Gunnar Roland Tjomlid's Blog, page 16

Jobbsøkeren

En deilig manneparfyme blandet med tobakk. Det er hva jeg husker best. Eller, ikke deilig. Behagelig. Deilig blir kanskje litt homo. En behagelig manneparfyme. Blandet med tobakk.

Og til slutt en klem.

– Hvor skal du da?, spurte jeg. Kontrollspørsmål.

– Stavanger, svarte han. – Jeg bor på Hundvåg.

Han snakket lavmælt. Litt gebrokkent. Men Hundvåg var et godt svar. Troverdig. Det er ikke bare noe en tilfeldig tigger i Oslo lirer av seg spontant. Ett poeng.

– Hvor mye koster billetten?

– Nihundreogførtifem kroner.

Han så meg inn i øynene. Underleppen vibrerte svakt. I hodet mitt var det storm.

Den blå Adidas-jakken var typisk afrikaner å gå med. Olabukser. Jeg tror han må ha vært fra Somalia. Kanskje Eritrea. Svart, krusete hår med en tendens til afro. Ikke mye. Bare 3-4 centimeter. Afro light. Slim. Høyt nikotininnhold.

– Hvor mye har du nå da?

Han strakte frem hånden og åpnet den. I håndflaten lå en rekke mynter. Noen femmere og kronestykker. Det kan ikke ha vært mer enn kanskje førti kroner. Han manglet minst ni hundre kroner. Tusen, om han skulle få seg en matbit på den lange reisen også.

– Og når går toget, sa du?

– Ti førtifem, svarte han.

Det var bare tre og en halv time til.

– Nattoget?

– Ja, nattoget.

– Og du har bare det du har i hånda di?

Nå lirte jeg bare av meg selvfølgeligheter, men jeg prøvde å dra ut tiden. Hjernen min ble dratt i to. Jeg vil så gjerne hjelpe, men jeg hater å bli lurt. Og jeg er naiv. Akkurat som pappa. Sier alltid ja, fordi jeg ikke klarer tanken på å se noen være redde eller ulykkelige. Samtidig vil jeg være rasjonell. Varm i hjertet, men ikke for bløt.

Ikke vær for bløt nå, Gunnar. Det var vinden som pratet med orkans styrke.

Ett kontrollspørsmål til, da. Bare ett. Han hadde fortalt meg at han kom hit på morgenen for å dra i et jobbintervju. Jeg kikket på minibanken inne på 7-Eleven like ved, og så tilbake på Adidas.

– Hvilken jobb er det du kom hit til Oslo for?

Han svarte meg selvsikkert. Nesten ivrig. Litt stolt. Og svaret var spesifikt. To poeng.

– Og hvilket firma var det?

Nå følte jeg meg slem. Men tenk om han lurte meg? For all del, om han skulle bruke pengene til heroin eller sende dem til sin familie i Eritrea var jo egentlig ett fett. Han trengte uansett pengene mer enn meg. Men jeg liker ikke å bli lurt. Ingen liker å bli lurt.

Skulle han lure meg fikk han i det minste være ærlig.

Jeg aner ikke hvilket firmanavn han svarte, men det hørtes fornuftig ut. Tre poeng.

Vindkastene inni hodet gjorde hjernen til grøt. Skal, skal ikke. Han virket så oppriktig. Det virket så riktig. Likevel stod jeg her og forsøkte å skjerme meg selv mot å hjelpe.

Bløthjertet, sa jeg? Det føltes mer som om jeg stod der med to kilo granitt i brystkassen.

Smuldrende granitt, i så fall. For innerst inne visste jeg at han hadde meg allerede i det øyeblikket jeg hadde stoppet ved ham, rett utenfor Cafe Fiasco ved Oslo Plaza. Han hadde strakt ut en hånd mot meg i det jeg ruslet hjem fra jobb. Jeg løftet hodetelefonene av ene øret og pauset podcasten.

Allerede da hadde jeg kjent lukten. Parfymetobakk. Jeg kunne ikke si nei.

Jeg hadde ikke sjans.

Men han trengte mye penger. Kunne man gi så mye penger til en vilt fremmed på gata?

– Jeg er takknemlig for alt jeg kan få, sa han. Beskjedent, men i toneleiet av desperasjon. – Jeg kan spørre andre om resten.

Han hadde ikke sjans.

– Tror du at du klarer å få samlet inn resten av pengene til billetten før toget går?, spurte jeg.

Han kikket fort ned før han igjen møtte blikket mitt.

– Nei.

– Hva gjør du hvis du ikke får samlet inn nok penger?

Han visste ikke. Trakk på skuldrene. Så til siden.

Underleppa igjen.

Jeg stirret på 7-Eleven.

Og han luktet jo godt. Behagelig.

Hva skjer egentlig i kroppen når du drikker en boks Coca-Cola?

Denne «infografikken» går nå sin seiersgang i sosiale medier, og Side2.no har også valgt å lage en ukritisk sak på den. Men er Coca-Cola virkelig så skummelt som bildet påstår?

Som jeg har skrevet en del ganger er sukkerholdig brus absolutt noe man skal begrense inntaket av. Mye tyder på at høyt inntak av sukkerholdig brus fører til vektøkning, økt risiko for diabetes type 2, uheldige nivåer av det usunne kolesterolet, og økt risiko for metabolsk syndrom.

Likevel skal man være på vakt når man ser slik bilde, fordi virkeligheten er som regel mer kompleks og nyansert. Her er en kjapp gjennomgang av påstandene:

(Oversettelsene er hentet fra Side2 sin artikkel.)

1. De første ti minuttene

Ti teskjeer med sukker kommer inn i systemet, noe som egentlig tilsvarer hele dagsbehovet ditt. Grunnen til at du ikke automatisk kaster opp på grunn av den overvelmende søtheten er fosfotsyren, som hjelper til med å kutte smaken.

Det er riktig at en colaboks inneholder mye sukker. I en boks på 0,33 liter er det ca 35 gram sukker. En teskje er 5 gram sukker, så en colaboks inneholder rundt syv teskjeer sukker, ikke ti som bildet hevder.

Inntaket av tilsatt sukker bør ikke overskride 10 energiprosent, noe som tilsvarer 60-70 gram tilsatt sukker per dag for menn og 50-55 gram per dag for kvinner ved normal aktivitet. Det betyr at en colaboks vil gi en voksen mann rundt halvparten av dagsbehovet, ikke 100% av dagsbehovet, slik bildet sier.

(Å kalle det dagsbehov er også noe upresist ettersom dette er snakk om anbefalt øvre grense for hvor mye tilsatt sukker man bør innta, ikke hvor mye tilsatt sukker man anbefales å innta daglig.)

Snakker vi derimot om barn og unge, vil nok bildet være mer korrekt, da de har lavere kroppsmasse. I rettferdighetens navn har også nylig WHO og blant annet britiske myndigheter anbefalt en ny grense på 5 energiprosent tilsatt sukker daglig. I så fall vil en colaboks faktisk dekke hele dagsbehovet av sukker.

Mer interessant er det at for eksempel en tilsvarende mengde Sunniva appelsinjuice gir deg rundt 30 gram med sukker, altså ikke særlig mye mindre enn colaboksen. Drikker du juice får du likevel i deg flere nyttige næringsstoffer enn fra Coca-Cola, så det er ernæringsmessig bedre, men rent sukkermessig er ikke forskjellen særlig stor.

Vil så mye sukker få deg til å kaste opp, slik bildet påstår? Neppe. Kaster du ikke opp av et stort glass appelsinjuice, er det altså ingen grunn til at du skulle kaste opp av sukkeret i en colaboks, fosforsyre eller ei.

2. Etter tjue minutter

Blodsukkeret ditt stiger raskt, og skaper også en skarp stigning nivået av insulin i kroppen. Leveren din responderer på dette ved å transformere alt sukkeret den kommer over til fett.

Fitnessbloggen har en gammel artikkel om de samme Coca-Cola-påstandene, som altså har versert på nettet i flere år (se fotnoter). Her påpeker de at sukkeret i cola er sukrose, som altså består av halvparten glukose og halvparten fruktose.

Mens glukosen kan fraktes fritt med blodet, omdannes fruktosen først til glukose i leveren. Overskuddsglukosen kan lagres som glykogen i muskelvev og i lever, og kroppen kan holde på hele 500 gram glykogen uten at det lagres som fett. Dette kan senere kjapt omdannes til glukose og frigis til blodet ved behov.

Fruktose har kanskje større sjans for å lagres som fett, men da skal man innta ganske store doser, og de 15 gram fruktose fra en colaboks er ikke noe problem.

Likevel er høyt inntak av sukkerholdig brus assosiert med fedme, så det er ikke anbefalt å tylle ned på flere colabokser daglig. Alt sukkeret i en colaboks vil likevel ikke lagres direkte som fett, slik infografikken påstår.

Angående effekten på blodsukkeret, så er glykemisk belastning fra sukkeret i cola relativt høy, men ingen versting blant leskedrikker. Andre drikker som eplejuice og Fanta gir mye større belastning på blodsukkeret enn hva Coca-Cola gjør.

3. Etter førti minutter

Kroppen din har absorbert all koffeinen. Pupillene dine utvider seg, og blodtrykket stiger som en respons på alt sukkeret som er i blodet ditt. Mottakerene for trøtthet i hjernen din er nå blokkert.

Koffein har en oppkvikkende effekt, fører til våkenhet, og det kan gjøre at pupillene slapper av og utvider seg. Denne effekten på pupiller når likevel ikke sitt maksimum før 1,25 timer etter inntaket.

Oversettelsen fra Side2 roter deretter litt. De skriver at blodtrykket stiger som en respons på alt sukkeret i blodet, men i originalteksten står det at blodtrykket stiger, og at leveren dumper mer sukker i blodet. Effekten på blodsukkeret snakket vi om i forrige punkt, men det er riktig at koffein (ikke sukker) får blodtrykket til å stige midlertidig. Dette er dog ikke noe problem for folk flest da det er en kortvarig effekt, og man ikke har sett noen negativ effekt av dette på hjerte-/karsykdom.

Men skal man først problematisere koffein, må vi igjen sammenligne med andre drikker. En colaboks inneholder rundt 33 mg koffein. Til sammenligning inneholder en kopp traktet kaffe (ca 2,4 dl) fra 80-135 mg koffein og en kopp te rundt 60 mg.

Med andre ord, tar du en kopp kaffe får du i deg 3-4 ganger mer koffein enn fra en colaboks. En kopp te gir omtrent dobbelt så mye koffein. Hvis du derfor bekymrer deg for effekten koffeinet fra cola har på kroppen, bør du styre langt unna morgenkaffen.

I snitt får for øvrig voksne nordmenn i seg rundt 500 mg koffein hver dag fra kaffe og te alene, så de ekstra 33 mg fra en colaboks, har liten betydning.

4. Etter tre kvarter

Dopaminproduksjonen stimulerer nytelsessenteret i hjernen. Dette er den samme fysiske reaksjonen som kommer ved bruk av dopet heroin.

Så kommer den velkjente, men mye omstridte, påstanden om at sukker og cola virker som heroin på kroppen. Det er en sannhet med modifikasjoner.

Alt du gjør som er deilig og fint gir deg et dopaminkick. Det er kroppens belønningssystem. En spennende tanke, å kose med en hundevalp, ha sex eller spise en god middag, gir deg alle dopaminkick. Det er slik det skal være, og dette er ikke en negativ effekt ved brusdrikking.

Å sammeligne dopaminkicket fra å drikke brus med dopamineffekten av heroin, blir derfor like absurd som å minne folk på at en joggetur også har samme effekt på hjernen som heroin. Hold deg for alle del i sofaen!

Hvis de konkret mener at sukker kan være avhengigshetsskapende på samme måte som heroin, så er det villedende, noe som er forklart godt her og her.

5. Etter en time

Fosfatsyrene binder kalsium, magnesium og sink i de nedre delene av tarmen, og sørger for å øke metabolismen din. Dette skjer som en reaksjon på de høye dosene av sukker og kunstig søtning kroppen nettopp har fått.

Det finnes ikke noe godt vitenskapelig grunnlag for å hevde at fosforsyren i Coca-Cola tærer på skjelettet ditt, noe jeg skrev en del om i denne bloggposten.

Konkrete dyrestudier på dette finner ikke at fosforsyren tærer på skjelettet eller fører til økt utskillelse av kalsium i urinen, slik infografikken hevder.

Det mangler gode studier på mennesker som demonstrerer at mye fosfor tærer på skjelettet, selv om det ikke kan utelukkes ved høyt, langvarig inntak av cola. Husk da likevel at en liten kyllingbit inneholder mye mer fosfor enn hva en colaboks gjør.

Effekten av en colaboks på metabolismen for øvrig, er uproblematisk. Kroppen vår er mer robust enn at den vippes av pinnen av noen ørsmå endringer i næringsstoffer som inntas.

6. Over en time senere

Koffeinen vil få deg til å måtte tisse. Det fører til at all kalsiumen, sinken og magnesiumen som var på vei til skjelettet ditt i stedet skylles ut, sammen med elektrolytter og vann.

Nei, så små mengder koffein vil ikke ha noen vanndrivende effekt. Man må opp i ganske store mengder, tilsvarende 4-5 kopper kaffe på kort tid, før en slik effekt inntreffer, og da bare hos folk som ikke drikker kaffe jevnlig. Drikker du kaffe daglig, vil altså ikke koffein ha noen påviselig vanndrivende effekt. Det er en myte.

Derimot vil det å drikke mye kaffe, eller hva som helst annet, føre til et høyt væskeinntak som gjør at du må tisse. Naturlig nok.

7. Over en time senere

Du vil gå på en sukkersmell. Du kan bli irritert og sløv, og har innen nå tisset ut alt vannet som var i colaen.

Her strides de lærde. Når man inntar mye sukker fort på tom mage, vil man kun ha et forhøyet blodsukkernivå i 15-20 minutter, før insulin frigjøres for å motvirke dette. Hvis man har inntatt mye sukker kan effekten av insulin bli «overdrevet», og det kan gi «lavt blodsukker» etter 1,5-2 time, men da kan de tidligere nevnte 500 gram med lagret glykogen frigis for å motvirke dette igjen.

Vil denne perioden med «lavt blodsukker» gi deg en sukkersmell? Det er vanskelig å si. For det første er ikke blodsukkeret egentlig lavt. Hvis man måler blodsukkeret rett etter et måltid eller når noen føler de har «lavt blodsukker», vil nivåene likevel ligge innenfor normalen. Dette er fordi kroppen regulerer blodsukkeret svært strengt, noe vi er avhengige av for å overleve. Blodsukkeret kan sies å være lav relativt sett, men det er fortsatt innenfor normalverdiene.

Denne svingningen i blodsukker er altså ikke veldig stor, og vil neppe føre til de dramatiske effekter på energinivå og humør som mange påstår. Enkelte fagpersoner mener det nok mest en psykologisk effekt.

Det er vanskelig å finne gode artikler eller studier som tar for seg temaet «sukkersmell», men denne diskusjonstråden gjennomgår påstanden ganske grundig. Følgende sitat er verdt å merke seg:

«There’s no evidence to support the idea that mid-afternoon tiredness is caused by hypoglycemia, or that healthy people feel normal fluctuations in blood sugar,» says Dr. Phillip Cryer of the Washington University School of Medicine.»

Dette minner selvsagt også om påstanden om at barn blir hyperaktive av mye sukker, eller at voksne kan få et «sugar rush», noe som også er en myte. Hjernen reagerer ikke slik på sukker, og gjentatte blindtester demonstrerer at dette er en rent psykologisk effekt som er like sterk når man får sukkerfri mat i den tro at det inneholder sukker.

Påstanden om at folk føler de har høyt og lavt blodsukker i løpet av dagen, er nok i stor grad psykologisk, selv om man kan føle sult eller tørste som reaksjon på et (relativt sett) «lavt blodsukker». Det er kroppens måte å si fra at man må fylle på glukoselageret. En frisk kropp vil likevel regulere dette så presist at det ikke er noe de fleste vil få sterke humørsvinginger av.

Konklusjon

Coca-Cola er ingen god tørstedrikk rent helsemessig. Det er dårlig for tenner, dårlig for kroppen, og man bør heller velge sukkerfrie varianter eller aller helst vann. Men Coca-Cola er likevel ingen farlig drikke, slik infografikken forsøker å male et bilde av.

Jeg får litt inntrykk av at infografikken er myntet på folk som blir overrasket over at det skjer prosesser i kroppen når man inntar mat og drikke, og som synes det virker skummelt. Alt som beskrives i infografikken gjelder egentlig for all mat eller sukkerholdig drikke man inntar. Det er ikke noe spesielt her knyttet til Coca-Cola.

Som vi nå har sett er de fleste påstander enten direkte feil, overdrevne, eller tullete å klistre til Coca-Cola – da andre vanlige drikker som naturlig fruktjuice og te har de samme effektene på kroppen.

Drikk gjerne en colaboks i ny og ne uten å være redd for de helsemessige effektene, men ikke overdriv.

Et par nyttige kilder brukt i arbeidet med bloggposten:

Is this description of the processes which take place in the body for an hour after drinking Coca Cola accurate?

Coca Cola, en kjemisk «cocktail» med skremmende effekt?

123 påstander å krangle om

Jeg har nettopp lagt til et nytt toppmenypunkt kalt «Arkiv». Her listes automatisk alle mine bloggposter ut.

Siden bloggen ble startet for 9 år siden, har jeg publisert rundt 1800 bloggposter. Men for at du skal slippe å lese alt, har jeg oppsummert en del av de viktigste poengene – og litt til – her.

Denne listen burde kunne glede og provosere alle. Velbekomme.

GMO er ikke farlig.
Sukker er ikke avhengighetsskapende gift.
Barn med ADHD har ofte nytte av medisinering.
Vaksiner virker og er trygge.
Menneskeskapt global oppvarming er en realitet.
Vi har en medmenneskelig forpliktelse til å ta imot mange flyktninger.
Lavkarbo er ikke bedre enn andre typer kosthold/dietter. Kanskje verre.
Mobilstråling er ufarlig.
Kreft er ikke én sykdom som kan helbredes med alternativ behandling.
Chemtrails er ren fantasi.
Frp er et drittparti.
Det finnes ingen gud.
Dyretolking og telepati er vrangforestillinger.
Snåsamannen er en millionær uten paranormale evner.
Beatles er bedre enn Stones.
Rå løk kurerer ikke influensa.
Himalayasalt er bare salt.
Sukker gjør ikke barn hyperaktive.
Aspartam er helt trygt.
Oppdrettslaks er sunt å spise.
Økologisk mat er ikke sunnere, mer smakfullt eller mer næringsrikt enn annen mat.
Detox-fotbad er lureri.
Det finnes ingen naturlig kreftkur som myndighetene og Big Pharma holder skjult for deg.
Psykiatrien er ikke ond.
Krystaller suger ikke til seg «negative frekvenser».
Jonas Gahr Støre er ikke en biorobot.
9/11 var ikke en inside-job.
Det er ikke mer autisme i dag enn for 30 år siden.
Meslingvaksinen fører ikke til meslingsmitte.
Kvikksølv i vaksiner er ikke helsefarlig.
Aluminium i antiperspirant gir deg ikke brystkreft.
Sølvvann hjelper ikke mot annet enn tørste.
HPV-vaksinen redder liv.
Kvinner er like morsomme som menn.
Beyonce og Michael Jackson er/var ikke agenter for Illuminati.
Europa står ikke overfor en islamsk invasjon.
«Kronisk borreliose» og «lekk tarm» er ikke reelle diagnoser.
Michael Winger er ikke klarsynt.
Parabener i solkrem utgjør ingen helsefare.
Barnevernet er viktig og gjør stort sett godt.
LDN kurerer ikke AIDS, kreft eller MS.
Akupunktur er ritualisert placebo.
Kiropraktikk hjelper ikke mot spedbarnskolikk.
Pedofili er ikke ulovlig.
Reseptfri rynkekrem virker ikke.
Astrologi er bullshit.
Mer antioksidanter betyr ikke sunnere.
Homeopati er virkningsløst.
Alle trodde ikke at jorden var flat for 1000 år siden.
Gluten er ikke farlig.
Frukt og grønnsaker er ikke mer næringsfattige i dag enn for 100 år siden.
Konvensjonell kreftbehandling er ditt beste håp hvis du har kreft.
Fukushima-katastrofen har ikke skadet norsk flora og fauna.
Combat Ki (Dim Mak) er selvbedrag.
Hvis du er uenig med vitenskapelig konsensus, er det du som tar feil.
«Vitamin B17″ er ikke et vitamin og hjelper ikke mot kreft.
Blodanalyse/mikroskopi på Alternativmessen er ikke en reell diagnostiseringsmetode.
Du trenger ikke drikke 8 glass vann om dagen.
Kosttilskudd gir deg bare dyr urin.
Alle overfallsvoldtekter begås ikke av ikke-vestlige innvandrere.
Natron er ingen mirakelkur.
«The Secret» er egoistisk sludder.
Molekylstrukturen i «revitalisert vann» er identisk med alt annet vann.
Xocai er bare en bitter sjokolade uten medisinsk effekt.
MLM/nettverkssalg vil aldri gjøre deg rik.
VitaePro har ingen effekt.
Cannabis kurerer ikke kreft.
Basisk mat gjør deg ikke friskere.
Trine Grung er ingen ekspert på sosiale medier.
Snopes.com finnes. Bruk den.
Pedofile som runker til bilder av ditt barn skader ingen.
Evolusjon er et faktum.
Omega 3-tilskudd er bortkastede penger.
Dyre audio-kabler gir deg ikke bedre lyd.
Mor Teresa var en dritt.
Utvidede post-2001 sikkerhetskontroller på flyplasser gjør deg ikke tryggere i luften.
Influensavaksinen virker.
Langtidsvarsler for været er ikke mer presise enn myntkast.
Alkohol er et farligere rusmiddel enn mange av de ulovlige.
Det finns ikke et liv etter døden.
«Jeg er ikke rasist, men…» Jo, du er rasist.
Moderne mat er ikke farlig.
Gry Jannicke Jarlum ble ikke bortført av aliens.
OS X er bedre enn Windows.
En kalori er en kalori.
FrieOrd.no, NaturalNews, Mercola.com, FoodBabe og Nyhetsspeilet er ikke troverdige kilder.
Mange av dine minner er falske.
Det finnes ikke genmodifiserte tomater i kommersielt salg.
Det er ikke farlig å mikrobølge mat.
All uønsket sex er ikke voldtekt.
Round Up gir deg ikke kreft.
Værprofeter kan ikke forutsi været.
Jeg er ikke pedofil.
Alle kornsirkler er menneskeskapte.
Diane M. Harper anbefaler HPV-vaksinen.
Kroppswrapping er feil bruk av plastfolie.
En McDonalds hamburger inneholder ingen skumle tilsetningsstoffer.
Nettporno fører til færre seksuelle overgrep.
Små pupper er sexy.
Jeg er min egen største kritiker.
Høyreekstreme er en større trussel mot landet enn radikale islamister.
Kvalmedempende armbånd virker ikke.
Det meste av såkalt «barneporno» er ikke dokumentasjon av overgrep.
Kinetisk teip har ingen nyttig effekt.
Strengere straffer løser sjelden samfunnsproblemer.
Folk er rare.
Livet er kort. Lev det.
Barn er også seksuelle vesener.
Homofili fører ikke til naturkatastrofer.
Det er ikke intelligent liv på Mars.
Amerikanere har gått på Månen.
Det har ikke vært en eksplosjon i vold og kriminalitet de siste årene.
Vi trenger fortsatt likestillingskamp og feminisme.
Naturlig betyr ikke ufarlig eller sunt.
Alt er kjemikalier.
Hvis det høres for godt ut til å være sant, er det som regel det.
Din opplevelse av virkeligheten er en konstruksjon.
Vi er ikke sykere i dag enn for 50 år siden. Tvert imot.
Vitamin C hverken forebygger eller kurerer forkjølelse.
Folk flest kan ikke «styrke immunforsvaret».
Vi er alle ofre for Dunning-Kruger-effekten.
Du er din hjerne.
Jeg tar stadig vekk feil.

Denne listen er ikke komplett.

Kjør debatt!

Bursdagsønske fra en som overlevde barndommen

Om en uke fyller jeg 41 år. For å markere det vil jeg i år, som tidligere, oppfordre folk til å gi en «bursdagsgave» til meg til en god sak.

I dag lanserer Leger uten grenser en ny kampanje om de glemte krisene. Følge emneknaggene: #detkunneværtmeg og #glemtekriser.

Se den sterke videoen:

Og det er viktig. Det kunne faktisk vært deg. I all selvgodhet og fremmedfrykt i dette landet glemmer vi så lett at vi bare er heldige. Vi er superheldige. Hver og en av oss har vunnet i Lotto ved å tilfeldigvis bli født i et av verdens rikeste og tryggeste og mest likestilte land.

Nå ble jeg riktignok født i et lite sykehus ute i bushen i Tanzania, i et rom med én lyspære, en seng og lite annet. Men de fleste av oss ble født under trygge omstendigheter her i landet. Og vi har fått all den helsehjelp, skole og sosiale goder vi trenger i vår oppvekst.

Vi er heldige. Det er flaks. Fordi vi kunne like gjerne vært født til lyden av maskingevær og bomber. Vi kunne vært født i en kald kjeller uten medisinsk utstyr og kompetent personell. Vi kunne vokst opp uten mat, skole og trygghet.

Det kunne vært oss.

Det kunne vært deg.

Det kunne vært meg.

La oss aldri glemme det. Og dette har vært oss. Noen tiår bakover i historien. Og for alt vi vet, noen tiår fremover i tid. Det har vært oss, og det kan bli oss igjen.

* Podcast: Hør Lindis Hurum fra Leger uten grenser snakke om sitt grenseløse engasjement.

Men akkurat nå er vi ekstremt priviligerte. Da er det vår plikt å hjelpe de som ikke er det. Gi penger. Gi flyktninger en trygg havn. Vise raushet, nestekjærlighet og solidaritet.

Så gi meg gjerne en bursdagsgave ved å gi din støtte til Leger uten grenser. Det vil bety mye for meg. Det kan bety liv heller enn død for de som får hjelp i Haiti, Pakistan, Den sentralafrikanske republikk, Tsjad, Kongo og andre steder.

Her er de ti glemte krisene Leger uten grenser vil vi skal minnes i år:

DE GLEMTE KRISENE 2015:

Tsjad: Epidemier og sult, men ingen leger

Malaria, underernæring og meslinger herjer, men Tsjad har bare 500 leger. Samtidig kommer bølger av flyktninger til det kriserammede landet.

Ni millioner utvikler tuberkulose hvert år

Den dødelige sykdommen rammer over hele verden. Mange tilfeller må behandles med giftige medisiner som kan gjøre deg døv, blind og psykotisk.

Pakistan: Hver dag dør 530 nyfødte barn

Underernæring og mangel på leger og jordmødre tar hvert år livet av 194.000 babyer før de er en måned gamle.

Tre av fire i fattige land får ikke mentalhelsehjelp

Millioner av mennesker verden over har ikke tilgang til mentalhelsehjelp. Når en humanitær krise rammer, øker behovet. Det finnes ingen hjelp fra før.

Utrygg abort dreper en kvinne hvert tiende minutt

Halvparten av alle aborter som utføres i verden er livsfarlige. Utrygg abort er en stor årsak til mødredødelighet, som tar livet av 800 kvinner hver dag.

Ingen hjelp i Kongos glemte provins

Befolkningen i Katangaprovinsen har i tiår vært rammet av vold og sykdom. Så godt som ingen hjelpeorganisasjoner jobber i området, og lokalt helsevesen er ikke-eksisterende.

Barn med hiv får ikke behandling

Uten medisiner vil halvparten dø før de fyller to år. Mer penger trengs for å gi medisiner til alle barn med hiv.

Haiti: Helsevesen i ruiner

Den massive strømmen av penger som fulgte jordskjelvet for fem år siden, har ikke gått til helsehjelp. Sykehus står tomme, og kolera tar fortsatt liv.

Den sentralafrikanske republikk: Masseflukt og helsekrise

Masseflukt og mangel på helsehjelp og mat. Etter fjorårets blaff av oppmerksomhet er det borgerkrigsrammede landet i midten av Afrika igjen glemt.

Malaria dreper ett barn hvert minutt

Medisinene finnes. Myggnettene finnes. Likevel dør 600.000 mennesker hvert år.

Jeg har selv blitt fast giver hos Leger uten grenser. Fordi jeg har hatt den luksus det er å faktisk leve i 41 år. Ikke alle er like heldige.

La oss hjelpe noen flere til å oppleve den luksus det er å overleve barndommen.

Sukker-oppspinn og kostholdsmyter fra Berit Nordstrand

Er sukker farlig for helsen? Bør man unngå prosessert mat? Vil barn prestere bedre på skolen om de spiser hjemmelaget mat? Lege Berit Nordstrand har skrevet barnebok hvor hun serverer barn en del påstander om sukker og ernæring som jeg stiller meg svært skeptisk til.

Det har vært mye snakk om sukker de siste dagene. Det passer egentlig bra, fordi for noen uker siden tuslet jeg rundt på Miniøya sammen med min datter. Der så jeg i programmet at Berit Nordstrand skulle lese for barn fra boken sin «Sukkerkok i hodet».

Jeg kjenner jo litt til Nordstrands mer eller mindre overdrevne og merkelige påstander rundt kosthold og helse fra før, og blogget om det allerede i 2010 i bloggposten «Overforet og underernært?».

Derfor var jeg passe skeptisk til denne barneboken, og jeg kikket litt i et utdrag hun har på sine nettsider, i tillegg til at jeg bladde i boken som var til salgs på Miniøya.

Boken ser utrolig flott ut. Nydelige illustrasjoner, og jeg tviler ikke på at den er populær hos barn. Hovedbudskapet er også bra: Det er viktig å spise sunt, og å unngå for mye sukker i dietten. Det er bedre med grønnsaker, fiber og frukt, enn godteri og brus hver dag.

Å formidle dette til barn har jeg all respekt for, men dessverre skjemmes boken av to sider som heter «Doktor Berit svarer på spørsmål».

Her fremmer hun nemlig fire påstander som jeg vil argumentere for at alle enten er feil eller sterkt overdrevet:

1) Hvitt sukker gir betennelser i kroppen.

Nordstrand skriver:

Hvitt sukker vekker de lumske mikroproffene i magen – og hvis mange av dem våkner, vil de gjerne bestemme alt. For eksempel gir de immunforsvaret (slike celler som Luke) tøyseoppdrag. Immunforsvaret begynner å lage betennelsesstoffer som gjør deg hoven i kroppen og får det til å klø, i stedet for å reparere kroppen slik det egentlig skal.

Det kan virke som om Nordstrand har forlest seg på Dr. Dwight Lundell, hvis lille essay «Heart Surgeon Declares On What Really Causes Heart Illness» i desember 2013. Denne teksten gikk viralt i sosiale medier, og hans hovedpåstand var at som hjertekirurg hadde han sett hva som egentlig tok livet av folk. Det var ikke fett eller kolesterol, men karbohydrater. Han skriver at karbohydrater gir betennelser i blodårene som får kolesterol til å klistre seg fast og gir hjerteinfarkt og blodpropp.

Hans råd er å ikke spise noe som din bestemor ikke ville kjenne igjen som mat. Spis masse proteiner, frukt og grønt, og ikke bry deg om at du får i deg mettet fett. Spis olivenolje, kjøtt fra gressende dyr og melkeprodukter. Lundell hevder at kolesterol ikke er årsaken til hjertesykdom, og fraråder medisiner for å regulere dette.

Lundell mener også at hvitt sukker er altså til syvende og sist synderen. Eller som han skriver:

«When you spike your blood sugar level several times a day, every day, it is exactly like taking sandpaper to the inside of your delicate blood vessels,» he writes, with the cool hand of a surgeon who has «peered inside thousands upon thousands of arteries.» His eye for imagery is also hardened. «Take a moment to visualize rubbing a stiff brush repeatedly over soft skin until it becomes quite red and nearly bleeding,» he writes. «This is a good way to visualize the inflammatory process that could be going on in your body right now.»

Sukker gir oss betennelser i kroppen, og tar til slutt livet av oss, skal vi tro disse to kostholdsguruene. Dette er også en påstand man kan lese flere steder på alternative og konspiratoriske nettsteder som alle skyr hvitt/raffinert sukker som pesten. Hvitt sukker er roten til alt ondt!

Problemet med dette er bare at det ikke er sant. Det er ingen god forskning som slår fast en slik sammenheng.

Dr. Dwight Lundell har også lite kredibilitet. På nettstedet Quackwatch kan vi blant annet lese at Lundell mistet legelisensen i 2008, og har siden den gang promotert sine bøker med et budskap stikk i strid med hva medisinsk forskning forteller oss. Han ble klaget inn hele fem ganger i perioden 2000 til 2008 for feilbehandling eller uregelmessig oppfølging av pasienter som blant annet kan ha ført til dødsfall. Han har hatt store økonomiske problemer, og er dømt for skatteunndragelse.

Jeg vet ikke om Nordstrand er en Lundell-tilhenger, men budskapet er påfallende likt. Når vi ser hva slags karakter Lundell er, ville jeg ikke festet mye lit til hans budskap. En del av det han sier er fornuftig og i tråd med tradisjonell ernæringskunnskap, men hans påstander om sukker og betennelser skal man ta med en klype salt.

Så hva vet vi om sammenhengen mellom sukker og «betennelser (inflammasjon) i kroppen»? Den britiske vitenskapskomiteen for ernæring, SACN, utarbeidet en rapport i 2014 hvor de gikk gjennom all forskning på karboydrater og helse. I kapitlet om helseeffekten av det totale inntaket av karbohydrater (s. 80), kan vi lese:

Randomised controlled trials assess the effect of varying total carbohydrate intake, by reciprocally varying fat, type and quantity, and/or protein intake. These trials indicate no significant effect of varying total carbohydrate intake on vascular function, inflammatory markers and risk factors for type 2 diabetes mellitus.

I kapitlet hvor de ser spesifikt på sukkerinntak og effekten påvist i randomiserte, kontrollerte studier, oppsummerer de slik (s. 212):

Trials examining cardiovascular risk factors, inflammatory markers and risk factors for type 2 diabetes mellitus demonstrate no effects of increasing sugars intake.

Prospektive kohortstudier tyder på at høyere inntak av sukker og sukkerholdig mat og drikke øker risikoen for hull i tennene. Et høyere inntak av sukkerholdig drikke øker risikoen for type 2 diabetes, men ser man dette i lys av det randomiserte, kontrollerte studiene, kan denne effekten skyldes at sukkerholdige drikker øker det totale kaloriinntak, som igjen fører til vektøkning, som igjen øker risikoen for diabetes type 2.

Det er altså ikke sukker i seg selv som er problemet, men vektøkning, og det er et svært viktig skille å gjøre.

Ingen solid forskning tyder altså på at inntak av hvitt sukker fører til betennelse i kroppen, slik Nordstrand hevder. Og selv om vektøkning kan gi mer betennelser, er ikke dette nødvendigvis bare en negativ effekt. Det kan også virke beskyttende på kroppen:

A number of buzz-words appear repeatedly in health claims, such as natural, antioxidants, organic, and inflammation. Inflammation has been implicated in a number of chronic diseases, including diabetes, Parkinson’s, rheumatoid arthritis, allergies, atherosclerosis, and even cancer. Inflammation has been demonized, and is usually thought of as a bad thing. But it is not all bad.

In a study in Nature Medicine in September 2011, a research group led by Dr. Umut Ozcan at Children’s Hospital Boston (a teaching hospital affiliated with Harvard Medical School) reported that two proteins activated by inflammation are crucial to maintaining normal blood sugar levels in obese and diabetic mice. This could be the beginning of a new paradigm. Ozcan says:

This finding is completely contrary to the general dogma in the diabetes field that low-grade inflammation in obesity causes insulin resistance and type 2 diabetes. For 20 years, this inflammation has been seen as detrimental, whereas it is actually beneficial.

Increasing levels of these inflammatory signals might actually be therapeutic in diabetes and obesity. On the other hand, they might worsen inflammatory diseases like asthma and rheumatoid arthritis. Ozcan’s findings are intriguing and might eventually lead to new treatments, but there are no clinical applications as yet.

Nordstrand skriver også i boken sin at stivelse, som man finner i hvetemel, hvit ris og pasta, kan ha de samme negative effekter som sukker, men den britiske rapporten finner heller ingen dekning for dette i forskningslitteraturen (s. 213).

Flere studier underbygger dette. En matvare som inneholder mye stivelse, er korn. Da er det kanskje uheldig å spise for mye hele korn, skal man tro Nordstrand? Nei. En studie som undersøkte effekten av korn hos sterkt overvektige barn, fant at dette tvert imot reduserte betennelser:

This study provides evidence supporting the beneficial effects of whole-grain foods on biomarkers of systemic inflammation in obese children.

En diett rik på fullkorn ser også ut til å redusere risikoen for hjerte-/karsykdom og inflammatoriske markører hos menn og kvinner med metabolsk syndrom.

Studier som antyder at inntak av korn, som altså er en rik kilde til stivelse og dermed karbohydrater, fører til både diabetes, betennelser, «lekk tarm» og fedme, er få og dårlige. Nordstrand har igjen lite vitenskapelig dekning for sin påstand.

I forbindelse med den mye omdiskuterte EAT-konferansen har også Dr. Robert Lustig vært ute og advart barn mot sukker:

Han snakket om hvordan ferdigmaten og dens høye innhold av sukker virker inn på folkehelsen, miljøet og samfunnsøkonomien. Lustigs hypotese er at diabetes ikke skyldes overvekt, men sukker. I en paneldiskusjon på Eat-forum tok han til orde for at den eneste måten å få ned sukkerforbruket på er å regulere omsetningen av sukker på linje med hvordan Norge og Sverige har regulert alkoholsalg.

– Vi burde hatt bedre folkehelse nå, dødeligheten fra hjerte- og karsykdommer har gått ned, men diabetes har eksplodert. Noen kalorier har større virkning enn andre, og hva sukkerkaloriene gjør er helt vanvittig.

Jeg er enig i at vi bør redusere det totale sukkerinntaket, men det er vi også i aller høyeste grad i ferd med å gjøre da dette har sunket betydelig de siste 20 år. Hvordan kan diabetes ha eksplodert grunnet sukkerinntak, når sukkerinntaket er gått betydelig ned de siste årene?

Men Lustig serverer fryktelig mange feilaktige skremselspåstander om sukker. Hans hovedtese er at en kalori ikke er en kalori. Det aller viktigste for å bekjempe fedmeproblemet, er å redusere sukkerinntaket, hevder han.

Dette har han dessverre ikke dekning for å hevde. Den britiske rapporten fant som nevnt ingen direkte sammenheng mellom sukker og fedme. En gjennomgang av Lustigs påstander kan vi lese blant annet i denne artikkelen. Her skriver T. Colin Campbell, Phd, ekspert innen ernæring i over førti år:

It may come as a surprise but the evidence showing sugar to be a major factor in obesity is relatively weak. There certainly is some evidence but closer examination shows that much of this evidence may be attributed to its contribution to calories or other factors not measured […]

Dr. David Katz ved Yale Prevenation Research Center kaller også Lustigs påstander for humbug, og Dr. Harriet Hall plukker fra hverandre flere av hans påstander i denne bloggposten.

Ernæringsekspert Erik Arnesen, som har en master i samfunnsernæring, har også skrevet om Lustigs påstander blant annet her og her, og konklusjonen hans er også at det hele handler om at et totalt positivt nettokaloriinntak kan føre til vektøkning, med de negative helsekonsekvenser det kan ha, men at sukker i seg selv ikke er noen synder.

For å si det enkelt: Om du dekket hele ditt daglige kaloribehov utelukkende med sukker, ville du ikke bli feit av den grunn, så lenge det er balanse mellom kaloriinntak og kaloriforbruk. (Du ville derimot få en hel del mangelsykdommer, og til slutt krepere, men det er en annen diskusjon…)

Det finnes dog et unntak. Får man i seg for mye sukker på kort tid ved å innta mye sukkerholdig drikke, ser det ut til å ha en fetende effekt. Dette kalorioverskuddet fra drikke som er designet for å gi mye sukker uten å samtidig gi metthetsfølelse, kan bidra til vektoppgang.

Fascinerende nok er det likevel mye som tyder på at mens inntak av sukkerholdig brus bidrar til vektøkning, gjør sukker i frukt, mat, snop, kaker eller sukker som finnes naturlig i andre matvarer altså ikke det.

Frukt kan rett og slett være slankende. Det er tilsatt sukker som er problemet, og den største synderen vi har er sukkerholdig brus. Vi bør derfor redusere inntak av mat med tilsatt sukker, men det naturlige sukkerinnholdet fra maten vi spiser (f.eks. meieriprodukter, pasta etc) fører hverken til avhengighet, sult, «cravings» eller fedme i seg selv.

Derimot kan man se en liten effekt av høyt sukkerinntak på blodtrykk, triglyserider og LDL kolesterol ved svært høye inntak av sukker, noe som normalt har lite å si på helsen til den enkelte person, men som kan gi uheldige utslag i hjerte-/karsykdom på befolkningsnivå. Det er en viktig årsak til at myndighetene anbefaler å redusere inntaket av tilsatt sukker, noe de har gjort i over 40 år.

Dr. Lustig er spesielt redd for fruktose, men Arnesen skriver videre at «De systematiske oversiktene og metaanalysene gir ikke inntrykk av at fruktose er «giftig» eller at sukker i seg selv er fedmefremmende», og viser til følgende litteraturgjennomganger:

The effects of sucrose on metabolic health: a systematic review of human intervention studies in healthy adults.
Dietary sugars and body weight: systematic review and meta-analyses of randomised controlled trials and cohort studies
Effect of fructose on body weight in controlled feeding trials: a systematic review and meta-analysis.
Fructose vs. glucose and metabolism: do the metabolic differences matter?
NTFE: Fruktose – er det så farlig?

En ganske fersk kunnskapsoppsummering om sukker i maten konkluderte også slik:

We conclude that added sugars consumed in the normal forms in which humans consume them, at amounts typical of the human diet and for the time period studied in randomized controlled trials, do not result in adverse health consequences. Although more research trials are needed in many areas of sugar consumption and health, there is little scientific justification for recommending restricting sugar consumption below the reasonable upper limit recommended by the Dietary Guidelines for Americans, 2010 of no more than 25% of calories.

En tilsvarende fersk litteraturgjennomgang oppsummerer det slik:

Sugars containing fructose are emerging as the dominant public health targets for their role in the epidemic of overweight and obesity. This position is largely supported by ecological observations, rodent models of overfeeding and select human trials. Higher level evidence from systematic reviews and meta-analyses of controlled dietary trials has yet to show convincingly that fructose-containing sugars behave differently from any other forms of energy (especially refined starch and fat). Prospective cohort studies, which provide the strongest observational evidence, have shown an association between risk of overweight and obesity and fructose-containing sugars consumed as sugar-sweetened beverages but not as total sugars or other important sources of added sugars such as cakes, pastries and sweets.

Det er altså kun sukkerholdig drikke (brus og juice) man direkte kan knytte til overvekt/fedme (samt muligens metabolsk syndrom, diabetes type 2 og hjertesykdommer), ingenting annet sukkerholdig.

Sukker er viktig for oss, og sukker er godt. Sukker er derimot ikke avhengighetsskapende, det gir ikke betennelser i kroppen, det øker ikke risikoen for diabetes, og fører ikke i seg selv til fedme, men en diett skal likevel ha riktig balanse av ulike næringsstoffer, og tilsatt sukker bør ikke utgjøre mer enn 10 energiprosent av dette. Voksne nordmenn inntar i gjennomsnitt mindre enn dette, mens barn og unge inntar noe mer.

(Både Verdens helseorganisasjon og britiske myndigheter har for øvrig kommet med nyere retningslinjer hvor de anbefaler at inntaket av tilsatt sukker («free sugars») ikke overstiger 5 % av daglig energiinntak.)

Konklusjon: Selv om man bør unngå for mye tilsatt sukker, erklærer jeg Nordstrands påstand om at sukker gir betennelser i kroppen (eller generelt sett er helseskadelig), for falsk.

2) Hvitt sukker gir lekk tarm.

Nordstrand skriver:

De gode mikroproffene holder vanligvis innsiden av tarmen (der de bor) glatt og tett. Hvis de lumske tar over, er det ingen som passer på tarmveggen. Den kan slå sprekker, og noen ting fra maten som egentlig skulle vært sendt ut igjen med bæsjen, kan sive inn i kroppen.

Lekk tarm («leaky gut syndrome») er ikke en reell diagnose i denne sammenheng. Legen Mark Crislip skriver:

Judging from PubMed, if you are going to rely on reality and science as your basis for the diagnosis for leaky gut syndrome, it would be more accurate to say that because of an almost complete lack of supporting basic science and few therapeutic clinical trials showing no effect, virtually no physician who has an understanding of the gastrointestinal physiology gives the disease credence.

Slik den brukes i ernæringssammenheng er det en fiktiv diagnose som stort sett gis og «behandles» av alternative behandlere. Nordstrand er lege og burde holde seg for god til å dytte frem slike fantasidiagnoser.

Det er dog mulig at Nordstrand har misforstått hva som egentlig foregår. Det er nemlig slik at tarmene våre er fulle av lipopolysakkarider som frigjøres når bakterier i tarmen dør. Disse kalles også endotoksiner, og ved høyt inntak av fett kan disse sive gjennom tarmveggene og inn i blodet og føre til betennelser og aterosklerose, altså åreforkalkning.

En reviewartikkel fra British Journal of Nutrition beskriver dette:

Lipopolysaccharide (LPS) may play an important role in chronic diseases through the activation of inflammatory responses. The type of diet consumed is of major concern for the prevention and treatment of these diseases. Evidence from animal and human studies has shown that LPS can diffuse from the gut to the circulatory system in response to the intake of high amounts of fat. The method by which LPS move into the circulatory system is either through direct diffusion due to intestinal paracellular permeability or through absorption by enterocytes during chylomicron secretion.

Forhøyede nivåer av endotoksiner i blodet kan være en medvirkende årsak til fedme, diabetes og hjerte-/karsykdom.

Er det dette Nordstrand sikter til når hun hevder at sukker gir betennelser og lekk tarm? Det er ikke godt å si, men ingenting tyder altså på at sukker i seg selv gir betennelser eller lekk tarm. Det er høyt fettinntak som fører til «økt permeabilitet i tarmen», altså «lekk tarm», i denne sammenheng.

En studie som undersøkte effekten av å innta fløte, glukose, appelsinjuice eller vann, fant at mens fløte og glukose økte mengden av inflammatoriske markører, så var det kun fløte som ga høyere nivå av lipopolysakkarider i blodet. Det var altså kun det mettede fettet som ga «lekk tarm», i denne sammenheng. Dette er også vist i denne, denne og denne studien, mens appelsinjuice ser ut til å motvirke effekten.

Det har vært spekulert i om høyt inntak av fruktose kan medvirke til «lekk tarm», men det finnes langt på nær gode nok data til å slå fast en slik sammenheng, slik Nordstrand likevel gjør.

Konklusjon: Jeg erklærer derfor Nordstrands påstand om at sukker fører til (den fiktive diagnosen) «lekk tarm», for falsk.

3) Hvitt sukker gjør deg deprimert og ukonsentrert.

Nordstrand skriver:

Når de lumske mikroproffene bestemmer, får heller ikke De Små Grå byggeklossene de trenger for å lage konsentrasjon og lykkestoffer. Dermed blir det vanskelig for kroppen å bli ordentlig glad – eller konsentrere seg. Men hvis de gode mikroproffene får nok GROOVY! mat, tar de opp kampen mot de lumske mikroproffene.

Stemmer dette? Kan sukker redusere evnen til å bli glad? Tja. Forskningen er nok ikke entydig her, og det har vært lagt frem hypoteser om at inntak av for mye sukker og fett kan «overbelaste» belønningssystemene (serotonin) i hjernen slik at det blir vanskeligere å aktivere disse over tid:

Rob Faigin and others have postulated that having obscene amounts of sugar and carbohydrate over long periods of time can max out our serotonin machinery, leaving us unhappy, carb-craving, and depressed. Anti-low carb diet folks will claim that without carbohydrates, we will not get tryptophan into the brain and we will be depressed. Data has been mixed, with some studies showing high amounts of long term sugar consumption having no effect on mood, whereas others show sugar and carbohydrate consumption having quite a robust effect on aggression and mood.

En oversiktsartikkel fra 2014 fant at høyt inntak av sukker og fett kunne skape inflammasjon i deler av hjernen som har med hukommelse å gjøre – i rottestudier. Andre studier har antydet at diett er en faktor som kan påvirke depresjon.

Forskningen er altså svært sprikende, og ingen vet noe helt sikkert. Derfor er det problematisk at Nordstrand fremsetter en sammenheng mellom sukker og depresjon som en etablert sannhet.

Men hva med konsentrasjonen da? Her er det faktisk gjort noen nye studier, blant annet en som så på effekten av et sunt kosthold hos danske skolebarn målt i ulike sykdommer, velvære, allergier, astma og sykefravær:

The OPUS School Meal Study was a cluster-randomised cross-over trial. Children from third and fourth grades at nine Danish schools received school meals or usual packed lunch (control) for two 3-month periods. Occurrence and duration of illnesses, asthma and allergies during the last 14 days were recorded by parental questionnaires at baseline and after each 3-month period. Self-reported well-being was assessed by visual analogue scales.

Resultatet var kanskje noe uventet:

Provision of nutritionally balanced school meals did not affect school attendance, asthma, allergies, illness or well-being in 8- to 11-year-old children.

(I tillegg fant man at de skoleelever som fikk den sunne maten, hadde noe mer hodepine enn kontrollgruppen, men det så ut til å kun gjelde de som åt maten i klasserommet heller enn i felles spiseområder.)

Data fra den samme studien fant heller ikke at det sunne kostholdet påvirket konsentrasjonsevnen til skoleelevene på noen positiv måte, selv om de fant at elevene presterte noe bedre på leseprøver.

En systematisk gjennomgang av forskningslitteraturen publisert i British Journal of Nutrition i 2008 fant heller ikke gode nok studier til å konkludere med effekten av god diett på britiske elevers prestasjoner på skolen:

In summary, the studies included in the present review suggest there is insufficient evidence to identify any effect of nutrition, diet and dietary change on learning, education or performance of school-aged children from the developed world.

(Se flere studier her.)

Alt i alt finner jeg lite forskning som underbygger påstanden om at sukker gjør barn ukonsentrerte og minsker evnen deres til å bli glade, selv om dette ikke kan utelukkes. Problemet er altså at Nordstrand er for bombastisk i sin påstand, og burde tonet ned et slikt budskap rettet mot barn når hun neppe har noe solid vitenskapelig grunnlag for å påstå dette.

Konklusjon: Jeg erklærer derfor Nordstrands påstand om at sukker påvirker barns konsentrasjon og humør, som falsk – eller i det minste uten sterk støtte i forskningslitteraturen.

4) Prosessert mat inneholder ikke nok næringsstoffer.

Nordstrand skriver:

Byggeklosser til signalstoffer finnes det masse av i ren mat, det vil si mat som ikke kommer ferdig blandet fra fabrikken. Grønnsaker, bær, frukt, fisk, kjøtt, egg, nøtter og frø. Mat som du kan kjenne igjen fra naturen.

Dette er også en myte, men en svært utbredt en. Vi har en idé om at ferdigmat er ernæringsmessig underlegent den hjemmelagede maten, men dette ser ikke nødvendigvis ut til å stemme.

En norsk analyse undersøkte næringsinnholdet i et utvalg ferdigmiddager fra Fjordland, og fant ikke at disse stod noe tilbake ernæringsmessig fra tilsvarende hjemmelaget mat.

En tilsvarende skotsk studie sammenlignet ti av de mest populære ferdigmatproduktene («pizza, chicken curry, lasagne, macaroni cheese, cottage/shepherd’s pie, Chinese chicken, fish pie, spaghetti bolognese, pasta, chicken bake and jacket potatoes») med tilsvarende hjemmelaget mat, og fant ingen vesentlige forskjeller for hverken kalorier, makronæringsstoffer, fiber eller salt.

(De fant heller ikke at det var dyrere å kjøpe maten ferdig, sammenlignet med å lage den selv. Om dette er direkte overførtbart til norske priser, vet jeg derimot ikke, men hvis tid er penger…)

Deres oppsummering lød som følger:

Analysis showed the home-cooked recipes contained (per 100g) more calories, fat, sugar and saturated fat, as well as being more pricey. However, ready meals did tend to contain more salt and less protein, according to the study.

På den annen side er det ting som tyder på at det å lage mat hjemme kan være en relevant faktor i en sunnere livsstil:

“When people cook most of their meals at home, they consume fewer carbohydrates, less sugar and less fat than those who cook less or not at all – even if they are not trying to lose weight,” says Julia A. Wolfson, MPP, a CLF-Lerner Fellow at the Johns Hopkins Center for a Livable Future and lead author of the study.

The findings also suggest that those who frequently cooked at home – six-to-seven nights a week – also consumed fewer calories on the occasions when they ate out.

Det er vel likevel ikke urimelig å anta at dette skyldes det at folk som er opptatt av, og tid til, å lage maten hjemme, også er de som er mest bevisste på sitt kaloriinntak og helse i utgangspunktet. Å lage det meste av maten fra bunnen av hjemme er dermed mer et symptom på god helse (og levestandard), enn en årsak til god helse.

Å lage maten selv kan nok gjerne gjøre maten mer velsmakende, og det kan være bevisstgjørende både på hva man spiser og på kaloriinntaket, men å påstå at ferdigmat i seg selv er mindre næringsrikt, eller helseskadelig, ser ikke ut til å være understøttet av forskning.

Begrepet «prosessert mat», eller «ferdig blandet fra fabrikken», som Nordstrand kaller det i barneboken sin, gir egentlig ingen mening. I det øyeblikket du kutter en gulrot i to, er den prosessert. Når du koker en potet, er den prosessert. Når du baker et brød hjemme, er det prosessert mat. Når du lager en hjemmelaget smoothie, har du prosessert maten din.

Å frysetørre grønnsaker, er i aller høyeste grad prosessert mat, men denne måten å konservere mat på ivaretar stort sett alle næringsstoffer i grønnsakene. Å spise frosne grønnsaker er også en fordel fremfor å velge de «ferske» grønnsakene i butikken, grønnsaker som ofte har vært transportert langt og lagret en god stund enten i lagerhallen, grønnsaksdisken eller kjøleskapet ditt, fordi næringsstoffene er bedre bevart i denne «prosesserte» maten.

Generelt sett er altså ikke frosne eller hermetiske grønnsaker og frukt noe dårligere mat enn den «ferske» frukten og grønnsakene rett fra butikken. Ofte er det tvert imot.

Det underliggende problemet er ideen om at sunn og usunn mat kan skilles basert på om det er «prosessert» eller «rent», om det er økologisk eller konvensjonelt dyrket, eller om det er ferdiglaget eller laget fra bunnen av hjemme. Men det er ikke der skillet mellom sunn og usunn mat går. Skillet er i de fleste tilfeller fiktivt, og kun laget for å selge kokebøker og opphypede dietter.

(Foto: Aina C. Hole/Helsedirektoratet)

Du kan spise sunt på Fjordland ferdigmiddager, og usunt på hjemmelaget, økologisk mat. Du kan få i deg alle næringsstoffer du trenger ved å kun spise på MacDonalds, og du kan ende opp med et usunt kosthold ved å kun lage maten selv.

Til syvende og sist handler alt om å følge myndighetenes ernæringsråd, altså et «variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker». Dette er også bekreftet i en fersk randomisert, kontrollert studie.

Hvordan du får i deg den riktige balansen av næringsstoffer, avgjøres av hvilken balanse av mat du velger å spise, ikke hvor og hvordan maten er laget.

Selvsagt finnes det unntak. Det finnes ekstreme versjoner av prosessert mat som inneholder lite nyttige næringsstoffer, for mye sukker, for mye salt eller for mye mettet fett. Men dette er ikke et reellt problem for folk flest. Maten har aldri vært så trygg og næringsrik som den vi spiser i dag, og så lenge du spiser noenlunde variert og følger offentlige ernæringsråd, kan du se bort fra skremselspropagandaen til Nordstrand og andre som kan gi deg helseskadelig matfrykt – ortoreksi:

Personer med ortoreksi er besatt av sunn mat. Det fører til matrestriksjoner og har negativ påvirkning på det psykiske og det sosiale. De er mer opptatt av kvaliteten på maten fremfor mengden mat, noe som kan føre til at de unngår enkelte matvarer og matvaregrupper.

– en lidelse som nok er vesentlig mer utbredt enn ernæringsmangel i den vestlige verden.

Eller som den danske ernæringseksperten Per Brændgaard sier: Alt for mange lider av matlaging!

«Jeg har ikke lavet mad de sidste 10 år, ha, ha,» siger manden bag bøger som ’Mindful spisning’ og for nylig ’Slank på ét sekund’, uddannet ernærings- og husholdningsøkonom, cand.scient. i human ernæring, tidligere konsulent for Ernæringsrådet, forfatter til en betydelig del af Sundhedsstyrelsens ernæringsmateriale og en af de mest brugte maddebattører i medierne.

[…]

«Nej, det virkelig skadelige er ikke Nutella,» siger Brændgaard, «men madsnobberiet, hvor det ofte siges direkte, at man kun kan få opfyldt sine ernæringsmæssige behov, hvis man laver maden selv med de helt rigtige ingredienser. Noget der er markant forkert – der er masser af fastfood, der er sundere end det, folk laver selv.»

For all del, lag gjerne maten din fra bunnen av om du synes egen mat smaker best, eller rett og slett synes det er moro å lage mat. Men du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å leve på ferdigmat, om det passer din lommebok og tidsplan best.

Pass bare på å ikke spise for mye, å få i deg nok frukt og grønt, å spise variert, og å unngå for mye sukker og mettet fett. Klarer du det, er det irrelevant om maten kommer ferdig laget fra butikken, fra din favorittkafé, eller fra din egen kokeplate.

Konklusjon: Jeg erklærer derfor Nordstrand sin påstand om at ferdiglaget mat ikke inneholder alle nødvendige næringsstoffer, som falsk.

Konklusjon

Ut fra det jeg har funnet ut gjennom egen research og etter å ha snakket med noen ernæringseksperter, er Nordstrands påstander om sukker rett og slett feil. I beste fall er de sterkt overdrevet, for bombastiske, og uten solid forankring i forskningslitteraturen.

Likevel er hennes sentrale budskap fornuftig: Spis mindre tilsatt sukker, spis variert, og spis mer frukt og grønt. Dette er dog ikke revolusjonerende på noe vis, og helt i tråd med hva klassiske ernæringsråd også sier – og har sagt i alle år.

Problemet er at hun kategoriserer hva som er bra og hva som ikke er bra basert på feil premisser. Hun bruker uriktige påstander om hvorfor for mye sukker er usunt, og hun risikerer å skape en oppvoksende generasjon av mathysterikere som tror at moderne mat er farlig, og at hvis man ikke lager maten selv fra bunnen av, så risikerer man liv og helse.

Det er feil.

Det er ikke farlig med hvitt sukker. Flere omfattende litteraturgjennomganger av forskningen konkluderer med at sukker hverken er fetende eller helseskadelig. Det ene unntak er sukkerholdig brus og juice.

Sukker skader ikke kroppen på noe vis, men som med alt annet når det gjelder kosthold, så handler det om balanse. Et sunt kosthold bør ikke inneholde for mange slike «tomme kalorier» ettersom vi trenger vitaminer, mineraler, proteiner og fett fra maten.

Konklusjonen blir derfor at du kan spise din Fjordland med god samvittighet, så lenge du skyller det ned med sukkerfri drikke – helst vann. Men husk brokkolien ved siden av!

Kjære Baker Hansen. Vi må ta en prat.

Det finnes mange gode saker her i verden som frontes med dårlige argumenter.

Et godt eksempel er hasjdebatten. Jeg har i mange år argumentert for at cannabis burde legaliseres. Selv om det neppe er et helt ufarlig rusmiddel, så er skadevirkningene relativt sett lave, og et forbud ser ut til å gjøre alle skadevirkninger mye, mye verre. Blant annet gjennom mer kriminalitet og inntreden av farligere varianter.

Når folk som er for legalisering derimot argumenterer med at hamp vil løse de fleste verdensproblemer, at cannabisolje kurerer kreft og at coca cola er mye farligere, så blir jeg bare oppgitt. Vi er enige om målet, bare veldig uenig i midlene.

Å bruke dårlige argumenter for en god sak, ødelegger alt for ofte for den gode saken.

Det samme gjelder i stor grad debatten om økologisk mat. Jeg tror økologisk landbruk kan ha sine fordeler på enkelte områder, og kan ha en viktig funksjon i det totale samspillet av ulike former for global matproduksjon. Jeg tror også at økologisk landbruk har vært en nyttig pådriver med tanke på miljøaspekter innen landbruket. At det konvensjonelle landbruk utfordres, er positivt, og det kan presse frem bedre løsninger med det beste fra begge verdener.

Det finnes altså rasjonelle argumenter for økologisk matproduksjon, kanskje spesielt i andre land hvor det er mye større bruk av antibiotika i kjøttproduksjon, og dyrevelferd langt på nær er så bra som i Norge.

Men når de som vil ha mer økologisk mat argumenterer med at det er tryggere, smaker bedre og er sunnere, ja, da faller jeg av lasset. Det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlag for å hevde noe av dette, og ved å argumentere basert på dårlige og feilaktige argumenter, ender de bare opp med å ødelegge for saken.

Kapitalistisk «anti-kapitalisme»

Det kanskje dummeste argumentet jeg ser er folk som forsvarer økologisk mat fordi de vil ta et oppgjør med kapitalismen. De misliker «Big Food» og «Big Agro», og tror at økologisk mat er mer «ærlig» og mindre profittdrevet.

Økologisk mat er den koselige bonden med tre kyr, fire griser, tolv høner og en kornåker. Han som jobber hardt med trælete hender, og kjører egg og melk til markedet hver morgen. Konvensjonelt dyrket mat er svære, teknologidrevne gårder, eid av gigantiske selskaper, som sprøyter maten med skumle kjemikalier og bare vil tjene penger. Sånt kan det vel ikke komme noe godt ut av, så vi velger heller den trivelige, hardtarbeidende småbonden.

Smått er godt, teknologi er farlig, og penger er ondskap. Vi er lært opp til å tro at økologisk mat derfor er sunnere, bedre, og mindre profittdrevet.

Ingenting kunne vel vært lenger fra sannheten. Det er vel neppe noen annen industri på planeten som så gjennomført er et gigantisk, kapitalistisk bedrageri som det økologisk mat er. Propagandaapparatet som har gått i høygir i et par-tre tiår har klart å få folk til å tro at konvensjonelt produsert mat er farlig, mens økologisk mat er sunn. Det er en kynisk, profittmotivert løgn for at de samme store selskapene skal kunne selge nye produkter med større inntjening.¨

Det har de lykkes ufattelig godt med.

Dette er ikke bare påstander jeg koker sammen. Det er vel dokumentert:

An extensive review of more than 200 published academic, industry and government research reports into why consumers adopt organic product purchasing behaviors was conducted by Academics Review – a non-profit led by independent academic experts in agriculture and food sciences. This review was then supplemented with an assessment of more than 1,000 news reports, 500 website and social media account evaluations and reviews of hundreds of other marketing materials, advertisements, analyst presentations, speeches and advocacy reports generated between 1988 and 2014. Our findings were reviewed and endorsed by an international panel of independent agricultural science, food science, economic and legal experts from respected international institutions with extensive experience in academic food and agriculture research and publishing.

Our report finds consumers have spent hundreds of billion dollars purchasing premium-priced organic food products based on false or misleading perceptions about comparative product food safety, nutrition and health attributes. The research found extensive evidence that widespread, collaborative and pervasive industry marketing activities are a primary cause for these misperceptions. This suggests a widespread organic and natural products industry pattern of research-informed and intentionally-deceptive marketing and paid advocacy. Further, this deceptive marketing is enabled and conducted with the implied use and approval of the U.S. government endorsed and managed U.S. Department of Agriculture (USDA) Organic Seal and corresponding National Organic Standards Program (NOSP) in direct conflict with the USDA’s NOSP stated intent and purpose.

Vi er blitt lurt. Grundig lurt.

Baker Hansen og den «sunne, økologiske brusen»

Hva har så Baker Hansen å gjøre med alt dette? Vel, de, som så mange andre, vet selvsagt å utnytte denne propagandaeffekten.

Da jeg var innom Baker Hansen på hjørnet på Majorstuen for en tid tilbake, ble jeg ganske oppgitt. Der la jeg merke til dette:

Her selger altså Baker Hansen en slags juicebasert brus som de påpeker er økologisk og derfor (?) litt sunnere enn vanlig brus.

Det er en ganske bombastisk påstand, for hva legger de til grunn for å hevde dette? Er den sunnere fordi den er økologisk? Nei, det finnes det ingen vitenskapelige holdepunkter for, som tidligere nevnt.

En økologisk dyrket appelsin kan ikke sies å være sunnere enn en konvensjonelt dyrket appelsin. Begge inneholder stort sett de samme næringsstoffer, og eventuelle forskjeller har mer med lokale jord- og klimaforhold å gjøre, enn om appelsinen er dyrket økologisk eller ikke.

Er den sunnere fordi brusen har andre ingredienser enn vanlig brus? Kanskje. Men det har jo absolutt null og niks å gjøre med at appelsinene i den kullsyretilsatte juicen er dyrket økologisk.

Som jeg stadig vekk må gjenta: Man kan leve fullstendig sunt på konvensjonelt dyrket mat, ja, til og med ferdigmat, og man kan leve totalt usunt på økologisk dyrket mat. Skillet mellom sunt og usunt går ikke på måten maten er laget, men hvilken mat man velger å spise og i hvilke mengder.

Rent ernæringsmessig har denne «sunne brusen» litt mer sukker og flere kalorier enn for eksempel en Fanta Orange fra Coca-Cola Company – som det er naturlig å sammenligne med.

Det som skal gjøre den økologiske brusen «litt sunnere», er i følge markedsføringen at de ikke har noe kunstige fargestoffer, smakstilsetninger eller konserveringsmidler i den.

Men er disse tilsetningsstoffene farlige eller usunne? Selvsagt ikke. La oss se litt på hvor «unaturlige» disse stoffene er.

Fanta Orange inneholder ett fargestoff, nemlig E160a. Og hva er dette skumle E-stoffet? Jo, det er betakaroten fra gulerøtter. Fullstendig naturlig.

Det inneholder også «surhetsregulerende middel (E330, E331)», som på tross av sine E-stoffnavn, faktisk bare er det naturlige stoffet sitronsyre og natriumsitrat, som finnes naturlig i alle levende organismer.

I tillegg inneholder det «stabilisator (E414, E445, E412)», som er hhv det naturlige plantestoffet gummi arabicum, naturlige glyserolestere av trekolofonium (harpiks), og et naturlig polysakkarid (guarkjernemel).

Å vent, det inneholder et skummelt E-stoff til, nemlig E-300. Er det et sånt «farlig, kjemisk stoff» da? Vel, ja og nei. Det er selvsagt kjemisk, som alt annet i naturen. Men det er definitivt ikke farlig. E300 er en antioksidant også kjent som vitamin C.

I tillegg inneholder det litt ekstra smaksstoffer fra gulrot og solbær.

Spørsmålet jeg da må stille Baker Hansen er: Hvorfor markedsfører dere en brus som inneholder mer sukker og flere kalorier enn en vanlig Fanta som en «sunnere brus»?

Hva i all verden får dere til å hevde at denne økologiske brusen er sunnere? Det er vel tvert imot lett å argumentere for at den faktisk er mindre sunn, ettersom den inneholder flere kalorier per desiliter brus.

Greit, en Fanta inneholder bare 4,5 % appelsinjuice fra konsentrat, mens denne «sunne brusen» inneholder hele 12 %, men om hensikten er å få i seg mest mulig appelsinjuice, er det vel bedre å drikke vanlig appelsinjuice som er 100 % appelsinjuice?

Vel, sant å si er neppe ren appelsinjuice særlig sunt det heller. Det er på mange måter som sukkerholdig brus å regne, så jo mer uttynnet juicen er, jo bedre er det egentlig. Dermed blir det vanskelig å hevde at den økologiske brusen er sunnere grunnet noe høyere innhold av appelsinjuice.

Vi kan jo også se på norske Solo fra Ringnes. Den inneholder 8 % appelsinjuice, og er ellers ganske lik Fanta, dog med noen færre ingredienser.

Skal man drikke en «sunnere brus», er nok det beste valget derfor en sukkerfri brus. Da får man i seg nesten null kalorier, og ingen skadelige stoffer. Det eneste som sliter er i verste fall tennene, som kan ta skade av surheten. Men det vil også gjelde for juicebasert brus, som i tillegg inneholder tannfienden sukker, og dermed kommer nok lettbrusen best ut totalt sett.

Så nei, jeg kan ikke forstå at denne økologiske, italienske brusen Baker Hansen markedsfører som «sunnere brus», kan sies å være sunnere på noe vis. Men det magiske ordet er vel nettopp «økologisk». Fordi gjennom den massive indoktrineringskampanjen de store matprodusentene har bedrevet over mange år, har de fått oss forbrukere til å akseptere ideen om at økologisk betyr sunnere og bedre. Omtrent som de også har fått oss til å tro at mer antioksidanter er ensbetydende med sunnere, noe som også er vrøvl.

Avslappende motedrikke

Og, når de først er i gang med å lure sine kunder, så kan de jo like godt ta den helt ut. Ved siden av den økologiske brusen så jeg dette:

Hva i all verden? Noa Relaxation er et svensk produkt som inneholder «naturlige urter» som skal bidra til å redusere både stress og økt fokus. Eller vent, det skal vel ikke redusere økt fokus? Jeg får anta at de mener det skal gi økt fokus.

En kikk på hjemmesidene til Noa Relaxation viser at disse inneholder de aktive virkestoffene sitronmelisse og grønn te. Dette er de «naturlige urtene», visstnok. Og de mener at det er vitenskapelig bevist at disse virker avstressende og gir økt fokus.

Her prøver de i det minste å være vitenskapelige, og de lenker til noe forskning på sine hjemmesider. Jeg tok en kikk på studiene for effekten av sitronmelisse, og det fascinerende der er at dosen i drikken er 50 mg, mens studiene ikke fant noen effekt før man kom opp i minst 600 mg.

Med andre ord må man drikke minst 12 slike flasker, altså rundt 4 liter, før man vil oppleve en potensiell effekt – i den grad denne effekten i det hele tatt er reell. Og etter å ha tyllet i seg 4 liter væske på kort tid tror jeg ikke egentlig man vil føle seg så fryktelig avslappet…

Hva gjelder L-teanin, det aktive stoffet fra grønn te, så lenker de først til en en generell review som egentlig bare sier at noen studier har funnet en effekt av 50-200 mg L-teanin på alfabølger i hjernen, men understreker at dette ikke er vist i reelle effekter hos mennesker. Deretter viser de til en dyrestudie som synes å være gjort av et selskap som tilfeldigvis selger L-teanin som tilsetningsstoff til matprodusenter. Så en studie som egentlig ikke fant noen statistisk signifikante resultater – og heller ikke kunne utelukke at en potensiell effekt var knyttet til f.eks. koffein, noe Noa Relaxation spesifikt ikke inneholder. Til slutt en studie som målte lavere blodtrykk hos de som fikk L-teanin, men uten at det ga noe effekt på prestasjonsevnen eller kognitive evner i praksis.

Det er også verdt å merke seg at de positive effektene av L-teanin ofte opptrer når det inntas sammen med koffein, som ved å drikke grønn te, men ikke når det inntas isolert, som i Noa Relaxation. Og, tross alt, hvis det virkelig er noen reell effekt av L-teanin, så er det mye rimeligere å drikke en vanlig kopp grønn te enn å kjøpe denne drikken…

Jeg er heller ikke den eneste som er skeptisk til slike avslapningsdrikker som er så trendy for tiden:

The question is: Do relaxation drinks actually work?

«Several of these drinks do contain ingredients that are claimed to be effective in helping people to relax,» nutritionist Arabella Forge said. «But the quantities of the herbs are variable; many do not contain ingredients in sufficient quantities to have a therapeutic effect. Furthermore, the extraction and processing methods of the herbs is often unspecified, and this can also impact effectiveness and potency of the herbs.»

OK, det er kanskje slemt av meg å daske Baker Hansen for å selge en svensk hipsterdrikke som dette. Bakeren kan sikkert ikke lastes for ikke å ha satt seg inn i forskningen på dette området. Men det plager meg likevel at det så tydelig markedsføres av Baker Hansen som et naturlig produkt, og derfor altså automatisk bra.

Det gir ingen mening, med mindre de også vil selge hvit fluesopp-juice iblandet botulinumtoksin markedsført som 100 % naturlig og dermed «litt sunnere».

Markedsføringen av avslapningsdrikken er kanskje ikke like ille som den økologiske «sunne brusen», men tydeliggjør en tåpelig trend hvor produkter selges med merkelappene «naturlig» og «økologisk» og dermed blir ansett som automatisk sunne og virkningsfulle. Det er svært sjelden sant. Hvis et produkt må markedføres med slike merkelapper for å i det hele tatt selge, kan du være sikker på at det nesten alltid finnes vesentlig bedre, sunnere og mer virkningsfulle unaturlige alternativer.

Konklusjon

Kjære Baker Hansen, jeg er ikke irritert, bare veldig, veldig skuffet. Jeg skjønner at dere vil tjene penger, og denne uredelige markedsføringen skiller seg ikke vesentlig fra alle andre i bransjen. Ja, ikke bare innen mat, men også innen områder som kosmetikk og kosttilskudd.

Jeg velger likevel å bruke dere som eksempel i denne saken, fordi det hele blir så dumt, så dumt. Å selge en brus med merkelappen «sunnere» bare fordi den skal være produsert økologisk, er rett og slett lureri. Å selge en drikke med «naturlige urter» som salgsfremmende poeng, når ingrediensene i en Solobrus består av like naturlige ingredienser, er også misvisende.

Det er lite som tyder på at denne avslappende drikken faktisk har noe avslappende effekt, og om så var tilfelle kunne dere heller tilbudt kundene en pose grønn te til en brøkdel av prisen. Sleng med en appelsin også, så får de alt det sunne fra den «sunne brusen», på en virkelig sunn måte, helt uten løgner, med på kjøpet.

Min drøm er at jeg skal kunne gå inn i Baker Hansens utsalgssteder og slippe å bli klasket i fleisen av fordummende påstander om «økologisk» og «naturlig» bare fordi dere vil selge overprisede moteprodukter. Og ja, det samme gjelder alt fra apoteker til dagligvarebutikker, men her har dere gjort et så stort nummer ut av lureriet at jeg ikke kunne dy meg for å gi dere en liten bloggdask.

For til syvende og sist, hvis jeg vet dere er villige til å lyve til meg om disse produktene, hvordan kan jeg egentlig stole på noe av det andre dere selger? Inneholder egentlig brødene deres det dere sier at de gjør? Og hva med marsipankaken? Å miste troverdigheten overfor kunder er ingen god markedsstrategi.

Sats på ærlighet. Sats på nøktern markedsføring. Ikke undervurder kundenes intelligens. Fortsatt god sommer!

Straff egoismen. Støtt Redningsselskapet!

I dag dukket en tråd opp i min Facebook-strøm som gjorde meg fysisk kvalm. Jeg burde være herdet mot sånt som dette, jeg mener, jeg har et til tider ganske ubehagelig kommentarfelt i bloggen her selv, og jeg har da lest et og annet kommentarfelt på Nettavisen, men jeg slutter likevel ikke å la meg sjokkere av enkelte nordmenns ultraegoisme og nasjonal-narsissisme.

Bakgrunn

Redningsselskapet har klargjort en av sine redningsskøyter for å sendes til havet utenfor Hellas for å redde båtflyktninger. Det er et oppdrag med seks måneders varighet startet opp på Redningsselskapets eget initiativ:

Redningsselskapet dekker selv tre millioner kroner av utgiftene i forbindelse med oppdraget.

– Det gjør vi fordi vi har sett den forferdelige situasjonen som er der nede. Initiativet kom fra våre egne ansatte på redningsskøytene, sier Pedersen.

Han sier mannskapet er svært motiverte.

– De håper den kunnskapen og erfaringen de har med seg fra operasjoner her hjemme vil komme til nytte.

Oppdraget får økonomisk støtte fra Justis- og beredskapsdepartementet, og redningsskøyta bemannes med ekte helter:

– Mannskapet på redningsskøyta vil være tre sivile fra Redningsselskapet, en gresk liaison og to til tre politifolk. Redningsselskapet dekker blant annet selv lønnskostnadene for sitt mannskap, sier han til Maritime.no.

Fremmedfrykt og egoisme

Dette ble visst uspiselig for en del av trådstarterens venner, og i tråden kunne vi se slikt som dette:

Dette er bare et lite utdrag fra en lang tråd, men dere skjønner tegninga.

Det er selvsagt legitimt å stille spørsmål ved hva penger man har donert til en organisasjon brukes til. Og man kan være uenig i at Redningsselskapets ressurser skal brukes til andre formål enn det man trodde de skulle brukes til da man valgte å støtte dem.

Dette er i utgangspunktet greie innvendinger, selv om jeg personlig ikke klarer å se problemet. Jeg vil anta at Redningsselskapet har gjort gode vurderinger som gjør at dette ikke går på bekostning av deres oppdrag rundt norskekysten. En vilje til å trå til der folk virkelig trenger det, også andre steder i verden, er etter mitt syn intet annet enn godt.

Så ja, saken kan selvsagt diskuteres, men jeg tror ikke jeg tar veldig hardt i når jeg påstår at en hel del av kommentarene fra de som nå sier de vil slutte å støtte Redningsselskapet bærer preg av helt andre motiver enn bare en drøfting av ressursbruk. Dette handler hos mange om ren og skjær egoisme og fremmedfiendtlighet.

Og som vanlig er fremmedfiendtligheten basert på mye kunnskapsløshet:

Tråden er heller ikke fri fra innsiktsfulle politiske analyser som dette:

I tillegg til sympatiske gullkorn som blant annet fra denne fyren:

Flaggskipperen

Noen var også bekymret for Redningsselskapets fremste ambassadør, Erik Bye, sin tilstand i graven:

Noe sier meg at Erik nok ligger der helt rolig, godt fornøyd med Redningsselskapets prioriteringer. Ja, kanskje hans ghanesiske navnebror også vil smile av dette initiativet. Du vet, det kan jo hende han sympatiserer med disse «velferds-turistene fra Ghana på selvmordsoppdrag».

Inspirert til handling

Som en liten protest mot slik egoisme, valgte jeg å gå inn på Redningsselskapets nettsider og gi dem en gave på tusen kroner for å veie litt opp for alle de som har sagt de vil avslutte sine medlemskap. Gaven ble gitt i navnet til alle egoistene som vil straffe Redningsselskapet for sin avgjørelse om å bruke av ressursene sine i et globalt perspektiv.

Nå vil jeg oppfordre deg til å gjøre det samme. Vis Redningsselskapet at vi hyller og støtter deres innsats for å redde liv, også i farvann som ikke ligger like utenfor vår egen kyst.

Du kan gi en engangsgave her eller bli en fast giver.

Gjør det for folk i havsnød, enten det er i Nordsjøen eller i Middelhavet. Og gjør det også som et lite bidrag til å knuse nasjonal-narsissimen som får fremmedfiendtlige nordmenn til å ville straffe Redningsselskapet for sin innsats også for desperate mennesker fra andre nasjoner.

Takk!

Oppdatering:

Takk til alle lesere for engasjementet! :-)

Saksynt #18 – Noen surrete tanker om hjernen og et liv etter døden

En tekst jeg skrev etter å ha lest en kronikk i Aftenposten i 2012 fra en som argumenterte for at det mest sannsynlig må finnes et liv etter døden, og at beviset på dette er alle de klarsynte som åpenbart kommuniserer med dem.

Men finnes det egentlig noen logikk i at vår bevissthet eksisterer uavhengig av vår fysiske hjerne? Finnes det noe logikk i at denne bevisstheten i så fall skulle kunne eksistere etter at hjernen er død og brutt ned til ingenting?

Jeg argumenterer for at bevisstheten åpenbart er knyttet til en fysisk hjerne, og filosoferer litt over hva dette betyr for muligheten for et liv etter døden.

Bloggpost: Noen surrete tanker om hjernen og et liv etter døden

Saksynt #17 – Mikroserieforelskelser

En gammel tekst skrevet før jeg flyttet til Oslo.

Mye har forandret seg siden dengang.

Noe er likevel akkurat som før.

Kanskje du kjenner deg igjen?

Bloggpost: Mikroserieforelskelser

Saksynt #16 – Sorte roser

En liten tekst jeg skrev tilbake i 2008 da jeg var på besøk i Oslo og gjorde meg noen tanker om alle de afrikanske kvinnene som solgte sex i Karl Johans gate dengang…

Bloggpost: Sorte roser