Sitat-manipulering om voldtekt
De mest ekstreme av alternativtilhengerne, konspirasjonsteoretikere og vaksinemotstandere har det moro om dagen. Etter først å ha kjørt den sedvanlige runden med pedofili-beskyldninger mot meg i regi av Kjetil Dreyer, en mann som også har vist seg frem som Holocaustfornekter i det siste, dukker dette bildet opp hos «Fri Presse»:
Et døgn senere velger, sjokkerende nok, Kvinnegruppa Ottar å legge ut bildet på sin Facebookside og Twitterkonto:
Reaksjonene lar seg ikke utebli. Dette er sånt som er utrolig slitsomt å måtte forsvare seg mot og som skader den offentlige debatt om vanskelige tema som blant annet seksualitet og voldtekt.
Kontekst, kontekst, kontekst
Først og fremst gir bildet inntrykk av at dette er noe jeg har sagt i en NRK-debatt. Det er feil. Bildet er fra en debatt i alternativ behandling på Dagsnytt atten. Sitatet er fra en diskusjon inne på en Facebookgruppe. Denne type bruk av NRK-bilder er ikke lov i utgangspunktet, og hvertfall ikke lov når det tas ut av kontekst og manipuleres på dette vis.
Det andre problemet er at sitatet selvsagt er tatt ut av sin kontekst, i kjent stil fra de ekstremalternative. Hele sitatet lyder slik (og dette kommer midt i en lengre debatt som selvsagt også inneholder mye nyanseringer og kontekst):
Jeg kjenner kvinner som er blitt voldtatt både en og to og tre ganger uten å oppleve det som noe big deal. For andre så rakner hele livet fordi noen befølte puppen deres i søvne. Folk har svært ulike opplevelser og bagasje, ulikt syn på sex og kropp, og det former deres opplevelser. Poenget mitt er at vi må respektere hele bredden av opplevelser. Vi skal ikke fortelle de som er voldtatt og går videre med livet helt uproblematisk at de er ofre som har fått livet sitt ødelagt, og vi skal heller ikke le av de som vi kanskje føler overreagerer for noe vi kanskje synes er bagateller.
[…]
Og, for å understreke det til det overtydelige, selv om en kvinne ikke blir traumatisert av en voldtekt, eller et barn ikke blir traumatisert av et seksuelt overgrep, så betyr ikke det at noen av handlingene er akseptable. En som voldtar skal straffes uavhengig av kvinnens reaksjon. En som forgriper seg pået barn skal straffes uavhengig av barnets reaksjon.
Diskusjonen gikk altså på om det er mulig å gjennomgå ulike former for seksuelle overgrep uten at det skal gjøre at hele livet er ødelagt, slik vi så ofte får høre. Skal man tvinge overgrepsofre inn i en offerrolle de ikke selv kjenner seg igjen i, eller skal vi vise respekt for deres egen historie?
I debatten gjenga jeg erfaringene til kvinner jeg kjenner som har opplevd både seksuelle overgrep som barn og som voksne, men som ikke har opplevd det som veldig ødeleggende for deres liv. Samtidig kjenner jeg kvinner som har tatt livet sitt av det samme. Derfor var mitt poeng å vise det brede spekter av opplevelser personer kan ha etter å ha gjennomlevd noe slikt, og understreke at for å kunne både identifisere overgrep fortest mulig, og gi mest mulig korrekt oppfølging, må man kjenne og respektere hele spekteret av reaksjoner.
Dette er en lang og kompleks debatt som jeg har skrevet en del om før, og jeg skal ikke gjenta meg selv her, men når folk reagerer instinktivt negativt på et slikt løsrevet sitat, trenger man dessverre å bruke tid på å måtte forklare.
Hvorfor kontroversielt?
Det undrer meg likevel hvorfor sitatet i seg selv skal være kontroversielt. La meg gi et par eksempler. I den ene debattråden om dette skriver en kvinne:
Vel, jeg har blitt voldtatt. Ble til og med gravid og måtte ta abort etterpå. Det er ikke noen big deal for meg. Snakker ikke om det, tenker ikke så mye på det. Jeg la det bak meg. Og har ikke blitt skada for livet av det. Men det var ikke en overfallsvoldtekt. Da hadde jeg nok reagert annerledes.
En kvinne jeg kjenner skrev følgende privat til meg (som jeg fikk lov å gjengi anonymt). Hun har døtre som ble utsatt for incest da de var yngre, og hun skriver:
Jeg syns det er vanskelig å ikke kunne gå og konkret verifisere og støtte deg fra mitt ståsted i disse diskusjonene. Jeg skulle ønske jeg kunne, men av hensyn til mine døtre, som er på facebook, så kan jeg ikke det. Ikke fordi jeg eller de skammer oss, men fordi de ikke ønsker at dette skal bli alment kjent. Mine døtre, spesielt den ene, sliter voldsomt etter incesten fremdeles. Den andre greier seg helt utmerket. Men det er ikke vanskelig å forstå hva du sier, om man er aldri så mye i mot overgrep og/eller om man har kjent det på kroppen. Det handler om å lese uten å blande inn sine følelser når man leser. Man må lese med intellektet, ikke med den vonde klumpen i magen. Det handler om å forstå at hvis noe skal endres, må man våge å stille spørsmål, for å finne andre løsninger.
Susan Clancy har skrevet boken «The Trauma Myth» som undersøker dette nærmere, og en bekjent av meg har skrevet en fin bloggpost om en felles venninne av oss som har samme opplevelse.
Jeg tror noe av problemet er at vi har veldig konkrete bilder av det vi anser som voldtekt og seksuelle overgrep. Vi ser gjerne for oss noe brutalt, tvang, fysisk vold og så videre. Men dette er bare én kategori av voldtekter. Og de som har gjennomgått slike voldtekter vil nok sjelden kunne leve videre uten å bære tydelig preg av det.
Forskningen på overgrep mot barn er også veldig tydelig på at reaksjonsmønsteret til barna varierer avhengig av grav av tvang, vold, familierelasjon og så videre. Ingenting legitimerer overgrep, men vi må anerkjenne at kontekst påvirker utfall. Det vil, Som Clancy tydeliggjør, gjøre det enklere å kunne avdekke overgrep hvis man forstår at barna ikke nødvendigvis må vise klare tegn på traumatisering. Alt dette handler om å forstå kompleksiteten, og på den måten bedre kunne beskytte barn, og voksne, mot overgrep – samt å sørge for at de får korrekt oppfølging tilpasset deres opplevelse.
Men så finnes det andre typer voldtekt som er akkurat like feil og straffbare, men som ikke oppleves på samme måte av alle. Hvordan de oppleves vil avhenge av et utall aktorer. Hva slags forhold man har til egen kropp. Forholdet til sex. Forholdet til overgriper. Situasjonen det skjer i. Tidligere erfaringer. Livssyn. Alder. Vi mennesker er ekstremt komplekse vesener som kan reagere svært forskjellig på samme handling. Hvorfor er dette kontroversielt å påpeke?
Jeg tror det er kontroversielt å si høyt fordi noen alltid vil lese inn i dette en slags bagatellisering av voldtekt. Noe som da altså er nøyaktig det motsatte av det jeg faktisk ønsker å si. Det sentrale poenget er nettopp at selv om offeret ikke tydelig traumatiseres av hendelsen, så er overgrepet akkurat like galt og straffbart! Offerets reaksjon skal altså ikke avgjøre hverken straffereaksjon eller den moralske fordømmelse av ugjerningen.
Myk voldtekt?
La meg ta et annet eksempel på hvordan sitater fordreies. Det har blitt trukket frem at jeg skal ha kalt noen voldtekter for «myke voldtekter». Dette brukes da mot meg fordi noen har tolket dette som at jeg mener noen voldtekter ikke er så farlige. Det er ganske imponerende når det eneste stedet jeg har brukt dette begrepet er i en bloggpost hvor poenget var nøyaktig det motsatte. Her er hele konteksten:
Jeg mener selvsagt ikke at overfallsvoldtekter er trivielt. At det er uproblematisk. Slettes ikke. Det er en grotesk ugjerning med ufattelige konsekvenser for offeret. Hver eneste voldtekt er en tragedie. Alltid for den ene part. Ofte for begge. Likevel er kvinner mye mer utrygge på hjemmefest. På nachspiel. På julebord. Det skjer flere tusen voldtekter i Oslo hvert eneste år. Ikke overfallsvoldtekter, men de litt mer myke voldtektene. Smak på det: Myk vold. Utført av venner og kjente. Mot hennes vilje. «Men hun sa jo ikke nei (hvertfall ikke med overbevisning), og den dyttingen var jo bare leken og litt frekk…? Var den ikke?»
Enhver oppegående leser forstår at jeg her ironiserer over begrepet «myk voldtekt», nettopp for å understreke at voldtekter som ikke skjer av en voldelig fremmed er like groteske og skadelige som overfallsvoldtekter. Offerets opplevelse og reaksjon vil nok være annerledes, men det er likefullt en straffbar og grotesk handling.
Men om man har en agenda for å misforstå, fordi jeg truer inntektsgrunnlaget og livssynet til alternativbehandlerne, så er det lett å ta slike formuleringer ut av sin kontekst for å male et bilde av meg som en som bagatelliserer voldtekter. Det gjør det enklere å få flere til å hate meg, og da scorer de atter en gang noen billige poeng.
Konklusjon
Men slik går nu dagan, som det heter. Det er ikke overraskende at slikt kommer fra ekstremister som har en agenda om å diskreditere meg fordi de er uenige med meg i spørsmålene om vaksiner og alternativ behandling, men det er skuffende at så mange ukritisk kaster seg på og deler videre uten å sjekke kilde og kontekst. Heldigvis har Kvinnegruppa Ottar i kveld fjernet bildet og tweeten og lagt ut en beklagelse:
At Ottar sprer slikt uten å sjekke kilde og kontekst, er svært kritikkverdig, men det var likevel bra at de fikk ryddet opp i det relativt raskt.
Det er synd at man må være så overtydelig for at ikke noen skal finne på å forvrenge budskapet, men om noen skulle være i tvil: Voldtekt er aldri offerets skyld. Voldtekt er aldri akseptabelt. Voldtekt er alltid like galt og straffbart uansett hvordan offeret opplevde overgrepet.
Jeg håper likevel folk kan legge fra seg litt av den emosjonelle respons og heller forsøke å se litt på det rasjonelle poenget jeg prøver å få frem. Les sitatene og historiene til de som har kjent dette på kroppen selv. Sørg for at de tas på alvor. Vi har ingen rett til å underkjenne deres opplevelser, og vi har en plikt til å møte overgrepsofre basert på den emosjonelle respons de selv har fått, ikke basert på den emosjonelle respons vi selv tror vi ville hatt i samme situasjon. Det gjør bare at vi risikerer å skade de som heldigvis har klart seg bra, på tross av alt.
Relateterte bloggposter:
Falskt Obama-sitat
Tanker om abort, voldtekt, mord og Jens Stoltenberg
Frivillig sex er ikke voldtekt
Voldtekt og sex-politi
Topp 100 sitat fra kristenfundamentalister
