Gunnar Roland Tjomlid's Blog, page 20

Morsmelk beskytter ikke barnet mot meslinger

I disse dager med mye vaksinedebatt og fokus spesielt på meslinger, er det en del røster som hevder at spedbarn ikke lider noen risiko fordi de har naturlig beskyttelse mot meslinger.

Tanken er at babyer både arver antistoffer mot meslinger fra moren, såkalt passiv immunitet, og får jevnlig påfyll fra morsmelken så lenge de ammer.

Påstanden har sin rot i virkeligheten. Det er riktig at fosteret i mors mage får antistoffer fra moren via morkake og navlestreng, og dette gir den nyfødte babyen noe beskyttelse. Det forutsetter selvsagt at moren har antistoffer mot meslinger fra før, men de aller fleste mødre har dette, enten fordi de har hatt meslinger selv, eller fordi de er vaksinerte.

Disse arvede antistoffene brytes likevel fort ned i kroppen til spedbarnet, med en halveringstid på bare rundt en måned, og vil derfor raskt forsvinne.

Det er ikke noe problem, skal vi tro de som mener at denne «naturlige immuniteten» er god nok, fordi spedbarna får jevnlig påfyll av antistoffer fra morsmelken. Ergo er de aller minste blant oss beskyttet frem til de er ett år gamle – hevdes det.

Hva viser forskningen?

Vel, dette er feil. Og det er viktig å påpeke at dette er feil, fordi barn i Norge får ikke første dose av MMR-vaksinen (som blant annet beskytter mot meslinger) før de er 15 måneder gamle. (I land hvor meslinger er en vesentlig større risiko, får de ofte vaksinen enda tidligere, gjerne i 9-måneders alder.)

Det har vært utført flere studier som har målt antistoffene i blodet hos spedbarn, og den kanskje viktigste studien ble gjort i 2010 og publisert i BMJ.

Her ble antistoffer mot meslinger målt i blodet hos spedbarn da de var 1, 6, 9 og 12 måneder gamle. I tillegg ble det gjort en måling av fosteret i 36. uke av svangerskapet, samt ved fødselen (fra navlestrengen).

Og hva fant forskerne? Jo:

Presence of maternal antibodies endured for a median of 2.61 months—3.78 months for infants of naturally infected women and 0.97 months for infants of vaccinated women.

I snitt var spedbarna bare noenlunde beskyttet i 2,61 måneder! Det er ikke særlig lenge.

Men det er også interessant å se at spedbarna til mødre som hadde gjennomgått meslingesykdom arvet flere antistoffer fra moren, og hadde derfor disse i 3,78 måneder. Spedbarna av vaksinerte mødre hadde bare passiv immunitet i 0,97 måneder:

Vaccinated women had significantly fewer IgG antibodies (geometric mean titre 779 (95% confidence interval 581 to 1045) mIU/ml) than did naturally immune women (2687 (2126 to 3373) mIU/ml) (P

Det kan altså se ut som at kvinner som har gjennomgått meslingesykdom har noe mer antistoffer i blodet, som barnet da arver, men relevansen av dette er liten da forskjellen i snitt er under to måneder.

De aller fleste babyer vil uansett være totalt uten beskyttelse når de er blitt 6 måneder gamle:

At 6 months of age, more than 99% of infants of vaccinated women and 95% of infants of naturally immune women had lost maternal antibodies according to the model.

Amming

Men hva med morsmelken da? Vi har jo alltid hørt at spedbarnet får i seg så mye antistoffer fra morsmelken. Er ikke det nyttig og viktig?

Vel, i tilfellet meslinger ser effekten ut til å være minimal. En studie som undersøkte mengden antistoffer mot meslinger i morsmelk konkluderte slik:

Our result suggests that very little level of measles antibody is passed through the breast milk.

Dette er i tråd med de andre studiene som altså viser at spedbarna har mistet alle antistoffer mot meslinger allerede etter 4-6 måneder, selv om de ammer.

Konklusjon

Dette er en av årsakene til at det er så uhyre viktig med flokkimmunitet.

Spedbarn er i praksis helt uten beskyttelse mot meslinger, og er derfor helt avhengige av at de som er i nærheten av dem ikke er en smitterisiko. I den moderne verden betyr det at uvaksinerte individer er en trussel for spedbarn. Sørg for å få dine barn vaksinerte, slik at de ikke er en av dem.

* Les også: Flokkimmunitet og vaksiner

Faksimile fra VGs Lørdagsmagasin, 14. mars 2015.

Jeg vil holde foredrag for deg!

Jeg har de siste par-tre år holdt mer enn 50 foredrag i inn- og utland. Det har vært for et vidt spekter av oppdragsgivere, både lokallag i HEF, medisinstudenter, Legeforeningen, Folkehelseinstituttet, psykologistudenter, forskere, Sex og samfunn, konfirmanter, Røde Kors, Norsk Filminstitutt, Universitetet i Nordland, NTNU, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Østfold, Norsk folkehjelp, Norsk tannvern, Norsk revmatikerforbund, LHL, Kreftforeningen, Diabetesforbundet, Oslo døveforening, Ladies Circle, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og flere.

Kanskje du er lærer og kunne tenke deg å gi elevene en underholdende innføring i kritisk tenking? Eller kanskje du trenger et underholdende foredrag på neste firmafest, julebord eller frokostseminar? Jobber du innen helsevesenet og ønsker å stimulere til debatt om etikken rundt placeboeffekt og bruk av alternative behandlingsmetoder? Kanskje du er student og trenger en spennende foredragsholder på neste seminar? Eller trenger du og dine kollegaer i det offentlige litt tips til bruk av sosiale medier i informasjons- og kunnskapsformidling?

Tema for foredragene har mine er varierte, og her er en liste over ting jeg gjerne foredrar/foreleser om:

Placebodefekten – hvordan vi lurer oss selv

Et foredrag om hvorfor vi opplever at behandling som ikke virker, virker likevel. Logiske tankefeil, psykologiske mekanismer, upålitelig hukommelse og placeboeffekten.

Jeg demonstrerer også hvordan vi ikke kan stole på egne opplevelser og sanseinntrykk i morsomme og sjokkerende eksempler – og så forklarer jeg hvorfor hjernen vår lurer oss på denne måten.

Passer best for studenter og voksne.

Sosiale medier og kunnskapsformidling

Jeg har en av Norges mest leste blogger, og forteller om hvordan jeg har jobbet for å nå ut og bli hørt.

Hva gjør en bloggpost god? (Tips og triks!) Hvordan får man mange til å lese bloggen? Hvordan kan sosiale medier brukes? Hva skal man skrive om? Er det farlig å ha sterke meninger? Her får du gode tips og praktiske eksempler.

Foredraget passer bra til både unge og voksne.

Vaksiner og vaksinemotstand

Hvorfor er noen kritiske til vaksiner? Virker vaksiner, og er de egentlig trygge? Hva med svineinfluensavaksinen? Kan vi egentlig takke vaksiner for at smittsomme sykdommer har blitt redusert? Hva med alle som hevder å ha blitt skadet av vaksiner?

I dette foredraget tar jeg for meg vanlige antivaksinepåstander og går gjennom disse med tydelige argumenter og harde fakta.

Passer best for studenter og voksne.

Netthets og den moderne debatten

Er netthets en trussel mot ytringsfriheten? Jeg har opplevd mye netthets i min tid som samfunnssdebattant og blogger, men hvordan har det påvirket meg? Er det forskjell på kvinner og menn på den digitale debattarenaen?

Her får du mange skremmende eksempler på netthets, og råd til hvordan man håndterer dette på en god måte.

Passer best for studenter og voksne.

Sanselureri

Et underholdende foredrag som vil gi publikum mange aha-opplevelser!

Her demonstrerer jeg med mange fascinerende eksempler hvordan vi lurer sansene våre. Publikum får oppleve hvordan hjernen konstruerer en falsk virkelighet, og får en forklaring på hvorfor det er slik.

Foredraget passer bra til både unge og voksne. Fin innføring i kritisk tenking for skoleelever!

Myteknusing og kritisk tenking

Hvordan skal vi være kritiske til alt som deles i sosiale medier? Her får du flere eksempler på saker som har gått viralt, og forklaringen på hvorfor disse er usanne. Du lærer også gode triks til hvordan du raskt kan sjekke sannhetsinnholdet til alt du leser i sosiale medier.

Foredraget passer bra til både unge og voksne. Fin innføring i kritisk tenking for skoleelever!

Kosthold, dietter og kritisk tenking

Det florerer av påstander rundt kosthold og dietter. Hvordan skal man forholde seg til disse? Hva vet vi om hva som virker og ikke virker? Kan det være noe av dette som er farlig, og hvordan skal menigmann klare å skille klinten fra hveten?

Passer best for studenter og voksne.

Dommedagsprofetier

Dommedag spås med jevne mellomrom. Her får du en underholdende og tankevekkende gjennomgang av mange dommedagsprofetier og hvordan disse kan brukes til å lære mer om kritisk tenkning.

Foredraget passer bra til både unge og voksne.

Diverse

Jeg kan også forelese om alternativ behandling, holde bloggekurs og skreddersy foredrag og workshops med ulike temaer. Foredragets varighet kan som regel tilpasses arrangementet og publikum, og det åpnes alltid opp for spørsmål/debatt i etterkant av foredragene – hvis det er tid til det.

Ta gjerne kontakt med en forespørsel, så ser vi hva vi kan få til!

Her finner du en oversikt over tidligere og kommende foredrag.

Foto øverst: Atle Abelsen

Vaksinemotstander må punge ut med nesten en million

Fascinerende sak fra Der Spiegel.

En tysk vaksinemotstander utlovet i 2011 en belønning på 100 000 euro til den som kunne bevise at meslingeviruset faktisk eksisterer:

«Because we know that the «measles virus» doesn’t exist, and according to biology and medical science can’t exist, and because we know the real cause of measles, we want the reward to get people to enlighten themselves, for the enlightened to help the less enlightened and for the enlightened to influence those in power.»

Ja, du leste riktig. Den tyske biologen Stefan Lanka mener at meslingeviruset ikke finnes, og la derfor ut en utfordring på internett: Den som klarer å bevise eksistensen av meslingeviruset og bekrefte dets størrelse ved hjelp av medisinske journaler og forskningsrapporter, vil motta 100.000 euro.

Legen David Bardens tok utfordringen, og samlet sammen en rekke vitenskapelige publikasjoner som han sendte til Lanka. Men, i god antivaxxer-ånd, nektet biologen å akseptere disse artiklene og forskningsrapportene – selv om de var publisert i anerkjente medisinske journaler. Bardens fikk derfor, som forventet, aldri «dusøren» som var lovet.

Vel, Bardens ville ikke gi seg. En lovnad er en lovnad, mente han, og tok saken til retten i april 2014 – og nå er dommen falt. Rettsdomstolen i Ravensburg brukte en ekspert til å vurdere om det vitenskapelige materialet Bardens hadde sendt til Lanka var tilstrekkelig til å bevise eksistensen av meslingeviruset, og konkluderte med at utfordringen var blitt oppfylt i form og innhold.

Lanka ble derfor dømt til å betale legen de 100 000 euroene, noe som tilsvarer rundt 862 000 norske kroner.

I blant er det tilfredsstillende å se at vitenskapelig fornektelse ende opp med å svi litt.

Og nå oppdaget jeg at NRK gjorde en sak på dette en knapp time før meg. Dammit.

Takk til Martin Scherer med hjelp til oversettelse av den tyske artikkelen, og til Christian Kjellmo for tipset.

Bisfenol A ingen risiko likevel

I min forrige bloggpost skrev jeg litt om kjemikaliefrykt. Det er fryktelig mange skumle stoffer å være redd for i vår moderne tidsalder.

Et av stoffene som har fått mest oppmerksomhet er BPA, eller bisfenol A. Det har vært en del bekymring rundt dette stoffet fordi det kan ha hormonhermende effekter og dermed mistenkes for å kunne påvirke utviklingen av kjønnsorganer, nervesystem og påvirke atferd.

Stoffet assosieres som regel med plastflasker, men kan også finnes i smokker, medisinsk utstyr, kassalapper, CD-plater og en del andre produkter. Det er nok tåteflasker og smokker som har bekymret nordmenn mest, fordi man er redd for at barn skal få i seg for store mengder av stoffet og skades av det.

Det har vært forsket mye på BPA, og tidligere vurderinger har gitt grunnlag for bekymring. I 2011 ble det i EU innført totalforbud mot BPA i tåteflasker basert på et føre-var-prinsipp etter en risikovurdering utført av EFSA i 2010.

Dette ser nå ut til å kanskje kunne endre seg. I januar 2015 kom EFSA med en ny risikovurdering etter å ha gått gjennom alle nyere studier siden forrige gang. I følge rapporten vurderte de følgende:

Exposure was assessed for various groups of the human population in three different ways: (1) external (by diet, drinking water, inhalation, and dermal contact to cosmetics and thermal paper); (2) internal exposure to total BPA (absorbed dose of BPA, sum of conjugated and unconjugated BPA); and (3) aggregated (from diet, dust, cosmetics and thermal paper), expressed as oral human equivalent dose (HED) referring to unconjugated BPA only.

De fant at babyer og småbarn hadde det høyeste inntaket av BPA, og beregnet ut fra kjønn og ulike aldersgrupper det gjennomsnittlige inntaket. Deretter så de på hvilke skadelige effekter som var vist i dyrestudier, og satte et akseptabelt daglig inntakt (ADI) på 4 mikrogram per kilo kroppsvekt per dag. Denne grensen var satt med en sikkerhetsmargin 150 ganger lavere enn det som var vist kunne gi skadelige effekter i dyr.

Og hvordan lå inntaket hos mennesker sett i forhold til ADI? Vel, i snitt lå inntaket 3-5 ganger lavere ann ADI for alle aldersgrupper. Dermed er den nye konklusjonen at BPA ikke utgjør noen risiko for mennesker i de mengder vi får i oss gjennom mat og drikke:

EFSA said its latest assessment used ‘new data and refined methodologies’. While the ‘tolerable daily intake’, or safe level, of BPA has been lowered considerably from 50µg to 4µg per kilogram of body weight per day, the average exposure through diet is still three to five times lower than this level. ‘With significantly more and better data we have updated and more accurately estimated dietary exposure to BPA for all population groups,’ EFSA’s BPA working group chair Trine Husøy said in a statement. ‘As a result, we now know that dietary exposure is four to fifteen times lower than previously estimated.’

Så kan vi puste lettet ut igjen.

Aftenposten publiserer dårlig vitenskap

Aftenposten kjører for tiden en web-TV-serie som heter «Bærekraftig brukerhåndbok». Dette ser ut til å være en serie som skal lære deg å leve mer «bærekraftig» og miljøvennlig. Du kan for eksempel lære å lage ditt eget sykkelstativ, ditt eget vaskemiddel og din egen majones.

De har nok gode intensjoner, men dessverre går de i en av miljøbevegelsens feller: De baserer seg på dårlig vitenskap, eller gjengir vitenskapelig kunnskap feil. Dette er fryktelig uheldig, fordi det skaper en helt unødvendig kjemikaliefrykt i befolkningen.

La meg vise noen eksempler:

Deodorant

I en episode hvor de skal lære deg å lage «din egen naturlige deodorant» forteller de seerne innledningsvis at de deodoranter du kjøper i butikken ofte inneholder mange skumle stoffer, blant annet aluminium. De fortsetter:

«…problemet med aluminium er at det kan være kreftfremkallende»

Vel, for det første er det litt upresist å bruke betegnelsen deodorant. En deodorant har som sin primære oppgave å lukte godt for å kamuflere svettelukt. Noen deodoranter er også antiperspiranter, og disse inneholder aluminiumssalter som demper svetteproduksjon og bakterievekst.

Det er altså egentlig antiperspiranter som problematiseres i videoen, mens det er en vanlig deodorant de prøver å lage. To ulike ting. De lager altså en «naturlig erstatning» for et produkt som ikke inneholder det stoffet de problematiserer, og dermed heller ikke de egenskapene de skal erstatte.

Et mye større problem er selvsagt påstanden om at aluminium i slike antiperspiranter kan gi kreft. Det er det ingen gode holdepunkter for å hevde. Jeg har gått gjennom forskningen på dette i denne bloggposten.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) skriver også følgende i sin risikovurdering av aluminium i næringsmidler og kosmetiske produkter:

Langvarig inntak av aluminium er ikke vist å føre til utvikling av kreft.

Cancer Research UK sier det samme:

There is no evidence that aluminium in deodorants could increase the risk of cancer in animals or humans. This was confirmed by a review of all the available evidence in 2014 that found no link.

Påstanden som programlederne serverer oss, og som selvsagt gjør at antiperspiranter høres fryktelig skumle ut, har altså intet vitenskapelig grunnlag.

Shampoo

I en annen episode skal de lage «ikke-giftig shampoo og balsam», og hevder at vanlig shampoo «ofte inneholder veldig mye kjemikalier». Og som vi vet er jo kjemikalier skumle. Du vet, dihydrogenmonoksid (DHMO) og sånt.

Ikke bare det, men mange av kjemikaliene er giftige, hevder de. De sier at på en skala fra 0-10 havner shampoo ofte på 7 i giftighetsgrad.

En rask kikk på nettsidene til Environmental Working Group (EWG), som gjør disse rangeringene av giftighet, tyder på at dette ikke er helt korrekt. Av hele 3297 shampoo-produkter rangert fra 0 (ikke-giftig) til 10 (svært giftig), er over en fjerdedel ikke lenger i salg.

Av de 2342 produktene som fortsatt er i salg, er 216 rangert med giftighetsgrad 7 eller høyere. Det utgjør rett under 14 prosent av totalen. Å hevde at shampoo ofte har giftighetsgrad på 7, blir derfor en kraftig overdrivelse.

Og hva menes egentlig med giftig? Vel, hvis man leser beskrivelsene ser man at det som regel handler om svak evidens for at det kanskje muligens kan være farlig basert på noen dyreforsøk. Og i den grad kjemikaliene er farlige, så ignorerer EWG måten de brukes på i produktene. Et kjemikalie kan være giftig i visse doser og når det inntas for eksempel via luften, men ufarlig i andre doser når det påføres huden bundet til andre stoffer.

Ser man på måten «giftighet» rangeres hos EWG, oppdager man at all parfyme rangeres som relativt farlig (8 på skalaen). Hvorfor det? Kan det gi kreft? Påvirke reproduksjon eller hormoner? Nei, det er fordi noen få reagerer allergisk. Ja, er man allergisk mot enkelte parfymer (eller andre stoffer), bør man styre unna, men å fremstille det som at parfyrmerte produkter derfor er svært giftig, blir absurd.

Med andre ord, disse produktene som AWG hevder er giftige, inneholder kjemikalier som er godkjente nettopp fordi de ikke er testet som giftige i den form de brukes. En del av kjemikaliene er riktignok ikke godkjent i f.eks. EU, og, vel, da får man heller ikke kjøpt produkter med dem her i Norge slik at det er et ikke-problem.

En artikkel som peker på en del andre problemer med AWG sine produktdatabase og giftighetsrangering kan du lese her.

EWG har nok gode intensjoner, men når man ser hva mer de skriver på sine nettsider blir man raskt skeptisk. På siden om mobilstråling skriver de:

Studies conducted by numerous scientific teams in several nations have raised troubling questions about possible associations between heavy cell phone use and serious health dangers.

Vel, nei. Gang på gang er forskningen på mobilstråling gjennomgått, og konklusjonen er at det ikke har noen helseskader under de grenseverdier som er satt.

Selvsagt er de også kritiske til genmodifisert mat (GMO), bruk av glyfosat, og baserer seg også der på dårlig vitenskap. De er blant annet svært fornøyde med at Bill Nye har vært kritisk til GMO – et standpunkt han nå har snudd på.

EWG bærer tydelig preg av å være en aktivistorganisasjon som har en litt for tydelig agenda, og det er synd at programlederne i Bærekraftig brukerhåndbok svelger dette så ukritisk.

Tannkrem

En annen episode viser hvordan man kan lage «100% naturlig, hjemmelaget tannkrem». Hvorfor skulle man ville det? Jo:

«hvis du vil spare kroppen din for kjemikalier og rare tilsetningsstoffer»

… sier den ene programlederen. Og deretter viser de hvordan man lager «naturlig tannkrem» med kjemikaler og rare tilsetningsstoffer som natron, peppermynte og salt.

Denne ideen om at noe er farlig fordi det er et kjemikalie, er klassisk uvitenhet. Alt vi omgir oss med er kjemikalier. Vann og salt er like mye kjemikalier som alle stoffene i en vanlig tannkrem.

Skal jeg legge godviljen til, skjønner jeg at de sikkert mener «syntetiske kjemikalier». Men det gir heller ingen mening. Et syntetisk kjemikalie er ikke farligere enn et «naturlig kjemikalie». De giftigste kjemikaliene vi kjenner til er 100% naturlige.

Det er dessverre en utbredt myte at syntetiske stoffer er farligere enn de naturlige, men sannheten er ofte motsatt. Hvis vi ser på allergener, så viser det seg at «naturlige» hudpleieprodukter ofte inneholder mye mer allergener enn de syntetiske. Det er egentlig ikke så rart, fordi syntetiske stoffer har svært strenge regler for godkjenning, mens «naturlige» produkter gjerne er unntatt de samme reguleringer.

Og jo renere de naturlige stoffene er – noe som også betyr at de ofte gir mer allergiske reaksjoner, jo dyrere er de som regel. Så de dyre, økologiske og naturlige kosmetiske produkter vil ofte være mer problematiske enn billige produkter med mer syntetiske stoffer. Stikk i strid med markedsføringen, paradoksalt nok.

Syntetiske tilsetningsstoffer er syntetiske nettopp fordi de har blitt utviklet for å være tryggest mulig i det produktet de er ment for. Naturlige stoffer er utviklet gjennom evolusjon for helt andre egenskaper, og man kan derfor ikke uten videre anta at de er mindre allergifremkallende eller mindre giftige.

Konklusjon

Serien Bærekraftig brukerhåndbok har mange spennende tips, og har de beste intensjoner i et miljøperspektiv. Men de ødelegger dessverre for sitt budskap ved å misbruke betegnelser (de sier for eksempel konsekvent «organisk» heller enn «økologisk»), skape kjemikaliefrykt, spre myter om «naturlig vs syntetisk», og basere seg på dårlig vitenskap eller feilinformasjon om rådende vitenskapelig kunnskap.

Aftenposten burde kanskje være noe mer kritiske til det budskapet de sprer på sin egen publiseringsplattform, fordi media sin oppgave er å presentere vitenskapelig korrekt informasjon.2

Maxkraft – styr unna!

Forleden dag fikk jeg en telefon fra en entusiastisk selger som sa at de fulgte opp alle kunder hos Hafslund strøm for å gi et godt tilbud.

Supert, tenkte jeg. Det er sikkert hard konkurranse på strømmarkedet, så de vil vel passe på at jeg har den beste prisen slik at de ikke mister meg til en annen strømleverandør. Andre leverandører som f.eks. Telenor er flinke til det. De passer på at kundene har det beste abonnementet for dem, fordi de vet at det er bedre å tjene noen kroner mindre enn å miste abonnenten helt.

Jeg trodde altså at selgeren som ringte jobbet for Hafslund, hvor jeg er strømkunde, og lyttet derfor til praten hans. Han fortalte at de kontaktet meg fordi jeg har et enkeltpersonforetak, og da kunne de tilby meg en bedre avtale enn jeg hadde som privatkunde, noe som ville koste meg mindre.

Flott. Men, klok av skade, takker jeg aldri ja til tilbud per telefon, så jeg ba ham om å sende meg et tilbud på e-post, så skulle jeg kikke på det og gi en tilbakemelding. Det ville han gjerne, og han lovet å ringe meg noen timer senere for å følge opp. Litt senere tikket det inn et tilbud i innboksen min.

Først da jeg leste tilbudet oppdaget jeg at dette slettes ikke hadde noe med Hafslund strøm å gjøre. Det var et helt annet selskap som forsøkte å kapre kunder fra Hafslund. Jeg kjente at det provoserte meg, fordi gjennom hele vår samtale hadde han aldri noensinne sagt at dette var en annen leverandør enn Hafslund. Det hele ble fremstilt som om de bare ville tilby meg en bedre avtale.

Vel, slik var det ikke. Dette handlet om et leverandørbytte (noe jeg er alt for lat til), og selskapet heter Maxkraft. Eller Max Kraft. Hvem vet. De staver det ulikt overalt.

Tjenesten de ville tilby meg heter Max Forvaltning Frihet.

Frihet.

Smak på ordet. Frihet. Kunder liker sånt. De er veldig opptatt av frihet. Ja, faktisk så opptatt av frihet at de ikke en gang har bindingstid på tjenesten! Imponerende, tenker du kanskje. Det er kundefrihet det!

Helt til man leser betingelsene:

Vent, hva? Ingen bindingstid, men ett års oppsigelsestid?

Hva er egentlig den praktiske forskjellen på bindingstid og ekstremt lang oppsigelsestid?

Et kjapt googlesøk viste meg at dette var et selskap å styre unna:

De har også tidligere vært i søkelyset for tvilsom framferd:

Dørselgere er ikke så ofte å se lenger, men nå melder Forbrukerombudet om at flere forbrukere har tatt kontakt med dem etter å ha hatt strømselgere på døren.

Selgerne skal ha opptrådt pågående, og skal også først ha gitt inntrykk av at formålet med besøket var å gjennomføre en rutinekontroll hos boligeieren. Men istedenfor å kontrollere, har strømselgerne forsøkt å få boligeier til å signere en avtale om kjøp av strøm.

Ifølge meldingene Forbrukerombudet har fått inn, så skal det være firmaet Max Kraft som har opptrådt på denne måten.

– En slik metode er i strid med markedsføringsloven. all markedsføring skal tydelig fremstå som markedsføring og ikke kamufleres som noe annet, sier forbrukerombud Gry Nergård i en pressemelding.

Jeg fikk aldri noen telefon fra selgeren, som lovet, men jeg var egentlig like glad. Senere på kvelden svarte jeg på tilbudsmailen og takket nei til tilbudet (og påpekte samtidig absurditeten med bindingstid/oppsigelsestid).

Dagen etterpå ringte han meg likevel for å følge opp. Slitsomt. Jeg sa høflig at jeg hadde mottatt tilbudet, men at jeg ikke ønsket tjenesten. Hans reaksjon? Vel, i god bedriten telefonselgerånd ble han lydhørt sur og la på.

Beklager min lille rant, men jeg måtte bare dele min irritasjon. Hvis du får en telefon med samme tilbud, gjør du nok best i å styre unna.

Ny gjennomgang av forskningen: Mobilstråling er fortsatt ikke farlig

Europakommisjonen og Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks (SCENIHR) har nylig gått gjennom all forskning rundt helsefarer ved elektromagnetisk stråling. Dette er ment som en oppdatering av tidligere uttalelser fra 2009:

The purpose of this Opinion is to update the SCENIHR Opinions of 2009 in light of newly available information and to give special consideration to areas where important knowledge gaps were identified in the previous Opinions. In addition, biophysical interaction mechanisms and the potential role of co-exposures to environmental stressors have been addressed

* Les også: Viser WHO-rapport at mobilstråling er farlig?

De har nå gått gjennom mer enn 700 nye studier (de fleste publisert etter 2008) for å se om det er dukket opp nye data som gir grunnlag for å endre tidligere konklusjon. Det har det ikke, og deres oppdaterte konklusjoner kan deles i fire:

The results of current scientific research do not link exposure to electromagnetic fields below the limits suggested by the EU legislation with adverse health problems.

Generelt sett viser summen av alle studier at ingenting tyder på at elektromagnetisk stråling under nåværende grenseverdier medfører noen helserisiko.

Overall, the epidemiological studies on mobile phone radiofrequency EMF exposure do not show an increased risk of brain tumours. Furthermore, they do not indicate an increased risk for other cancers of the head and neck region.

De finner ingen tegn på at mobilstråling kan gi kreft i hjernen. De finner heller ingen tegn på forhøyet risiko for andre typer kreft i hode eller hals/nakkeområde.

* Les også: Nei, mobilstråling er fortsatt ikke farlig

The association of EMF with an increased risk of Alzheimer’s disease that was suggested by previous studies was not confirmed by new studies that did not find any link.

De finner ingen tegn på at elektromagnetisk stråling kan forårsake Alzheimers sykdom.

Epidemiological studies link exposure to Extremely Low Frequency (ELF) fields, from long-term living in close proximity to power lines for example, to a higher rate of childhood leukaemia, which is a rare blood cancer. This correlation has neither been explained nor supported by animal and cellular studies. So far, research findings were not able to find a possible mechanism to explain this association. More research is needed to confirm or exclude a possible causal association.

Det finnes noen studier som peker i retning av at det å bo nær kraftlinjer kan øke risikoen for barneleukemi. Gjennomgangen av forskningen klarer ikke å peke på noen bioloigisk mekanisme for dette, og man klarer heller ikke gjenskape fenomenet i dyrestudier eller i laboratorieforsøk.

Svakheter i studiene som mener å finne en slik sammenheng, sett i lys av en manglende biologisk mekanisme og manglende bekreftelse fra andre typer forsøk, gjør at man skal ta denne risikoen med en klype salt.

El-overfølsomhet

Komiteen skriver også at selv om enkelte hevder å oppleve helseplager forårsaket av elektromagnetisk stråling, så finner de ingen god vitenskapelig evidens for at det finnes noen slik årsakssammenheng:

Concerning EMF hypersensitivity (idiopathic environmental intolerance attributed to EMF), research consistently shows that there is no causal link between self-reported symptoms and EMF exposure.

Ja, ikke bare finner de ingen slik sammenheng, men evidensen for at de ikke finnes noen sammenheng er styrket med alle nye studier publisert etter 2008.

De påpeker at en rekke dobbeltblindede studier avviser noen sammenheng mellom kortvarig eksponering (minutter til timer) for radiobølger og symptomer. For mer langvarig eksponering (dager til måneder) peker dataene også mot at det ikke finnes noen årsakssammenheng mellom radiobølger og helseplager.

* Les også: El-overfølsomhet: myte eller realitet?

De påpeker også at mens det er en populær oppfatning at mengden elektromagnetisk stråling i omgivelsene øker på grunn av stadig flere trådløse enheter, så kan virkeligheten være motsatt. Ettersom nye mobiltelefoner og andre strålende enheter som regel stråler mindre enn hva gamle enheter gjorde, kan summen av all stråling faktisk være synkende.

Virkningsmekanismer for helseskader/symptomer

Et annet viktig poeng er dette med virkningsekanismer for helseskade. Det finnes flere måter elektromagnetisk stråling kan være farlig for mennesker på – i visse frekvenser og doser. Eksempelvis er UV-stråling kreftfremkallende.

Men de som mener at for eksempel mobilstråling er farlig, selv om dette er såkalt ikke-ioniserende-stråling med for lav energi til å kunne bryte molekylbindinger, skade DNA og dermed kunne gi kreft, hevder at det likevel kan være farlig av helt andre årsaker. Komiteen har derfor også gjennomgått forskningen som skal demonstrere slike virkningsmekanismer, uten å finne noe solid hold i påstandene:

Several interaction mechanisms are well established. These enable extrapolation of scientific results to the entire frequency range and wide-band health risk assessment. They have been used to formulate guidelines limiting exposures to EMF in the entire frequency range from static fields to 300GHz. A number of studies proposed other candidate mechanisms. However, none that operates in humans at levels of exposure found in the everyday environment has been firmly identified and experimentally validated nor do they enable concluding on potential health risks at other exposure conditions both with regard to amplitude and/or frequency.

Komiteen sier at dataene for at radiostråling/mobilstråling kan påvirke søvn, er for sprikende til å kunne konkludere i noen retning. De finner heller ikke gode data for at slik stråling kan påvirke de kognitive evner hos mennesker.

Åpen prosess

De som nekter å gi slipp på ideen om at slik stråling er helseskadelig, vil garantert hevde at komiteen er korrupt og at de ikke har vurdert uavhengig forskning. Det må de i så fall kunne dokumentere, fordi prosessen har som vanlig vært gjennomsiktig og åpen for kritikk.

I perioden 4. februar til 16. april 2014 åpnet de for at folk kunne komme med innspill i prosessen, for eksempel vise til studier de mener at komiteen har oversett. Den 27. mars 2014 holdt de et åpent møte hvor organisasjoner og enkeltpersoner kunne komme med spørsmål og kommentarer, og 186 slike kommentarer ble registrert og nøye gjennomgått:

Each submission was carefully considered by the SCENIHR and the scientific Opinion has been revised to take account of relevant comments. The cut-off date for the literature review was extended to include relevant scientific papers published up through June 2014. The scientific rationale and the Opinion section were clarified and strengthened and a new chapter on interaction mechanisms was added.

Disse innspillende bidro til å tydeliggjøre, styrke og utvide rapporten, men de endelige konklusjonene ble ikke endret: Elektromagnetisk stråling, kanskje spesielt fokuset på mobil- og wifi-stråling, under gjeldende grenseverdier utgjør ingen helsefare.

Nå må det snart være på tide å legge denne saken og frykten død.

Les også:

Folkets Strålevern gjør folk strålesyke

Om karse, wifi-stråling, og en snurt naturfagslærer

Bonuspoeng til besvær

Jeg flyr ganske mye i forbindelse med jobb og foredrag, og er derfor medlem av SAS Eurobonus for å samle bonuspoeng. Dette synes jeg har vært en grei ordning, og i ny og ne kan jeg betale for en liten innenlandsreise med bonuspoeng alene.

Min datter bor i Kristiansand og flyr ganske ofte til Oslo for å være hos meg. Vi registrerte Eurobonus også på henne for å samle poeng på alle disse flyturene hennes, og hun har nå fått en del poeng å bruke. For å gjøre det enklere å benytte seg av poengene, tenkte jeg å overføre hennes poeng til min konto, ettersom det er jeg som stort sett bestiller og betaler flyturene hennes.

Det viste seg å være mindre greit enn forventet:

For hver 1000 poeng man overfører fra en Eurobonus-konto til en annen, må man altså betale 5 Euro, eller rundt 43 kroner. Men hvor mye er Eurobonuspoeng verdt?

Vel, det kommer litt an på hva man bruker dem på. Kjøper man varer for Eurobonus-poeng, er verdien bare rundt 3 øre per poeng. Tusen poeng er da verdt 30 kroner, men det koster 43 kroner å overføre dem.

La det synke inn litt. Du ender altså i praksis opp med å miste verdien av alle poengene dine når du overfører dem fra en konto til en annen. Ja, overføringen koster mer enn hva poengene selv er verdt. I tillegg er noen varer mer enn tre ganger dyrere når du betaler dem med poeng heller enn med penger.

Nettstedet SmartePenger har regnet ut noen eksempler:

Hvis man derimot bruker poengene på flybilletter, er de i snitt verdt 11 øre per poeng. Da er tusen poeng verdt rundt 110 kroner, og om man overfører dem til en annen konto forsvinner altså rundt 40 prosent av verdien i overføringsgebyret.

Så vidt jeg kan se vil det koste Maya («barn under 12 år») 5000 poeng å reise Kristiansand-Oslo t/r ettersom de får 50% poengrabatt (med forbehold om at det også gjelder når hun reiser alene). I tillegg kommer rundt 240 kroner i gebyrer. Turen koster normalt rundt kr 1400,-. Overfører jeg 5000 poeng til meg, vil det koste kr 215,-. Betaler jeg med poengene vil det altså koste rundt 450 kroner, selv om jeg bruker poeng som skal gjøre turen «gratis».

Det er dog et lite lyspunkt:

Hvis servicegebyret, som normalt vil være kr 500,- for at Maya reiser alene, faller bort ved betaling med bonuspoeng, hjelper det på regnestykket. Så akkurat i tilfellet «barn reiser alene» er det ikke så ille å overføre poengene først. Men skal du overføre poeng for å bruke på varer eller andre flyreiser, forsvinner en ganske brutalt stor andel, i noen tilfeller hele poengverdien, i overføringsgebyret.

Konklusjon

Når SAS altså reklamerer med at det kun koster 5 Euro å overføre 1000 poeng, er det i verste fall mer enn hva poengene selv er verdt, og i beste fall en betydelig andel av poengverdien. Vær forsiktig!

Saksynt #13 – Åpent brev til våre alternative naboer

For noen år siden hadde jeg noen alternativbehandlere på nabokontoret. Det inspirerte meg til å skrive et lite brev…

Bloggpost: Åpent brev til våre alternative naboer

Libertiniusen villeder om pensjonsordningen

Libertiniusen prøver så hardt, men får det ikke helt til. Atter et meme å debunke. (Jeg må slutte nå, poenget begynner vel å bli tydelig nok.)

Først må man jo stille seg spørsmålet hvorfor Libertiniusen hele tiden bruker bilder hvor han setter en mørkhudet flyktning opp mot en hvit nordmann, selv om han inderlig påstår å ikke ha noen fremmedfiendtlig agenda med dette?

Særlig.

I begge de to foregående memene har jeg vist at ettersom de sosiale stønader baseres på behov og skjønn, vil det Libertiniusen kaller «urettferdighet» og «diskriminering» gjelde like mye mellom Tore og Jens, som mellom Tore og Aman. Merkelig nok er ikke dette noe tema for Libertiniusen. Det er visst fryktelig viktig for ham å angripe en minoritet når han først er i gang. Han synes det er fryktelig urettferdig at han skal måtte tvinges av staten til å hjelpe noen som flykter fra krig og undertrykkelse. Hjertet mitt blør for den lilla klovnen.

Litt om pensjon

Men la oss nå se på dette siste memet fra hans kant. Denne gangen har Libertiniusen fått teksten nesten riktig. Det er en stor feil, som jeg kommer tilbake til. Men selv om det han skrev var korrekt er problemet at de fleste ikke forstår hva teksten egentlig sier, og dermed oppnår Libertiniusen sitt mål. Han forsøker å fremstille det som at det her foregår en grov diskriminering av folk som er oppvokst i Norge, når saken slettes ikke er slik.

Memet handler primært om grunnpensjon. Ut fra reaksjonene på bildet virker det som om de færreste forstår hva dette er. Folk ser ut til å tro at flyktninger får utbetalt full alderspensjon uten videre, mens Tore Nordmann må jobbe og slite i 40 år for å få dette.

Slik er det ikke. Grunnpensjonen er noe alle får bare i kraft av å eksistere og ha bodd i landet. Man trenger ikke å ha jobbet en dag i sitt liv for å få grunnpensjon. Det er ikke en sosial stønad man får basert på yteevne, men er et grunnbeløp alle får, derav navnet. Størrelsen på grunnpensjonen er rundt 80 000 kroner, og altså ikke noe å leve av i seg selv.

Det eneste Tore må gjøre for å få grunnpensjon er altså å være så heldig å være født i dette landet og ikke flytte noe annet sted. Bor han mindre enn 40 år i Norge i alderen 16-66 år, reduseres grunnpensjonen prosentvis tilsvarende.

La meg banke dette inn så det blir helt tydelig: Det er lite forskjell på Tore og Aman i dette tilfellet. Begge får grunnpensjon. Den eneste forskjellen er at Aman vil kunne få særtillegg, et tillegg man kun har krav på hvis man har en veldig liten eller ingen tilleggspensjon (som er den pensjonen man opptjener seg gjennom arbeid). Tore får ikke et slikt særtillegg uten videre, fordi han normalt vil ha vært i arbeid og fått stor nok tilleggspensjon. Har han ikke det, vil også han få særtillegg.

Libertiniusen synes det er diskriminerende overfor Tore Nordmann at Aman får full grunnpensjon uansett om han har bodd i Norge i 10 år eller 50 år. Jeg er uenig. Hvis Aman kommer fra krigsherjede og fattige Eritrea til Norge, så skal man være ganske iskald for å mene at han skal straffes for dette når han blir pensjonist.

Eritrea

La oss snakke litt om fiktive Amans hjemland. Eritrea er et av landene i verden hvor menneskerettigheter ivaretas dårligst. Pressefriheten er på bunn, rangert lavere enn Nord-Korea, til og med. De fleste flyktninger fra Eritrea flykter fra «en tvungen militærtjeneste som er brutal og som varer på ubestemt tid», i følge NOAS. De skriver videre:

De flykter fra en gjennommilitarisert stat under det eneveldige styret til president Isaias Afewerki. Ungdommer helt ned i 14-15-årsalderen tvinges til militær trening og et liv som soldat eller statlig tvangsarbeider på ubestemt tid. De som unndrar seg militærtjenesten eller deserterer risikerer svært strenge straffer, fengsel på ubestemt tid eller henrettelse. Tortur og andre alvorlige overgrep er utbredt i eritreiske fengsler.

Flyktninghjelpen skriver:

Eritrea er rangert som et av verdens mest lukkede land og regimet som et av verdens mest repressive. Det er verken pressefrihet, organisasjonsfrihet eller uttrykksfrihet, og religionsfriheten er sterkt begrenset. Det er store begrensninger på informasjon fra landet, noe som gjør at Eritrea ikke er registrert på FNs Human Development Index (HDI). Tall som er tilgjengelige, tyder på at landet er et av de absolutt fattigste i verden, og BNP per innbygger anslås til USD 400. Verdens helseorganisasjon (WHO) rapporterer at satellittbilder viser at Eritrea har vært utsatt for de samme klimatiske forhold som har skapt mat- og vannmangel i store områder på Afrikas Horn.

Så mens Tore får grunnpensjon uansett og særtillegg hvis det trengs, får også Aman grunnpensjon og særtillegg – fordi det per definisjon trengs.

Det er heller ikke alle flyktninger som faller inn under denne ordningen. NAV skriver:

Mange av de som søker asyl i Norge får opphold på humanitært grunnlag. Disse kan ikke anses som flyktninger, og lovens særregler for flyktninger kan dermed ikke anvendes for denne gruppen.

Hva betyr dette? Jo, at Aman kun får disse økonomiske rettighetene hvis han faktisk er asylsøker. For å få godkjent status som asylsøker må kriteriene i flyktningkonvensjonen art. 1 A oppfylles:

…en flyktning en person som har en «velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller, på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemland beskyttelse…»

Folk som flykter fra naturkatastrofer, sult og vanskelige levevilkår, er ikke asylsøkere. En asylsøker må være i en situasjon hvor de flykter fordi liv og frihet, dvs alvorlige brudd på fundamentale menneskerettigheter, er truet. Får man opphold på humanitært grunnlag, får man altså ikke disse pensjonsrettighetene. Disse utgjør likevel bare en liten andel av flyktninger.

Irrelevant om overkompensasjon

Men så bommer Libertiniusen. Han skriver at Aman også får «tilleggspensjon med overkompensasjon». Hva mener han med det? Vel, i NAV-artikkelen han viser til som kilde, kan vi lese:

Den som har status som flyktning etter bestemmelsen her, har rett til full grunnpensjon og fullt særtillegg uten hensyn til opptjent trygdetid, se § § 3-2 og 3-3 sjuende ledd . Videre skal flyktningers tilleggspensjon beregnes med overkompensasjon, se § 3-9.

Hva sier §3.9? Jo, den handler om «Særregler om tilleggspensjon for personer født før 1937″. Her kan vi lese:

Det er et vilkår for rett til tilleggspensjon etter denne paragrafen at vedkommende har minst 10 års trygdetid før 1967. Dette kravet reduseres med ett år for hvert år vedkommende er født etter 1927. Bestemmelsene i dette leddet gjelder ikke for flyktninger (§ 1-7) som er medlemmer i trygden.

Ikke særlig relevant for hverken Tore (32) eller Aman (32) og de fleste flyktninger i dag ettersom man må være født før 1937 for at dette i det hele tatt skal være relevant. Libertiniusen tar altså feil hva gjelder Aman.

Konklusjon

Atter en gang har Libertiniusen forsøkt seg på trikset om å ta ting ut av kontekst, spisse det, og dermed skape sinne hos folk som ikke egentlig forstår hva han skriver.

I dette tilfellet ser vi igjen at Tore og Aman i praksis vil ha samme rettigheter med tanke på pensjonsutbetaling. Det er ingen reell forskjell. Tore vil få de samme særtillegg som Aman har krav på, og så lenge ingen av dem er født før 1937 vil ikke overkompensasjon være relevant. Hele denne «diskrimineringen» som Libertiniusen forsøker å poengtere er oppkonstruert.

Så kan man selvsagt være politisk uenige. Jeg synes det er flott at en asylsøker som per definisjon flykter fra en tilstand hvor hans liv og frihet er direkte truet, ikke skal straffes for dette når han bosetter seg i Norge. Fordi det er hva det handler om. Det er ikke diskriminering i favør av flyktningen. Det er en rettferdiggjøring.

Aman kommer fra kanskje verdens fattigste land, det landet som har lavest pressefrihet i verden og som anses som det kanskje verste landet å vokse opp i, et land med konstante brudd på menneskerettighetene. At vi ikke straffer Aman for dette når han flykter til Norge, er en god ting i mine øyne. Libertiniusen synes det er dypt urettferdig, fordi skattebetalerne skal ikke plages med at Aman må flykte fra et grusomt land.

Vel, det får vi nok bare være enige om å være uenig i.

Les også:

Mer flau smålighet fra Libertiniusen

Libertinusen sprer faktafeil om sosiale stønader