Gunnar Roland Tjomlid's Blog, page 26

Skumle tendenser i GMO-debatten

Facebook har ingen enkel jobb. Med rundt 1,3 milliarder aktive brukere skal det vanskelig gjøres å moderere alt innhold på en korrekt måte til enhver tid, og som jeg har skrevet før er det nok en mur av automatiserte systemer som filtrerer ut det meste av klager og rapporter fra brukere. Bare når denne første, automatiserte respons ikke godtas av brukerne, vil nok faktiske Homo sapiens gjøre en vurdering for å se om en profil, side, gruppe, post eller kommentar skal fjernes, utestenges, få en advarsel eller møte annen reaksjon.

Jeg har selv forsvart at selv personer og grupperinger med motbydelige holdninger og ytringer skal få bli på Facebook, men i blant blir det noe drøyt. I en tråd om genmodifisert mat (GMO) og Monsanto:

… dukket nylig dette opp:

En bekjent av meg klaget det inn til Facebook, og fikk denne responsen:

Facebook mener altså ikke at dette kan klassifiseres som «sannsynlige trusler om vold». Det er litt rart når det er ganske konkrete oppfordringer til drap av ansatte i Monsanto.

I følge Facebooks standarder for vold og trusler gjelder følgende:

Sikkerhet er Facebooks fremste prioritet. Vi fjerner slikt innhold, og kan ta kontakt med politimyndighetene hvis vi mener at dette medfører en reell risiko for fysisk skade eller en direkte trussel mot offentlig sikkerhet. Du kan ikke komme med troverdige trusler mot andre eller organisere voldshandlinger i den virkelige verden. Organisasjoner som har drevet med terrorisme eller voldelig kriminalitet, kan ikke være representert på Facebook. Vi tillater heller ikke oppfordring til, planlegging av eller hyllest av noen av dine handlinger hvis de har medført, eller kan medføre, økonomisk skade for andre (inkludert tyveri og vandalisme).

Det kan være forståelig at Facebook ikke anser enhver voldstrussel som faktiske trusler som vil bli realisert, fordi det er mange ute i sosiale medier som bare er «tøffe i trynet bak tastaturet». Men det er likevel vanskelig å forstå at de ikke fjerner slike direkte trusler, gitt det debattklimaet som finnes rundt nettopp Monsanto.

De som har fulgt litt med på GMO-debatten vet at Monsanto blir sett på som Satans barn, og det er ganske hysteriske tilstander med et enormt hat rettet mot selskapet og deres ansatte fra enkelte grupperinger. Disse menneskene mener at Monsanto bedriver folkemord, og det er nok bare et spørsmål om tid før noen tar liv for å «beskytte menneskeheten».

Det er ikke første gang det er kommet oppfordringer til drap mot Monsanto-ansatte. Mike Adams, mannen bak nettstedet NaturalNews.com, gjorde det samme tidligere i år. Etter å først ha skrevet noen rants om hvordan Monsanto kan sammenlignes med selskapet IG Farben som samarbeidet med nazistene under andre verdenskrig (og visstnok brukte jødiske fanger som prøvekaniner for groteske medisinske forsøk), skrev han:

Interestingly, just yesterday German President Joachim Gauck celebrated the lives of those brave Nazi officers who attempted to assassinate Adolf Hitler in 1944. Their attempted Wolf’s Lair bombing failed, but it was an honorable attempt to rid the world of tremendous evil by killing one of the people responsible for it.

This official ceremony sends a message to the world, and that official message from the nation of Germany to the rest of the world says that it is the moral right — and even the obligation — of human beings everywhere to actively plan and carry out the killing of those engaged in heinous crimes against humanity.

Uthevingen er Adams’ egen. Dette fikk FBI til å våkne, og de iverksatte en granskning av Adams. Utfallet av denne granskingen er ennå ikke kjent.

Farlig GMO-debatt

GMO-debatten er fascinerende, fordi den er så følelsesstyrt at motstanderne minner om religiøse fanatikere. Dermed blir det farlig når slike konkrete drapsoppfordringer får stå. Og påfallende nok er det ingen andre GMO-motstandere i kommentartråden som reagerer på truslene. Skremmende.

Jeg er tilhenger av en ekstremt høy terskel for hvilke ytringer vi skal tillate, men har alltid sagt at i det øyeblikk det handler om klar og umiddelbar fare for navngitte personer, må vi reagere. Hackergruppen Anonymous frigjorde i 2011 lister over tusenvis av Monsantoansatte (noe de har gjentatt flere ganger), med bostedsadresser og annen personlig informasjon. Mike Adams (eller en samarbeidspartner) opprettet en nettside med liste over journalister, forskere og publikasjoner som «støttet Monsanto» like etter å ha skrevet sin egen oppfordring til drap av slike.

Det som truet ytringsfriheten her er ikke å fjerne slike trusler fra nettet, men å la dem stå. Hvis vi ikke reagerer hardt mot ytringer som direkte truer utpekte individer, blir debatten tilnærmet umulig, fordi folk skremmes fra å mene noe om GMO og Monsanto med mindre det er pur fordømmelse. (Den oppvakte leser vil sikkert allerede ha sett koblingen med debatter rundt pedofili og tilsvarende sensitive temaer.) Og når vi ikke lenger får muligheten til å høre alle sider av en sak fordi folk frykter for eget liv og helse, taper vi som samfunn.

Oppfordring

Flere må gjerne gå inn i GMO-tråden og rapportere* nevnte drapstrusler til Faceboook for å se om de reagerer hvis de får nok klager. Denne type trusler hører ikke hjemme i en åpen debatt, og selv om jeg forstår Facebook sitt dilemma der de mottar millioner av klager daglig, så kan vi hvertfall hjelpe dem med å vise dem at mange bryr seg. Da blir det forhåpentligvis enklere for dem å se at dette er noe de må se nærmere på og ikke bare avvise gjennom en eller annen overfladisk automatisert algortime.

Ta ansvar. Det handler til syvende og sist også om din rett til å mene det du vil uten å måtte frykte å få en kule i bakhodet.

* For å rapportere må du trykke på X (Skjul) oppe til høyre ved kommentaren. Når kommentaren er skjult dukker det opp en lenke for å rapportere. På siste side velger du at det skal sendes til Facebook for gjennomgang.

Svaret fra Facebook kom kjapt da jeg selv rapporterte kommentarene:

Med andre ord: Her må flere rapportere!

Relateterte bloggposter:
Vern om retten til å hate
Nei, belgisk blå er ikke genmodifisert!
Drapstrusler mot avskjediget politibetjent
Nei, de fleste kreftspesialister velger ikke bort cellegift
Big Cakes skumle mirakelmiddel
Alternativbøllene slår til igjen: Blokkert fra Facebook
NRK Ytring: Digitale mord krenker ytringsfriheten
Kjetil Dreyer hyller ytringsfriheten!
unfiltered perception – Nå også på Facebook!
Debatten fortsetter

Risikobløff om HPV-vaksine

Trude Helen Hole deler i dag en dansk artikkel via Twitter. Det er på den ene siden morsomt å se hvor ufattelig lettlurt og ukritisk hun er. Hun forstår ikke det hun selv deler, og har ikke kunnskap nok til å sjekke kildene bak den informasjon hun sprer. På den annen side er det dypt tragisk, fordi hvis jenter tror på det hun deler, så kan det koste liv.

Som jeg tidligere har sitert overlege ved UNN, Sveinung W Sørbye, på, er dette den brutale virkelighet:

Dersom 11 takker nei til HPV-vaksine, vil én jente få kjønnsvorter unødvendig. Hvis 20 takker nei til HPV-vaksine vil én jente utvikle alvorlige celleforandringer unødvendig. Hvis 140 takker nei til HPV-vaksine vil én jente få livmorhalskreft unødvendig. Hvis 500 takker nei til HPV-vaksine vil én jente dø av livmorhalskreft unødvendig.

Tallfusk

Så la oss kjapt vise hvor Trude så grovt bommer. I artikkelen hun lenker til, som hevder at det er farligere å ta HPV-vaksinen enn å ikke gjøre det, viser de til produsenten Merck sin egen gjennomgang av forskningen, og skriver:

Merck (producenten af Gardasil) oplyser i forbindelse med de kliniske studier, der ligger til grund for godkendelse af Gardasil, at 0,2 procent udgik af studiet som følge af bivirkninger, 2,3 procent af de vaccinerede udviklede autoimmune sygdomme, mens 0,8 procent oplevede alvorlige bivirkninger. Sammenlagt er det således 3,3 procent, der oplever bivirkninger i forbindelse med vaccination med Gardasil.

Det viktige her er påstanden om at 2,3% av de som ble vaksinert med HPV-vaksinen Gardasil utviklet autoimmun sykdom. Wow, det er ganske dramatisk! Men stemmer dette?

Nei, selvsagt ikke. Om det var korrekt ville vaksinen aldri blitt godkjent for bruk. Her er tabellen som Trude sin artikkel henter sine data fra:

Ja, jeg tipper du allerede ser problemet som Trude selv åpenbart aldri tok seg bryet til å sjekke. Det er korrekt at 2,3% av de vaksinerte jentene i de kliniske studiene som er gjort på Gardasil fikk påvist en autoimmun sykdom en eller annen gang etter å ha fått vaksinen (f.eks. cøliaki, psoriasis, IBD, revmatisk atritt, diabetes, MS etc), men, og her er poenget, tallet var identisk hos de som fikk placebovaksine. Med andre ord, det var ingen forskjell på de jentene som ble vaksinerte med Gardasil, og de som fikk en narrevaksine enten bestående av saltvann eller en aluminiumsadjuvans.

Risikoen for å utvikle en autoimmun sykdom som direkte følge av vaksinering var altså lik null!

Den danske artikkelen Trude lenker til hevder også at 0,8% opplevde alvorlige bivirkninger. Dette tallet har de vel hentet fra dette avsnittet i Merck sin rapport:

Across the clinical studies, 258 individuals (GARDASIL N = 128 or 0.8%; placebo N = 130 or 1.0%) out of 29,323 (GARDASIL N = 15,706; AAHS control N = 13,023; or saline placebo N = 594) individuals (9- through 45-year-old girls and women; and 9- through 26-year-old boys and men) reported a serious systemic adverse reaction.

Igjen, ser du noe som skurrer? Ja, mens 0,8% av jentene som fikk Gardasil opplevde en alvorlig systemisk bivirkning, opplevde 1.0% av de som fikk placebovaksine det samme. Det var altså ingen forskjell her heller.

En alvorlig systemtisk bivirking er i disse tilfellene en forbigående reaksjon, f.eks. besvimelse eller reaksjon som fører til sykehusinnleggelse. I tilfellet Gardasil er det aldri påvist en eneste varig, alvorlig bivirkning knyttet til vaksinen (heller ikke i Norge). Det er kun kortvarige, forbigående reaksjoner, og like mange opplever det når de får placebovaksine. Det handler altså som oftest om sprøyteskrekk, ikke om vaksineingredienser.

Kvalme = død?

Jeg synes også det er fascinerende hvordan vaksinemotstandere som Trude Helen Hole uten skam likestiller bivirkninger som kløe, kvalme, kortvarig hevelse, eller til og med besvimelse, med dødelig kreft. Se bare på dette oppsettet fra den danske artikkelen Trude deler:

En ganske så fascinerende logikk. De peker altså på at 1,9 per 100 000 kvinner vil dø av livmorhalskreft, men det er jo bare bagatellmessig sammenlignet med at hele 847 per 100 000 vaksinerte vil oppleve bivirkninger/vaksineskader! Ikke sant?

Men vent nå litt. Disse 847 bivirkningene, hva innebærer de? Jo, vi kan jo gå til Sundhedsstyrelsen og se hva de skriver om disse registrerte bivirkningene fra Gardasil i Danmark:

* de fleste indberetninger vedrører ikke-alvorlige, kendte bivirkninger.

* de hyppigst indberettede formodede alvorlige bivirkninger er besvimelse eller svimmelhed, hovedpine og almen utilpashed, evt. ledsaget af andre mere uspecifikke symptomer.

Dette likestiller Hole med kreftdød. Jeg blir målløs.

De faktisk tall fra Sundhetsstyrelsen viser 0 permanente, alvorlige bivirkninger knyttet til Gardasil. Deres oversikt burde altså sett slik ut om den skulle være korrekt:

Basert på den samme statistikk som den danske artikkelen selv benytter seg av, men hvor vi faktisk sammenligner likestilte utfall (dødsfall), ser vi at regnestykket uten tvil går i favør av å la seg vaksinere. Null dødsfall hos vaksinerte, nesten to per 100 000 hos uvaksinerte.

Sikkerhetsstudier

Så, hvis vi forholder oss til ærlige data rundt tryggheten til Gardasil, finner vi dette:

En stor studie på nesten 200 000 jenter publisert i 2012 fant ingen risiko knyttet til HPV-vaksinen. Eneste bivirkning var besvimelse samme dag som de fikk vaksinen, og forbigående hudinfeksjon innen to uker etter vaksinasjon. Ingen alvorlige, permanente bivirkninger.
En stor studie på nesten 1 million danske og svenske jenter publisert i 2013 fant ingen overhyppighet av alvorlige bivirkninger/sykdommer hos de Gardasil-vaksinerte.
En studie publisert i 2014 fulgte opp 1781 jenter og gutter i 8 år. Halvparten fikk saltvannsinnsprøytning (placebovaksine) og halvparten fikk Gardasil. Etter 30 måneder (2,5 år) fikk de som hadde fått placebovaksine den ekte vaksinen ettersom ingen forskjell i bivirkninger var avdekket. Resultatet av studien viste at vaksinen fortsatt var effektiv etter 8 år, og at ingen av ungdommene hadde opplevd varige bivirkninger av noe slag fra Gardasil-vaksinen.

Konklusjon

I motsetning til det Hole vil ha sine følgere til å tro, er altså Gardasil fullstendig trygg. Vi har etterhvert også gode data som viser at den gir svært effektiv beskyttelse mot kjønnsvorter, og sannsynligvis også mot kreft ettersom antall forstadier til kreft ser ut til å være dramatisk redusert hos de vaksinerte jentene, og fordi HPV-infeksjoner som gir kreft reduseres betydelig.

Gardasil redder liv, og enhver som oppfordrer unge jenter til å ikke la seg vaksinere bidrar til å ta liv.

Relateterte bloggposter:
Trude Helén Hole stiller spørsmål om vaksiner. Jeg svarer.
Vaksinemotstandere bommer grovt igjen
Diane M Harper om HPV-vaksinen
Om bilbelte og vaksiner
Jeg – en HPV-vaksinert mann!
Å lese Dagbladet kan føre til kreft
Trygg og effektiv HPV-vaksine
Ny vaksinerunde
Gardasil og dødelige bivirkninger?
Trygg H1N1-vaksine

Kortpost: Om løgn og svindel

Kortpost: Om hifi-kabler og prinsesser

Folkets Strålevern gjør folk strålesyke

Andre episode av årets sesong av NRK Folkeopplysningen er nettopp ferdig, og kveldens tema står meg nært. Jeg har blogget grundig og langt om mobilstråling i flere bloggposter, og jeg har vært i heftige debatter med Folkets Strålevern sin leder, Sissel Halmøy.

Folkets Strålevern sin reaksjon dengang var selvsagt å blokkere meg fra deres Facebookside straks jeg våget å stille kritiske spørsmål eller vise til god forskning. Denne måten å reagere på var mye av det samme vi fikk se i kveldens episode av Folkeopplysningen. Kort sagt kan deres standpunkt oppsummeres slik:

Vi godkjenner bare forskning som viser det vi vil at den skal vise.

Av denne grunn nektet de å delta i en skikkelig dobbeltblindet test som skulle avdekke om såkalte el-overfølsomme kunne føle mobilstråling under kontrollerte, blindede omstendigheter. De ville kun la NRK filme hvis de fikk det resultatet de ønsket, noe de ikke gjorde etter selv å ha gjennomført to «generalprøver» uten NRK til stede.

Avslørende.

Psykosomatiske plager

De såkalte el-overfølsomme har åpenbare plager. Hva som forårsaker disse plagene varierer nok helt sikkert, men det er ikke urimelig å anta at en stor del av dem er såkalte psykosomatiske plager. Det er somatiske, altså kroppslige, reaksjoner på psykologiske forhold, for eksempel tanker, forventninger, frykt, angst, stress etc.

Det handler kort og godt om noceboeffekt, placeboeffektens onde tvilling. Hvis de frykter og tror at mobilstråling, wifi og lignende elektromagnetiske felt kan gi dem plager, så vil de også oppleve disse plagene.

Dette gjelder oss alle. Jeg er eksempelvis litt redd sprøyter. Jeg misliker å få en sprøytespiss stukket inn i kroppen min, enten det er for å få en vaksine eller for å ta blodprøve. Og denne frykten gjør at jeg ofte føler ubehag og får vondt i armen allerede før sprøytespissen har berørt huden min. Jeg kan kjenne at noe skjer, lenge før det faktisk skjer. Jeg blir varm, det prikker og jeg føler meg slapp og svimmel. Det rare er at dette fortsetter selv om jeg gang på gang får bekreftet at det gjorde jo ikke vondt likevel.

Vi er alle ofre for slike psykologiske effekter, enten det er positiv placeboeffekt eller negativ noceboeffekt, og det henger ikke sammen med den rasjonelle delen av hjernen. Jeg kan vite at sprøyten ikke gjør vondt, men likevel opplever jeg noceboeffekt, fordi vi mennesker er komplekse og har flere lag av bevissthet. Jeg kan vite noe sikkert på det rasjonelle plan, men likevel føle noe annet «i magen». Et godt eksempel er flyskrekk, hvor de fleste vet at fly er ekstremt sikre og nesten aldri faller ned fra himmelen, men likevel føler en enorm frykt for at det skal skje på akkurat det flyet de sitter på. Man overkommer sjelden flyskrekk ved å gi faktabasert informasjon. Det samme gjelder nok dessverre de «el-overfølsomme».

Helgardering

Hvordan slik frykt eller «lavgradig angst» slår ut, kan variere, men vi ser det gjerne som hodepine, utslett, kvalme, søvnproblemer, smerter, åndenød og så videre. Dermed blir det litt pinlig påfallende å se Folkets Strålevern og Foreningen for el-overfølsomme (FELO) liste opp nettopp denne type symptomer som eksempler på hva el-overfølsomhet fører til. De passer på å knytte så mange diffuse symptomer til stråling at enhver som trenger å finne en årsak til sitt helseproblem når fastlegen og spesialistene kommer til kort, vil føle seg hjemme i listen deres.

En kikk på FELOs nettsider viser at man kan oppleve følgende symptomer ved stråling:

Konsentrasjonsproblemer

Problemer med korttidshukommelse

Unormal tretthet, utmattelse

Søvnforstyrrelser

Lyd- og lysfølsomhet

Øyebesvær

Hjerteklapp

Åndenød

hodepine, kvalme, svimmelhet

Øresus/tinitus

Muskel- og leddsmerter

Hudproblemer,kløe, svie og brenning i huden, ”solbrenthet”

Kvalme

Nummenhet, stikkinger, prikkinger

Depresjon

svie, brenning i huden, kløe (som solbrenthet)

kramper, verking

søvnforstyrrelser, søvnløshet

hjerterytmeforstyrrelser

konsentrasjonsproblemer, uro, stress

øye/synsplager

nedsatt immunforsvar

Altså alle de typiske uspesifikke symptomer som de fleste av oss opplever i kortere eller lengre perioder av livet i varierende grad. Symptomer knyttet til stress og angst, altså klassiske psykosomatiske lidelser. Og de som virkelig plages med slike symptomer over tid vil normalt finne en årsak til det til slutt, enten de kaller det matintoleranser, vaksineskader, stråling, amalgamforgiftning, fluorforgiftning, chemtrails, trykksverteallergi eller vindmøllesyke.

I boken Placebodefekten gir jeg flere eksempler på hvordan denne type psykosomatiske lidelser kan ha til dels ekstreme utslag som både døvhet og blindhet, lammelser og til og med død. Men jeg viser også eksempler på hvordan mennesker med så alvorlige symptomer har blitt nesten spontant friske når en stressfaktor i livet, eller en tro på at noe innbilt skader dem, fjernes.

Farlige vrangforestillinger

De såkalte el-overfølsomme lider med stor sannsynlighet ikke av en fysisk reaksjon på elektromagnetisk stråling i visse frekvenser. Selv om Folkets Strålevern ikke ville delta i en slik blindstudie, er det utført mange titalls slike tidligere. Konklusjonen er at selverklærte el-overfølsomme ikke klarer å merke når en sender er slått på når de er blindet for dette. Det har jeg skrevet mye om i bloggposten «El-overfølsomhet: myte eller realitet?». Les den.

Når vi da vet at noceboeffekten gjør at folk opplever ubehagelige symptomer som de frykter eller forventer å føle, og el-overfølsomme ikke faktisk kan merke slik stråling, står vi igjen med en klokkeklar konklusjon: Å rope mye om at mobilstråling gir en spesifikk liste med plager, vil gjøre at disse menneskene i større grad enn tidligere også vil oppleve disse plagene.

Folkets Strålevern klarer altså i praksis å gjøre folk syke. Eller i det minste holde dem syke. Fordi det finnes kanskje en reell årsak til plagene mange av disse menneskene sliter med. Hvis disse menneskene virkelig føler seg bedre når de flykter fra eller skjermer seg fra stråling, så viser dette at vi egentlig snakker om en psykosomatisk lidelse. Det kan disse menneskene få hjelp med å håndtere, men de oppsøker neppe slik hjelp når «el-overfølsomhet» er en mye greiere forklaring og mestringsstrategi.

I programmet fikk vi høre at man gjerne anbefaler kognitiv terapi for slike pasienter, men det faller selvsagt ikke i god jord. Ingen liker å høre at problemet «sitter i hodet». Men hvorfor ikke? Gjør det problemet noe mindre alvorlig? Gjør det symptomene mindre reelle? Absolutt ikke. Disse menneskene har reelle plager som de burde få hjelp til å bli kvitt, men når Folkets Strålevern tilbyr dem en sovepute av en fiktiv forklaring, og bygger opp under dette med den verste cherry-picking av studier og data jeg noensinne har sett, så lurer de sine følgere fra å oppsøke noe som faktisk kan hjelpe dem. Ved å fremme metallnetting, skjermende gardiner og veggmaling, dyre skap for å isolere bort alt elektrisk utstyr, og i praksis gjør dem til teknologihandicappede individer, så er det et grovt og alvorlig overtramp mot syke mennesker som trenger hjelp.

Konklusjon

Dette gjør meg oppriktig forbannet. Jeg blir sint av å se folk være så oppslukt av sin egen ideologi at de går over lik for å fremme den. Sissel Halmøy og Folkets Strålvern har ingen unnskyldning for å ikke vite bedre. Gang på gang har jeg, og mange med meg, pekt ut problemer med forskningen de viser til, plukket den fra hverandre, og servert dem rigid forskning som strider totalt imot det de tror på. Men de lukker øyne og ører, blokkerer og angriper meningsmotstandere, for å kunne fortsette å tro det de ønsker å tro. Det som gir dem mening og en forklaring på helseproblemene sine.

Og kanskje verst av alt: De stopper ikke med seg selv. Nei, de vil rasere moderne infrastruktur og ødelegge den moderne teknologiske hverdag vi alle nyter godt av fordi de selv så desperat trenger å bli sett. Som små barn hyler og skriker de om hvor fælt de har det, og skylder på alle andre. Ja, de har det helt sikkert fælt, og jeg har all verdens sympati for det, men å dikte opp fiktive årsaker som hemmer livene til andre mennesker er ikke akseptabelt. Både Statens Strålevern og Folkehelseinstituttet lyver og har skjulte motiver for å skade disse stakkars menneskene, skal vi tro Halmøy og hennes følgere. Det minner om en religiøs kult hvor konspirasjonsteorier, massive selvbedrag og ufine angrep på de som fronter vitenskapen brukes for å beskytte de troende selv. Fordi de ikke orker eller ønsker å forholde seg til den harde virkeligheten hvor de må innrømme å faktisk ta feil.

Jeg mener at Folkets Strålevern skader mennesker ved sin uvitenskapelige og løgnaktige propaganda. Ja, jeg sier løgnaktig fordi de bevisst velger bort den beste forskning som ikke støtter dem. Og Halmøy sa det i klartekst i kveldens program: De ønsker bare å fronte forskning som støtter deres sak. En balansert fremstilling er ikke i deres interesse. Det er grovt og det er farlig.

Les mer:

Viser WHO-rapport at mobilstråling er farlig?

El-overfølsomhet: myte eller realitet?

Nei, mobilstråling er fortsatt ikke farlig

Om karse, wifi-stråling, og en snurt naturfagslærer

PPS: Bloggdask om el-overfølsomhet

Relateterte bloggposter:
Om karse, wifi-stråling, og en snurt naturfagslærer
Strålende populisme fra Krf
NTNU og strålingsfrykt
Helseskadelig bokser beskytter mot ufarlig stråling
Burzynski, strålebehandling og selvbedrag
Strømnettet avslører deg
pH-kur mot stråleskader
Homeopati mot stråleskader
Elektromagnetisk stråling: Uenighet om grenseverdier
Noen strøtanker om Snåsamannen

Tragikomisk rasisme

Dette er noe av det morsommere jeg har sett på Facebook i dag. Eller tragiske. Dagbladet postet denne artikkelen på sin Facebookside:

Kommentarfeltet under er omtrent som forventet. Men så kommer Sissel og tar kaka:

«Jeg er ikke rasist, men … de fleste av dem er barbarer» er jo kostelig nok i seg selv. Men det blir enda bedre når man klikker seg inn på profilen til Sissel og ser hva hun har som forsidebilde:

Ord blir fattige.

Relateterte bloggposter:
Kudos til Frp!
Men så var han etnisk norsk. Han også.
Flyvertinne står opp mot rasisme
Islam, babymat og rosa rasisme
Grums i Frp
Når konspirasjonstenking og fremmedfrykt blir dødelig
Jeg vil ha min apesex i fred!
Demonstrasjon for stripping, mot forbud – minnebloggpost
Pedofili-søppel fra Dagbladet og VG

Samfundsmøte: Vaksinehysteri

På lørdag 30. august hadde jeg gleden av å få holde et foredrag på Samfundet i Trondheim. Temaet for dette «Samfundsmøtet» var Vaksinehysteri, og i foredraget tok jeg for meg en rekke myter rundt vaksiner. Jeg snakket om både «farlige ingredienser» i vaksiner, om HPV-vaksinen, om massevaksinasjonen i 2009, om farene ved vaksinemotstand, og mye mer. Foredraget varte rundt en time, og etterpå ble det en liten spørsmålsrunde.

Og om du ikke orker å se hele foredraget anbefaler jeg at du spoler frem til 103 minutter og noen sekunder ut i videoen og får med deg en herlig sketsj om vaksinemotstand.

Opptaket av hele Samfundsmøtet kan du se ved å gå til denne siden hos dusken.no. Foredraget mitt startet et par minutter uti videoen.

Relateterte bloggposter:
Foredrag i august og september
HPV-vaksinering i Japan
Trude Helén Hole stiller spørsmål om vaksiner. Jeg svarer.
Foredrag om Dommedag
En mor går i kausalitetsfellen
Video: James Randi i Trondheim
Svar til Gro Lystad om Skavlan og vaksiner
James Randi til Norge!
Judith Levine – Kids, Sex & the State
An anthropological introduction to YouTube

Foredrag i august og september

De neste ukene blir det travelt med mange foredrag rundtomkring i landet. Her er de aktuelle foredragene i august og september. Disse er åpne for alle, og du vil få mulighet til å kjøpe boken «Placebodefekten» på alle foredrag. Ja, du kan til og med få den signert med en klem på kjøpet om du vil!

Samfundsmøte: Vaksinehysteri

Sted: Studentersamfundet, Trondheim

Tid: 30. august 2014 kl 18:00

Tema: Foredrag om vaksinemotstand med debatt etterpå.

Varighet: Ca 1 time + spørsmål

Åpent for alle! Mulighet for kjøp og signering av «Placebodefekten»!

(Ikke-medlemmer betaler kr 40,- i inngang.)

Overføres også live på dusken.no.

Kritisk tenkning: Hvordan lurer vi oss selv?

Sted: Drammensbiblioteket, 2. etasje hovedscenen, Drammen

Tid: 3. september 2014 kl 18:00

Tema: Placebodefekten / Kritisk tenkning, hvordan vi lurer oss selv

Varighet: 1 time

Åpent for alle! Mulighet for kjøp og signering av «Placebodefekten»!

HEF Kristiansand

Sted: Kristiansand

Tid: 17. september 2014 kl 18:00

Tema: Placebodefekten / Kritisk tenkning, hvordan vi lurer oss selv

Varighet: 1 time

Åpent for alle! Mulighet for kjøp og signering av «Placebodefekten»!

HEF Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal lokallag

Sted: Flekkefjord

Tid: 18. september 2014 kl 18:00

Tema: Placebodefekten / Kritisk tenkning, hvordan vi lurer oss selv

Varighet: 1 time

Åpent for alle! Mulighet for kjøp og signering av «Placebodefekten»!

Debatt: Netthets, og ytringsfrihetens kår i nett-trollenes tid.

Med bl.a.: Gunnar Tjomlid (blogger og skeptiker), Sandra Borch (tidl. leder i Senterungdommen), Magne Nyland (statsadvokat M&R/S&F) og Tormod Utne (Sunnmørsposten).

Ordstyrer: David Stenerud, Vårt Land (red Verdidebatt.no)

Sted: Café Kurt, Plassen, Molde

Tid: 22. september 2014 kl 19:00 (kan endres)

Åpent for alle! Mulighet for kjøp og signering av «Placebodefekten»!

Humanistiske uker, «Gi plass til tanken»

Sted: Kristiansund

Tid: 23. september 2014 kl 18:00

Tema: Placebodefekten / Kritisk tenkning, hvordan vi lurer oss selv

Varighet: 1 time

Åpent for alle! Mulighet for kjøp og signering av «Placebodefekten»!

Foredragsturne – Humanistiske uker, «Gi plass til tanken»

Sted: Thon hotell, Harstad

Tid: 24. september 2014 kl 1:00

Tema: Placebodefekten / Kritisk tenkning, hvordan vi lurer oss selv

Varighet: 1 time

Åpent for alle! Mulighet for kjøp og signering av «Placebodefekten»!

Foredragsturne – Humanistiske uker, «Gi plass til tanken»

Sted: Finnsnes hotell, Finnsnes

Tid: 25. september 2014 kl 19:00

Tema: Placebodefekten / Kritisk tenkning, hvordan vi lurer oss selv

Varighet: 1 time

Åpent for alle! Mulighet for kjøp og signering av «Placebodefekten»!

Foredragsturne – Humanistiske uker, «Gi plass til tanken»

Sted: Tromsø bibliotek, Tromsø

Tid: 26. september 2014 kl 18:00

Tema: Placebodefekten / Kritisk tenkning, hvordan vi lurer oss selv

Varighet: 1 time

Åpent for alle! Mulighet for kjøp og signering av «Placebodefekten»!

Husk at du alltid kan følge med på hvor jeg skal holde foredrag eller delta i debatter på denne siden. Der finner du også foredrag lenger frem i tid som ikke er nevnt i denne bloggposten, samt nøyaktig tid og sted for alle foredrag så snart dette avklares.

Relateterte bloggposter:
Kommende foredrag, våren 2014
Foredrag om Dommedag
Foredrag
Foredrag i Bergen
Helseselvbedrag – foredrag om kritisk tenking og alternativ behandling
Foredrag i Haugesund 29. oktober
Smile or Die
Randy Pausch Last Lecture

Geelmuydens Facebook-forsvar feiler fryktelig

Niels Christian Geelmuyden har de siste dagene forsøkt å svare på noe av kritikken i min forrige bloggpost ved å poste en serie med statuser på Facebook som skal vise at jeg tar feil.

Før jeg tar for meg disse er det likevel interessant å merke seg at han har fått seg noen «interessante» venner. Som vi har sett så mange ganger før, tiltrekkes antisemitter, pedosvertere, vaksinemotstandere og alternativekstremister av folk jeg kritiserer i bloggen. De er plutselig bestevenner med vedkommende, og starter personangrepene mot meg på veggen til den jeg har kritisert.

Jeg antar det etterhvert dukker opp noen bloggposter fra andre bloggere som dokumenterer de verste utspillene inne på Geelmuydens åpne Facebookprofil, så jeg skal ikke ta de for meg her. Men det er interessant å merke seg at Geelmuyden aksepterer disse gærningene som venner og lar dem poste grove, sjikanerende kommentarer uten noen form for moderering. Jeg tror ikke det får ham til å fremstå i noe særlig bedre lys. Hans tap.

Glyfosat og korn

Men, over til Geelmuydens egne utspill. Først har vi denne blunderen:

Eller vi kan se hva Mattilsynet skrev i sin godkjenning av Glyphogan Eco (som har samme godkjenning og bruksområde som Roundup Eco):

Først viser han til dette med «dårlig dyrestell». Geelmuyden har et poeng i at det Havforskningsinstituttets rapport «Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett» peker på at dyrevelferden ikke er optimal. Dagbladet omtaler forrige års rapport, men ser vi på den nyeste, den som omhandler 2013, skriver instituttet i sin konklusjon:

Selv om de fleste utsett av laks går forholdsvis godt, er det mer enn ett av seks utsett som ender med høyere gjennom- snittsdødelighet enn 11 % etter 6 måneder, og enkelte utsett har opp mot 60 % dødelighet. Nesten 20 % av den utsatte smolten overlever ikke frem til slakt, og det er riktig å si at det er høy risiko for dårlig velferd.

Men de skriver også at dette representerer et enormt økonomisk tap for oppdrettsindustrien, så insentivene for å bedre dette burde være store. De finner også store variasjoner fra oppdrettsanlegg til oppdrettsanlegg, og påpeker at det derfor er en uforutsigbar bransje.

Hovedårsaken til dødeligheten er likevel ikke dårlig dyrevelferd, det er virussykdom, og her har man oppnådd mye gjennom utvikling av bedre vaksiner. Det gjør at svinnet i dag er rundt 30% lavere enn før 1990. Ting går tross alt fremover.

Her ser vi at bruken av antibiotika økte ganske jevnt og trutt frem til 1992 da en effektiv vaksine ble innført. Det var årsaken til at antibiotikabruken sank, fordi endelig hadde man et bedre alternativ.

At «øvrig medisinbruk i næringen» er tiltagende, har jeg allerede drøftet i forrige bloggpost, og her generaliserer Geelmuyden vel mye, men jeg skal ikke gjenta meg selv.

Mattilsynet – troverdig eller ikke?

Det er for øvrig litt morsomt å se at Geelmuyden bruker Mattilsynet som grunnlag for sin kritikk av dyrevelferd i oppdrettsnæringen, når hans budskap generelt sett er at Mattilsynet ikke er til å stole på. Han har hevdet at de er «mer opptatt av å betjene mektige næringsinteresser enn helsen til avmektige forbrukere», og at Mattilsynet ikke gjør jobben sin – noe som påfører både mennesker og dyr unødige lidelser.

Vel, i artikkelen hos Dagbladet, som han bruker som kilde, er det nettopp Mattilsynet som har gått ut og vist bekymring rundt dyrevelferden i oppdrettsnæringen. Stoler Geelmuyden bare på dem når deres uttalelser er i tråd med det han vil tro? Det kan virke slik. Han velger altså dokumentasjon ut fra det som til enhver tid støtter hans syn, heller enn å forme sitt syn ut fra den beste dokumentasjon.

For øvrig svarte Mattilsynet på Geelmuydens kritikk på en glitrende måte, hvor de også viste til hans mange faktafeil, i kronikken «Niels Chr. Geelmuydens feilslutninger». Her er de helt på linje med hva jeg hevdet om Geelmuydens «cherry-picking» når de skriver:

Den første svakheten er at arbeidet gir inntrykk av å være objektiv vitenskap. Det er det ikke. Geelmuyden lanserer teorier, og velger deretter bare ut observasjoner som støtter teoriene.

De skriver også konkret om hans påstander om at Mattilsynet ikke bryr seg om dyrevelferden hos oppdrettsfisk:

Dette er en grunnløs påstand. Fiskehelse er et prioritert område. I øyeblikket gjennomføres f eks prosjektet – «Tap av fisk i sjø» – som kartlegger velferd og dødelighet i oppdrett. Det involverer nær 470 oppdrettsanlegg langs hele kysten fra Arendal til Kirkenes, og omfatter all laks og regnbueørret som ble satt ut høsten 2010 og i hele 2011. Målet er ny kunnskap for å bedre fiskevelferden.

Geelmuyden presterte i sin kronikk å vise til en økning i bruk av antibiotika fra 544 kg i 2011 til 1591 kg i 2012. Men unnlater å si at bruken ble redusert med 99% fra 1987 til 2012. Det viser hvordan Geelmuyden plukker ut datapunkter som gir det bildet han selv ønsker å vise, uten å gi leseren hele bildet. Jeg viste flere eksempler på det samme i min forrige bloggpost.

Det store bransjetidsskriftet for fiskerinæringen, Intrafish, omtalte også min bloggpost og trakk frem nettopp denne kritikken fra min blogg:

Geelmuyden har også valgt tidsperioder som passer med de funnene han ønsker å finne, ifølge Tjomlid.

Plantevernmidler igjen

Geelmuyden har også en Facebookstatus om bruken av sprøytemidler:

20 studier.

Hva så med studier som ikke finner en slik nedgang?

Geelmuydens 8 myter om mat: Et koldtbord av løgner

Mattilsynet vurdering av helserisiko viste at den sank med 18 prosentpoeng fra 2005 til 2008. Fra 2008 til 2011 økte den med 3 prosentpoeng, blant annet fordi 2011 var et år, på lik linje med 2012, som hadde ekstra mye bruk av plantevernmidler grunnet værforhold. Men over tid har det vært en nedgang i helserisiko.

En annen viktig faktor er at avgiftsmodellen for plantevernmidler har endret seg flere ganger underveis, og dette har ført til hamstring av plantevernmidler når høyere avgift er forventet innført. Likevel skriver Mattilsynet (mine uthevinger):

Ser en bort fra sprangene i omsetningsstatistikken som kan forklares av hamstring enten av forhandlere eller brukere, viser omsetningstallene en nokså stabil omsetning av mengde virksomt stoff. De to siste årene ser det ut til at omsetningen av virksomt stoff har lagt seg på et relativt høyt nivå. Miljø- og helseindeksene har som omsetningstallene også store sprang, men viser i tillegg en nedadgående tendens. Dette kan tyde på at det har skjedd en vridning til preparat med virksomme stoff som gir lavere miljø- og helse- risiko. Det har i hvert fall skjedd en nedgang i helse- og miljørisiko per tonn virksomt stoff.

I perioden Geelmuyden hevder det har vært en stor økning i bruk av plantevernmidler, sier altså Mattilsynet at omsetningen tvert i mot har vært ganske stabil, og med synkende helse- og miljørisiko. Den totale bruken av plantevernmidler har også sunket betydelig sett i et lengre perspektiv. Maten har altså sjelden vært tryggere å spise enn den er i dag.

Myte 2: Sprøytemidler er ikke så farlig

Geelmuydens påstand:

Det er bred enighet om at sædkvaliteten i den vestlige verden er halvert siden annen verdenskrig. I et eksperiment i Danmark ble det bevist at personer som valgte økologisk fremfor vanlig hadde dobbelt så mange sædceller.

Dette var ikke en eksperimentell studie, og en enkeltstudie beviser uansett ingenting. Men sett bort fra den upresise begrepsbruken til Geelmuyden, så kan vi ta en titt på den danske studien. Denne var fra 1994 og fant at sædkvaliteten hos danske bønder som drev økologisk var bedre enn hos industriarbeidere.

Spørsmålet man da må stille seg er: Betyr dette at økologisk mat gir bedre sædkvalitet, eller at å jobbe med sveising eller i trykkeribransjen gir dårligere sædkvalitet? Det vet vi ikke, og sammenligningen synes rar å generalisere ut fra.

En skeptiker vet godt at korrelasjon ikke trenger å bety kausalitet. Geelmuyden er dessverre ingen skeptiker. Det kan være mange faktorer ved økologiske bønder sin livsstil som bedrer sædkvaliteten. Å automatisk konkludere med at det skyldes maten de spiser, virker rart. Hva vet vi om industriarbeiderne også spiste økologisk eller ikke?

Geelmuyden er også en mester i cherry-picking av data og studier. Denne ene studien fra 1994 viser ikke hele bildet. En annen dansk studie fra 1998 sammenlignet sædkvaliteten hos økologiske bønder sammenlignet med bønder som drev konvensjonelt landbruk. Og hva fant de? Ingen forskjell.

I 1999 gjentok forskerne studien med en litt annen metodologi, og kom igjen til samme konklusjon. Ingen forskjell. En annen studie i 1999 sammenlignet sædkvalitet hos bønder som åt varierende grad av økologisk mat, og igjen med samme resultat. Ingen relevant forskjell. Enda en studie i 1999 så på danske og franske bønder og deres sædkvalitet relativ til hvor mye sprøytemidler de var blitt eksponert for, og igjen fant man ingen forskjell.

Hvorfor nevner ikke Geelmuyden disse nyere og vesentlig mer robuste studiene? Jeg tror vi vet hvorfor. Og det blir ekstra ille når tittelen i artikkelen hos Hegnar.no er basert på en dårlig enkeltstudie fra 1994 som er i strid med alle andre funn på området.

Geelmuydens påstand:

I USA er det påvist at barn med ADHD har vesentlig større mengder av restgiftstoffer fra plantevernmidler i urinen enn andre barn.

Igjen overdriver Geelmuyden kraftig. Han viser til én enkeltstudie fra 2010 som fant en sammenheng, og forskjellene var ikke «vesentlig større», men ganske marginalt større.

Steven Novella har skrevet en grei gjennomgang av denne studien og konkluderer med at studien er god, men det finnes noen røde flagg som gjør at vi må tolke resultatene med varsomhet. En av de viktigste er kanskje at det har vært en reduksjon i bruk av denne type sprøytemiddel de siste årene i USA, uten at man har sett en tilsvarende nedgang i ADHD-diagnoser.

Et annet poeng er at denne studien ikke sier noe om hvor disse stoffene målt i urinen til barna kommer fra. Studien omtaler ikke mat i det hele tatt. En forklaring andre fagpersoner trekker frem er at kanskje barn med ADHD har en oppførsel som gjør at de i større grad enn andre barn utsettes for denne type kjemikalier. Forskerne selv konkluderer med at vi trenger flere studier for å finne ut om det finnes en faktisk årsakssammenheng, eller om sammenhengen er tilfeldig.

Med andre ord: Selv om studien gir grunnlag for mer forskning, og en kausal sammenheng ikke kan utelukkes, kan vi ikke konkludere ut fra denne studien alene. Geelmuyden ser likevel ut til å gjøre nettopp det.

Geelmuydens påstand:

Tilsvarende funn er også gjort når det gjelder kreftformer og andre kroniske helseskader. Feil kosthold og uutforskede giftstoffer er av svenske forskere anslått å være årsaken til mellom 40-70 prosent av alle krefttilfeller.

Her er Geelmuyden kraftig ute og kjører. Igjen trekker han slutninger om årsakssammenhenger helt uten noe solid fundament. Alle som har en eller annen fanesak vil hevde at mer kreft og kroniske sykdommer skyldes X, hvor X kan være vaksiner, mobilstråling, chemtrails, halvprosessert mat, gluten, tungmetaller, sprøytemidler, aspartam osv. Igjen blander de sammen korrelasjon med kausalitet.

Skal vi først leke den leken kan man også hevde at mer økologisk mat fører til autisme:

Den eneste «medisin» det brukes mer av, er lakselusmidler, men her er hydrogenperoksid mest brukt, og det brytes ned til vann og oksygen. Det kan i verste fall gi lokale effekter for rekefelt der middelet slippes ut i sjøen etter avlusing i brønnbåt, men dette har man ikke slått fast i praksis. Andre lusemidler kan gi større miljøeffekter, men bruken av disse har ikke økt på langt nær så mye som hydrogenperoksid.

Er sykdommer helt ute av kontroll? Nei, det finnes riktignok utfordringer med lakselus og virussykdommen pancreas disease (PD), men ellers er ikke dette så dramatisk som Geelmuyden fremstiller det i følge en fersk risikovurdering for norsk fiskeoppdrett.

Myte 6: Mattilsynet påser at maten i Norge er tryggere enn i andre land

Geelmuydens påstand:

Sommeren 2013 ble det kjent at norske myndigheter i 3 år har kjempet overfor EU om å tidoble grenseverdien for plantegiften endosulfan i fôret til oppdrettslaks – et giftstoff som ble totalforbudt i 1996.

Siden stoffet er kreftfremkallende har stoffet vært forbudt i Norge og 144 andre land. EU-representanter bare ristet på hodet.

På regjeringens nettsider kan vi lese bakgrunnen for denne vurderingen – som EFSA også understøtter. Her kan vi blant annet lese følgende (mine uthevinger):

Ved bruk av stadig større mengder vegetabilske fôrmidler i fiskefôr, ble EFSA bedt om en vurdering av grenseverdiene for endosulfan i fullfôr til fisk. EFSAs uttalelse viser at det ikke kan påvises noen uheldig effekt på laksefisk, om de får fôr som inneholder opp til 0,1 mg endosulfan/kg fôr når fisken holdes i merder (kommersielt fiskeoppdrett) og svært liten effekt om fisken holdes i kar. Det synes imidlertid som at andre fiskearter (Nil-talapia) som holdes i kar, påvirkes negativt av tilsvarende mengder endosulfan. Grenseverdien for innhold av endosulfan i fôr til laksefisk er derfor hevet fra 0,005 mg/kg til 0,05 mg/kg, men den gjelder ikke fôr til andre fiskearter eller andre dyrearter. Dette medfører en mer bærekraftig produksjon av laksefisk i oppdrett, uten at det går ut over folkehelse eller dyrehelse, konkluderer EFSA.

Jeg er litt usikker på hva Geelmuyden mener med at «EU-representanter bare ristet på hodet», ettersom det endte opp med at EU faktisk godkjente endringen, og anbefalingen kom fra EFSA selv, hvis risikovurdering konkluderer med at denne mengden endosulfan ikke er skadelig i havbruk.

Det høres skummelt ut å øke tillatt bruksmengde av et «farlig stoff» i lakseoppdrett, men sannheten er at grenseverdien for bruk av endosulfan i kraftforet til husdyr er dobbelt så høyt som den nye grenseverdien for havbruk. Og i praksis synes ikke dette å utgjøre noe risiko for forbrukerne uansett:

Det bør òg nemnast at NIFES faktisk har studert endosulfaninnhaldet i oppdrettslaksen. I 2011 var den høgaste konsentrasjonen forskarane fann, 0,00636 milligram per kilo. Det vil seie at ein person på 70 kilo kan ete 60 kilo laks for dagen utan å overskride grensa for tilrådd dagleg inntak av endosulfan.

… og selv da får man i seg minst 100 ganger mindre enn det man tror kan være farlig.

Det er også mindre giftstoffer i oppdrettslaks enn i villfisk, så oppdrettslaksen ser ut til å være den tryggeste fete fisken vi kan spise. Geelmuyden lager atter en gang drama ut av ingenting.

Myte 7: Økologisk landbruk er ulønnsomt

Geelmuydens påstand:

Verdens bønder brukte 17 ganger mer penger på sprøytemidler i 2000 enn i 1950 – samtidig som avlingstapet har vært konstant. Årsaken er at ugress, skadedyr og sykdommer utvikler resistens som betyr at man må øke giftmengden.

Jeg finner ingen annen kilde enn indirekte via Agropub for denne økningen, derfor tar jeg den ikke for god fisk sånn helt uten videre. Det slår meg jo at vi er blitt mange flere mennesker siden 1950 og produksjonsarealene har økt tilsvarende. Er det justert for dette?

Men selv om den stemmer, unnlater Geelmuyden å si at disse sprøytemidlene er blitt vesentlig mindre helse- og miljøfarlige de siste 50-60 år. Og hvis man virkelig bekymrer seg for sprøytemidler, så er GMO veien å gå. Økt bruk av GMO gir lavere behov for sprøytemidler:

(Mer drøfting av dette.)

Så lenge rester av disse plantevernmidlene ligger under grenseverdiene i maten vi spiser, har jeg litt problemer med å se hva Geelmuyden vil frem til. Og som vi tidligere har sett har bruken av plantevernmidler i Norge gått mye ned de siste tiårene. Han vil ha oss til å tro at alt bare blir verre og verre, men sannheten er at det faktisk blir bedre og bedre!

Geelmuydens påstand:

Flere studier viser fordelen med økologisk landbruk. Blant annet er det vist at økologisk landbruk avgir 40 prosent mindre klimagasser, bruker 45 prosent mindre energi, ikke utarmer jorden, utkonkurrerer konvensjonelle driftsformer ved tørke, har 28 prosent høyere produksjonseffektivitet og gir opptil 3 ganger høyere inntjening.

Geelmuyden snakker om «flere studier», men alle tallene han kommer med er hentet fra én studie. Her så man på økologisk og konvensjonell produksjon av mais og soya på én gård i USA over en 30-årsperiode. Ikke direkte overførbart til norske, eller globale, forhold, altså. Og å hevde at tallene er hentet fra «flere studier» er ren løgn.

Dette er nesten ikke verdt å kommentere ettersom tallene han slenger ut er fullstendig irrelevante i denne debatten, men nerden i meg må likevel se litt på hva andre studier har vist.

Hva gjelder klimagasser så kommer det an på hvordan man måler. Ja, per arealenhet avgir økologisk landbruk mindre klimagasser, men ettersom denne produksjonsmåten er mer arealkrevende, går vinningen opp i spinningen. Dette ble også slått fast i en ganske fersk metaanalyse som så på 19 tidligere studier.

Men vi skal også huske at dette uansett ikke er et argument for økologisk drift. Det er derimot et argument for å forbedre den konvensjonelle driften til å bli mer miljøvennlig. Og det er også gjort. Å sammenligne litt gammeldags konvensjonelt landbruk med moderne økologisk landbruk, gir et misvisende bilde. Her er det mye å hente ved å legge om aspekter ved konvensjonell matproduksjon heller enn å være pådriver for å legge om til økologisk produksjon.

Ser vi på produksjonseffektivitet så er jeg litt usikker på hva han mener. En metaanlyse publisert i Nature i 2012 fant at økologisk landbruk i snitt ga 25% mindre avlinger enn konvensjonelt landbruk.

Når det kommer til energibruk, så kommer det an på hva slags del av landbruket man ser på. Et eksempel finner man i denne studien:

Organic corn and wheat production was 29–70% more energy efficient than conventional production. However, conventional potato and apple production was 7–93% more energy efficient than organic production.

I tillegg krever økologisk produksjon gjerne mer manuelt arbeid, og skal man regne med den indirekte energibruk knyttet til flere personer i arbeid, blir regnestykket kanskje ikke så positivt for økologisk produksjon likevel.

En annen studie så på bruk av fossile energikilder i ulik økologisk matproduksjon, både planter og dyr, sammenlignet med konvensjonelt landbruk. Her fant man også at økologisk produksjon krevde mindre energi, men det ga også mindre mat. Med andre ord er det ikke sikkert at økologisk nødvendigvis kommer best ut likevel.

En metaanalyse som så på flere miljøaspekter ved økologisk landbruk fant at energibruken var rundt 21% lavere enn ved konvensjonelt landbruk, men igjen er problemet at ettersom avslingene i snitt er rundt 25% lavere er ikke dette nødvendigvis en seier til økologisk produksjon.

Noe av det dummeste Geelmuyden hevder er at inntjeningen ved økologisk matproduksjon er tre ganger høyere. Den høyere inntjeningen skyldes utelukkende høyere priser på økologisk mat, noe man må anta ville forsvinne om det meste av matproduksjon ble lagt om til økologisk, slik Geelmuyden ønsker. En fullstendig kunstig sammenligning, altså.

Merk også at studien Geelmuyden har hentet tallene fra selv presiserer at uten denne «overprisingen» av økologisk mat ville det komme ut omtrent likt. Men dette gjelder altså kun mais og soya ved denne ene gården i USA, og hva tall for norske forhold eller for andre matvarer er, sier Geelmuyden ingenting om.

Geelmuyden vil ha leserne sine til å tro at også i Norge kan bønder tjene tre ganger så mye ved å gå over til økologisk landbruk. Vel, om det virkelig var sant hadde nok de fleste bønder gjort nettopp det. Dessverre er nok virkeligheten en litt annen enn i Geelmuydens kirsebærplukkede fantasiverden.

Hans påstand om at konvensjonelt landbruk utarmer jorden, er heller ikke riktig. Bioforsk har slaktet hans påstander rundt dette. Arne Grønlund ved Bioforsk skriver blant annet:

Når han også hevder at økologisk mat er produsert på en mer miljøvennlig måte, overprøver han alle de landbruks- og miljøforskere som kan vise at økologisk matproduksjon ikke er bærekraftig og som regel mindre miljøvennlig enn mat som er produsert med moderne kunnskapsbaserte metoder. Hovedårsaken er at det økologiske regelverket ikke gjør det mulig å tilføre tilstrekkelig gjødsel til jorda. Resultatet er utarming av plantenæringsstoffer fra jorda, lavere avlinger, behov for å nydyrke større areal, tap av naturområder, mer jorderosjon og større utslipp av CO2 til atmosfæren. Dersom all mat skulle produseres etter det økologiske regelverket, ville det resultere i en miljøkatastrofe og hungersnød som verden aldri har sett maken til.

Det er en myte at konvensjonelt landbruk utarmer jorden. Bøndene tilsetter de mineraler som tas ut gjennom planteveksten, og det skjer ingen utarming. I den grad jorden utarmes er det altså heller i økologisk landbruk hvor man ikke har lov til å gjødsle nok til å kunne tilbakeføre de stoffer som trekkes ut av jorden.

Myte 8: Økologisk landbruk kan ikke mette en økende verdensbefolkning

Geelmuydens påstand:

For 4 år siden satte en ung risbonde fra Indias fattigste delstat ny verdensrekord i rishøsting – dette med en driftsform som er 100 prosent økologisk. Området har senere også satt verdensrekord i potet- og løkproduksjon.

Nobelprisvinner i Økonomi, Joseph Stiglitz, besøkte området i 2013 og kunne ikke få fullrost hva bøndene hadde utrettet.

Det høres flott ut, men det er ikke basert på rigide vitenskapelige data. Hør hva kritikerne sier:

Not everyone agrees. Some scientists complain there is not enough peer-reviewed evidence around SRI and that it is impossible to get such returns. «SRI is a set of management practices and nothing else, many of which have been known for a long time and are best recommended practice,» says Achim Dobermann, deputy director for research at the International Rice Research Institute. «Scientifically speaking I don’t believe there is any miracle. When people independently have evaluated SRI principles then the result has usually been quite different from what has been reported on farm evaluations conducted by NGOs and others who are promoting it. Most scientists have had difficulty replicating the observations.»

Produksjonsmetoden, kalt SRI, virker også litt for god til å være sann:

But there’s a mystery surrounding SRI, as Christopher Barrett, an economist at Cornell University, discovered. «If this is all it’s cracked up to be, why isn’t everybody doing it?» says Barrett. And even some farmers who try it, abandon it — 15 to 40 percent of farmers, in some communities, studies show.

Forskere som har sett nærmere på metoden har også funnet at bøndene ikke tjener mer enn andre. Det er fordi de fleste har flere jobber for å få nok inntekt, og ettersom SRI krever mer arbeid og tid enn andre metoder, får de mindre tid til å jobbe og tjene penger andre steder. Selv om de altså produserer mer ris, koster det mer tid og arbeid.

Ikke alle er enige i at det faktisk krever mer arbeid, så her strides partene, men det finnes likevel flere problematiske sider ved dette ris-miraklet. For er det egentlig så økologisk og «naturlig» som Geelmuyden og mange andre vil ha det til? Nei, kanskje ikke:

The Guardian article suggests that Mr. Kumar and other farmers achieved something beyond what can be achieved by scientists and GMO companies, and that they used only farmyard manure and no herbicides. The much more detailed article in Agriculture Today shows almost the opposite. No GM rice is grown anywhere yet. However, all five record farmers grew commercial rice hybrids from Bayer or Syngenta; their seed was fungicide-treated (carbendazim); they used intensive tillage (two deep plowings plus two puddling operations); they applied green manure, farmyard manure, mineral fertilizer (N, P, K), and other nutrient input products (poultry manure, vermicompost, phosphorus-solubilizing bacteria, micronutrient foliar spray of zinc sulfate); and some also used herbicide (2,4-D) for additional weed control. These are in fact very intensive input management practices, perhaps not something that many poor, small farmers could afford.

Og så har vi dette viktige poenget:

The apparent attraction of SRI and similar agroecological movements is that they seem to suggest that large yield increases could be achieved by the poorest farmers of the world just by paying a little more attention to managing their fields: no need for biotech, no need for chemical inputs, no need for big machines, no dependence on multinational companies, etc. Indirectly, that seems to imply that somehow dozens of millions of rice farmers must have been negligent of their fields for decades. Sorry, but I simply cannot believe that because these farmers depend on their land for making a living.

og

Why haven’t more rice farmers all over the world adopted SRI if it is indeed that easy to raise yields to unprecedented levels? SRI has been promoted for about 30 years now and its supporters estimate that some 4 to 5 million farmers in perhaps about 50 countries around the world use it in whole or in part, and that it has led to large yield increases. I have not seen any broad-scale, independently conducted adoption and impact study to verify these numbers. Moreover, we must also keep in mind that there are probably about 200 million small rice farmers in the world (nobody knows the exact number). Many of them have been using agronomic practices for a long time that are not unlike some of the things being stated as unique to SRI, but they choose carefully what they adopt to meet the requirements of their particular cropping and socioeconomic environment.

Hvis det høres for godt ut til å være sant, så er det ofte det. Enda et nyttig skeptiker-mantra for Geelmuyden å ta med seg.

Geelmuydens påstand:

Ifølge FN og Verdensbanken må menneskeheten satse på bærekraftig, økologisk småskalaproduksjon hvis man skal løse problemene med klimaendringer og en økende befolkning.

Ja, IAASTD har hevdet dette, men hvordan skal man fø verdens befolkning med mat når økologisk matproduksjon gir rundt 25% mindre avkastning? Det kan hende at småskala, lokal matproduksjon er mest gunstig i fattige områder av verden, noe en ny FN-rapport hevder, men dette er ikke noe argument for å konvertere til økologisk matproduksjon globalt, slik Geelmuyden synes å argumentere for.

Geelmuyden overser også at FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har følgende å si om bioteknologi:

Biotechnology provides powerful tools for the sustainable development of agriculture, fisheries and forestry, as well as the food industry. When appropriately integrated with other technologies for the production of food, agricultural products and services, biotechnology can be of significant assistance in meeting the needs of an expanding and increasingly urbanized population in the next millennium.

FAO har også uttalt følgende:

FAO has no reason to believe that organic agriculture can substitute for conventional farming systems in ensuring the worlds food security, Dr. Jacques Diouf, FAO Director-General, said here today.

We should use organic agriculture and promote it, Dr. Diouf said. It produces wholesome, nutritious food and represents a growing source of income for developed and developing countries. But you cannot feed six billion people today and nine billion in 2050 without judicious use of chemical fertilizers.

IAASTD sin målsetning har også fått hard kritikk for å være basert på utdatert og dårlig vitenskap. En solid kritikk av deres «mission statement» avsluttes slik:

Most of the 6,000 year history of agriculture has been, by definition, organic. The poor yield of this type of agriculture is the main reason for hunger, malnutrition, soil degradation and poverty in much of the developing world. To suggest that organic agriculture is the best way to improve this defies logic and shows how the ‘science-based’ assessment of the IAASTD has been completely over-ridden by ideology-based green-washing. It is clear why those who work in the fields of agriculture biotechnology are so disappointed by the IAASTD report.

Å hevde at økologisk landbruk er mer bærekraftig enn konvensjonelt landbruk, er også en påstand jeg ikke har sett gode data for å konkludere med. Tvert i mot finnes det mange gode argumenter for at sannheten er den motsatte. Ut fra de vurderinger blant annet FAO har gjort, kan det ha mye for seg for fattige deler av verden å satse på lokal og «økologisk» drift for å kunne brødfø seg selv uten tilgang på dyre sprøytemidler og utstyr, men på et globalt plan er ikke det veien å gå.

Konklusjon

Geelmuyden forstår ikke det han skriver om, som Arne Grønlund ved Bioforsk så fint sa det. Han cherry-picker studier og data for å fremme en skremselspropaganda om hvor grusomt farlig maten vår er. Selv om det er viktig med konstant overvåking og regulering av potensielt farlige stoffer i maten, så har nok maten aldri før vært så trygg og næringsrik som den er nå. Å prøve å få folk til å tro det motsatte, er å spre fullstendig unødvendig frykt.

Geelmuyden har en bok å selge, og frykt selger. Han skriver det folk ønsker å høre, det som bekrefter denne litt ubehagelige mistanken folk har hatt om at alt de ikke egentlig forstår noe av kanskje er farlig.

Hvis målet er å få høye opplag av boken sin, lykkes han nok godt. Hvis han derimot ønsker å drive folkeopplysning og fortelle folk hva vitenskap og forskning kan fortelle oss om moderne mat, helse og matproduksjon, så feiler han miserabelt. Kanskje denne bloggposten kan rette litt opp i dette.

Relateterte bloggposter:
Nei, økologisk mat er ikke sunnere
Øko-ulogisk matproduksjon
Farlig miljøgift i urinen?
Søte løgner om aspartam
Farlige poteter?
En svinaktig historie – Geelmuydens pinlige grynt.
Bioforsk knuser myter om økologisk mat
Medisinske myter avkreftet – igjen
VitaeLab innrømmer løgner om VitaePro
Myter om økologisk mat