Gunnar Roland Tjomlid's Blog, page 19

Sophie Elise – dobbeltmoral og palmeolje

Før jeg fortsetter vil jeg si at dette ikke er ment som noe angrep på Sophie Elise. Hun er en vellykket blogger som jeg synes har en del bra budskap til sine lesere. Det er flott at hun engasjerer seg og brenner for det hun føler er viktig. Jeg tror heller ikke hun bevisst er dobbeltmoralsk, men at det nok heller handler om kunnskapsløshet.

Og det er litt av kjernen ved min kritikk i forrige bloggpost, fordi jeg blir irritert på den type kunnskapsløse feelgood-aktivisme som hun frontet med sin påskeegg-boikott. Verden er som regel mer kompleks enn det man føler og tror når man bare har «hørt noe», uten egentlig å ha satt seg særlig inn i saken. Da må jeg gi henne et ørlite bloggdask for å demonstrere dette med all tydelighet.

Så, la oss se hva hun pusher i bloggen sin: I denne bloggposten anbefaler hun Glo mineral highlight concealer som inneholder palmitinsyre. I denne og denne bloggposten anbefaler hun e.l.f. leppestift som inneholder retinylpalmitat og etylheksylpalmitat.

Her anbefaler hun Too faced better than false lashes som inneholder hydrogenert palmitinsyre.

I denne bloggposten anbefaler hun Bare Minerals – Purely Nourishing Cream som rett og slett inneholder palmeolje, og her anbefaler hun Nilens Jord Duo Concealer som inneholder askorbylpalmitat og Glo Minerals Lipstick som inneholder retinylpalmitat

Vi kan også pirke litt på denne bloggposten hvor hun anbefaler Bliss FatGirlSleep som også inneholder retinylpalmitat.

Og sånn kan vi nok fortsette lenge om vi leter i bloggarkivet hennes.

Da har jeg også bare kikket i ingredienslisten for å finne de mer åpenbare navn på tilsetningsstoffer utvunnet fra palmeolje. Disse «kamufleres» ofte under , så kan hende flere av produktene hun tjener penger på å markedsføre også inneholder dette.

Det er altså ikke så enkelt likevel. Sophie Elise fikk mye ros for å fronte en protest mot palmeolje fordi det finnes i Freias påskeegg, men så viser det seg at hun altså selv lever av å markedsføre, med tilhørende sponsorinntekter, en rekke kosmetiske produkter som inneholder nettopp palmeolje.

Når det tas i betraktning, låter hennes engasjement for regnskogen litt hult.

Her kunne jeg slengt inn et bilde av en rasert regnskog bare for å understreke hvor grusom og kaldblodig Sophie Elise er som lever av å rasere regnskog og drepe orangutanger, men det gjør jeg selvsagt ikke. Verden er mer kompleks og saken mer nyansert enn i rosabloggverdenen.

For å sitere Sophie Elise selv:

Dette er så grusomt, og jeg skal virkelig gjøre mitt aller beste for å bli mer bevisst på valgene jeg tar og hva jeg kjøper. Jeg vil også gjøre mitt beste for å oppfordre dere lesere til å ta kloke, miljøbevisste valg ♥

Ja, jeg er helt enig. Foreta kloke, miljøbevisste valg, men å boikotte palmeolje er kanskje ikke ett av dem, om man våger se på det store bildet.

Hvis Sophie Elise likevel er brennsikker på at hun virkelig mener palmeolje ødelegger planeten, bør hun nok ta en lang og alvorlig prat med sin sponsor Coverbrands for å se om hun virkelig skal fortsette å promotere produkter hun selv mener er grovt uetiske.

Lykke til med det! ♥♥♥

Om palmeolje og påskeegg

De siste dagene har sosiale medier handlet om Freia og palmeolje. Så hva er egentlig greia?

Jeg skal ikke drøfte selve markedssføringsstuntet til Freia utover å si at jeg vil påstå det har vært en gedigen suksess. Måten den er blitt misbrukt på har gitt enorm oppmerksomhet og spredning av Freias design, logo og farger.

Ja, vi ler av Freia og reklamebyrået som stod bak kampanjen deres i dag, men om en uke er det påske, og jeg tør vedde på at en slik fadese tross alt bare gir økt salg på sikt. Tiden vil vise…

Men over til poenget. Mye av hetsen mot Freia har vært fokusert på deres bruk av palmeolje. Bloggeren Sophie Elise fikk mye oppmerksomhet da hun skrev en bloggpost hvor hun oppfordret til boikott av Freia påskeegg fordi deres påskeegg inneholder palmeolje.

Sophie Elise har nok gode hensikter, men har i kjent rosabloggerstil ikke tatt seg bryet til å egentlig sette seg inn i saken. Hun reagerer rent emosjonelt, basert på «noe hun har hørt», og det er nesten alltid farlig, dog så alt for vanlig i nåtidens feelgood-aktivisme i sosiale medier.

Freias respons var dessverre ikke spesielt imponerende den heller:

Pressekontakt i Mondelez International, selskapet som eier Freia, har liten tro på at Isachsens advarsel vil gå utover salget.

– Nei, jeg har ingen stor kommentar til det, det er en blogger vi ikke har noe forhold til, sier Celin Huseby til Dagbladet.

Den tilsynelatende bagatelliseringen av Sophie Elise, hvis bloggpost har hatt enorme lesertall, skapte en del storm. Det er egentlig synd, fordi her er det Dagbladet som blingset. De tok nemlig en uttalelse relatert til et spørsmål om Mondelez samarbeidet med ulike navn på en liste over kjente bloggere, og plasserte i feil kontekst i nyhetssaken.

Likevel burde nok Freia/Mondelez ha fokusert mer på å få frem at deres palmeolje er basert på en bærekraftig produksjon og at de har forpliktet seg til en «no deforestation policy», altså at regnskog ikke skal raseres i produksjonen av palmeolje.

Det er nemlig realiteten. Og det er trist at den realiteten er underkommmunisert, fordi i folk sin iver etter å «gjøre det riktige» ender de egentlig opp med å gjøre det som er feil. Å straffe en produsent som faktisk tar miljøproblemer knyttet til palmeolje på alvor, blir alt annet enn konstruktivt.

Litt fakta om palmeolje

Palmeolje brukes i en rekke ulike produkter, både sjokolade, margarin, såpe, kosmetikk og biodrivstoff. Så hva er egentlig problemet med palmeolje? Regnskogfondet beskriver det slik på sine nettsider:

Palmeolje er vegetabilsk olje som utvinnes av oljepalmetreet. Årlig hugges og brennes enorme områder med regnskog for å plante oljepalmer. Etablering av oljepalmeplantasjer er i dag den viktigste drivkraften bak avskoging i Indonesia og Malaysia.

De fortsetter med å fortelle at produksjonen fører til stridigheter med lokalbefolkning og at avskoging både er et miljøproblem fordi det reduserer opptak av CO2 fra atmosfæren, slipper ut miljøgifter, og truer de naturlige leveområdene til dyr som tigre og orangutanger.

NRK skrev i 2012:

Det globale forbruket av palmeolje er doblet de siste ti årene, og det forventes at det dobles igjen.

– Plantasjer som har eksistert i mange år produserer palmeolje uten å skade regnskogen. Men den store etterspørselen fører til at mer regnskog må hogges eller brennes ned, for å gjøre plass til nye eller større plantasjer, forklarer Lyngsmark. [Kampanjeansvarlig i Regnskogfondet.]

Når regnskogen forsvinner, trues både mennesker, dyr, medisinplanter og andre arter.

– Palmeolje er hovedårsaken til at regnskogen ødelegges i Sørøst-Asia. Indonesia og Malaysia er verdens største leverandør av palmeolje, legger hun til.

Rasering av skog for å dyrke palmeoljetrær har også dramatisk negative konskevenser for det biologiske mangfold:

But the latest data show that the worst losses of biodiversity occur, not when forests are selectively logged, but when they are converted to oil palm plantations for palm oil production.

Three-quarters of forest birds and butterflies are lost when forests are levelled for oil palm trees. Oil palm trees planted on peat swamps could cause the loss of two-thirds of the fish restricted to this habitat. According to recent research, oil palm plantations contain half the number of insects as undisturbed forest.

En studie publisert i Nature som så på effekten av palmeoljeproduksjon på biologisk mangfold konkluderer slik:

Species diversity, density and biomass of invertebrate communities suffer at least 45% decreases from rainforest to oil palm. Combining metabolic and food-web theory, we calculate annual energy fluxes to model impacts of land-use intensification on multitrophic ecosystem functioning. We demonstrate a 51% reduction in energy fluxes from forest to oil palm communities. Species loss clearly explains variation in energy fluxes; however, this relationship depends on land-use systems and functional feeding guilds, whereby predators are the most heavily affected. Biodiversity decline from forest to oil palm is thus accompanied by even stronger reductions in functionality, threatening to severely limit the functional resilience of communities to cope with future global changes.

OK, ikke bra. Da bør vi kanskje styre unna palmeolje helt? Sørge for at ingen produsenter kjøper mer palmeolje for å bruke i sine produkter?

Nei, det ville heller ikke være bra. Palmeolje har nemlig også en del positive sider for de bønder som dyrker palmene. En rapport utgitt av World Agroforestry Centre oppsummerer det slik:

Household survey data showed that 298 (65%) of 456 household samples engaged in oil palm cultivation to replace their previous source of livelihood. More than 18% of those households had increased their income (in real terms) 2 to 3 times after 5 years engagement in oil palm cultivation. About 35% had increased their income between 4 and 13 times after 5 to 10 years of engagement in oil palm cultivation. About 45% who engaged in oil palm cultivation for more than 10 years had increased their income 22 to 25 times over.

De fant også at landsbyer hvor produksjon av palmeolje var hovedvirksomheten var bedre utbygget med tanke på skoler og helsetjenester, og hadde innbyggere med lavere grad av feilernæring.

Center for International Forestry Research (CIFOR) rapporterer følgende:

Key-informant interviews, household surveys and focus-group discussions with various local stakeholders point to largely positive impacts from oil palm on local livelihoods, particularly independent oil palm growers and migrant employees.

Men de fant også at mange var bekymret over den negative miljøpåvirkningen fra palmeoljeproduksjonen, inklusive rasering av skog og forurensning av elvene.

Det kan altså se ut som at lokalbefolkningen og bøndene i all hovedsak nyter godt av palmeoljeproduksjon. Det gir dem bedre inntekt og bedre levestandard. Dermed føles det passe arrogant og egosentrisk når vi rike nordmenn bestemmer oss for å boikotte palmeolje. Det vil kunne ha svært negative effekter på menneskene i disse delene av verden.

Palmeolje er også den definitivt mest effektive måte å produsere vegetabilsk olje på ettersom den gir vesentlig mer olje per arealenhet enn andre vegetabilske oljer som raps- og soyaolje. Hvis man derfor kan benytte seg av eksisterende landbruksareal, er det en miljømessig fornuftig måte å produsere vegetabilsk olje på.

Forbrukermakt

Men hva skal vi forbrukere gjøre? Det er lite tvil om at denne type forbrukermakt har vært en god ting.

Fokuset på palmeolje har tvunget produsentene til å tenke mer bærekraftig og miljøvennlig. Det er flott. Men nå er vi der hvor en ren boikott av alt med palmeolje bare er egoistisk og korttenkt. De store produsentene av produkter med palmeolje er på riktig spor, og nå må vi støtte dem som faktisk gjør det rette.

Dermed blir det etter mitt syn ganske håpløst når Freia får masse pes for at de har palmeolje i noen få av sine produkter. Palmeoljen fra Freia, eller Mondelez International (tidligere Kraft Foods) som eier Freia, er nemlig palmeolje av «den gode typen».

Allerede i 2013 nådde Mondelez målet om at 100 prosent av deres palmeolje skulle være RSPO-sertifisert, hele to år før deres egen målsetning. RSPO står for Roundtable on Sustainable Palm Oil:

The RSPO is a non-profit association that brings together palm oil producers, processors and traders, consumer goods manufacturers, retailers, banks and investors, and environmental and social non-governmental organizations (NGOs) to develop and implement a global standard for sustainable palm oil.

This global standard is set down in the Principles and Criteria on Sustainable Palm Oil Production (a list of requirements to help ensure that palm oil production is economically viable, environmentally appropriate and socially beneficial), which members are required to comply with.

Innen utløpet av 2015 skal også all palmeoljen som Mondelez bruker være sporbar. Man skal altså vite med sikkerhet at den kommer fra produksjonsarealer som ikke raserer regnskog og som følger visse standarder for bærekraftighet og miljøhensyn. Dette gjøres blant annet ved å bruke Greenpalm-sertifikater.

Mondelez beskriver sin handlingsplan slik:

The purpose of our action plan is to secure a sustainable supply of palm oil for Mondelez. It’s to take us beyond the RSPO coverage that we have to the next level.

The action plan was developed in close collaboration with our procurement teams so that it is embedded in our commercial relationships with suppliers. Sourcing sustainable palm oil is now at the heart of our operations.

The action plan gives priority to suppliers who abide by a set of sustainability principles and requires them to achieve traceability in their supplies by the end of 2015, as well as to publish sustainable sourcing policies together with implementation plans and timelines by the same date.

It lays out the next steps for our commitment to only buy palm oil that was grown on legally held land, does not lead to deforestation, respects human rights including land rights and does not involve child or forced labor.

One of the key elements of the plan is that we did not just ask our suppliers to supply us with sustainable palm oil. We asked them to transform their entire supply chain, so as to reinforce the momentum behind the transformation of the whole sector. We want to promote a tipping point where sustainable palm oil will become the mainstream standard.

Jeg synes det virker som om Freia/Mondelez gjør mye riktig. Det siste punktet om sporbarhet er likevel kritisk.

Selv om de har fokus på kjøp av RSPO-sertifisert palmeolje, har de ikke alltid klart å garantere dette ettersom en del av oljen er levert av underleverandører som ikke er omfattet av RSPO-sertifiseringen. Dette problemet vil bedres betydelig om de når sitt mål om 100 prosent sporbarhet av all palmeolje i løpet av inneværende år.

RSPO er heller ingen garanti for at palmeoljen er bærekraftig, og det er rom for forbedringer, men det er et langt steg i riktig retning.

Bør vi boikotte palmeolje?

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft besøkte Borneo i april 2014, og hun beskriver sitt møte med lokale myndigheter slik:

Under oppholdet i Jakarta snakket jeg med alle de største aktørene som arbeider med regnskogbevaring i Indonesia. Jeg fortalte om den økende forbrukerbevisstheten i Norge omkring palmeolje. Norske forbrukere vil ikke bidra til at regnskog i Asia raseres. Av samme grunn stanser en rekke næringslivsselskaper og matprodusenter i Norge sin import av palmeolje.

Dette er et strålende eksempel på at folkelig miljøengasjement får gjennomslag også i markedet. Jeg fortalte også om enkelte norske politikere som har tatt til orde for en boikott av palmeolje i Norge. Mitt budskap i Indonesia var krystallklart: Jeg tror ikke dette er veien å gå.

Verdens matbehov vokser i takt med befolkningsveksten og velstandsutviklingen. Palmeolje vil spille en viktig rolle for å dekke behovet for ernæring. Og vi trenger ikke å avskoge for å produsere palmeolje. Det er allerede avskoget mer enn nok arealer til at Asia kan produsere palmeoljen som trengs. Men arealene må utnyttes bedre, jordbruket må effektiviseres, og vi må få bukt med korrupsjonen som tillater mangel på kontroll med avskogingen.

En boikott av palmeolje er ikke veien å gå. Produktet er for viktig for de lokale produsentene og for å dekke verdens behov for vegetabilsk olje.

Det viktige er derimot å fokusere på bruk av en bærekraftig og sporbar palmeolje, og der er paradoksalt nok Freia en dedikert og pådrivende aktør – selv om de nå altså skal straffes for sin bruk av palmeolje fra Sophie Elises følgerskare.

Sundtoft avslutter artikkelen sin slik:

Norske forbrukere kan altså være en del av løsningen på utfordringen ved å etterspørre palmeolje som er produsert uten avskoging. Men hvis vi boikotter palmeolje, ødelegger vi denne muligheten. Å boikotte palmeolje vil ikke redde regnskogen i Sørøst-Asia. Det gjør derimot bærekraftig palmeolje.

Nettopp.

Hva ville skje om man ødela palmeoljeindustrien? Da ville produsentene måtte bytte til andre oljer som krever 4-12 ganger mer areal for å kunne produsere samme volum vegetabilsk olje. Disse oljene vil også være dyrere for forbrukerne, og skape dårligere levekår for bøndene som produserer oljen. Problemene knyttet til palmeolje ville i stor grad også bare flyttes over på andre type oljeproduksjon.

Andre typer oljeproduksjon kan også kreve rydding av andre typer skog som binder vesentlig mer CO2 enn hva regnskogen gjør, eksempelvis den boreale barskogen. Borealskogen er et viktig karbonlager som også binder karbon i bakken, noe regnskogene i lite grad gjør, så ved å flytte planteoljeproduksjon fra regnskog til andre typer skog, kan man gjøre miljøsaken en bjørnetjeneste. Det er et moment som kanskje bør vektlegges noe mer i debatten.

Palmeoljeproduksjon foregår på bare 5,3 prosent av arealet som brukes til å produsere oljer, men står likevel for hele 31,3 prosent av volumet. Det er effektiv bruk av landbruksareal, så lenge vi passer på at ikke mer regnskog raseres for å gro mer oljepalmer.

Ved å heller fokusere på en bærekraftig produksjon av oljepalmer kan man ivareta fordelene med palmeolje for både forbrukere og produsenter, såvel som at man rammer miljøet i mindre grad.

Løsningen ligger altså i å utvikle og effektivisere eksisterende produksjon, ettersom det allerede er nok areal tilgjengelig for å dekke verdens behov av palmeolje.

Union of Concerned Scientists skriver i sin rapport om bærekraftig produksjon av vegetabilske oljer:

For palm, there seems to be significant potential for improvement. These come in two general forms: breeding/ strain improvements and better management practices. Cur- rent advanced strains of palm oil in Malaysia, for instance, are achieving yields of 10 metric tons per hectare, compared with the national average of approximately 3.6 metric tons per hectare (Murphy 2007). Using these strains for new production in Malaysia and Indonesia and as additional countries enter the world palm oil market can expand their production while requiring less land. For areas with existing plantations, on the other hand, it is not practical to expect that new high-yielding strains will replace existing ones anytime soon. However, it is possible to achieve significantly higher yields from management practices alone. In Malaysia for instance, it is possible to get yields of six metric tons per hectare through improvement in how the crops are managed and harvested (Murphy 2007).

[…]

Even without reaching the levels of the most modern plantations, an average 50 percent yield improvement would produce 18 million more tons of oil without cutting down one additional tree, fully meeting projected near-term needs without deforestation.

Det er likevel et tveegget sverd ettersom en slik effektivitet også kan øke insentivene til å nettopp rydde mer regnskog for å produsere mer lønnsom palmeolje, så effektivisering må gå hånd i hånd med streng regulering for å hindre dette. Der er RSPO-sertifisering, Greenpalm-sertifikater og et press fra de store aktørene som handler palmeolje helt sentralt.

Det viktige poenget er dermed at i motsetning til hva Sophie Elise synes å tro, så er altså ikke problemet palmeolje i seg selv. Selv naturvernorganisasjonen WWF, som selv er tungt involvert i RSPO, skriver:

But palm oil itself is not the issue – the problem is how and where palm oil is produced. The industry does not have to grow at the expense of the environment. At the heart of the RSPO is a standard that requires members not to clear primary forest or any land that is important for wildlife and communities.

Konklusjon

Forbrukere og myndigheter har rettet et viktig fokus på miljøødeleggelsene fra produksjon av palmeolje. Det har tvunget flere store selskaper til å bidra til å endre hele systemet for produksjon av palmeolje slik at det ivaretar både arbeidere og miljø.

Det er veldig bra, men nå må vi se fremover, ikke bakover. Vi må fokusere på det som nytter, altså en fokus på bærekraftig og sporbar palmeolje som ikke raserer regnskogen, ikke en simplistisk boikott – som bare risikerer å gjøre vondt verre.

Enkelte norske aktører som REMA 1000 gjør et stort nummer ut av at de ikke lenger selger produkter med palmeolje. De har erstattet det med produkter som heller benytter seg av solsikkeolje og rapsolje som «skal være bedre for miljøet og kroppen din». Det virker mest av alt som en meningsløs gimmick, fordi det er en litt rosablogger-tilnærming til problemet.

Palmeolje inneholder mye mettet fett, og kan derfor være uheldig for helsen. Likevel er det primært i matvarer vi uansett ikke bør trykke i oss for mye av, som melkesjokolade og potetgull, dette brukes i. Risikoen ved å innta palmeolje ser også ut til å være ganske overdrevet (se også her, her og her), eller i beste fall unyansert. Det er rasering av regnskog som er det primære problemet, og dette løser man ikke ved å bare unngå palmeolje. Til det er produksjonseffektiviteten av palmeolje for stor og lønnsom, noe som til syvende og sist kommer bøndene til gode.

Det er enkelt for REMA 1000 å fortelle rike, velfødde nordmenn at vi må unngå palmeolje, men da tar de ikke et globalt ansvar.

Forbrukere er nok likevel lettere å fenge med enkle og absolutte slagord – «vi har fjernet all palmeolje fra våre produkter» – enn med de mer nyanserte løsninger – «vi sørger for at all palmeolje som brukes er bærekraftig og sporbar».

Det siste er nok veien å gå hvis vi skal tenke litt lenger enn vårt eget ønske om å spise «sunne sjokoladepåskeegg».

Glyfosat – kreftfremkallende eller ei?

Verdens helseorganisasjons og FNs samarbeidsorganisasjon for bekjempelse av kreft, IARC, har nå plassert sprøytemiddelet glyfosat i kategori 2A. Denne kategorien er reservert stoffer man mener sannsynligvis er kreftfremkallende.

Dette er selvsagt gledelig nytt for de som mener at konvensjonelt dyrket mat er livsfarlig, men som vanlig er virkeligheten litt mer komplisert enn som så.

Det er to problemer med IARC sin konklusjon:

1) IARC sin vurdering er i strid med flere tidligere analyser av glyfosat som har konkludert helt motsatt, nemlig at det ikke finnes tegn til å være kreftfremkallende.

2) IARC ser på kreftfaren ved stoffet, ikke risiko for forbrukerne. For som vanlig handler dette om doser. Selv om et stoff er kreftfremkallende hvis man inntar mye av det, trenger det ikke være noen risiko i de doser en forbruker får i seg.

Motstandere av konvensjonelt dyrket mat påpeker ofte at enkelte stoffer er vist å være fremkallende hos bønder, noe som er korrekt. Men det er ofte totalt irrelevant for om det samme stoffet er en risiko for forbrukerne som spiser grønnsakene disse bøndene dyrker. Det er to ulike ting å stå badet i slike sprøytemidler dag ut og dag inn, og det å få i seg mikroskopiske rester gjennom maten.

Øko-fantast Niels Chr. Geelmuyden er en av disse. Han trekker ofte frem studier som viser at bønder eksponert for store mengder av et sprøytemiddel kan utvikle ulike helseskader. Men så unnlater han å si at ingen tilsvarende helseskader er funnet hos forbrukere som utsettes for mikroskopiske rester av de samme stoffene.

IARC har altså vurdert om stoffet i seg selv er kreftfremkallende, ikke om det utgjør en risiko for forbrukere:

The new classification is aimed mainly at industrial use of glyphosate. Its use by home gardeners is not considered a risk. Glyphosate is in the same category of risk as things like anabolic steroids and shift work.

Utelatte studier

Men hva så med det første punktet jeg nevnte? Hvilke andre vurderinger av glyfosat er gjort og som er utelatt av IARC?

På nettstedet Forbes.com skriver Henry I. Miller en oppsummering av saken, og han sier det slik:

Regulatory agencies typically review more data and in much more depth than the IARC. For glyphosate, seven companies (Adama, Arysta Life Sciences, Cheminova, Excel, Monsanto, Nufarm and Syngenta) have submitted data from multiple types of studies, which are evaluated by the U.S. EPA, the German BfR and other global regulatory agencies. By studying high-exposure individuals such as pesticide applicators, carcinogens can be identified, so regulators also take into consideration studies like the United States’ Agricultural Health Study (AHS), a prospective study of cancer in licensed pesticide applicators and their spouses from Iowa and North Carolina. This study is a collaborative effort involving investigators from National Cancer Institute, the National Institute of Environmental Health Sciences, the EPA, and the National Institute for Occupational Safety and Health.

The bottom line is that the BfR examined all the information that IARC saw and much more.

Så sent som i januar 2015 gikk nemlig German Risk Agency (BfR) gjennom forskningen på glyfosat på vegne av EU, og konkluderte slik:

In conclusion of this re-evaluation process of the active substance glyphosate by BfR the available data do not show carcinogenic or mutagenic properties of glyphosate nor that glyphosate is toxic to fertility, reproduction or embryonal/fetal development in laboratory animals.

og

In epidemiological studies in humans, there was no evidence of carcinogenicity and there were no effects on fertility, reproduction and development of neurotoxicity that might be attributed to glyphosate.

En litteraturgjennomgang av forskning på glyfosat og kreft utført i 2012 fant heller ingen sammenheng mellom eksponering for glyfosat og det å utvikle kreft:

Seven cohort studies and fourteen case-control studies examined the association between glyphosate and one or more cancer outcomes. Our review found no consistent pattern of positive associations indicating a causal relationship between total cancer (in adults or children) or any site-specific cancer and exposure to glyphosate.

En annen metaanalyse publisert i 2014 fant derimot en mulig sammenheng mellom krefttypen non-Hodgkins lymfom og glyfosat om man kun så på bønder som jobbet med stoffet:

In a handful of papers, associations between pesticides and NHL subtypes were reported; B cell lymphoma was positively associated with phenoxy herbicides and the organophosphorus herbicide glyphosate.

Det er denne studien, sammen med noen dyrestudier, som gjør at IARC har valgt å kategorisere glyfosat som sannsynligvis kreftfremkallende. Men det gjelder altså kun for de som eksponeres for store dose av stoffet i hverdagen, ikke for hverken de som bruker det i hagen hjemme eller som eksponeres for det via mat og drikke.

Men så er spørsmålet om glyfosat likevel er kreftfremkallende i større doser om man ser på hele bildet. IARC har dessverre unnlatt å inkludere noen ferske, nye studier som konkluderer med at glyfosat ikke er kreftfremkallende.

Et eksempel er denne litteraturgjennomgangen publisert i mars 2015, som konkluderer slik:

The lack of a plausible mechanism, along with published epidemiology studies, which fail to demonstrate clear, statistically significant, unbiased and non-confounded associations between glyphosate and cancer of any single etiology, and a compelling weight of evidence, support the conclusion that glyphosate does not present concern with respect to carcinogenic potential in humans.

Eller denne, også publisert i mars 2015:

The results of the biomonitoring studies do not contradict an earlier conclusion derived from experimental genotoxicity studies that typical GBFs do not appear to present significant genotoxic risk under normal conditions of human or environmental exposures.

Det ser altså ut at om man tar med de nyeste studiene, fordufter også denne påståtte kreftfremkallende effekten hos bønder som utsettes for høyere doser av glyfosat.

Konklusjon

Det blir interessant å se hvordan media fremstiller denne nye IARC-klassifiseringen av glyfosat, og hvordan den vil bli brukt av forkjempere for økologisk mat. Jeg frykter den vil bli misforstått og misbrukt, akkurat slik IARC sin klassifisering av mobilstråling som «muligens kreftfremkallende» (kategori 2B) blir misforstått og misbrukt av de som hevder at mobilstråling er farlig.

Glyfosat ser fortsatt ut til å være et av de tryggeste sprøytemidler man kan bruke, og har, på tross av flere tiår med gransking, ennå ikke vist seg å være farlig for hverken bønder eller forbrukere når de eksponeres for doser under de anbefalte grenseverdier.

Oppdatering om Saksynt – The Podcast

Grunnet litt tett reising og foredragsvirksomhet, har jeg ikke orket å blogge i kveld. Men jeg må jo poste noe for å ikke ødelegge mitt mars bloggemaraton, så jeg vil bare benytte anledningen til å gi en liten oppdatering på podcastfronten.

Bloggemaratonet har gått litt ut over podcastene, men det kommer snart nye episoder. Jeg har fire intervjuer allerede innspilt, og de må «bare» redigeres og klargjøres for publisering. Det tar gjerne 4-5 timer å redigere hvert intervju, så det krever at jeg har en ledig kveld, noe som ikke alltid er mulig med lange dager på jobb, reising, foredrag og blogging. Men det blir snart mer ledig tid fremover, tror jeg.

I tillegg til de fire intervjuene, vil jeg også lese inn flere av mine gamle bloggposter og poste innimellom. De bruker jeg bare en times tid på hver episode, så de kan jeg masseprodusere og legge i kø når jeg får litt ledig tid.

Tilbakemeldingene så langt har vært superbra, og det gjør meg utrolig glad! Så langt har episodene blitt lastet ned/avspilt over 50 000 ganger!

Her er noen av omtalene som er skrevet på iTunes så langt:

Han må gjerne si at han bare leser opp bloggen sin, men det er en grundig underdrivelse, dette er solid fortellerkunst. Dette er nært, morsomt, skarpt og vågalt – og til tider så på grensen intimt av man blir sittende og rødme for seg selv. Synger gjør han også. STRÅLENDE!

God fortellekunst, humor, skeptisisme og vitenskapsformidling; kan det bli bedre?! Keep it coming :-)

Tankevekkende, underholdende og lærerikt.

Jeg både ler, blir rørt og koser meg skikkelig når jeg hører på! Gleder meg til flere episoder!

Dette er gullegodt! Har hørt de fleste av podcastene, her er det næring til både hjerte og hjerne.

Anbefaler på det grundigste denne podcasten. Det er så gjennomført grundig arbeid. Meget god formidlerevne! Rørende, morsomt, sårt, engasjerende og lærerikt – knallbra!

«Saksynt» er norges beste podcast; saklig, ærlig, rørende og lærerik!

Vel, jeg rødmer litt selv, jeg…

Du finner alle episodene her, og du kan spille dem av rett fra bloggen min, eller følge bruksanvisningen her for å ta i bruk en podcast-app for å abonnere på podcasten.

Kos deg! :-)

Aspartam-intoleranse er neppe et reellt fenomen

Myten om at det kunstige søtningsstoffet aspartam er farlig ser aldri ut til å dø.

Jeg har blogget om det mange ganger, og det blir stadig vekk gjort nye gjennomganger av forskningen som alltid konkluderer med det samme: Alt tyder på at det er fullstendig trygt å innta aspartam i doser under anbefalt daglig inntak (ADI) – en grenseverdi de færreste er i nærheten av, og som uansett er satt med enormt romslig margin.

Likevel dukker det opp anekdoter i kommentarfeltet mitt hele tiden. Folk som mener at de selv reagerer veldig på aspartam. De vet at aspartam er skadelig, fordi de har opplevd det selv.

* Les også: Søte løgner om aspartam

Om å lure seg selv

Vel, et budskap som er vanskelig for de fleste å svelge er at selv om man har opplevd noe selv, så betyr ikke det at fenomenet er reellt. Dette er hovedtemaet i noen av mine foredrag og i boken min, Placebodefekten.

Vi kan ikke stole blindt på egne opplevelser, fordi vi har en hjerne som konstruerer falske årsakssammenhenger hele tiden, dag ut og dag inn. Alle er ofre for dette, og det krever en del aktivt tenkearbeid å gjennomskue selvbedraget.

Det kanskje mest vanlige fenomenet hvor folk bare vet at de reagerer på noe, er nok de såkalte «el-overfølsomme». De bare vet at mobilstråling er skadelig, fordi de opplever selv å bli syke av det.

Likevel klarer man aldri å demonstrere dette i blindede studier. Når de selvdiagnostiserte «el-overfølsomme» ikke vet om de utsettes for mobilstråling eller ikke, opptrer symptomene helt tilfeldig.

Mange av dem vil hevde at de likevel har opplevd å bli dårlige i hverdagen og først senere fått vite at det var en strålingskilde i nærheten, derfor kan det ikke være noceboeffekt. Hevder de. Men da er vi over på bekreftelsesskjevhet. Man tilpasser minner, komprimerer tidsaspektet, og husker kun de gangene man følte det var noe galt. Alle de tusenvis av gangene de uvitende passerer strålingskilder uten å ha blitt dårlige, noenlunde sammenfallende i tid, vet de ikke om, og dermed tas ikke disse med i regnestykket.

* Les også: El-overfølsomhet: myte eller realitet?

Jeg gikk selv i denne fellen da jeg en periode trodde jeg var laktoseintolerant. Jeg opplevde en helt klar sammenheng mellom inntak av laktose og dårlig mage. Men da jeg fikk det testet, både ved å innta laktose i et laboratorium og så få målt blodverdiene, og gjennom genetisk testing, fant man ingen laktoseintoleranse hos meg.

Og i ettertid ser jeg at det slettes ikke er noen sammenheng. Jeg følte det var en sammenheng fordi det ville forklart mitt mageproblem, og jeg ønsket jo å finne en forklaring. Men jeg lurte meg selv igjen.

* Les også: Professor sprer unødvendig frykt om aspartam

Aspartam-intoleranse?

Folk som mener de reagerer på aspartam, og som ikke lider av Føllings sykdom, går nok i den samme fella. Bekreftelsesskjevhet, noceboeffekt, falske årsakssammenhenger og så videre.

I dag ble det publisert en ny studie som undersøkte nettopp disse subjektive opplevelsene av å reagere på aspartam. Ved Hull York Medical School inviterte de personer som mente at de ikke tålte aspartam til en test:

Guy Poppy, FSA Chief Scientific Advisor, said: ‘While the best available evidence shows that aspartame can be consumed safely, a number of individuals have reported adverse reactions after consuming food and drink containing aspartame. Given this anecdotal evidence it was appropriate to see if more could be found out about these reported effects. The Hull/York study was not designed to evaluate the overall safety of aspartame as it is already an approved additive.’

The study recruited individuals who reported reactions after consuming aspartame, alongside a matched control group of individuals who normally consume foods containing aspartame without problems. The aspartame was given in a cereal bar so that individuals could not distinguish between bars containing aspartame and the control bars.

Studien var altså både dobbeltblindet, randomisert og hadde en kontrollgruppe. Solid. Det betyr at det var tilfeldig hvem som fikk en snackbar med aspartam og hvem som fikk uten aspartam, og hverken forskerne eller deltakerne visste hvem som fikk hva. De fikk også tildelt en snackbar i flere omganger, noen ganger med aspartam og noen ganger uten, for å gjøre testen mer robust.

Og resultatet? Ingen av de som hadde selvdiagnostisert seg til å reagere på aspartam merket noen forskjell når de ikke visste om de fikk aspartam eller ei:

The study concluded that the participants who were self-diagnosed as sensitive to aspartame showed no difference in their response after consuming a cereal bar, whether it contained aspartame or not. The study looked at various factors including psychological testing, clinical observations, clinical biochemistry and also metabolomics (which is the scientific study of small molecules generated by the process of metabolism).

Konklusjon

Aspartam er et av de mest grundig testede tilsetningsstoffer som finnes på markedet. Alt tyder på at det er fullstendig trygt, og denne nyeste studien demonstrerer også at de med selvdiagnostisert aspartam-intoleranse ser ut til å ha lurt seg selv.

Sånn er livet. Da må man, som jeg gjorde med min innbilte laktoseintoleranse, ta til seg denne nye kunnskap og forsøke å se verden med nye øyne. Bare sånn kan man finne ut hva man egentlig feiler eller reagerer på, og kanskje også starte på den rette veien mot bedre helse.

De forferdelige Skeptikerne

I dag fikk jeg en kommentar til bloggposten om kiropraktorluringene på Oslo City, og den syntes jeg hadde noen interessante påstander jeg fikk lyst å svare på litt mer offentlig i bloggen.

Her synes jeg det er mange feil, så jeg vil ta hver påstand for meg etter tur. Selv om kommentaren er en kritikk av «Skeptikerne», kan jeg selvsagt bare svare for meg selv, men here goes:

Denne brokete samlingen av sjeler som har fått et kall som de følger med religiøs overbevisning.

En med religiøs overbevisning vil ha en dogmatisk tilnærming til temaet. Det har ikke jeg.

Jeg har skrevet to bloggposter hvor jeg lister opp ting jeg har endret mening om etter å ha fått ny informasjon. Jeg korrigerer også mine bloggposter fortløpende når jeg får innspill om konkrete feil.

Det er viktig for meg å være mest mulig korrekt, noe jeg har skrevet mer om i denne bloggposten. Hvis jeg hadde begynt å komme med påstander som var stikk i strid med vitenskapelig konsensus innen ulike felt, ville jeg vært på tynn is.

Det «Skeptikerne» og dermed også jeg gjør, er å følge de vitenskapelige data der de leder oss. Hvis nye data kommer på banen, vil vi kunne endre mening, noe jeg har gjort flere ganger. Det er ganske ulikt religiøsitet. Ja, det er vel faktisk det stikk motsatte, tør jeg påstå.

Jeg har dessverre ennå til gode å se en av alternativbloggerne korrigere seg selv eller ta offentlig selvkritikk. Sånn sett ligger nok de svært mye nærmere en religiøs tilnærming til disse spørsmålene.

Som den spanske inkvisisjonen skal de drive ut alt hva som måtte lukte av alternativt.

Nei. Jeg vil ikke forby alt av alternativ behandling. Jeg tror det finnes et behov for dette markedet, og jeg tror en del har nytte av det. Hvorfor de har nytte av det, er en annen debatt. Jeg mener det klart er uspesifikke behandlingseffekter heller enn spesifikke behandlingseffekter, og forskingen støtter meg på det.

I bloggposten «En skeptikers forsvar for alternativ behandling» har jeg til og med snakket ganske varmt om slike behandlingstilbud. Jeg har foreslått det jeg vil kalle rasjonell healing, fordi jeg har stor tro på at berøring, samtale, avstressing og det og bli sett og hørt har stor helsemessig verdi for enkelte plager. Men la oss strippe vekk det mystiske, overnaturlige og uvitenskapelige, fordi det å lyve til pasienter er en uting.

Prøv å si til en skeptiker at flere tusen dør hvert år av feilbehandling innen vårt ordinære helsevesen. Ingen reaksjon.

Kommentatoren har åpenbart ikke vært mye inne i skeptiske sirkler og sett debattene der. Dette er et tema som er tatt opp flere ganger, og som jeg og andre definitivt er godt kjent med. Men som argument i alternativ-debatten er det irrelevant.

Det er irrelevant fordi uansett hvor mye galt det er i skolemedisinen, så gjør ikke det alternativbransjen noe bedre. Det er irrelevant fordi mens skolemedisinen er strengt regulert, med klageinstanser og mulighet for straff (leger mister lisensen etc), strenge kontroller og journalføring, så finnes ikke noe slikt innen alternativbransjen.

Den reguleres ikke. Blir man feilbehandlet der, har man bare politiet å gå til.

Blir du feilbehandlet hos lege, ja, så kan det klages inn, prosedyrer gjennomgås, journaler sjekkes, legen kan bli straffet, og pasienten kan få erstatning fra staten. Ingenting slikt finnes i alternativbransjen. Der står pasienter alene og uten rettigheter.

Derfor er vi skeptikere som regel mer opptatt av å granske alternativbransjen, fordi den i praksis er helt uregulert. Det er først og fremst der vi trenger forbrukerbeskyttelse, ikke innen det offentlige helsevesenet, som allerede har et av verdens strengeste regelverk og lover for pasientbeskyttelse.

Prøv å si til en skeptiker at flere hundre av disse er rene feilmedisineringer. Fremdeles ingen reaksjon.

Dette er også noe som drøftes jevnlig i skeptiske kretser. Påstanden dukker tross alt opp fra alternativsiden gang på gang, og vi er nysgjerrige, selvkritiske individer som gjerne liker å drøfte i hvilken grad slik kritikk har noe for seg. Og kritikken har noe for seg. Feilmedisinering og alvorlige bivirkninger fra legemidler som kanskje blandes på ugreie måter, er et problem.

Jeg skriver om det i boken, hvor jeg blant annet påpeker at bruken av såkalte NSAIDs fører til over 5000 dødsfall i USA alene hvert eneste år, og dette er et tema som diskuteres stadig vekk i skeptiske grupper.

Men igjen så er dette et problem det allerede er tatt tak i på høyere nivå. Man kartlegger problemet og innfører nye rutiner hele tiden for å forsøke å minimalisere denne type menneskelige feil.

Finnes noe slikt i alternativbransjen? Publiserer homeopater og healere studier hvor de kartlegger bivirkninger og feilbehandling i Norge? Nei. Ingenting. Derfor er vi mer opptatt av å peke på problemene i den bransjen hvor pasientene faktisk trenger informasjon og «forbrukerbeskyttelse».

Prøv å si til en skeptiker at vi vet hvem som oppsøker alternativ behandling. At det er mennesker som enten har prøvd ordinær behandling, eller bruker alternative midler i tillegg til ordinær behandling. Og du vil se at Skeptikeren krymper seg, for et av de hellige mantraene er at «mange velger alternativ behandling istedenfor ordinær behandling».

Krymper seg? Jeg har viet et helt kapittel til dette i Placebodefekten.

Statistikken er ganske tydelig på at de fleste velger alternativ behandling i tillegg til skolemedisin, og siste tall fra SSB viser at de som bruker alternativ behandling faktisk i snitt går noe mer til legen enn andre.

Dette skriver jeg altså om i boken min, så det blir noe absurd å hevde at dette er et tema jeg ikke vil snakke om.

Men det er samtidig et faktum at i land hvor alternativ medisin står mye sterkere enn i Norge, f.eks. i Pakistan hvor homeopati er tilnærmet likestilt med skolemedisin, så viser studier at dødeligheten av f.eks. brystkreft er mye høyere. Dette er fordi man ser at de med mest tro på alternativ medisin dessverre venter for lenge med å oppsøke effektiv skolemedisin. Også i Norge har man sett at de som benytter seg av alternativ behandling mot kreft har høyere dødelighet.

Det finnes dessverre svært mange tragiske tilfeller bare fra nyere tid, for eksempel dette barnet, eller dette barnet, eller denne kvinnen, eller denne kvinnen, eller denne jenta, eller denne gutten, eller denne kvinnen, eller denne kvinnen, eller denne kvinnen – og slik kan vi fortsette.

Det er derfor viktig å passe på at dette ikke sklir ut her til lands. Det finnes dessverre også en del tragiske tilfeller av folk som har dødd for tidlig og smertefullt av kreft fordi de har valgt alternativ behandling heller enn skolemedisin som ville gitt dem gode prognoser. Ryke Geerd Hamer har jo klart å ta livet av minst fem nordmenn slik (samt nesten 150 europeere), og en healer i Trøndelag ble jo også nylig stilt for retten for det samme.

Men ikke si at vi ikke har registrert dødsfall i Norge som et resultat av alternativ behandling. For da blir det for mye for Skeptikeren. Da renner det over med sanne anekdoter og garantert ekte vandrehistorier, og akupuntører som stikker ihjel pasienter. Ihvertfall én gang. I England. I 1999.

Jeg har et helt kapittel i Placebodefekten om skader fra alternativ behandling, og statistikkene viser at du her underdriver kraftig. Selv i Norge har vi hatt folk som har blitt alvorlig skadet av akupunktur.

En ny studie som så på bivirkninger ved akupunktur fant at risikoen for enhver type bivirkning var hele 42,2 prosent. Dette inkluderte svært bagatellmessige bivirkninger, men sammenlignbart med den type bivirkninger som vaksinemotstandere mener er argumenter mot vaksinering. Og selv små bivirkninger er uetisk å påføre en pasient når dokumentasjon på virkning er totalt fraværende.

Med en litt mer nøktern definisjon ser tallet ut til å ligge på rundt 7-11 prosent. Det er også ganske høyt. Ser man på mer alvorlige bivirkninger som krever behandling eller gir alvorlige skader eller død, er tallet fra 0,024 til 2,2 prosent, basert på kinesiske studier. I en annen gjennomgang av forskningslitteraturen fant man mange alvorlige skader fra akupunkturbehandling.

Det er knyttet flere dødsfall til kiropraktikk. Nettstedet whatstheharm.net har mange tusen slike historier om skader fra overtro og alternativ behandling, som alle er verifiserte. I boken viser jeg til mange studier og statistikker som har undersøkt dette, og som finner svært mange skader fra bruk av alternativ behandling. Og det verste av alt er at underrapporteringen er tilnærmet 100% i de fleste studier, så det er enorme mørketall.

Og det er da langt mer alvorlig enn de titusener som har mistet livet her til lands som følge av feilbehandling i mellomtiden, må vite.

Husk at feilbehandling og dødsfall grunnet legemidler som regel gjelder pasienter på sykehus eller under medisinsk behandling fordi de faktisk er syke. Dette er mennesker som gjerne ikke hadde levd om de ikke hadde fått medisinen i utgangspunktet. Dermed blir det helt feil å sammenligne dødsfall i en gruppe pasienter som er alvorlig syke fra før, med dødsfall fra alternative behandlingsmetoder som normalt ikke brukes for alvorlige sykdommer.

Å dø av blødning fra blodfortynnende medisin fordi man har en alvorlig hjertesykdom, er noe annet enn å dø av punktert hjertepose fordi man har litt vondt i skulderen.

Argumentet bærer litt preg av at «sykehus er farlige fordi mange dør der», en logisk feilslutning av dimensjoner. Det er en grunn til at folk er på sykehuset i utgangspunktet, og det er ikke fordi de er friske og raske.

Nei, denne gjengen må vi snart få undersøkt. Min private tese har i mange år vært at denne nidkjærheten skyldes mangel på sugejobb. Skal se at det er en sammenheng der.

Jeg er ekstremt selvkritisk, og forsøker etter beste evne å korrigere min feil når kunnskapsrike folk peker dem ut for meg. Jeg skriver aldri noe uten å føle meg svært trygg på at jeg har god dokumentasjon, og at jeg har forstått denne korrekt.

Hvis jeg stadig vekk tok feil, ville jeg mistet all troverdighet og hele leserskaren. Jeg har altså mye å tape på å ikke være etterrettelig, fordi bloggen leses av folk som normalt kan dette mye bedre enn meg; psykologer, ernæringsfysiologer, leger, forskere… Ingen er mer kritiske til meg enn skeptikerne selv!

Mens alternativmiljøet ser ut til å være mest opptatt av å klappe hverandre på ryggen og heie hverandre frem uansett hva slags svada enkelte skribenter lirer av seg, så er Skeptikerne ganske motsatt. Her får man gjennomgå så det holder fra folk på egen banehalvdel om man fremsetter påstander uten faglig hold.

Jeg tror altså ikke at noen undersøkelse er nødvendig, fordi jeg er svært oppmerksom på potensielle blindgater, og forsøker å hele tiden korrigere det jeg gjør, selv om jeg langt i fra er perfekt.

Sugejobber får man for øvrig aldri nok av, men jeg velger likevel å takke nei til tilbudet.

Kortpost: Gjør jeg vondt verre ved å knuse vaksinemyter?

Det er over midnatt. Igjen. Jeg tøyer grensene med min mars bloggemaraton, men jeg aksepterer bloggposter etter midnatt så lenge den postes før jeg legger meg. Dagen er jo ikke over før man sovner!

I dag, eller i natt, ville jeg bare dele et lite hjertesukk omkring bloggevirksomheten min.

Jeg ønsker å drive folkeopplysning. Ta for meg påstander og myter, og undersøke disse i lys av vitenskapelig forskning.

Vaksiner har, som de fleste faste lesere vet, vært en hjertesak. Jeg har tatt for meg en nesten uendelig rekke av vaksinemyter, prøvd å se hva forskning viser, og grave frem fakta som jeg kan presentere på en lett forståelig måte.

Men så slår det meg at dette kanskje er fånyttes. Hver gang jeg blogger om en myte, f.eks. «fører vaksiner til autisme?», så har jeg en følelse av å også bidra til å spre denne myten enda mer.

Kanskje de som leser bloggposten forstår hva jeg sier der og da, men to måneder senere husker de kanskje bare at de en gang lest noe om vaksiner og autisme, og så tenker de at det sikkert var noe med at vaksiner fører til autisme.

Det er litt farlig.

Bidrar jeg bare til å hamre inn mytene enda mer hver gang jeg nevner dem i bloggen? Gjør jeg egentlig bare vondt verre?

Det er ikke godt å si. Men igjen kan vi snu oss til forskningen, og den støtter dessverre min frykt.

En studie utført i fjor tok utgangspunkt i at 43% av amerikanere tror at influensavaksinen kan gi influensa. Det kan den ikke.

Når folk fikk korrekt informasjon om dette, altså fikk lese en artikkel som forklarte tydelig hvorfor vaksinen ikke kan gi influensa, endte de fleste riktignok opp med å akseptere dette.

Men de som var mest skeptiske til vaksiner fra før, ble bare enda mer vrangvillige mot å ta vaksinen.

Hos de som ikke var så kritiske til vaksiner i utgangspunktet, så man heldigvis ikke denne effekten.

Med andre ord: Man kan nok drive folkeopplysning til gjerdesitterne, de som ikke har sterke meninger hverken den ene eller andre veien, men de som er mest vaksinekritiske vil bare få forsterket sin vaksinemotstand – uansett.

Det samme så man i en tilsvarende studie med MMR-vaksinen og myten om at den kan føre til autisme.

Ved å gi korrekt informasjon om at MMR-vaksinen ikke gir autisme, ble de fleste overbevist om at dette ikke var en reell fare. Men de som var mest kritiske til vaksiner i utgangspunktet rapporterte likevel en enda større motvilje mot å la barna få MMR-vaksinen etter studien.

«The first message of our study is that the messaging we use to promote childhood vaccines may not be effective, and in some cases may be counterproductive,» said Brendan Nyhan, an assistant professor in the department of government at Dartmouth College, who researches misconceptions about health care. «We need more evidence-based messaging about vaccines. We don’t know what works, and we need to learn more, rather than relying on hunches or intuition.»

Så, ja. Kanskje jeg faktisk gjør vondt verre. Kanskje jeg bare burde holde kjeft. Statistikken viser jo at gjerdesitterne ender opp med å vaksinere barna uansett.

Det er i all hovedsak bare de få innbitte vaksinemotstanderne som ikke gjør det. Og de blir jo bare enda mer kritiske til vaksiner jo mer informasjon de får om at vaksiner er trygge.

Dammit.

Vaksiner og autoimmune sykdommer

I debatter om vaksiner ser jeg stadig vekk folk hevde at vaksiner kan føre til autoimmune sykdommer. Stemmer egentlig det?

Påstanden er ikke helt på jordet. En autoimmun sykdom oppstår når kroppens eget immunforsvar går til angrep på kroppens egne celler. Immunceller oppfatter enkelte av kroppens celler som en trussel, og prøver å uskadeliggjøre dem og dermed vevet de er en del av. Det kan føre til en rekke sykdommer, alt fra leddgikt, Crohns sykdom og cøliaki til diabetes type 1, multippel sklerose og psoriasis.

Når man injiserer hele (døde/svekkede) bakterier eller virus, eller overflateproteiner fra disse, inn i kroppen, er hensikten nettopp å trigge en immunrespons. Kroppens immunforsvar skal da lære seg å kjenne igjen disse «fiendene» og dermed være klar til å gå til angrep hvis vi en dag blir smittet med levende og robuste bakterier og virus av samme type.

Så langt, så godt.

Men hva om egenskaper ved disse bakterier og virus minner om proteinstrukturer på våre egne friske celler? Hva skjer da? Vel, tanken er da at vi gjennom vaksiner kan risikere å lære kroppen til å anse enkelte av våre egne celler som skadelige slik at disse angripes og ødelegges.

Det er en hypotese som er interessant, men er det noe reell fare for at dette skal skje?

* Les også: 31 løgner om vaksiner

I all hovedsak nei. Men i svært sjeldne tilfeller har det skjedd.

Svineinfluensa

De to store tilfellene vi kjenner til er begge knyttet til svineinfluensavaksiner.

Den første gangen var i 1976 da et utbrudd av svineinfluensa ved Fort Dix i New Jersey førte til at man iverksatte massevaksinasjon av det amerikanske folk for å hindre en pandemi. Rundt 40 millioner mennesker ble vaksinert, men vaksineringen ble stoppet da man så en overhyppighet av den autoimmune sykdommen Guillan-Barré syndrom (GBS).

GBS er en nervesykdom som heldigvis som regel er forbigående (rundt 80% er friske innen 6-12 måneder), men som kan gi permanente skader, og i verste fall føre til død. Det er estimert at rundt 500 amerikanere fikk sykdommen etter vaksinering. Hvorfor dette skjedde vet vi ikke, men man er ganske sikker på at vaksinen utløste denne sykdommen hos rundt én per 105.000 vaksinerte.

Også dagens vaksine mot sesonginfluensa ser ut til å kunne forårsake GBS hos rundt én per million vaksinerte.

* Les også: Det naturlige er at barna dine dør

Det andre kjente tilfellet er de som fikk narkolepsi etter svineinfluensavaksinen i 2009. I Norge ser tallet ut til å være rundt 1 per 22.000 vaksinerte.

Andre sjeldne tilfeller

I tillegg til disse mer omfattende, om enn fortsatt uhyre sjeldne, tilfellene, ser det ut til at det kanskje kan være en sammenheng mellom MMR-vaksinen og den autoimmune sykdommen primær immun trombocytopeni (ITP) hos rundt 1 per 40.000 vaksinerte barn. Denne sykdommen er forbigående, men kan være alvorlig, om enn sjelden livstruende.

Myoperikarditt etter koppervaksinering var også en sjelden bivirkning, men ikke relevant nå som kopper er utryddet og ingen sivile har fått denne vaksinen de siste 40 år.

Risikoanalyse

Etter at milliarder av vaksinedoser er gitt verden over, kjenner vi altså til noen svært få tilfeller av denne type autoimmune vaksinebivirkninger.

Det er uhyre sjeldent, og, enda viktigere, i alle tilfellene er risikoen for å få de samme autoimmune sykdommer fra sykdommen vaksinen beskytter mot like stor – eller som regel vesentlig høyere.

Hos de som får influensa vil rundt 40-70 per million smittede få GBS. I Kina så man en tredobling av antallet tilfeller narkolepsi hos de som fikk svineinfluensa i 2009/2010, men ikke var vaksinerte. Like mange barn får ITP hvis de får meslinger (noe i praksis alle gjør i en uvaksinert befolkning), som de som får det av vaksinen.

Og da har vi kun regnet med disse spesifikke, sjeldne autoimmune sykdommene. Ser vi på alle andre skader man kan få av sykdommer som meslinger og influensa, er summen av risiko for alvorlige bivirkninger fra sykdommene langt større enn risikoen fra vaksinene.

* Les også: Vaksiner og det falske nullpunkt

Mange av de påståtte sammenhengene mellom vaksiner og autoimmune sykdommer er også grundig tilbakevist. Hepatitt B-vaksinen utløser ikke autoimmun sykdom, ei heller spesifikt multippel sklerose. HPV-vaksinen fører ikke til noen autoimmune sykdommer. Det ser ikke ut til å være noen risiko ved å vaksinere barn og tenåringer med reumatiske sykdommer, selv om disse ofte går på immunhemmende medisiner og kan være ekstra utsatt. Vaksinering er heller ikke knyttet til noen økt risiko for diabetes type 1. Vaksinen mot meningokokksykdom førte sannsynligvis ikke til ME hos enkelte vaksinerte (i den grad det er en autoimmun sykdom).

En litteraturgjennomgang publisert i 2010 i International reviews of immunology oppsummerer det slik:

Autoimmune reactions to vaccinations may rarely be induced in predisposed individuals by molecular mimicry or bystander activation mechanisms. Autoimmune reactions reliably considered vaccine-associated, include Guillain-Barré syndrome after 1976 swine influenza vaccine, immune thrombocytopenic purpura after measles/mumps/rubella vaccine, and myopericarditis after smallpox vaccination, whereas the suspected association between hepatitis B vaccine and multiple sclerosis has not been further confirmed, even though it has been recently reconsidered, and the one between childhood immunization and type 1 diabetes seems by now to be definitively gone down. Larger epidemiological studies are needed to obtain more reliable data in most suggested associations.

En artikkel publisert i Pediatrics i 2003 oppsummerer det slik:

Consistent with critical differences between natural infection and immunization, well-controlled epidemiologic studies do not support the hypothesis that vaccines cause autoimmunity. Flaws in proposed biological mechanisms that explain how vaccines might cause chronic diseases are consistent with the findings of many well-controlled large epidemiologic studies that fail to show a causal relationship.

* Les også: Om bilbelte og vaksiner

Store studier finner heller ingen sammenheng mellom barnevaksiner og allergier eller astma.

Konklusjon

Det er en utbredt ide at vaksiner kan gi økt risiko for autoimmune sykdommer. Selv om det finnes noen sjeldne tilfeller hvor dette kan ha vært tilfellet, er fellesnevneren for alle disse at risikoen for de samme autoimmune sykdommer er vesentlig høyere hvis man ikke vaksinerer.

En sammenheng mellom vaksinen og den autoimmune sykdommen er i mange tilfeller heller ikke spesielt godt etablert, selv om man i noen tilfeller ikke kan se bort fra at vaksinen kan ha utløst sykdommen. Disse sykdommene vil ofte være av forbigående art, mens skadene man kan få ved å få sykdommen vaksinen beskytter mot ofte kan være både permanente og livstruende.

Konklusjonen blir atter en gang at skal man veie risikoen for en sjelden autoimmun sykdom fra vaksinen mot autoimmun sykdom og andre bivirkninger fra sykdommen vaksinen beskytter mot, er svaret enkelt: Vaksinering er det tryggeste valget.

Kiropraktisk lureri på Oslo City

På lørdag var jeg en liten tur på Oslo City sammen med min datter. Der kom jeg over dette sludderet:

Så vidt jeg kan se er dette representanter fra Majorstuen Kiropraktikk, som altså lover gratis undersøkelse.

Det var en ganske lang kø av folk som åpenbart syntes at dette virket spennende, og jeg ble stående å se på dem en stund. Og det var ikke et behagelig syn. Jeg ser mange problemer med dette opplegget, som jeg vil karakterisere som ren svindel:

1) Personvern

Jeg synes det er problematisk at denne type diagnostisering skjer ute i det åpne hvor alle kan se. Pasienter skal ikke få sine plager, både de plager de kjenner til, og ikke minst de plager de ikke kjenner til, luftet i det offentlige rom. Jeg kunne høre hva de pratet om og se hvordan «ryggproblemer» ble pekt ut hos den enkelte pasient.

Det er ikke greit. Spesialist i allmennmedisin, Pernille Nylehn, har tidligere kritisert alternativmessene for det samme, og i et åpent brev til arrangørene skrev hun i 2012:

Problemet er at mesteparten av denne testingen og behandlingen foregår i et åpent messelandskap med lite og intet privatliv. Faktisk foregår en del av behandlingene som et show, hvor man har pasienten liggende i full offentlighet, mer eller mindre avkledt, mens en terapeut masserer eller healer eller kopper. Det er bare å stille seg opp og glo, og ta bilder. Man kan også stille seg opp ved siden av en stand hvor det foregår undersøkelse, og få høre om personens blokkeringer, blodets syreinnhold, risikoen for hjertesykdom, opphopning av toksiner i kroppen, etc etc. I noen tilfeller – f eks ved standen for kvantemedisin, står personens opplysninger på svære skjermer.

Jepp, akkurat som på Oslo City. Men Nylehn reagerer ikke bare fordi hun føler personlig at dette er ugreit. Hun reagerer fordi det er i konflikt med lov om taushetsplikt hos helsepersonell:

Problemet er at alternativbehandlere har akkurat samme taushetsplikt som autorisert helsepersonell, i den grad at Lov om alternativ behandling henviser direkte til Helsepersonellovens paragrafer. Jeg siterer fra §21: «Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell».

Man kan i visse sammenhenger fravike taushetsplikten, men det skal veldig mye til før det er greit at helseopplysninger blir åpent tilgjengelig på en messe. Selv om vedkommende går inn i situasjonen frivillig, har vi som helsepersonell eller alternativbehandlere plikt til å vurdere om dette kan være til belastning for personen, og om vi bør råde vedkommende fra å la seg eksponere. Som hovedregel bør vi råde dem FRA det.

Vi har altså i stor grad plikt til å beskytte pasienter/brukere mot å la seg blottstille. Og hvis vi skal la undersøkelse og behandling foregå i offentlighet, bør vi få et konkret samtykke fra personen, gjerne skriftlig. Jeg tillater meg å tro at dette ikke er rutine blant utstillerne på alternativmessene.

Jeg kan ikke si med sikkerhet at ikke de pasientene som ble undersøkt på Oslo City måtte signere en avtale om samtykke, så lenge stod jeg ikke og så på, men uansett synes jeg det er ubehagelig å se dem gjøre show av behandling på denne måten.

2) Falsk diagnostikk

Diagnostiseringen skjer ved bruk av et såkalt MyoVision 3G-apparat.

Her holdes to håndholdte måleapparater opp mot nakke, skulderblad og korsrygg, og i løpet av 90 sekunder får pasienten en diagnose. Majorstuen Kiropraktikk skriver på sine egne nettsider:

Hos Majorstuen Kiropraktikk benytter vi MyoVision 3G som et supplerende verktøy i diagnostiseringen.  MyoVision 3G er et overfladisk EMG-apparat som hjelper med å bestemme den muskulære ubalansen. Vi sammenlegger denne informasjonen med funnene i alle våre andre undersøkelser for å finne frem til den riktige diagnosen.

Måleapparatene skal måle elektrisk aktivitet i musklene, og sender informasjon trådløst til en PC like ved. Pasienten får deretter se resultatet, sin «EP Stress Score», visuelt på dataskjermen, mens kiropraktoren peker ut problemer og anbefaler behandlingstimer.

Ja, fordi man kan være sikker på at alle blir anbefalt behandling! Det er jo hele poenget med dette, å få pasienten til å tro at de feiler noe, og så tilby en kur. Jeg er villig til å sette en tusenlapp på at MyoVision 3G aldri noensinne indikerer at en pasient er fullstendig frisk og dermed ikke trenger behandling. Og, i tilfelle det mirakelet likevel skulle skje, reklamerer de jo også med å drive forebyggende behandling. Du kvalifiserer til en oppfølgingstime uansett.

Men har denne diagnostiseringsformen noe for seg? Normalt måles denne type elektrisk aktivitet i musklene ved å stikke nåler inn i vevet, men her måles det samme utenpå huden. Denne metoden kalles overfladisk elektromyografi (surface electromyography, sEMG), men kan den egentlig diagnostisere reelle problemer i ryggen?

Tja, det vet vi lite om. En litteraturgjennomgang fra 2008 konkluderte slik:

The present review concludes that sEMG may be useful to detect the presence of neuromuscular disease (level C rating, class III data), but there are insufficient data to support its utility for distinguishing between neuropathic and myopathic conditions or for the diagnosis of specific neuromuscular diseases.

MyoVision-apparatet er altså ingen troverdig, validert måte å diagnostisere ryggplager på, men det ser fancy ut.

Det minner meg egentlig litt om scientologenes E-meter, som på en måte er basert på samme prinsipp, bare at det måler elektrisk motstand i huden, heller enn i musklene.

Hensikten er dog den samme, nemlig å gi kunden/pasienten inntrykk av å få en vitenskapelig diagnose, som attpåtil er veldig visuell og lett forståelig av natur, og så anbefale pasienten oppfølgingstimer for videre utredning og behandling.

Det er svindel når scientologene gjør det, og det er svindel når kiropraktorene gjør det.

3) Falske lovnader om helseeffekt

En kikk på roll-upene ved standen deres viser at de lover behandling for svært mange helseplager. Ikke bare de typiske muskel- og ledd-plager som kiropraktorer skal begrense seg til å behandle, men selvsagt også «et bedre immunforsvar».

Ingenting skriker bullshit mer enn en behandling som hevder å styrke immunforsvaret ditt.

På nettsidene sine går de enda lengre. Her kan vi lese at den kiropraktiske behandlingen Majorstuen Kiropraktikk tilbyr gir følgende fordeler:

Ingen operasjon, ingen medisiner, smertefritt, sikkert, ingen bivirkninger, smertelindring, økt energi, bedre søvn, bedre fordøyelse, behandler årsaken – ikke bare symptomene, symptomlindrende, forebygger helseproblemer, gjenoppretter normale nervefunksjoner, økt mobilitet, forbedret immunforsvar, stresslindrende, gjenoppretter normal mobilitet, forbedret kroppsholdning, reduserer eller stopper forringelsen av ryggraden og forsinker aldringsprosessen.

Jepp, de kan forsinke aldringsprosessen din også.

Men påstandene er beviselig feil. Kiropraktisk behandling er vel sjelden smertefritt og det er definitivt ikke uten bivirkninger. En systematisk litteraturgjennomgang fra 2009 fant at 33-61% av pasienter opplevde milde, kortvarige bivirkninger som økt smerte, utstråling av smerte, hodepine, svimmelhet og tap av bevissthet.

Professor i alternativ medisin, Edzard Ernst, har også utført en slik litteraturgjennomgang og fant både 26 dødsfall, såvel som en rekke alvorlige bivirkninger knyttet til kiropraktisk behandling.

Og bivirkninger fra kiropraktikk opptrådte langt hyppigere enn for fysioterapi, osteopati og tilsvarende manuelle behandlingsformer. Kiropraktorer er rett og slett verstingene når det kommer til bivirkninger.

Når Majorstuen Kiropraktikk også hevder det gir økt energi, bedre søvn og bedre fordøyelse, vel, da er vi over på plager relatert til placeboeffekt og stress. Ja, en del pasienter vil kanskje oppleve slike effekter, men det har lite og ingenting å gjøre med «fordeler med kiropraktikk». De kunne gått til en krystallhealer og opplevd de samme effekter.

Det er også svært problematisk å hevde at kiropraktikk forebygger helseproblemer. Det er det ikke noe grunnlag for å påstå. Å si at det «gjenoppretter normale nervefunksjoner» gir ingen mening, og at det «reduserer eller stopper forringelsen av ryggraden» er også bare tull. Evidence please?

Beskrivelsen av hvordan de oppnår disse resultatene, er også ren mumbo-jumbo:

Kiropraktikk fjerner trykk på nervene og rebalanserer kroppsstrukturen. I det øyeblikket kiropraktoren korrigerer rygglåsningen din påvirker dette hundrevis av kroppsfunksjoner og –aktiviteter. Strømmen av nerveimpulser til ryggmargen og spinalnerver normaliseres og kroppen din starter igjen å fungere som den skal.

Det finnes ingen dokumentasjon på noen slike effekter, og hele ideen om en «rygglåsning» er i seg selv en myte. Man får ingen låsning i ryggraden som påvirker «hundrevis av kroppsfunksjoner», og en kiropraktor kan heller ikke behandle denne fiktive årsaken til helseproblemer.

De kan derimot innbille deg at du har en låsning i ryggraden, og så gi deg en behandling som gir deg følelsen av å ha blitt bedre fra dette ikke-eksisterende problemet. Og det er primært dette kiropraktikk handler om. De manipulerer ikke primært muskler og ledd. De manipulerer primært din opplevelse av egne symptomer.

Det kan være nyttig og virkningsfullt, men det er synd at enkelte kiropraktorer må dikte opp fantastiske årsaker og virkningsmekanismer som rett og slett ikke har noe rot i den fysiologiske virkelighet.

Konklusjon

Tragisk nok så skryter disse sjarlatanene av å være autorisert av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Hvordan staten kan tillate at behandlere som bruker udokumenterte diagnostiske metoder for å lure til seg nye kunder, og lover helseeffekt som det ikke finnes noe dokumentasjon for at de kan innfri, får lov til å holde på slik som dette, er et mysterium for meg.

Jeg har luftet problemet med en rekke kiropraktorer inne i en lukket gruppe på Facebook for «behandlere og terapeuter som har muskel- og skjelettplager som sitt arbeidsområde», og de rister heldigvis også på hodet av slik useriøs praksis. En av dem skriver:

De har vært på Storo-senteret, hvor jeg jobber også. De gjør en elektromyografi. Jeg lot meg villig teste, og selv om jeg er helt smertefri for tiden ville hun ha meg inn til behandling omgående. Jeg har siden vært i kontakt med andre terapeuter. Ingen av dem går god for emg som diagnoseverktøy, og de var enig med meg i at det fullstendig uetisk å foreslå behandling til mennesker som ikke opplever at de har noe problem. Hold dere unna!

Dessverre vet ingen hvordan man skal få stoppet det.

Kiropraktorer har vel problemer nok med å bli tatt på alvor grunnet manglende vitenskapelig dokumentasjon på effekt av det de driver med om ikke luringer som disse oppsøkende kiropraktorene skal rasere troverdigheten ennå mer.

Hvis du skulle se disse kiropraktorene stå og tilby denne gratis-diagnostiseringen på et kjøpesenter nær deg, anbefaler jeg at du styrer unna. Laaangt unna.

Kiropraktisk svindel på Oslo City

På lørdag var jeg en liten tur på Oslo City sammen med min datter. Der kom jeg over dette sludderet:

Så vidt jeg kan se er dette representanter fra Majorstuen Kiropraktikk, som altså lover gratis undersøkelse.

Det var en ganske lang kø av folk som åpenbart syntes at dette virket spennende, og jeg ble stående å se på dem en stund. Og det var ikke et behagelig syn. Jeg ser mange problemer med dette opplegget, som jeg vil karakterisere som ren svindel:

1) Personvern

Jeg synes det er problematisk at denne type diagnostisering skjer ute i det åpne hvor alle kan se. Pasienter skal ikke få sine plager, både de plager de kjenner til, og ikke minst de plager de ikke kjenner til, luftet i det offentlige rom. Jeg kunne høre hva de pratet om og se hvordan «ryggproblemer» ble pekt ut hos den enkelte pasient.

Det er ikke greit. Spesialist i allmennmedisin, Pernille Nylehn, har tidligere kritisert alternativmessene for det samme, og i et åpent brev til arrangørene skrev hun i 2012:

Problemet er at mesteparten av denne testingen og behandlingen foregår i et åpent messelandskap med lite og intet privatliv. Faktisk foregår en del av behandlingene som et show, hvor man har pasienten liggende i full offentlighet, mer eller mindre avkledt, mens en terapeut masserer eller healer eller kopper. Det er bare å stille seg opp og glo, og ta bilder. Man kan også stille seg opp ved siden av en stand hvor det foregår undersøkelse, og få høre om personens blokkeringer, blodets syreinnhold, risikoen for hjertesykdom, opphopning av toksiner i kroppen, etc etc. I noen tilfeller – f eks ved standen for kvantemedisin, står personens opplysninger på svære skjermer.

Jepp, akkurat som på Oslo City. Men Nylehn reagerer ikke bare fordi hun føler personlig at dette er ugreit. Hun reagerer fordi det er i konflikt med lov om taushetsplikt hos helsepersonell:

Problemet er at alternativbehandlere har akkurat samme taushetsplikt som autorisert helsepersonell, i den grad at Lov om alternativ behandling henviser direkte til Helsepersonellovens paragrafer. Jeg siterer fra §21: «Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell».

Man kan i visse sammenhenger fravike taushetsplikten, men det skal veldig mye til før det er greit at helseopplysninger blir åpent tilgjengelig på en messe. Selv om vedkommende går inn i situasjonen frivillig, har vi som helsepersonell eller alternativbehandlere plikt til å vurdere om dette kan være til belastning for personen, og om vi bør råde vedkommende fra å la seg eksponere. Som hovedregel bør vi råde dem FRA det.

Vi har altså i stor grad plikt til å beskytte pasienter/brukere mot å la seg blottstille. Og hvis vi skal la undersøkelse og behandling foregå i offentlighet, bør vi få et konkret samtykke fra personen, gjerne skriftlig. Jeg tillater meg å tro at dette ikke er rutine blant utstillerne på alternativmessene.

Jeg kan ikke si med sikkerhet at ikke de pasientene som ble undersøkt på Oslo City måtte signere en avtale om samtykke, så lenge stod jeg ikke og så på, men uansett synes jeg det er ubehagelig å se dem gjøre show av behandling på denne måten.

2) Falsk diagnostikk

Diagnostiseringen skjer ved bruk av et såkalt MyoVision 3G-apparat.

Her holdes to håndholdte måleapparater opp mot nakke, skulderblad og korsrygg, og i løpet av 90 sekunder får pasienten en diagnose. Majorstuen Kiropraktikk skriver på sine egne nettsider:

Hos Majorstuen Kiropraktikk benytter vi MyoVision 3G som et supplerende verktøy i diagnostiseringen.  MyoVision 3G er et overfladisk EMG-apparat som hjelper med å bestemme den muskulære ubalansen. Vi sammenlegger denne informasjonen med funnene i alle våre andre undersøkelser for å finne frem til den riktige diagnosen.

Måleapparatene skal måle elektrisk aktivitet i musklene, og sender informasjon trådløst til en PC like ved. Pasienten får deretter se resultatet, sin «EP Stress Score», visuelt på dataskjermen, mens kiropraktoren peker ut problemer og anbefaler behandlingstimer.

Ja, fordi man kan være sikker på at alle blir anbefalt behandling! Det er jo hele poenget med dette, å få pasienten til å tro at de feiler noe, og så tilby en kur. Jeg er villig til å sette en tusenlapp på at MyoVision 3G aldri noensinne indikerer at en pasient er fullstendig frisk og dermed ikke trenger behandling. Og, i tilfelle det mirakelet likevel skulle skje, reklamerer de jo også med å drive forebyggende behandling. Du kvalifiserer til en oppfølgingstime uansett.

Men har denne diagnostiseringsformen noe for seg? Normalt måles denne type elektrisk aktivitet i musklene ved å stikke nåler inn i vevet, men her måles det samme utenpå huden. Denne metoden kalles overfladisk elektromyografi (surface electromyography, sEMG), men kan den egentlig diagnostisere reelle problemer i ryggen?

Tja, det vet vi lite om. En litteraturgjennomgang fra 2008 konkluderte slik:

The present review concludes that sEMG may be useful to detect the presence of neuromuscular disease (level C rating, class III data), but there are insufficient data to support its utility for distinguishing between neuropathic and myopathic conditions or for the diagnosis of specific neuromuscular diseases.

MyoVision-apparatet er altså ingen troverdig, validert måte å diagnostisere ryggplager på, men det ser fancy ut.

Det minner meg egentlig litt om scientologenes E-meter, som på en måte er basert på samme prinsipp, bare at det måler elektrisk motstand i huden, heller enn i musklene.

Hensikten er dog den samme, nemlig å gi kunden/pasienten inntrykk av å få en vitenskapelig diagnose, som attpåtil er veldig visuell og lett forståelig av natur, og så anbefale pasienten oppfølgingstimer for videre utredning og behandling.

Det er svindel når scientologene gjør det, og det er svindel når kiropraktorene gjør det.

3) Falske lovnader om helseeffekt

En kikk på roll-upene ved standen deres viser at de lover behandling for svært mange helseplager. Ikke bare de typiske muskel- og ledd-plager som kiropraktorer skal begrense seg til å behandle, men selvsagt også «et bedre immunforsvar».

Ingenting skriker bullshit mer enn en behandling som hevder å styrke immunforsvaret ditt.

På nettsidene sine går de enda lengre. Her kan vi lese at den kiropraktiske behandlingen Majorstuen Kiropraktikk tilbyr gir følgende fordeler:

Ingen operasjon, ingen medisiner, smertefritt, sikkert, ingen bivirkninger, smertelindring, økt energi, bedre søvn, bedre fordøyelse, behandler årsaken – ikke bare symptomene, symptomlindrende, forebygger helseproblemer, gjenoppretter normale nervefunksjoner, økt mobilitet, forbedret immunforsvar, stresslindrende, gjenoppretter normal mobilitet, forbedret kroppsholdning, reduserer eller stopper forringelsen av ryggraden og forsinker aldringsprosessen.

Jepp, de kan forsinke aldringsprosessen din også.

Men påstandene er beviselig feil. Kiropraktisk behandling er vel sjelden smertefritt og det er definitivt ikke uten bivirkninger. En systemtisk litteraturgjennomgang fra 2009 fant at 33-61% av pasienter opplevde milde, kortvarige bivirkninger som økt smerte, utstråling av smerte, hodepine, svimmelhet og tap av bevissthet.

Professor i alternativ medisin, Edzard Ernst, har også utført en slik litteraturgjennomgang og fant både 26 dødsfall, såvel som en rekke alvorlige bivirkninger knyttet til kiropraktisk behandling.

Og bivirkninger fra kiropraktikk opptrådte langt hyppigere enn for fysioterapi, osteopati og tilsvarende manuelle behandlingsformer. Kiropraktorer er rett og slett verstingene når det kommer til bivirkninger.

Når Majorstuen Kiropraktikk også hevder det gir økt energi, bedre søvn og bedre fordøyelse, vel, da er vi over på plager relatert til placeboeffekt og stress. Ja, en del pasienter vil kanskje oppleve slike effekter, men det har lite og ingenting å gjøre med «fordeler med kiropraktikk». De kunne gått til en krystallhealer og opplevd de samme effekter.

Det er også svært problematisk å hevde at kiropraktikk forebygger helseproblemer. Det er har de ikke noe grunnlag for å hevde. Å si at det «gjenoppretter normale nervefunksjoner» gir ingen mening, og at det «reduserer eller stopper forringelsen av ryggraden» er også bare tull. Evidence please?

Beskrivelsen av hvordan de oppnår disse resultatene, er også ren mumbo-jumbo:

Kiropraktikk fjerner trykk på nervene og rebalanserer kroppsstrukturen. I det øyeblikket kiropraktoren korrigerer rygglåsningen din påvirker dette hundrevis av kroppsfunksjoner og –aktiviteter. Strømmen av nerveimpulser til ryggmargen og spinalnerver normaliseres og kroppen din starter igjen å fungere som den skal.

Det finnes ingen dokumentasjon på noen slike effekter, og hele ideen om en «rygglåsning» er i seg selv en myte. Man får ingen låsning i ryggraden som påvirker «hundrevis av kroppsfunksjoner», og en kiropraktor kan heller ikke behandle denne fiktive årsaken til helseproblemer.

De kan derimot innbille deg at du har en låsning i ryggraden, og så gi deg en behandling som gir deg følelsen av å ha blitt bedre fra dette ikke-eksisterende problemet. Og det er primært dette kiropraktikk handler om. De manipulerer ikke primært muskler og ledd. De manipulerer primært din opplevelse av egne symptomer.

Det kan være nyttig og virkningsfullt, men det er synd at enkelte kiropraktorer må dikte opp fantastiske årsaker og virkningsmekanismer som rett og slett ikke har noe rot i den fysiologiske virkelighet.

Konklusjon

Tragisk nok så skryter disse sjarlatanene av å være autorisert av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Hvordan staten kan tillate at behandlere som bruker udokumenterte diagnostiske metoder for å lure til seg nye kunder, og lover helseeffekt som det ikke finnes noe dokumentasjon for at de kan innfri, får lov til å holde på slik som dette, er et mysterium for meg.

Jeg har luftet problemet med en rekke kiropraktorer inne i en lukket gruppe på Facebook for «behandlere og terapeuter som har muskel- og skjelettplager som sitt arbeidsområde», og de rister heldigvis også på hodet av slik useriøs praksis. En av dem skriver:

De har vært på Storo-senteret, hvor jeg jobber også. De gjør en elektromyografi. Jeg lot meg villig teste, og selv om jeg er helt smertefri for tiden ville hun ha meg inn til behandling omgående. Jeg har siden vært i kontakt med andre terapeuter. Ingen av dem går god for emg som diagnoseverktøy, og de var enig med meg i at det fullstendig uetisk å foreslå behandling til mennesker som ikke opplever at de har noe problem. Hold dere unna!

Dessverre vet ingen hvordan man skal få stoppet det.

Kiropraktorer har vel problemer nok med å bli tatt på alvor grunnet manglende vitenskapelig dokumentasjon på effekt av det de driver med om ikke luringer som disse oppsøkende kiropraktorene skal rasere troverdigheten ennå mer.

Hvis du skulle se disse kirorpaktorene stå og tilby denne gratisdiagnosen på et kjøpesenter nær deg, anbefaler jeg at du styrer unna. Laaangt unna.