Gunnar Roland Tjomlid's Blog, page 23
January 27, 2015
Saksynt – The Podcast
 Jeg har bestemt meg for å legge ut noen av mine bloggposter som podcast.
Jeg har bestemt meg for å legge ut noen av mine bloggposter som podcast.
Rett og slett.
Og jeg skal ikke skrive så mye mer enn det, fordi du kan heller lytte til første episode hvor jeg forteller hvordan og hvorfor Saksynt – The Podcast har blitt til.
Enjoy!
January 19, 2015
En uheldig umyndiggjøring av høytfungerende autister
Tidligere i dag ramlet følgende kommentar inn på bloggposten min med tittelen «10 grunner til å ikke vaksinere barna dine»:
   
Dette handlet ikke primært om å ikke forstå ironi, fyren uttrykker seg jo selv både ironisk og humoristisk, men om å lire av seg en kommentar før man har tatt seg bryet til å faktisk lese det man kommenterer på. Det må folk tåle å møte harselering av, enten de er autister eller ei.
Så jeg valgte altså å slette postingene fordi jeg fikk kritikk. Beklager til alle mine voksne, autistiske venner om at jeg ga etter for kravet om å behandle dere som umyndige og mindre begavede. Det skal ikke gjenta seg.
  Les også:
  
  
  I dette firmaet har alle ansatte aspergers
I bildet jeg opprinnelig delte var ikke navnet anonymisert fordi det var skrevet i et offentlig fora. Jeg har valgt i anonymisere navnet her fordi det ikke lenger er relevant for poenget mitt, men som prinsipp må det være greit å vise navn når noen kommenterer offentlig.
Relateterte bloggposter:
Hvordan unngå å bli voldtektsforbryter: En innføring. 
Flokkimmunitet – en kjapp innføring 
Loppa kommune og ulovlig markedsføring av alternativ behandling 
Noen tanker om ansvarliggjøring og seksuell lavalder 
Uheldig tosk 
Reiselivsløgner eller kreativ markedsføring? 
Mattilsynet reagerer på VitaePros markedsføring 
Stan Ridgway and Wall Of Voodoo – Ring of Fire 
VitaePro – villedende markedsføring 
14-åring sa nei til sexerstatning 
January 18, 2015
10 grunner til å ikke vaksinere barna dine
   
1) Ingen risiko for bivirkninger.
(Ulempen er at risiko for alvorlige bivirkninger fra sykdommene man utsettes for ved å ikke vaksinere er mange ganger høyere. Du bytter i praksis en ørliten risiko med en stor risiko.)
2) Vaksiner er ikke naturlig.
(Nei, det naturlige er at noen av barna dine dør før de blir voksne. Og hvis ditt naturlige instinkt er å ville beskyttet ditt barn mot en truende ulv, en parade av sultne soldatmaur, en vannbåren parasitt; hvorfor da ikke et mikroskopisk, dødelig virus?)
3) Barnet mitt slipper å bli traumatisert av nålestikk.
(Ja, akupunktøren din tror heldigvis ikke på vaksiner, og det traumet fra kvelende oppkasthoste er jo naturlig og derfor sunt. Eller kanskje heller lytte til forfatteren Roald Dahl som mistet sin syv år gamle datter til meslinger?)
4) Jeg gir ikke penger til den onde legemiddelindustrien.
(Ulempen er at «Big Pharma» tjener mange ganger mer på å behandle sykdom enn forebygge den. Og kosttilskuddene du gir barnet for å «styrke immunsystemet» bidrar mer enn nok til å fóre deres lommebøker. )
5) Den naturlige utviklingen av mitt barns immunsystem slipper å bli hemmet.
(Og derfor kysser du vel heller aldri barnet ditt, fordi det ville gitt det mange tusen ganger flere patogener enn hva hele vaksineprogrammet gjør. Pass også på at barnet aldri piller seg i nesen, gnir seg i øyet, får skrubbsår eller puster, ettersom alt dette utfordrer barnets immunsystem massivt hvert sekund hver dag.)
6) Barnet mitt slipper å få tungmetaller sprøytet inn i kroppen.
(Vel, kvikksølv ble fjernet fra alle norske barnevaksiner for mer enn 15 år siden, og det får i seg mange ganger mer aluminium når du ammer barnet enn fra vaksinene. Alt dette går tilnærmet rett i blodet – og er helt ufarlig i så små doser.)
7) Barnet mitt slipper å få skumle kjemikalier som formaldehyd rett i blodet.
(Pass bare på å aldri gi barnet ditt økologisk frukt eller fruktjuice da dette vil gi barnet mye mer formaldehyd i blodet enn hva en vaksine gjør. Heldigvis er det helt ufarlig i slike små doser.)
8) Barnet mitt slipper å bli autist.
(Den eneste måten fravær av vaksiner beskytter mot autisme er ved at barnet dør av en vaksine-beskyttende sykdom før det rekker å få diagnosen.)
9) God ernæring, rent vann og god hygiene er viktigere enn vaksiner for å beskytte barnet mitt mot sykdom.
(Tja, hvorfor sluttet norske barn å bli syke med Hib først da vaksineringen startet i 1992? Hvorfor ble utbredelsen av polio redusert med over 99,5 prosent først da vi begynte å vaksinere mot det, lenge etter at den vestlige verden hadde oppnådd god ernæring og hygiene? Sammenhengen mellom innføring av vaksiner og en massiv reduksjon av sykdomstilfeller er klar og tydelig.)
10) Barnet mitt kan få vaksinene senere, når immunsystemet har fått tid til å utvikle seg naturlig først.
(Da er det dessverre gjerne for sent. Antistoffene som barnet får fra moren varer bare i rundt seks måneder. Etter dette vil det være helt ubeskyttet om det ikke vaksineres. Og barn som vaksineres er mindre syke enn andre barn.)
Les også:
Det naturlige er at barna dine dør
Svar til Gro Lystad om Skavlan og vaksiner
Kvikksølv-lureri fra antivaksineleiren
Å lese Dagbladet kan føre til kreft
En mor går i kausalitetsfellen
Spetalen sprer ubegrunnet frykt rundt HPV-vaksinen
Trude Helén Hole stiller spørsmål om vaksiner. Jeg svarer.
Gardasil og dødelige bivirkninger?
Om vaksiner og å klusse med naturen
Relateterte bloggposter:
Fem grunner til å ikke drikke alkohol foran barna dine 
Det naturlige er at barna dine dør 
31 løgner om vaksiner 
I.C.E – en god ide som ikke funker 
Flokkimmunitet – en kjapp innføring 
Om vaksiner og å klusse med naturen 
Vaksinér barna dine! 
Ikke-vestlig innvandring fører ikke til mer vold 
Hvorfor Megan’s Law ikke er noen god ide 
Døde kropper skaper IKKE epidemier 
January 16, 2015
Islamistisk motivert terror utgjør bare to prosent av alle terrorangrep i EU
«Alle muslimer er ikke terrorister, men de fleste terrorister er muslimer.»
Du har sikkert hørt dette, eller varianter av dette. Kanskje du også har nikket litt, nesten usynlig, da du leste det. Ja, du er jo ikke rasist, og du har ikke noe mot muslimer. Du er bare religionskritisk. Du er mot islam.
 Det må du gjerne være. Jeg er også sterkt kritisk til deler av denne religionen, som jeg er til de fleste religioner.
Det må du gjerne være. Jeg er også sterkt kritisk til deler av denne religionen, som jeg er til de fleste religioner.
Men islam er ekstra ille, fordi den gjør en del mennesker villige til å dø for sin tro, sier du kanskje. Og de vil at alle skal følge samme tro som dem. Derfor avler islam terrorister i sin natur. Islam er derfor den største trussel mot vestlig frihet og demokrati.
Tenker kanskje du. Og du har mange med deg.
Men så var det dette med fakta da. Dette med statistikk. Virkeligheten. Det er ikke alltid den stemmer overens med klikkgivende nyhetsartikler og salgbare avisforsider. Disse nyhetene former oss. De definerer virkeligheten for oss. Men de er ikke alltid helt korrekte, disse avisforsidene. De er ikke skrevet for å gi oss et balansert og statistisk korrekt bilde av verden der ute. De er skrevet for å apellere til vår frykt og fordommer vi liker å få bekreftet. Vi liker å lese om at de andre, de som ser annerledes ut, er problemet. Det er enkelt. Da kan vi lage grupper og kategorier. Skille vondt fra godt. Det gjør virkeligheten håndterbar.
Men så har vi dette da:
In 2013, there were 152 terrorist attacks in the EU. Two of them were “religiously motivated.” In 2012, there were 219 terrorist attacks in EU countries, six of them were “religiously motivated.”
In 2011, not one of the 174 terrorist attacks in EU countries in 2011 were “affiliated or inspired” by terrorist organizations. 2010, 249 terrorist attacks, three of them were considered by Europol to be “Islamist.” In 2009, of 294 terrorist attacks, only one was related to Islamist militancy – though Europol added the caveat, “Islamist terrorists still aim to cause mass casualties.”
De fleste terrorangrep er utført av etniske nasjonalistiske eller separatistorganisasjoner. Altså gjerne politisk eller nasjonalistisk/rasistisk motivert. Svært sjelden religiøst motivert. Og svært sjelden med utspring i islam.
De siste fem år har altså bare to prosent av terrorangrep mot EU-land vært drevet av islamistiske motiver.
Det samme gjelder i USA hvor bare seks prosent av alle terrorangrep i perioden 1980 til 2005 har hatt utspring i islamistiske motiver. Setter man det i perspektiv så har 37 amerikanere blitt drept av terrorisme fra amerikanske muslimer i tiden etter 9/11, mens 190 000 amerikanere har blitt myrdet i samme periode. Din nabo eller onkel er nok en større trussel for ditt liv enn hva en muslimsk innvandrer er. Likevel er det muslimene mange frykter.
Hvorfor får islamistisk terror så mye oppmerksomhet? Artikkelen jeg har skrevet denne bloggposten med utgangspunkt i, forklarer:
Despite the low frequency of Islamist militant attacks, fears around them are continually stokes by politicians, law enforcement officials, and even the media which tends to highlight religiously-motivated attacks over political or environmental ones.
“These incidents get much more attention because of the rhetoric of Islamist extremism that’s used,” Ken Sofer, Associate Director for National Security and International Policy at Center for American Progress told ThinkProgress in a phone interview.
“People have a desire to explain [these incidents] as some sort of connected phenomenon,” he says, “but what caused an individual to [commit acts of terrorism] is so different in each scenario.”
Sofer adds that by conflating different incidents in different countries, the threat of Islamist violence seem larger than it is.
De to verste terrorangrep på norsk jord ble utført av israelske Mossad i 1973 og, vel, en kristen, hvit vestkantgutt i 2011.
Det betyr ikke at islamistisk terror ikke er en trussel. Det er det. Men kan hende vi trenger litt perspektiver på fordelingen av djevelskap i samfunnet, fordi mangel på dette skaper regelrett rasisme.
Forfatter Øyvind Strømmen påpeker også at de fleste terrorangrep på norsk jord har kommet fra høyreekstreme:
I 1977 ble Oktober bokhandel i Tromsø bombet. En bombe ble kastet mot Faglig Fronts 1. mai-tog i Oslo i 1979. Natt til den 14. juni 1985 ble en bombe sprengt i Ahmadiyya-moskeen Normoské i Frognerveien i Oslo. I 1982 ble en 48-åring sammen med sine to sønner tiltalt for en rekke innbrudd og tyverier. Under rettssaken kom det også frem at mannen hadde kontakter med en dansk ekstremistorganisasjon, og at han hadde som mål å bygge opp en høyreekstrem terrororganisasjon i Norge.
Utover på åtti- og nittitallet var høyreekstremister involvert i en rekke episoder, ikke minst mange brannstiftelser mot asylmottak.
Kan hende de som gir sin støtte til PEGIDA, SIAN eller andre grupper som kjemper mot muslimsk innvandring kanskje kan senke skuldrene litt og heller være mer bekymret for ekstremister generelt, uavhengig av religiøs bakgrunn?
Ja, kanskje de til og med burde være litt mer bekymret for sine nærmeste venner på den ekstreme høyresiden, enn for våre muslimske innvandrere. Sånn for å være helt realistiske.
Relateterte bloggposter:
Monster-edderkoppen som bare var en illusjon 
Den «sanndrømte» Jucelino Nobrega da Luz drømmer bare feil 
Bare en liten påminnelse… 
Kan menn og kvinner være bare venner? 
Vi er alle ateister 
Rød Krill – bare dill? 
Loven er ikke lik for alle – fjern rasismeparagrafen! 
Refuse The Terror 
Hvis bare… 
Terror – falsk utrygghet? 

January 14, 2015
Da jeg jobbet profesjonelt med musikk – på laveste nivå
   
Etter et par turer innom skolekorps, både på Tonstad og på den norske skolen i Nairobi, begynte jeg i ungdomsskolealder å spille i band. Bandet var ledet av min eldre bror Robert, og vi kalte oss The Electrodes. Jeg spilte primært synth og koret litt.
 Så ble det startet et Ten Sing-kor på slutten av åttitallet, og jeg ble fort veldig involvert i det, både som leder og pianist. Etter noen år ble jeg selv leder for koret, og holdt det gående i flere år. I tillegg til å ha ansvar for selve koret, spilte jeg piano, ledet bandet og arrangerte mye populærmusikk for flerstemt kor.
Så ble det startet et Ten Sing-kor på slutten av åttitallet, og jeg ble fort veldig involvert i det, både som leder og pianist. Etter noen år ble jeg selv leder for koret, og holdt det gående i flere år. I tillegg til å ha ansvar for selve koret, spilte jeg piano, ledet bandet og arrangerte mye populærmusikk for flerstemt kor.
Vi skriver nå tidlig nittitall, og jeg brukte mesteparten av fritiden min på musikk. Jeg laget mye elektronisk musikk på PCen min, arrangerte og fremførte musikk til ulike teaterstykker som ble fremført av den lokale dramagruppen, og var involvert i det meste av forestillinger som skjedde i kommunen.
Les også: TEKNO featuring «The Sound of CiViX»
 Da jeg latet som jeg studerte ved UiO i 93/94, laget jeg mye musikk under navnet CiViX, som jeg spilte inn på kassetter. Kort tid senere startet jeg band med noen venner på Tonstad. Vi hadde ulike navn, både Soya Kings og Slaba Molenja (ikke spør), men det formelle navnet var slickerball. Her skrev jeg det meste av musikken, i tillegg til at jeg sang og spilte gitar. Jeg rakk også å gå et år på Norsk lydskole (nå NISS) på den da helt nyoppstartede musikerutdanningen i 95/96. En pionér.
Da jeg latet som jeg studerte ved UiO i 93/94, laget jeg mye musikk under navnet CiViX, som jeg spilte inn på kassetter. Kort tid senere startet jeg band med noen venner på Tonstad. Vi hadde ulike navn, både Soya Kings og Slaba Molenja (ikke spør), men det formelle navnet var slickerball. Her skrev jeg det meste av musikken, i tillegg til at jeg sang og spilte gitar. Jeg rakk også å gå et år på Norsk lydskole (nå NISS) på den da helt nyoppstartede musikerutdanningen i 95/96. En pionér.
   
Sound On Web
Og da nærmer vi oss poenget, for i mitt firmas tidlige fase ble mye drevet nesten på hobbybasis. Jeg hadde mye fritid, for å si det sånn.
En dag i 2002 sa Eirin at hun hadde sett en stillingsutlysning i Fædrelandsvennen. Der søkte et selskap som het Sound On Web AS etter musikere som kunne lage ringetoner for dem.
Jepp, ringetoner. Dette var i de dager da ungdommer brukte stort summer på å bestille og få tilsendt cheesy ringetoner til sin Nokia 3210 og tilsvarende telefoner. Du husker sikkert de uttallige, glorete reklamene for dette som fylte avisene. Lister over alle slags sanger man kunne få tilsendt via SMS.
Jeg tenkte at det hørtes ut som en interessant jobb. Her kunne jeg få bruke av mine musikalske evner, men samtidig jobbe hjemmefra ved siden av min IT-jobb. Så jeg sendte inn min søknad. Kort tid senere ble jeg ringt opp av selskapets daglige leder, og han sa at alle søkere måtte sende inn en MIDI-fil av Elvis vs JXL sin sang «A little less conversation».
Det var strenge krav. Man måtte selvsagt basere lydbiblioteket på General MIDI sine 128 predefinerte lyder. Det kunne ikke være mer enn 16 toners polyfoni (samtidige toner), så vidt jeg husker, og det var en begrensning på oppløsningen også.
Jeg sendte inn mitt bidrag, som hørtes ut omtrent sånn som dette:
NB: Hvis du har problemer med avspillingen hjelper det ofte å trykke pause (stopp), spole tilbake til start (trykk sirkepil med «30» inni, helt til venstre) og så play igjen.
Elvis_vs_JXL_-_A_Little_Less_Conversation_SMF1.mp3
(Dette er en mp3 laget av den MIDI-filen jeg sendte inn til Sound On Web, men ettersom MIDI ikke inneholder noe audio i seg selv, vil musikken avhenge av enheten/lydbanken det spilles av på. Jeg laget all min musikk med lydene fra en Roland CM-300, og har brukt et program som bruker en Soundfont med lyder som visstnok skal være samplet fra en Roland Sound Canvas-enhet for å konvertere MIDI-filene til mp3-filer. Sluttresultatet bør ikke låte så veldig annerledes enn det jeg hørte da jeg opprinnelig spilte dette for over 12 år siden.)
Ventetiden var spent og nervøs. Jeg ante ikke om Sound On Web ville synes at min versjon var noe bra. Men til slutt fikk jeg en telefon fra daglig leder igjen, og han ville gjerne ansette meg. Mitt bidrag var visstnok overlegent det beste.
Jeg fikk fort ansvaret for å levere inn alle nye låter på topp 10-listene fra både VG-lista, UK Top 40 og Billboard, altså både Norge, Storbritannia og USA.
I tillegg fikk jeg en del ekstraoppdrag. Jeg laget en hel rekke filmmusikk-klassikere om til ringetoner:
Raiders_March_-_Theme.mp3
Theme_-_Austin_Powers.mp3
Theme_-_Beverly_Hills_Cop.mp3
Theme_-_Blackadder.mp3
Du kan høre flere filmmusikk-ringetoner her.
Jeg laget mange av nasjonalsangene i Europa om til ringetoner (da kom lærdommen fra klassisk arrangement fra Norsk lydskole til nytte):
National_Anthem_Denmark.mp3
National_Anthem_Estonia_Finland.mp3
Du kan høre flere nasjonalsang-ringetoner her.
Jeg laget ringetonen av kjenningsmelodien til Idol da det debuterte på norsk TV.
Idol_Vignett.mp3
Craig David
 Den største æren var nok likevel da jeg fikk oppdraget å lage ringetoner av de mest kjente singlene til den britiske artisten Craig David. Ringetoner som han visstnok selv personlig måtte godkjenne. Det var stas.
Den største æren var nok likevel da jeg fikk oppdraget å lage ringetoner av de mest kjente singlene til den britiske artisten Craig David. Ringetoner som han visstnok selv personlig måtte godkjenne. Det var stas.
Seven_Days_-_Craig_David.mp3
Hidden_Agenda_-_Craig_David.mp3
Walking_Away_-_Craig_David.mp3
Whats_Yr_Flava_-_Craig_David.mp3
Bjørn Rosenstrøm
 Det samme gjorde jeg for den svenske artisten Bjørn Rosenstrøm, en jobb som ikke akkurat var enkel ettersom hans musikk i all hovedsak var basert på kassegitar og sang. Det er ikke så lett å gjenskape med spinkle synthlyder:
Det samme gjorde jeg for den svenske artisten Bjørn Rosenstrøm, en jobb som ikke akkurat var enkel ettersom hans musikk i all hovedsak var basert på kassegitar og sang. Det er ikke så lett å gjenskape med spinkle synthlyder:
Bjoern_Rosenstroem_-_Pojkarna.mp3
Bjoern_Rosenstroem_-_Pojkarna_Remix_1.mp3
Hør flere av av mine Bjørn Rosenstrøm-ringetoner her.
Prosessen
Sound On Web var på den tiden den kanskje største produsenten av ringetoner i Nord-Europa, så ringetonene mine ble solgt i både inn- og utland. Og har du noensinne bestilt en ringetone til din mobiltelefon rundt 2002/2003, ja, så er det ganske stor sannsynlighet for at den var laget av meg.
Jeg pleier å spøke med at jeg har jobbet profesjonelt med musikk på det laveste nivå det er mulig å komme. Ringetoner, lizm. Men det var utrolig moro og krevende.
Hver gang jeg skulle lage en ny ringetone var prosessen som følger:
1) Jeg måtte selv finne en mp3 av sangen på nett, og laste ned denne.
2) Deretter måtte jeg lytte til denne og finne «hooket», altså det som var mest gjenkjennelig og fengende. Det var lett hvis jeg kjente sangen fra før, men det meste av musikken jeg laget hadde jeg aldri hørt før. Det var ofte det nyeste av det nye i USA og England, musikk som ennå ikke hadde nådd Norge.
3) Når jeg hadde valgt med ut hvilke 10-30 sekunder jeg ville gjøre om til ringetone, måtte jeg høre denne sekvensen om og om igjen. Dette var den krevende delen som virkelig satte gehøret mitt på prøve. Her måtte jeg identifisere hvert instrument, enten det var pop, rock, techno/dance, klassisk orkester, brass/korps, metall eller country, og lære meg akkurat hvordan de spilte. Så måtte jeg finne en GM-lyd som matchet sånn noenlunde, og spille inn instrumentet med synthen min og inn i en MIDI-sequencer på PCen. Jeg brukte vel Cakewalk i den tiden.
På en poplåt startet jeg som regel med trommene. Stortromme, skarptromme og hi-hat. Så la jeg på cymbaler og eventuelle fills, til det satt. Deretter var det å spille inn bass, eventuelle tangenter, blåsere og gitarer, og til slutt prøve å gjenskape vokalen med en eller annen passende synthlyd. OFte var det små lydeffekter og dilldall som også måtte legges på for å krydre og få det likest mulig originalen.
Husk at polyfonien maks kunne være 16 samtdige toner, og den ble ofte fort brukt opp. Tenk deg et taktslag hvor det både er stortromme, skarptromme, og hi-hat og/eller cymbal. Da er allerede 3-4 toner brukt. Så kommer kanskje piano eller pad som tar 3-5 toner. Vokalen tok en tone, et gitargrep tok fort 3-4 toner til, bassen okkuperte en tone osv. Jeg måtte rasjonere og kunne ikke legge på flere lag med synther eller piano, fordi da forsvant tilgjengelig toner fort.
Låta måtte kvantiseres til minimum 16-dels trioler, eller noe sånt. Eller kunne jeg gå så langt ned som 32-deler? Husker ikke helt. Det skapte sjelden problemer, men jeg måtte se over hver fil at det ikke ble noe kluss med slike faktorer.
4) Til slutt justerte jeg litt lydnivåer og sånt, og sendte MIDI-filen av gårde til Sound On Web.
På mitt mest effektive, mot slutten av 2002, brukte jeg vel i snitt 20-30 min per låt, fra jeg hørte den første gang, til jeg hadde en ferdig ringetone hvor hele sangen var gjenskapt på gehør. Når jeg var så effektiv, tjente jeg ganske gode penger på det, fordi jeg fikk betalt per låt.
Da vi kom over på nyåret 2003, om jeg husker riktig, valgte jeg å si opp jobben, fordi plutselig begynte firmaet mitt å ta av, og jeg hadde ikke tid til ekstra-arbeidet lengre. Ikke lenge etter begynte mobiltelefonene å støtte samplede lyder, slik at hele markedet for MIDI-ringetoner egentlig forsvant. Jeg trakk meg altså ut i riktig tid.
Så, det var litt om min fortid. Jeg håper du ikke hater meg for sterkt for at jeg var en av de som irriterte vettet av folk med spinkle ringetoneversjoner av alle slags låter.
Til slutt vil jeg dele med dere litt mer av det jeg laget, hentet fra de daværende hitlistene i inn- og utland, og litt andre ting. Her er altså noen av mine MIDI-ringetoner konvertert til mp3-filer. Kos deg!
All_The_Things_She_Said_-_tAtU.mp3
Cleanin_Out_My_Closet_-_Eminem.mp3
Complicated_-_Avril_Lavigne.mp3
Die_Another_Day_-_Madonna.mp3
Dom_Andra_-_Kent.mp3
Freestyler_-_Bomfunk_MCs.mp3
Get_The_Party_Started_-_Pink.mp3
Hall_Of_The_Mountain_King_-_Grieg.mp3
Heaven_-_DJ_Sammy_&_Yanou_Feat_Do.mp3
Hella_Good_-_No_Doubt.mp3
Highway_To_Hell_-_ACDC.mp3
I_Keep_Looking_-_Sara_Evans.mp3
Jump_-_Van_Halen.mp3
Murder_On_The_Dancefloor_-_Sophie_Ellis_Bextor.mp3
Rappers_Delight_-_Sugarhill_Gang.mp3
Royksopp_-_Remind_Me.mp3
Og vil du kikke gjennom resten, kan du klikke deg inn på disse sidene:
Ringetoner 8 – Bjørn Rosenstrøm
Ringetoner 10 – Nasjonalsanger
Relateterte bloggposter:
Ringetoner 9 – Filmmusikk 
Ringetoner 8 – Bjørn Rosenstrøm 
Ringetoner 6 
Ringetoner 5 
Ringetoner 4 
Ringetoner 3 
Ringetoner 2 
Musikk 
Ringetoner 1 
Musikk jeg lytter til… 

January 13, 2015
En viktig seier for de saklige nettdebatter
Et tilsvar til CasaKaos om alkohol og foreldreansvar.
January 12, 2015
Kortpost: Om Fotballfrue og kommentarfusk
Caroline Berg Eriksen, a.k.a. «Fotballfrue», er Norges mest leste blogger. Det er en tittel man ikke får gratis. Er man mye synlig på nett, får man ekstremt mye dritt.
Jeg har selv smakt på noe av det, men hver gang det stormer rundt Eriksen tenker jeg at det må være forjævlig å være henne akkurat da.
Samtidig har hun gjort seg fortjent til mye av kritikken. Bildemanipuleringen syntes jeg var særdeles trist. Hennes, og ektemannen Lars-Kristians, tidligere reaksjoner på kritikk, har vært tidvis patetisk. Og dette kommentarfusket er totalt uakseptabelt.
Jeg ble selv tipset om kommentarfuskingen fra flere hold for noen dager siden, men fordi jeg var opptatt med min datters bursdagsfeiring i helgen, rakk jeg ikke å se på det. Da hverdagen kom, hadde driten allerede truffet viften, og saken var ute i media. Jeg ønsket ikke selv å blogge om det før jeg hadde fått sjekket om påstandene var korrekte, og gitt Lars-Kristian Eriksen muligheten til å komme med sin forklaring. Det rakk jeg altså aldri.
Men nå som saken er ute, og Eriksene har innrømmet kommentarjukset, gjør jeg meg noen tanker om det å være mye lest blogger og ansvaret det medfører. Det er nemlig en stor ulempe med å få mange lesere, og det er at man ikke lenger klarer å følge opp kommentarfeltet.
Slik jeg forstår Lars-Kristian, så har han lest det meste, eller alt, av kommentarer i konas blogg, og han har hyppig gått inn i debattene. Det synes jeg er prisverdig. Det beundrer jeg ham for. Selv har jeg i stor grad kapitulert.
En av tingene jeg fikk mye skryt for tidligere var nemlig at jeg var så aktiv i kommentarfeltet mitt selv. At jeg tok meg tid til å debattere med folk der. Det må jeg bare innrømme at jeg er blitt dårligere til. Enkelte bloggposter kan gi flere hundre kommentarer på en dag, og da har jeg ikke mulighet til å hverken lese eller svare på dem. Jeg er nødt til å fokusere på å ha overskudd til å blogge i det hele tatt, og skal jeg sitte døgnet rundt og følge med i kommentarfeltene eller hva folk mener om meg rundt omkring på nettet, ville jeg aldri hatt energi eller psyke til å blogge mer.
I løpet av 2014 fikk jeg totalt ca 100.000 Facebook-delinger/likes med rundt 20.000 Facebook-kommentarer. I bloggen fikk jeg om lag 14.000 kommentarer, og i tillegg kommer debatter på Twitter og under kronikker bloggposter og artikler jeg er nevnt i på andre nettsider. Det sier seg selv at det er umulig å rekke over alt. Ikke er det ønskelig eller sunt heller.
Det hender jeg får med meg en og annen interessant kommentar som jeg velger å svare på, men for det meste rekker jeg ikke engang å lese kommentarene som strømmer inn, langt mindre å svare på dem. Heldigvis har jeg mange fantastiske, engasjerte og kunnskapsrike lesere som tar debattene og ofte skriver det jeg selv ville skrevet. Det er til enorm hjelp. Da kan de «ta debatten for meg», selv om ingen er enige med meg om alt jeg skriver.
Jeg synes Lars-Kristian er en fantastisk dyktig fyr som har vært utrolig god i debatter rundt helse, kosthold og vaksiner. Han er opptatt av vitenskap og skeptisisme, er kunnskapsrik, og har så vidt jeg har sett alltid svart godt og saklig. Derfor er det trist at han falt for fristelsen til å skrive kommentarer under falske navn for å kunne få de nødvendige utblåsninger eller falsk støtte i noen få tilfeller.
På den ene siden forstår jeg ham, fordi det presset ekteparet Eriksen opplever gjennom hennes blogg må til tider oppleves umenneskelig belastende. På den annen side kan de velge litt selv hvor mye de ønsker å bry seg. Jeg får sinnsykt mye kritikk og dritt i mine kommentarfelt hver eneste dag, men det er lov å koble ut. Det er lov å ikke lese og svare på alt. Kommentarfeltene kan også få lov til å leve sine eget liv, uten at jeg må være til stede hele tiden. Det er bedre å skjerme seg selv, enn å ty til uredeligheter i desperasjon og frustrasjon.
Det overrasker meg kanskje derfor litt at ekteparet Eriksen bryr seg så hardt om hva folk måtte mene om dem. Og selv om Caroline har gått ut i dag og skrevet om hvor vanskelig det hele er for henne, så kan man nok også hevde at hun gråter hele veien til banken. Det er ikke lite penger hun drar inn på bloggen sin, og da blir også sympatien min for problemene det medfører kraftig redusert.
Uansett hvordan man ser på dette, så er det ikke greit å jukse i kommentarfeltet. Det vet Lars-Kristian, det vet Caroline, og det vil neppe skje igjen. Får vi håpe.
Relateterte bloggposter:
Kortpost: Om løgn og svindel 
Kortpost: Om hifi-kabler og prinsesser 
Oppdatering: Fotballfrue aksepterer evolusjonsteorien! Puh. 
Fotballfrue aksepterer ikke evolusjonsteorien 
Nominere meg til BloggAwards2012? 

December 26, 2014
Juleoppdateringer
Jeg har lyst å dele et par oppdateringer med dere mens julematen synker litt.
1) Juleaksjon Placebodefekten
For et par uker siden kjørte jeg en liten juleaksjon i samarbeid med Humanist forlag.
Vi bestemte oss for å gi 25 prosent av salgsprisen til Leger uten grenser for alle eksemplarer av Placebodefekten som ble solgt fra forlaget i perioden 11.-15. desember. Det betyr at jeg gir alle mine inntekter fra boksalget i den perioden, i tillegg til at forlaget gir en del av sitt overskudd.
Dette ga uttelling, og endte opp med totalt 5720 kroner. Jeg putter selv på kr 4280,-, slik at Leger uten grenser totalt får kr 10.000,- fra Placebodefektens juleaksjon.
Jeg håper, og regner med, at de pengene hjelper litt til det fantastiske arbeidet Leger uten grenser gjør.
2) Saksynt-sitat
I samarbeid med Morten Guldberg, mannen bak Facebook-siden Rasjonalitet, kjørte jeg et lite eksperiment. Hvor langt kunne vi få et Saksynt-sitat til å nå ut internasjonalt?
Det hele begynte med at Morten kontaktet meg for å spørre om han kunne dele et lite sitat fra bloggen min:
(Sitatet er hentet fra bloggposten Det naturlige er at barna dine dør, en av mine mest leste bloggposter, og en av Nettavisens mest populære bloggsaker i 2014.)
Det ble ganske populært, med rundt 65.000 visninger og nesten 500 delinger. Ikke så verst til å være et norsk sitat om vitenskap og vaksiner.
Men vi ønsket å nå lenger ut i verden med budskapet mitt, så kort tid senere oversatte vi derfor teksten til engelsk, med noen mindre justeringer:
Vi (primært Morten) kontaktet deretter en del administratorer for ulike Facebook-sider for å se om de ville dele. Mange ville det, og her følger en oversikt over steder vi vet at bildet ble delt:
Science and Skepticism
Boycott Organic
Big Pharma $hills
Stop the Anti-Science Movement
Science and evidence-based parenting
Chow Babe
Science Babe
Refutatons to Anti-Vaccine Memes (yey!)
Doctor Woo
Brainstorm Podcast
Scrooge Mcshillbucks
I hate Woo and Pseudoscience
Northern Rivers Vaccination Supporters
Insufferable Intoelrance Blog
Sheeple
Skeptical Meme Society
Blocked by Pete Evans
The Swanky Skeptic
Inspirational Cosmic Crystal Woo Energy and Healing Vibrations
Wear ‘em, Nurse ‘em, and Vax ‘em, too
Jenny McCarthy Body Count
Modern Science Mama
Modern Mainstream Mama
Richard Saunders
Den er i skrivande stund sett av nesten 185.000 Facebook-brukere, og delt ca 1800 ganger.
I tillegg kommer delinger og visninger på Twitter, Google+ og Instagram.
Et morsomt lite eksperiment som jeg syns lyktes ganske bra!
For å feire laget jeg derfor enda et lite Saksynt-sitatbilde:
   
Ha en fortsatt god jul!
Relateterte bloggposter:
Placebodefekten – Juleaksjon 
Falskt Obama-sitat 
Ingen. Likhet. Overhodet. 

December 23, 2014
Last Christmas… I fooled you all
Dette bildet, som P4 fant på nett og delte videre for en stund siden, er morsomt. Nettavisen laget også en sak på det, og kalte det “bildet som hele Norge ler av”.
Og jeg lo godt første gang jeg så det.
Men noe skurret. Skeptikeren i meg måtte sjekke.
Last Christmas, I…
Gayview Mahat opprettet sin Facebook-side bare to dager før P4 fant bildet. Bildet hans er muligens av en person som heter Murugesh, om jeg skal tro TinEye sitt forsøk på å finne en match.
But the very next day, you…
Gavit Awaii fikk først en Facebook profil samme dag som P4 fant bildet, og bildet hans er hentet fra et bildearkiv under tittelen “Young Indian Boy with Spiked hair and Specs”.
This year, to save me from tears, I’ll give it to…
Sumwun Speshal fikk også sin Facebook-profil samme dag som P4 delte bildet, og profilbildet hans er den kenyanske maratonløperen Amos Matui.
Så, ja, morsomt bilde, men litt mindre morsomt når man oppdager at det bare er konstruert av ikke-eksisterende personer med falske bilder på Facebook-kontoer og -sider som først er opprettet etter at bildet gikk viralt.
dukket “tilfeldigvis” opp omtrent samtidig som bildet hele Norge lo av. Det er andre morsomme bilder der, men hvis de fleste bildene bare er konstruert av fiktive navn og profilbilder, så forsvinner liksom noe av poenget og humoren.
Kjipt.
God jul!
Denne bloggposten er republisert fra min alternative og useriøse miniblogg på civix.tumblr.no hvor jeg blogget om dette samme dag som P4 la ut sin sak.
Relateterte bloggposter:
Psykopatisk Aftenposten-journalist tagget ned store deler av Østlandet etter søksmål fra Tone Damli! 
Flaut fra Match.com 
Nettmobbere med skitne triks 
Lille internett – en kuriositet 
Mobbe-lamaen og Godwins lov 
Gud er god – djevelsk god. 
Typisk løve å ikke tro på astrologi 
Grums i Frp 
TAM6 på Facebook 
Grov barneporno? 


 
   
   
   
   
   
   
   
   
   
  

