrømmes det, ifølge Mail on Sunday, at oppvarmingen bare har vært det halve av det panelet har gått ut med tidligere.

Mail on Sunday hevder at rapporten viser en temperaturøkning på bare 0,12 grader per tiår siden 1951, mot tidligere predikerte 0,2 grader.

Det er også langt under til og med de laveste anslagene til datamodellene til klimaekspertene.

Men er dette sant? La oss se på den forrige klimarapporten fra IPCC som ble publisert i 2007. Her kan vi se hva målingene viste for ulike perioder:

Her ser vi at de nyeste og korteste periodene har en brattere stigning enn de lengre periodene, noe som viser at temperaturøkningen går raskere og raskere. Den oransje streken viser perioden 1956-2005 med en gjennomsnittlig temperaturøkning på 0,128 grader per tiår. Et avvik på 0,008 grader fra det den nye rapporten altså viser. De «predikerte 0,2 grader» er ikke basert på perioden fra 1951 frem til i dag, slik Daily Mail hevder, men derimot på perioden 1990-2005. Altså to helt usammenlignbare tall.

Så hvor er denne radikale endringen som Daily Mail skriver om, og som Hegnar gjengir ukritisk? Hvor er den «oppsiktsvekkende innrømmelsen» som IPCC må komme med? Det er bare oppkonstruert tull fra en overivrig journalist. Og hva er egentlig budskapet til Daily Mail? Saken fremstilles mer eller mindre som om den globale oppvarmingen bare er tull og at alle klimaforskere har holdt oss for narr, mens selv om man tror på dataene til Daily Mail, så viser de bare at økningen de siste 10-15 år har gått noe tregere enn tidligere estimert. Det er hverken overraskende eller noe argument mot mennneskeskapt global oppvarming. Dataene viser klart og tydelig at denne oppvarmingen er reell, og den kommende IPCC-rapporten slår dette fast sikrere enn noensinne.

Som professor Myles Allen fra Oxford University sier i sin kritikk av Rose-artikkelen:

«Neither the IPCC in 2007 nor the current crop of climate models ever suggested that the world has been, or should have been, warming at 0.2 degrees per decade since 1951. So the headline should have been «Global warming is just 92 percent of what we said it was», on an apples-for-apples comparison.»

Vitenskapelig konsensus

Dette er det i praksis ingen vitenskapelig debatt om overhodet. En gjennomgang av alle publiserte studier om global oppvarming de siste 20 år, totalt nesten 14 000 studier, viste at kun 24 studier avviste menneskeskapt global oppvarming (AGW) som realitet.

I en litt mer «snill» analyse hvor man også tok høyde for studier som ikke direkte avviste AGW, men også inkluderte dem som indirekte antydet at AGW ikke var reellt, eller ikke konkluderte i noen retning, så var likevel hele 97 prosent av de 12 000 studier man gjennomgikk tydelige på at AGW er en realitet. Det betyr i praksis at alle klimaforskere er enige. Dataene taler sitt tydelige språk.

Nylig ble alle temperaturdata for de siste 11 000 år samlet i en graf, og resultatet er et skremmende syn:

Grafen demonstrerer også en sentral misforståelse veldig tydelig. Vi hører stadig vekk klimafornektere si at temperaturen har vært like høy tidligere i Jordens historie, og at det vi ser nå derfor bare er en del av de naturlige sykluser. Men det er feil, for problemet er ikke selve temperaturnivået, men den raske temperaturstigningen. Det har vært nesten like høye temperaturer tidligere i løpet av de siste 11 000 år, men endringen har aldri skjedd så raskt før. I løpet av de siste 250 år har temperaturen steget mer enn den sank de 6000 foregående år!

Eller la oss se på grafen for de siste 22 000 år:

Etter høydepunktet av siste istid for rundt 20 000 år siden, ble planeten gradvis varmere. Temperaturen stabiliserte seg for rundt 10 000 år siden, men begynte så for rundt 6000 år siden å synke igjen. Det har den gjort helt frem til rundt den industrielle revolusjon, hvorpå vi har sett en stadig aksellererende temperaturøkning. Det betyr at så godt som hele temperaturstigningen de siste hundre år sannsynligvis ene og alene er menneskeskapt.

Konklusjon

Global oppvarming er kanskje vår tids største utfordring og trussel. Dessverre gjør en vitenskapelig tilbakestående presse at folk feilinformeres. På samme måte som jeg har kjempet mot medias kontinuerlige vrangrapportering av paranormale fenomener, så går de i blant i samme fellen også når det gjelder klimaforskning.

Her burde journalistene vært mer på vakt. Her burde journalistene Sandli og Haugen sjekket fakta bedre. De burde snakket med ekspertene før de publiserte våset fra Daily Mail. De burde sjekket kritiske kilder for å se om påstandene var korrekte. De burde sjekket IPCC sin rapport for å se om Daily Mails påståtte drastiske endringer av estimerte temperaturøkninger faktisk stemte. De burde rett og slett gjorde den kildekritiske jobb en journalist alltid burde gjøre.

Menneskeskapt global oppvarming er en realitet, og når pressen skriver vitenskapelig vås rundt dette, så påvirker det våre holdninger, og det skader oss alle på sikt. Det er alvorlig, og det er farlig. Bloggdask til både Dagbladet og Hegnar Online!

Og forresten: Hvis du har tenkt å komme med utslitte klimaskeptiker-kommentarer under denne bloggposten, så stiller jeg krav om at du først sjekker om påstanden finnes i denne listen. Bare hvis du har noe å komme med som ikke allerede er besvart der, kan du skrive din kommentar. Takk.

Relateterte bloggposter:
Nei, mobilstråling er fortsatt ikke farlig
Kripos er ikke lett å få tak i
Fortsatt ikke noe svar fra Nuform
Global Peace Index Rankings