Øyvind Myhre's Blog, page 26

Norsklærerne har ikke lest oppgaven

«Norsk-eksamen får stryk», står det i flere aviser. Eksamen i norsk skriftlig for ungdomsskolen var visst alt for vanskelig, ifølge utallige norsklærere: En skandale! ropes det.
Oppaven lød: «Skriv en tekst der du på en vennlig måte henvender deg til en medelev og forklarer hvorfor teateromtalen i VG kan være vanskelig å forstå. Gi tips om hvordan han eller hun best kan angripe teksten for å forstå den bedre. Vis kunnskap om lesing og lesestrategier.» Og vedlagt følger det en anmeldelse av en oppsetning av Ibsens «En folkefiende». Anmeldelsen er krydret med fremmedord: «Den kompakte majoritet», «vårt neokapitalistiske lykkeland», «opportunisme» og så videre. Den henvender seg nok først og fremst til rutinerte teatergjengere som kjenner både «En folkefiende» og andre deler av Ibsens forfatterskap, og som dessuten er vant til politiske resonnementer.
Og så har kritikken haglet: Oppgaven er alt for kompleks; tiendeklassinger flest kan umulig ventes å begripe noe særlig av den vedlagte teksten!
Nei. Og det er jo hele poenget! Elevene blir ikke bedt om å tolke den vedlagte teksten. De blir bedt om å forklare hvorfor de synes at den vedlagte teksten er vanskelig! Og dét bør de jo klare fint hvis de synes at den vedlagte teksten er vanskelig.
Jeg prøver å forestille meg at en fjern bekjent av meg, den 16-årige Øyvind, lever i dag. Han får denne eksamensoppgaven. Jeg prøver videre å forestille meg at et streif av lys trenger inn i hans unge sinn, tåkelagt som det er av Store og Viktige tanker«Hei, Tor! Dette lesestykket skjønner jeg ikke bæra av. Det er fordi det står mange ord her som jeg ikke har vært borti. Setningene er så lange og tunge at du kan få nakkeskade av dem. Dessuten skriver dama om et teaterstykke jeg aldri har hørt om. Det vil si hun skriver om måten de har vist fram dette stykket på i akkurat denne framvisinga. Stykket heter «En folkefiende» og er visst veldig godt kjent, og det er av Henrik Ibsen, samma fyren som skreiv «Peer Gynt». Og hun som har skrivi denne omtalen trur visst at alle kjenner Ibsen ut og inn.
Så du kommer nok til å slite med å skjønne dette her du også, enda du er jo ikke særlig mye dummere enn jeg. Men her er noen tips om åssen jeg kommer til å gripe saken an for å prøve å få høl på dette lesestykket. Kanskje kan du prøve de samme knepene? NB Når jeg skriver «lesestykket» så meiner jeg altså denne anmeldelsen, men når jeg skriver «stykket» så meiner jeg det som Ibsen har skrivi. Det gjelder å ikke blande sammen de to tinga.
Først kikker jeg på terningen ved sida av lesestykket. De har trilla en femmer! Så dama som skriver meiner nok at stykket er bra, eller i hvert fall at måten de viste det fram på var veldig bra. Men nå har jeg tenkt å guggle «En folkefiende», sånn at jeg veit hva den går ut på. Det står sikkert en del på Pediaen og andre plasser på nettet. For dette er jo en omtale av åssen de har vist fram det gamle stykket på akkurat dette teateret, og da gjelder det jo å vite hva stykket egentlig handler om! Så har jeg tenkt å sjekke i fremmedordboka hva sånne ord som «Opportunisme» og «Neokapitalistisk» og en del andre rare ord betyr. Og til slutt har jeg tenkt å spørre et par voksne med lang utdannelse hva de får ut av denne ordlapskausen.
Da klarer jeg nok å sy sammen omtrent hva dama meiner om både stykket og denne framvisinga. Og hvorfor hun meiner det.
Så jeg trur jeg skal finne ut av det til slutt. Håper du greier det også, så kan vi sammenlikne notatene og se om de stemmer sånn omtrent. Hei så lenge!»
Noe sånt kunne en 16-årig utgave av Øyvind ha skrevet, trur jeg, sjøl om han ikke skjønte ett ord av den ledsagende teksten. Da ville han ha gjort det som oppgaven ba ham om å gjøre, og vandre ut i den lyse sommerdagen for å gi seg i kast med viktigere tingNorskstilens første bud, regel nummer én, er: SVAR PÅ OPPGAVEN! Nok en gang: Oppgaven er å forklare hvorfor du synes at den vedlagte teksten er vanskelig. Da hjelper det jo godt at den vedlagte teksten ER vanskelig!
En får håpe at landets norsklærere har klart å banke regel nummer én inn i hodene på de håpefulle. Den regelen ser det ut til at et helt kobbel av lærere landet rundt ikke har fått med seg. Eller kanskje de ikke har gitt seg tid til å lese oppgaven ordentlig?
Det rapporteres at forbausende mange elever har både forstått og svart på oppgaven, i hvert fall. Og da har de lært det viktigste. Fremmedorda får de ta etterhvert.



Jenter, ferie, jenter, rock'n roll --- etc.

Bioenergi og forskning

1: Hva er «karbongjeld»?
Det har lenge vært en oppfatning blant politikere og mange miljøvernere at all slags «bioenergi» er karbonnøytral, det vil si ikke gir CO2 -utslipp. Da må det være bra for klimaet å erstatte «fossilt» karbon – køl, olje og gass – med bioenergi, uansett opphav. Denne forestillingen ligger til grunn for klimapolitikken i mange vestlige land. I enkelte kretser er den blitt et uangripelig dogme. 
Internasjonal forskning har imidlertid forlengst forkastet dette dogmet. Det er en kjensgjerning at alle former for bioenergi – det være seg etanol fra mais, matolje fra palmer, biodiesel fra skog eller hva som helst annet – også gir utslipp. Og hvis bioenergien i praksis gir større utslipp enn den fossile energien som den er tenkt å erstatte, så bidrar den til å forverre klimaproblemet: Medisinen gjør pasienten sjukere, ikke friskere.
I 2008 lanserte forskerne Fargione, Hill, Tilman, Polasky og Hawthorne begrepet «karbongjeld» i det anerkjente tidsskriftet «Science».Disse forskerne tok for seg biodiesel fra soya i Brasil og palmeolje i Indonesia og Malaysia, samt etanol fra sukkerrør i Brasil og mais i USA. De viste at karbongjelden ved oppdyrking tilsvarte fra 17 til 420 ganger de årlige utslippsreduksjonene man ønsket å oppnå. Overgang til disse mer «klimavennlige» energiformene førte altså til økteCO2 -utslipp i de første 17 åra (i beste fall), eller i de første 420 åra (i verste fall). Og hvis målet er å redusere utslipp innen 2030, er det neppe noen god idé å øke dem fram til år 2436, i håp om at de deretter skal gå ned!
I samme tidsskrift viste økonomen Searchinger og hans medarbeidereEtter disse første studiene er det kommet en mengde analyser som bekrefter at å dyrke oljevekster eller sukkervekster for å framstille «biodiesel» eller «bioetanol» stort sett gir økteutslipp. Et enkelt regneeksempel: Hvis du rydder et kratt for å dyrke raps til biodiesel, kan du produsere 105 liter biodiesel pr. år pr. dekar.I 2010 ble det publisert en analyse som sammenliknet tre «generasjoner» av biodrivstoff: Første generasjon basert på olje- eller sukkervekster, andre generasjon basert på trevirke, og tredje generasjon basert på alger.Krav i mange vestlige land om innblanding av «biodrivstoff» i vanlig drivstoff kan altså ha bidratt til å øke CO2 -utslippene vesentlig, sammenliknet med det de ville ha vært hvis folk fortsette å kjøre på ublandet diesel eller bensin. De har også ført til omfattende ødeleggelser av regnskog, særlig i Indonesia og Malaysia. Ødeleggelsene fortsetter, fordi politikken er den samme – også i Norge. Bestemmelsene om innblanding av biodrivstoff påstås fortsatt å være klimatiltak. Og det er de jo, på sett og vis – de påvirker unektelig klimaet.


2: Stygg bokføringsfeil
Det er altså etterhvert kommet mye forskning som tilbakeviser forestillingen om at bioenergi er klimanøytral. Den norske forskeren Bjart Holtsmark har samlet en del henvisninger til slik forskning i en litteraturgjennomgåelse.EU har et vitenskapelig råd for miljøsaker. Det består av framstående forskere fra universiteter og forskningsinstitusjoner i alle EU-land, og har til oppgave å gi råd i viktige miljøspørsmål. Klima og bioenergi er så viktige saker at de har uttalt seg to ganger. Den nyeste uttalelsen – enstemmig fra 17 forskere – går over 10 sider, og argumenterer krystallklart for at det er feil å regne bioenergi som klimanøytralt. Forskerne advarer: «Lovgivning som oppmuntrer til å erstatte fossil energi med bioenergi, uavhengig av kilden, kan føre til økte karbonutslipp, og dermed bidra til økt global oppvarming.»De satte også opp en tabell over «Sannsynligheten for bokføringsfeil» for hver biomassekilde hvis man anser kilden som «klimanøytral». Når man fjerner skog for å dyrke bioenergiprodukter (eksempel: Raps) er den sannsynlige feilen «Very High». Og når man feller skog for å bruke trevirket til bioenergi, for deretter å la skogen vokse opp igjen, er feilen «High».Denne uttalelsen ble fulgt opp av en støtteuttalelse fra 210 forskere innen miljø og klima fra universiteter i hele verden – fra USA til India; fra New Zealand til Norge.Det manglet heller ikke på andre forskere som påpekte at forestillingen om bioenergiens «klimanøytralitet» medførte en grunnleggende feil i regnskapet, og at denne feilen kunne føre til økte utslipp av klimagasser, snarere enn reduksjon. Lite av dette gjorde inntrykk på norske myndigheter, som fortsatte å reparere klimaet med bioenergiResultatet av verdens samlete utslipp måles likevel: På Mauna Loa i Hawaii har CO2 -innholdet i atmosfæren vært målt kontinuerlig sia 1959. Målingene stiger nå raskere enn noen gang før, til tross for at mange land rapporterer reduserteutslipp – de tar jo i bruk stadig mer «fornybar» energi.

3: Som man roper i skogen
Etter mye forskning og debatt meldte det seg en tvil i offentligheten om hvorvidt tradisjonell bioenergi var så bra for klimaet som antatt. Det skyldtes blant mye annet fokuset på regnskog og palmeolje. (Norske myndigheter betaler ut store beløp årlig for å redde regnskogen, og subsidierer samtidig tiltak som fører til ødeleggelse av regnskog.) Derfor begynte europeiske myndigheter å rette blikket mot energi fra «det grønne gullet»; skogen. Slik bioenergi ville ikke fortrenge matproduksjon, så den måtte jo være klimanøytral, enten den ble levert som flis, pellets, ved, trekøl eller «2. generasjons biodiesel»! I EU ble det satt i gang store prosjekter, i tråd med EU-regler som sier at utslipp fra skogbruk ikke skal telles med i klimaregnskapet.
Men ikke helt i tråd med forskningen. Alle naturvitere skjønner at når en teig hogges ned for å bli til energi i en eller annen form, så slippes det ut CO2 som teigen har brukt mange år på å ta opp fra atmosfæren. I tillegg kommer at bare en del av treet brukes til energi; resten – vanligvis greiner, rot og topp, ofte omtalt som GROT – blir liggende og råtne og slipper ut klimagasser. Skogbunnen, som i nordlig skog lagrer ca 75 % av karbonetAlt dette utgjør utgifter i CO2 -regnskapet. Inntekten er utslipp man sparer ved at man unngår å bruke fossilt brensel til å produsere den samme energien, samt CO2-opptak i nyplantet skog. Når utgiften er større enn inntekten får vi et underskudd. Men argumentasjonen for bioenergi fra skog setter vanligvis utgiftene til 0, og bokfører hele bruttoinntekten som et overskudd. Det er regnskapsfusk som enhver ville slå ned på.
Skog til brensel eller drivstoff er dessuten ofte mindre effektiv i bruk enn fossil energi. For eksempel: Vanlig svart køl gir litt mindre utslipp pr. kWt enn trevirke, men gruvedriften gir ikke noe avfall som ligger og råtner til inga nytte. Avfall fra hogst, derimot, bidrar til å øke karbongjelden.
I 2008 fastslo ei forskergruppeSkog lagrer karbon. Jo mer karbon som lagres i skogen og i skogbunnen, jo mindre karbon inneholder atmosfæren i form av CO2 . Europeisk skog kan lagre stadig mer karbon i 100 år til. Det samme gjelder norsk skog, som fortsatt er ung. Ifølge kartlegging i 2007Det har vært vanlig å hevde at gamle trær slutter å ta opp CO2 , og at de gir fra seg CO2 i stedet. Men det er egentlig bare en antakelse. Ei gruppe på 40 forskere gikk systematisk gjennom studier av i alt 403 forskjellige arter, og kom til et forbausende resultat: «Gamle, store trær ... fanger store mengder karbon sammenliknet med mindre trær; i ekstremtilfellet kan ett eneste stort tre ta opp like mye karbon på ett år som det finnes i et helt tre av middels størrelse.»Mange flere forskere gjorde oppmerksom på hvor viktig det var å bruke skogen til fortsatt karbonlagring, i stedet for å brenne den opp.

4: - får man svar!
Etterhvert begynte forskere i flere land å undersøke konkrete eksempler på bruk av skog til bioenergi. For hurtigvoksende skog i MassachussettsEn studie fra OntarioI en teoretisk studieNoen norske rapporter må nevnes:
Norges Naturvernforbund utga en rapportEn rapport fra Klima- og forurensningsdirektoratetDen grundigste rapporten ble utarbeidet avVista Analyse for Samferdselsdpartementet.«Gjennomgangen av nyere forskning og litteratur om biodrivstoff viser at det er en stor og økende usikkerhet knyttet til hvorvidt biodrivstoff har en positiv klimaeffekt sammenlignet med konvensjonelle drivstoff, i hvert fall på kort sikt. Da det er stor enighet om at det haster å redusere utslippene av klimagasser kan en storstilt satsing på bioenergi, og da spesielt drivstoff, vise seg å være kontraproduktivt.»
Begge disse rapportene ser ut til å ha blitt liggende i en departemental skuff, uten å få noen innvirkning på drivstoffpolitikken.
NVE fikk også utarbeidet en omfattende rapport om bioenergi fra skog.At sagtømmer også gir økt bidrag til klimaendring i et 90-årsperspektiv, skyldes en forutsetning i NVEs modeller om at sagtømmer ender som rivningsmateriale etter gjennomsnittlig 60 år. Men i et kortere perspektiv vil tre som byggemateriale alltid gi mindre klimautslipp enn andre materialer. Og når trærne først hogges til sagtømmer, er det gunstig for klimaet å utnytte hogstavfallet til energi, ifølge NVEs analyse.
  8Brekke, Timmermann, Dibdiakova, Sandberg (Cowi/Norsk Institutt for Skog og landskap): «Analyse av klimagassutslipp fra utnyttelse av skog til energiformål. Litteraturgjennomgang og livsløpsanalyse», Rapport nr 17-2015, NVE mars 2015.


5: En festbrems for bioenergien SSB-forskeren Bjart Holtsmark har forsket på bioenergi fra skog i mange år. Han gikk først ut fra at det gjeldende dogmet – bioenergi fra skog er klimanøytralt – var korrekt. I en artikkel der han legger fram sine første beregninger skriver han: «Det er pinlig. Men jeg har i mange år latt meg lure til å tro at trevirke er en CO2-nøytral energikilde. Og jeg er dessverre ikke alene. Vi er mange som må revidere vårt syn på bioenergi.»Holtsmark deler skogen opp i teiger med varierende alder, og hogger teigene til energiformål etterhvert som de blir hogstmodne – i utgangspunktet 90 år, men dette tallet varierer han i forskjellige simuleringer for å undersøke følsomheten. Teigene plantes til etter hogst, og så vokser trærne til de igjen når hogstmoden alder. Slik skapes deten likevektstilstand med periodiske uttak av skog til energiformål. Det fører til at skogens karbonlager blir redusert. Kortere uttaksperiode fører til ytterligere reduksjon av karbonlageret, men gjør ellers ingen stor forskjell.
Når man summerer vinning og tap pr. år, og så summerer over alle teiger med forskjellige hogsttidspunkter, viser modellen hvordan karbonlagret utvikler seg, sammenliknet med hvordan det hvordan det ville ha utviklet seg uten hogst. Den viser også hvor lang nedbetalingstid man får ved å erstatte forskjellige former for fossil energi med trevirke.
Det «beste» resultatet oppnås når trevirket brukes til erstatning for køl. Da blir tilbakebetalingstida ca 75 år. Når det gjelder biodiesel, konkluderer Holtsmark: «Beregningene som er presentert her tyder derimot på at å erstatte fossil diesel med syntetisk biodiesel fra norsk trevirke vil gi en betydelig økning av nettoutslippene gjennom hele kommende århundre.»
Holtsmark har etterhvert lagt inn stadig mer detaljerte forutsetninger. Han har publisert flere studier både nasjonalt og i fagfellevurderte engelskspråklige tidsskrifter, og er utvilsomt den norske forskeren innen bioenergi som er blitt hyppigst sitert. To av hans rapporter er oppgitt blant kildene til IPPCs drøftelse av bioenergi i deres femte rapport om global oppvarming.Albedo-effekten bidrar til å dempe global oppvarming, uansett hva trevirket blir brukt til etterpå. I sin nyeste analyseI alle disse eksemplene har Holtsmark forutsatt at 75 % av hogstavfallet også blir brukt til energi. Hvis avfallet blir liggende, blir resultatet mindre gunstig. Han har dessuten forutsatt at økt tilgang til energi (fra skog) ikke fører til økt forbruk, og varsler at det trengs analyser der sånne markedsmessige forhold også blir vurdert.                                            Forskere risikerer mye rart når resultatene av forskningen når et større publikum. Det gjelder særlig når den rokker ved vedtatte dogmer eller utfordrer mektige næringsinteresser. Og det gjør klimaforskningen: Den truer en industri som har skapt enorme formuer, og som har gitt oss en levestandard vi ellers ikke kunne ha drømt om. Folk vil helst leve i den oppfatningen at vi kan fortsette å øke forbruket og utslippene så mye vi bare orker: Det har jo gått bra hittil! Og vi lytter mer enn gjerne til påstander som bekrefter det vi helst vil tru.
Særlig i USA, men også i andre land, har det grodd opp en hel industri av synsing som angriper og mistenkeliggjør klimaforskningen. Det gjør den ved å skjelle ut klimaforskere, og ved å konstruere konspirasjonsteorier med FNs klimapanel som edderkoppen i et verdensomspennende nett av universiteter, meteorologiske institutter og fagtidsskrifter. Titler som «den store klimasvindelen» er typiske.Særlig i USA har slike krefter vunnet stor tilslutning på den kristen-konservative høgresida. Flere av de fremste talsmennene for «alternativ» klimaforskning framstår som reine kristenfundamentalister. Presidentkandidaten Ted Cruz, for eksempel, er både en erklært «klimaskeptiker» og tilhenger av «intelligent design», det vil si en modernisert form for kreasjonisme.
I fastlands-Europa er den oljefyrte kampen mot klimaforskningen mer en irritasjon enn et problem, sjøl om den gjør seg aggressivt gjeldende med klipp-og-lim-virksomhet på Facebook og på kommentarsidene. Til gjengjeld har vi fått en vedfyrt kamp mot andre deler av klimaforskningen, nemlig den som dreier seg om bioenergi. Denne kampen inspireres dels av næringsinteresser som har basert seg på produksjon av slik energi, og dels av romantiske forestillinger om at alt som er «grønt og naturlig» må være bra for klimaet og miljøet. Sånne forestillinger ligger bak slagord av typen «grønt karbon», som skaper inntrykk av at karbonet i en vedkubbe er noe helt annet enn karbonet i et stykke køl. I virkeligheten er det jo akkurat samme grunnstoff. Begge går inn i eksakt samme slag CO2-forbindelse ved forbrenning, og da bidrar begge akkurat like mye til global oppvarming. Plantene som fanger dem opp i fotosyntesen merker absolutt ingen forskjell.
Disse næringsinteressene og disse forestillingene har stor innflytelse på klimapolitikken, både i Norge og i resten av Europa. Deres talspersoner går aggressivt til verks mot forskning som utfordrer dem. Her i landet har ingen fått merke det bedre enn Bjart Holtsmark, fordi han er den forskeren som mest tydelig har utfordret forestillingen om bioenergi og klimanøytralitet. Men hans forskning er altså helt på linje med resultatet av flere offentlige utredninger – seinest fra NVE33– og med internasjonal forskning.
Kritikken tar mange former. Innlegg fra talspersoner for Zero har hatt karakter av personangrep. Holtsmark tar ikke hensyn til at skog også kan brukes til bygningsmateriale. Jo, han anbefaler slik bruk.
Han tar ikke hensyn til at avfall etter vanlig hogst til tømmer også kan brukes til energi. Jo, han anbefaler slik bruk.
Han tar ikke hensyn til at gammel skog også avgir CO2 fra døde greiner og trær. Jo, det gjør han.
Han tar ikke hensyn til at hogstavfall også kan brukes som energikilde når skogen hogges til energiformål. Jo, det tar han hensyn til.
Han tar ikke hensyn til at skogen har forskjellig aldersammensetning og kan hogges på forskjellige tidspunkter. Jo, det inngår i modellen hans.
Ellers forekommer det mye uinformert synsing, som når politisk redaktør i «Nationen» klarer å skrive: «Det må stilles et viktig kontrollspørsmål: Hva er alternativet til biodrivstoff?»Holtsmark deltar aldri i avispolemikk, men fortsetter bare å redegjøre saklig og nøkternt for sine resultater. Men i forordet til sin doktoravhandling Basert på ganske enkle regnestykker har jeg påstått at med det CO2-innholdet atmosfæren har i dag vil middeltemperaturen på Jorda stige med 2,7 grader fra førindustriell tid. Ifølge de samme regnestykkene vil togradersmålet være passert før 2050.Så vi kommer til å bomme på dette målet. Men jo mindre vi gjør, jo grovere bommer vi! Derfor er det desto viktigere å finne klimatiltak som faktisk virker, og å unngå tiltak som gjør situasjonen enda verre! Som Odd Medbøe brukte å si: «Jo fortere man løper, jo før kommer man fram. Desto verre er det om man løper i feil retning.» Og hvis vi må bremse utslipp av klimagasser nå, hjelper det ikke med tiltak som øker utslippene i dag, men som kanskje bremser dem om 100 år.
Internasjonal forskning er temmelig samstemt om at tradisjonell bioenergi stort sett skaper økte utslipp på kort og mellomlang sikt, enten det dreier seg om soya, raps, mais, sukkervekster eller palmeolje. Det samme er tilfellet hvis vi hogger skog til erstatning for gass, olje og kanskje køl.
Det betyr ikke at vi skal slutte med landbruk eller skogsdrift: All menneskelig aktivitet skaper utslipp, og vi må avfinne oss med virksomhet som er nødvendig for at vi skal overleve, utslipp eller ikke. Og forskningen viser også at avfall fra landbruk og skogbruk med fordel kan brukes til bioenergi, i stedet for at det råtner til inga nytte. Det samme gjelder utnyttelse av annet avfall: Trevirke fra riving kan brukes til oppvarming, eller erstatte køl i kraftverk. Husholdningssøppel avgir gass når den råtner, og den gassen kan utnyttes på linje med naturgass. På Hamar produserer HIAS metan av kloakk fra Hamar, Løten, Ringebu og Stange. Dette er en klimagass som ville havne i atmosfæren uansett, men nå kjører bussene i Oslo på denne gassen i stedet. Teknologi for å utnytte avfall til energiformål er i sin spede begynnelse, men har et enormt potensiale.
Det samme gjelder dyrking av alger og mikroalger.Hovedproblemet med skog som bioenergikilde er jo den lange vekstperioden, som gjør at nedbetalingstida for karbongjeld er nødt til å bli lang. Men alger kan høstes flere ganger i året, så nedbetalingtida kan bli under ett år; dvs dyrket på riktig måte kan alger gi biodrivstoff som er reelt klimanøytralt. Noen algearter utnytter sollyset mye bedre enn trærne gjør; dvs de har en mer effektiv fotosyntese, så de kan gi mer energi på et mindre areal. Det er sikkert mange problemer, teknologiske og markedsmessige, som må løyses før algedyrking i stor skala kan bli et vesentlig bidrag til energiproduksjonen – men muligheten er der.
Den langsiktige løsningen må likevel omfatte tiltak som ikke bare bremser CO2-utslippene, men som reverserer dem, slik at CO2 -innholdet i atmosfæren går nedover. Hvordan i all verden skal det være mulig, når vi veit at energiprodusjonen må øke hvis større deler av verdens befolkning skal få en akseptabel levestandard? Svaret står i FNs femte klimarapport. Sammendrag for politikereIPCC-rapporten kommer slett ikke med uforbeholdne anbefalinger av bioenergi, slik entusiastene (og bransjen) vil ha oss til å tru. IPCC anbefaler bioenergi med karbonfangst og lagring. Det er en teknologi som ikke finnes i dag, men som det haster å utvikle. Vedlegget som handler om bioenergi er fullt klar over betenkelighetene ved dagens teknologi – for eksempel: «Bioenergi-systemer er ofte blitt vurdert ut fra den antakelsen at CO2 fra forbrenning av biomasse er klimanøytral, fordi karbon som tidligere ble fanget inn fra atmosfæren vil bli fanget inn på ny hvis bioenrgisystemet styres riktig. Feilene ved denne antakelsen er blitt omfattende drøftet i miljøstudier og bokføringsmekanismer for utslipp.» I samme dokument drøftes bioenergi fra skog: «Noen studier ... viser at systemer for bioenergi fra skog kan gi høgere midlertidige utslipp enn et fossilt system (i en periode som varierer fra noen årtier til flere århundrer).»
Bioenergi med karbonfangst kan en gang sette oss i stand til å trekke karbon ut av atmosfæren, samtidig som vi får tilgang til mer energi! Det er ikke bare Bellona og enkelte teknologifantaster som gar begynt å interessere seg for slik teknologi: Også det tyngste tekniske forskningsmiljøet vi har i Norge, SINTEF, arbeider med slike planer, og meiner bestemt at dette skal de få til.Teknologien må utnyttes i storskalaanlegg; vi kommer aldri til å se en biodieselbil putre rundt med et anlegg for CO2-fangst i eksospotta. Biodiesel er og blir en blindveg. Energiproduksjonen og fangsten må skje på et kraftverk, og så får alle slags kjøretøy pile ganske lydløst rundt med batterier som lades fra slike kraftverk.
Til da må vi utnytte det eneste anlegget for storskalafangst av karbon som vi har her i landet; nemlig skogen. I dag lagrer den norske skogen omtrent 2 milliarder tonn karbon (hvorav mer enn 1,5 milliarder tonn i bakken).Her kommer det noen kjøreregler. Alle er basert på forskningsrapporter som er gjennomgått i det ovenstående, og på resonnementer knyttet til disse rapportene. NB: Jeg nevner ikke andre viktige klimatiltak her. De finnes, men dette handler om bioenergi.
Med en gang: Fortsett normal skogsdrift, med uttak av tømmer til bygningsformål! Bygge i tre i stedet for i stål og betong; det reduserer utslipp av klimagasser.Bruk hogstavfall til flis eller pellets – det er den mest effektive bruken av bioenergi fra skog. (NB: Ta ikke ut mer avfall enn kyndige forstfolk tilrår.)Plant ny skog på hogstfeltene og på andre områder som ligger «brakk».Ta vare på den skogen som IKKE tas ut til materialer, inklusive gammelskog. Da vil skogen fortsette å trekke ut karbon fra lufta – 25 millioner tonn CO2 i året. Minst. På litt sikt:Samle rivningsmaterialer fra trebygninger på avfallsmottak, og bruk denne veden også til flis eller pellets, i stedet for bare å brenne den opp til inga nytte.Start prosjekter for å samle kloakk til produksjon av biogass, i stedet for å slippe avgassene rett ut i lufta! Det finns busser og lastebiler som går på slik gass, og det bør bli flere.Samle matavfall til produksjon av biogass også. Se forrige punkt.Unngå «biodrivstoff» som ikke er basert på hogstavfall eller annet avfall! Kjør heller elektrisk. Eller på biogass.På lengre sikt:Støtt utvikling av bioenergi med KORT gjenvinningstid som ikke konkurrerer med matproduksjon! Eks.: Alger eller mikroalger.Støtt utvikling av karbonfangst med lagring – da vil mange flere former for bioenergi (også fra skog) kunne brukes til å REDUSERE CO2 i atmosfæren.
Klimaendringene fortsetter, og de blir mer omfattende enn du liker å tenke på. Ved å følge disse kjørereglene – privat, og som samfunnsmedlem – kan du gi et lite bidrag til at de ikke blir ENDA mer omfattende. Og kanskje får du oppleve enda noen vintre, i hvert fall av og til, da du kan spenne på deg skiene utafor inngangsdøra.

Nye angrep fra Zero

17. mars trykte «Aftenposten» en lengre artikkel av forskeren Bjart Holtsmark, «Biodrivstoff av trær er ingen god idé». Der oppsummerer han resultatene av den forskningen han har holdt på med i mange år, og som han nylig presenterte i sin doktoravhandling.

Og som vanlig når Holtsmark redegjør for denne forskningen via massemedia, går «miljøvernorganisasjonen» Zero ut med personangrep på ham. Denne gangen er det «fagsjef» Kåre Gunnar Fløystad som trår til: «Holtsmark forsvarer økt bruk av olje og gass», påstår han.
Jeg har ennå til gode å se eller høre at Holtsmark går inn for økt bruk av olje og gass. Fløystads påstand er altså grovt usaklig.
Derimot dokumenterer Holtsmark enda en gang at hogst av boreal skog til biodrivstoff vil øke CO2-utslippene gjennom hele dette århundret, ikke redusere dem. Og i motsetning til hva Fløystad påstår, er dette en oppfatning som deles av svært mange forskere. Jeg kunne vise til titalls forskningsrapporter internasjonalt som støtter Holtsmarks konklusjoner, men i denne omgangen skal jeg begrense meg. I artikkelen «Large-scale bioenergy from additional harvest of forest biomass is neither sustainable nor greenhouse gas neutral» (Schulze, Körner, Law, Haberl og Luyssaert, GCB Bioenergy, november 2012) oppsummeres resultater fra et stort antall slike rapporter. Og i metastudien «A global meta-analysis of forest bioenergy greenhouse gas emission accounting study» (Buchholz, Hurteau, Gunn og Saah, GCB Bioenergy, mars 2016) dokumenteres det samme – riktignok med stort sprik mellom de 59 rapportene og de 149 analysene som behandles.
Så når Fløystad påstår at «forskere som jobber med skog og klima ender opp med helt andre konklusjoner enn Holtsmark», er det også usant. Som disse kildene viser, og som mange av Holtsmarks kilder også viser, er det etterhvert stor enighet blant forskere internasjonalt om at denne formen for bioenergi er alt annet enn klimanøytral. De fleste bruker begrepet «nedbetalingsperiode» som et mål på hvor lang tid det vil ta før totale utslipp fra bioenergi blir mindre enn utslippene fra fossile energikilder. De fleste studiene viser nedbetalingsperioder på mange årtier, og ofte på 100 år eller mer. Det betyr i klartekst at hogst av norsk skog til bioenergi til erstatning for køl, olje eller gass vil øke utslippene ut dette århundret; ikke redusere dem.
Det blir nesten patetisk når Fløystad skriver at det er en «risikabel strategi» å bruke skogen som karbonlager: Skogen kan jo bli utsatt for både uvær og barkbilleangrep! En trenger ikke rare allmennkunnskapene for å vite at den boreale skogen har lagret karbon helt sia istida, og med unntak for de siste århundrene har lageret fortsatt å øke, barkbiller eller ikke. Det er grunnen til at 80 % av karbonet i norsk skog befinne seg nede i bakken.
I seinere år har karbonlageret i norsk skog på nytt begynt å øke, fordi uttaket er blitt redusert. I snitt lagrer skogen nå ca 25 millioner tonn CO2 ekstra hvert år. Det tilsvarer omtrent halvparten av årlige utslipp i landet. Sia skogen fortsatt er ung i et historisk perspektiv, kan den fortsette å lagre karbon ut dette århundret. Holtsmark og mange andre forskere har vist at inntil videre er dette den beste bruken av skog i klimaarbeidet.Zero kan kanskje også gjøre nytte for seg i klimaarbeidet. Men da må de slutte å komme med usaklige angrep på uavhengige forskere, og heller prøve å sette seg inn i forskningen. Et godt sted å begynne er Holtsmark doktoravhandling.
Saken kan stille seg ansless når det er utviklet teknologi til storskalafangst av CO2: Da kan forskjellige former for bioenergi faktisk brukes til å redusere CO2 -innholdet i atmosfæren. Men dit er det langt – og vi får aldri se biler som kjører rundt med storskalaanlegg til CO2 -fangst i eksospotta. Derfor blir nok fortsatt bruk av diesel svært tidsbegrenset, «bio» eller ikke.

Fortsatt subsidiering av klimautslipp

Omsider har også Venstres klimatalsmann Ola Elvestuen medgitt at «biodiesel»-innblanding i norsk diesel bidrar til økte utslipp av CO2 . Vi erindrer ennå med skjelvende gru at Trine Skei Grande feiret «en stor seier i miljøkampen» da hun hadde klart å få inn igjen i statsbudsjettet de «biodiesel»-subsidiene som Stoltenberg-regjeringa fjernet. Allerede da var det flere, herunder den utskjelte SSB-forskeren Bjart Holtsmark, som påpekte at dette produktet fortsatt inneholdt palmeolje, så dette vedtaket medførte at Norge på ny subsidierte rasering av regnskogen og store, nye utslipp av klimagasser.
Når dette blir påpekt i dag er det altså ikke etterpåklokskap: Denne konsekvensen har vært kjent hele tida, men politikerne – inklusive statsministeren – har med vitende og vilje satset på retorikk framfor kunnskap. I prateboblene om «det grønne skiftet» blir som kjent alle produkter klimavennlige så snart man setter det magiske leddet «bio-» foran navnet.
I «biodiesel»-debatten med Holger Schlaupitz fra Naturvernforbundet på NRK var Elvestuen fortsatt ikke villig til å fjerne subsidiene: Man måtte bare endre «bærekraftkriteriene» så fort som mulig. Schlaupitz påpekte da at norske erstatningsprodukter – avfall fra skogsdrift; matavfall – bare kunne dekke 5 til 10 prosent av innblandingskravet. Men dette trengte rett og slett ikke inn hos Elvestuen.
Vi trenger en kunnskapsbasert klimapolitikk – ikke en politikk basert på talemåter og «grønt karbon». 

Togradersmålet er kommet og gått

«Bare en halv grad igjen», står det i «Aftenposten» lørdag 30. januar. Den halve graden har vi nok brukt opp allerede, og mer til.
Ifølge NASA utgjør differansen mellom den strålingsenergien Jorda mottar og den strålingsenergien Jorda gir fra seg – det såkalte klimapådrivet – nå ca 2,5 W/m2. Det er dette pådrivet som fører til oppvarming, og Jorda kommer til å bli varmere helt til den gir fra seg like mye energi som den mottar. Det er som når du retter en vifteovn mot en vegg: Veggen blir varmere helt til den er blitt så varm at den stråler ut like mye energi som den mottar.
Slik jordatmosfæren er sammensatt nå, etter at CO2 -innholdet har passert 400 ppm («parts per million»), er pådrivet altså ca 2,5 W/m2. Ved bruk av fysiske lover går det an å regne ut at dette pådrivet vil være utlignet når Jorda er blitt 0,7 grader varmere enn i dag. Men når Jorda blir varmere, blir det mer vanndamp i atmosfæren. Og vanndamp er den viktigste klimagassen: Den fungerer som en multiplikator på temperaturendringer som skyldes andre årsaker. Da går det an å regne ut at når vi tar hensyn til økt pådriv på grunn av mer vanndamp, vil temperaturen stige med ytterligere 1 grad C. Alt i alt kan det altså bli 1,7 grader varmere enn i dag, eller 2,7 grader varmere enn i førindustriell tid.
Dette er ikke klimateori; det er enkel fysikk. Det kan godt hende at alle de komplekse prosessene i atmosfæren og i havet modifiserer dette regnestykket, og at stadig bedre klimamodeller vil vise mindre økning (eller mer!). Men den grunnleggende mekanismen blir den samme: Jorda blir varmere helt til både det nåværende pådrivet, og det pådrivet som følger av mer vanndamp, er utlignet.
Jeg har altså forutsatt at CO2-innholdet flater ut på dagens nivå. Men ingenting tyder på at det kommer til å skje: Tvert imot, innholdet øker raskere enn noen gang før. Bare fra desember 2014 til desember 2015 har gjennomsnittet, slik det måles ved Mauna Loa-stasjonen på Hawaii, økt med 3 ppm – mer enn i noe tidligere år. Så det pådrivet jeg må regne på hvis jeg gjør de samme regnestykkene om et år, vil sannsynligvis øke fra 2,5 W/m2 , ikke minke.
Oppvarming tar tid. Det aller meste av energioverskuddet lagres i havet, og havet er et enormt varmemagasin. Hvis de øverste 500 metrene i havet mottar det meste av denne energien, vil 1,5-gradersmålet være passert før 2030, og 2-gradersmålet før 2050. Dette baserer seg på den overoptimistiske antakelsen at CO2 -innholdet (og innholdet av andre klimagasser) flater ut på dagens nivå. Det betyr jo ikke at anstrengelsene for å redusere utslippene kan innstilles: Tvert imot; vi må gjøre alt vi kan for at det ikke skal bli enda verre.
Samtidig må vi forberede oss på å møte de endringene som er blitt uunngåelige fordi vi har gjort alt for lite, alt for seint, for å bremse utslippene.