Rolf Marvin Bøe Lindgren's Blog, page 12

Se ekte personlighetstesting med Big 5!

For de som virkelig er interessert i dette med personlighetstesting – og kanskje særlig for de som er interessert i Big 5, finnes det nå en ypperlig anledning til å se dette i praksis.

I sommer har Else Kåss Furuseth hatt et show på TV2, hvor et av de faste innslagene er intervju med kjendis. I denne forbindelse har alle kjendisene blitt testet med NEO-PI. Poenget med dette har vært å finne ting å spørre om basert på personlighet.

Testen vi har brukt måler hvordan mennesker skårer på de fem store personlighetsfaktorene som de fleste personlighetsforskere i våre dager er enige om er den beste teoretisk funderte beskrivelsen av normal personlighet. 

De fem store

ekstraversjon/styrke (extraversion)
varme/medmenneskelighet (agreeableness)
kontroll/planmessighet (conscientiousness)
temperament/følelsesmessig stabilitet (neuroticism)
kultur/åpenhet for erfaringer (Openness to Experience)) 

regnes som fem dimensjonene som  relativt utfyllende beskriver mennesker på et nyttig abstraksjonsnivå. De fem faktorene er uavhengige av hverandre. De kan deles opp i fasetter – fordi de er sekkebetegnelser på personlighetstrekk. NEO-PI f.eks. beskriver Big 5 med seks fasetter for hver dimensjon, mens andre tester typisk har like mange eller (vanligvis) færre faktorer. Dette er ikke helt liketil. Dimensjonene er funnet etter mange års forskning, og forskere er ikke helt enige om hva de bør hete – men de er ganske enige om hva de dekker.

NEO-PI er altså en av mange tester som måler Big 5. Den er nok den personlighetstesten som er mest kjent blant akademikere for tida. Den er nok mest brukt innen forskning, mens enkelte psykologildsjeler har jobbet for å få den i mer alment bruk. Den er utviklet av Paul Costa og Robert McCrae, og trekker videre på arbeid utført blant annet av Hans Eysenck. Costa & McCrae har jo sin egen personlighetsmodell, femfaktormodellen, som NEO-PI er utviklet på bakgrunn av. Selv mener særlig Paul Costa at det er forskjeller mellom Big 5 og femfaktormodellen. NEO-PI regnes likevel for å være den mest brukte personlighetstesten som er basert på Big 5. 

Episodene ligger ute på TV2 Sumo. Det betyr at dersom du er interessert i personlighetstesting, er det mulig å få sett personlighetstesting demonstrert på ganske pedagogisk manér. Fasettene blir vist på skjermen, og resultatet blir oppsummert. Intervjuspørsmålene er valgt ut på bakgrunn av testene. Vi får se at spørsmålene borer ganske dypt.

Vi har nettopp avtalt at vi blir med på neste sesong, så det blir flere anledninger til å få se personlighetstesting i felten.

:)

Se personlighetstesting med Big 5 på ekte!

For de som virkelig er interessert i dette med personlighetstesting – og kanskje særlig for de som er interessert i Big 5, finnes det nå en ypperlig anledning til å se dette i praksis.

I sommer har Else Kåss Furuseth hatt et show på TV2, hvor et av de faste innslagene er intervju med kjendis. I denne forbindelse har alle kjendisene blitt testet med NEO-PI. Poenget med dette har vært å finne ting å spørre om basert på personlighet.

Testen vi har brukt måler hvordan mennesker skårer på de fem store personlighetsfaktorene som de fleste personlighetsforskere i våre dager er enige om er den beste teoretisk funderte beskrivelsen av normal personlighet. 

De fem store

ekstraversjon/styrke (extraversion)
varme/medmenneskelighet (agreeableness)
kontroll/planmessighet (conscientiousness)
temperament/følelsesmessig stabilitet (neuroticism)
kultur/åpenhet for erfaringer (Openness to Experience)) 

regnes som fem dimensjonene som  relativt utfyllende beskriver mennesker på et nyttig abstraksjonsnivå. De fem faktorene er uavhengige av hverandre. De kan deles opp i fasetter – fordi de er sekkebetegnelser på personlighetstrekk. NEO-PI f.eks. beskriver Big 5 med seks fasetter for hver dimensjon, mens andre tester typisk har like mange eller (vanligvis) færre faktorer. Dette er ikke helt liketil. Dimensjonene er funnet etter mange års forskning, og forskere er ikke helt enige om hva de bør hete – men de er ganske enige om hva de dekker.

NEO-PI er altså en av mange tester som måler Big 5. Den er nok den personlighetstesten som er mest kjent blant akademikere for tida. Den er nok mest brukt innen forskning, mens enkelte psykologildsjeler har jobbet for å få den i mer alment bruk. Den er utviklet av Paul Costa og Robert McCrae, og trekker videre på arbeid utført blant annet av Hans Eysenck. Costa & McCrae har jo sin egen personlighetsmodell, femfaktormodellen, som NEO-PI er utviklet på bakgrunn av. Selv mener særlig Paul Costa at det er forskjeller mellom Big 5 og femfaktormodellen. NEO-PI regnes likevel for å være den mest brukte personlighetstesten som er basert på Big 5. 

Episodene ligger ute på TV2 Sumo. Det betyr at dersom du er interessert i personlighetstesting, er det mulig å få sett personlighetstesting demonstrert på ganske pedagogisk manér. Fasettene blir vist på skjermen, og resultatet blir oppsummert. Intervjuspørsmålene er valgt ut på bakgrunn av testene. Vi får se at spørsmålene borer ganske dypt.

Vi har nettopp avtalt at vi blir med på neste sesong, så det blir flere anledninger til å få se personlighetstesting i felten.

:)

Tre år med WISC-testing av presumptivt begavede barn: Ei oppsummering

Som det har vært avdekket i en rekke sammenhenger i det siste, sliter mange begavede barn på skolen, muligens (og spør du meg, sannsynligvis) fordi skolen ikke gir disse barna et tilbud som passer for dem. Årsakene til dette vil jeg diskutere andre steder. Her vil jeg se litt på påstanden om hvorvidt barna som sliter faktisk er begavede, eller om det er noe foreldrene bare tror.

Grendel har nå tilbudt WISC-testing av presumptivt begavede barn i tre år, og vi har så langt testet 49. WISC er den intelligenstesten som PPT (Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste) tilbyr ved utredning av barn. PPTs oppgave er egentlig (muligens ikke uttrykt slik men i praksis slik) å utrede barn med lærevansker – ikke barn som rent generelt har problemer i skolen. Men PPT er en slags psykologisk/pedagogisk sparringpartner for skolen rent generelt, derfor vil foreldre av og til ha reelt behov for tjenester fra PPT selv om barna ikke har lærevansker, men f.eks. sosiale problemer eller emosjonelle problemer.

Av og til vil skolen nekte henvisning til PPT. Grunnene kan være gode, dårlige, eller ikke-eksisterende. Vanligvis snakker man om at man ikke vil belaste et allerede sprengt PPT, eller at PPT ikke er relevant fordi barna ikke har lærevansker. Da kan foreldre henvende seg til PPT og selv be om utredning. Dette vil erfaringsmessig ikke skolen like, men det er en vurdering foreldrene må ta.

Men til saken: Hva viser resultatene?

Nå ønsker jeg ikke å si noe spesifikt om hvert enkelt barn, i og med at det er så få av dem at det er lett å kjenne seg igjen. Så jeg skal ikke gå i detaljer. Men her er oppsummert hva jeg har funnet:

68% av barna er mellom 7 1/2 og 12 1/2. Fordelingene er litt skjeve – selv om det er en topp rundt 123, så er det flere som skårer over dette enn under. 

 
gjennomsnitt
median
min
max
standardavvik


Alder
10.36
10
6
19
2.58


Verbal forståelsesindeks
117.62
116
84
154
17.43


Perseptuell resonneringsindeks
123.79
125
98
149
12.8


Arbeidsminneindeks
102.49
103
76
127
11.84


Prosesseringshastighet
100.45
100
77
123
12.13


Fullskala-IQ
113.51
112
92
136
11.35


General Ability Index
123.3
120
101
153
14.1

Det mest interessante spørsmålet er kanskje: Hvor mange kvalifiserte til Mensa?

14, eller ca. 30%.

Hvor mange skårer over 125, som sies å være grensa for høybegavet?

19, eller ca. 40%.

Hvor mange skårer over 115, som sies å være grensa for begavet?

30, eller ca 64%.

Da jeg begynte med dette, fikk jeg høre at jeg måtte regne med å bli nedrendt av foreldre som håpet at barna deres var små Einsteiner. Så har ikke vært tilfelle. Alle skårer over snittet, om ikke totalt, så i hvert fall på deltestene. Alle skårer høyt på noe, og mange skårer høyt på det meste.  Hvilket leder meg til at jeg føler ikke å ha fått forkastet en hypoteste jeg hadde da jeg begynte med dette:

De fleste foreldre ønsker et barn med gjennomsnittlig IQ med potensiale for å vinne OL på ski.

:)

Hvem kan tolke og administrere WISC (og WPPSI og WAIS)?

For å ta det viktigste først:

WISC er en IQ-test. PPT er instruert i å si at WISC er alt mulig annet rart, og WISC er dét også. Men WISC er en IQ-test, og har barnet ditt tatt WISC, så er IQ (blant annet) blitt målt.

Dette betyr at for å administrere (altså å gi et barn oppgavene i testen) og for å tolke den, trengs det formelle og uformelle kvalifikasjoner. For å ta de formelle først:

Man må være psykolog eller en variant av pedagog:

Autoriserte psykologer
Master i spesialpedagogikk eller pedagogikk med fordypning i pedagogisk/psykologisk rådgivning (UiO)
Cand.ed. og cand.paed. med fordypning i pedagogisk/psykologisk rådgivning (UiO)
Cand.paed.spes. (UiO) 



Det står mer utfyllende her, Men summa summarum: Det er et ufravikelig krav fra leverandøren av WISC at skal man tolke WISC, så skal man minst ha denne bakgrunnen.

Det ovenstående er faktisk alt som rent faktisk kreves. Men etter min og mange andres mening er dette ikke nok. Man bør ha kurs i tillegg, og det er det flere som tilbyr. Men kursene er ikke sertifiseringskurs, de er påbygningskurs, og det plikter kursholder å opplyse om. De kvalifiserer ikke mennesker som ikke har den grunnleggende formalkompetansen.

Det som kreves av uformell kompetanse er de tingene man ser at noen har og noen ikke har og som kan oppsummeres som det å kunne sette scene for at omstendighetene rundt selve testen blir slik at kandidaten som skal testes føler seg trygg og gjør sitt beste. 

WISC er ikke noe enkelt instrument. Det er mange måter å tolke WISC på. WISC-IV er basert på en helt bestemt intelligensmodell, CHC-modellen, som gjør det lettere å bli enig om tolkning. Men det er fortsatt rom for strid blant de lærde.

Derfor finnes det ikke noen liste hos noen om hvem som er autorisert til å administrere WISC: Veldig mange kan, og noen få av disse gjør; Svært mange kan ikke men gjør likevel. Så skal barnet ditt testes, så samarbeid og vær positiv, men får du et resultat som virker rart, eller tilbakemelding fra barnet ditt som du ikke er fornøyd med: Sjekk om den som utførte testen faktisk var kvalifisert. Mange i PPT og BUP vet ikke eller bryr seg ikke om kravene. Det er en grunn til at de er der. «Mennesker» som tema er vanskelig, og særlig de som på en eller annen måte får nytte av en WISC.

:)

Hvordan velge riktig personlighetstest?

Her får dere endelig vite, i korte trekk, hvordan dere vet hvilken personlighetstest som passer til formålet.

Jeg har jobbet med forbedring av kunnskapen om bruk av personlighetstester siden 2004, da jeg som prosjektleder i Det Norske Veritas (nå DNV GL) lanserte Veritas’ sertifiseringsordning for brukere av arbeidspsykologiske tester.

Det er vrient bare å avgrense hva en arbeidspsykologisk test er – men det vi snakker om er altså sånne tester som brukes til å velge søkere til stillinger. Du har en stilling, også skal du fylle den, også skal du vite hvem av søkerne til stillinga som passer best. 

Så hva gjør du først?

Først forsikrer du deg naturligvis om stillingen faktisk er nødvendig. Men når du er kommet så langt som dette, så er nok det rimelig klart. Du kan ikke omrokkere, delegere ansvar, omorganisere – du må ha noen. Normalt er du i en organisasjon som har en viss struktur, så du vet hvor mange du vil ha av hvert.

Så setter du deg inn i hva du faktisk skal gjøre når du selekterer. Hva er formålet, metodikken, tankegangen? Jo, den skal være som følger:

Du ønsker å rangere søkerne mest mulig nøyaktig sånn at du vet hvilken som er best egnet, nest best egnet, og så videre.

Det du ikke ønsker (men som de fleste gjør) er å sortere bort de som helt sikkert ikke er egnet, og så velger du den du liker best av de som kan gjøre jobben.

Poenget er som følger, og det er det alle overser: Det er stor forskjell mellom de som kan gjøre jobben. De flinkeste tjener du mye mer på enn de som er mindre flinke. Derfor ønsker du å rangere alle de aktuelle søkerne, og du ønsker i så stor grad som mulig å forsikre deg om at den du velger er, om ikke den aller beste (det er umulig å få til hver gang fordi metodene ikke er nøyaktige nok), så i hvert fall blant de aller beste.

Så hvordan vet du hvem som er blant de aller beste?

Jo, her kommer The Secret (hemmeligheten): Det er det nesten ingen som vet hvordan man gjør. Men det kalles jobbanalyse.

Hensikten med jobbanalysen er å finne ut hvordan de beste kandidatene bør skåre på testen. Det er nemlig ikke slik at det finnes en profil som er best for noen stillinger – hva man skal se etter avhenger av hvilke oppgaver jobben går ut på, hvem sjefen er, hvem medarbeiderne er, etc. Derfor må man gjøre et grundig forarbeid før man gjør testen. Ellers kaster man bort penger på testen. Og – for å si det kort og brutalt – det er derfor du ikke skal sende noen av medarbeiderne på kurs for å sertifiseres på en test. Da lærer de seg mindre enn 2% av det de trenger.

Det finnes veldig, veldig mange måter å analysere jobber på. Amerikanerne har gjort dette i 100 år. Amerikanske myndigheter har gjort en diger jobb med å klassifisere stillingstitler og krav til disse, som kan brukes i jobbanalyse (Se f.eks. O*NET). Problemet med dette er likevel: Du må kunne veldig mye for å kunne oversette fra jobbanalyse til personlighetstest. Det er ikke noe man lærer på et todagerskurs (hvis man ikke kan veldig mye fra før). 

Så hva er problemet med å bruke interne krefter til å selektere til stillinger? Vi har jo klart oss uten før? Jo, poenget er å gjøre det bedre enn før, gjøre det bedre enn konkurrentene, unngå feilansettelser og det faktum at det ikke er vanlig å vite hvor mye penger man taper på å bruke ikke-vitenskapelige metoder. Det kan du lese om her: Nyttekalkulator

Dersom du er interessert i å tjene mer penger på hver ansatt ved å treffe riktigere hver gang, kommer du altså ikke utenom å bruke tester. Du må bruke tester, og du må bruke en tester som forstår seg på jobbanalyse. For er er kjernen i problemet: Det er vanskelig å oversette fra en jobbanalyse til en testprofil. Det er for mange feller å gå i.

Sett feks. at du skal ha en person som skal holde mange presentasjoner eller snakke med mange mennesker. Da må du ha en som er utadvendt, vil du tro. Men det er ikke nødvendigvis riktig. Du kan klare deg med en som er utadvendt, men du kan også klare deg med en som er innadvendt men som brenner for temaet. Det vil avhenge av akkurat hvor mye vedkommende må forholde seg til mennesker og på hvilken måte. Her er det mange feller å gå i.

Men sett at du har gjort en god jobbanalyse. Da er det egentlig ikke noe spørsmål om hvilken test som er god. De som er DNV-sertifiserte, og flere tester som ikke er DNV-sertifiserte, er bra nok. De er omtrent like unøyaktige, er laget med forskjellige avveininger, og smak og behag kan avgjøre like mye som mye annet.

Så dersom en konsulent kommer til deg og har en test som ikke er DNV-sertifisert, hva gjør du da? Du spør hva slags jobbanalyse vedkommende gjør. Hvis vedkommende har hørt om CIT og O*NET, er vedkommende antagelig verd å høre nærmere på.

Litt om de testene jeg vet om:

Cut-es Shapes har et jobbanalyseverketøy som er svært primitivt. Det er lett å administrere, har et greit, moderne brukergrensesnitt, og  folk liker å bruke det. Gir 18 dimensjoner. Supplerende tester gir fler. Cut-e har også massevis av evnetester. Shapes krever solid kompetanse av bruker for å kunne brukes effektivt.
OPQs OPQ32 har såvidt jeg vet ikke noe jobbanalyseverktøy i det hele tatt. Det har 32 dimensjoner, og kan virke litt overveldende. All informasjonen er jo fin, men å tilpasse til jobbanalyse blir mye jobb. OPQ32 har en evnetest, men min erfaring er at den er altfor streng.
Profiles International har en ProfileXT. Den har ni dimensjoner i personlighetstesten og innebygget evnetest. Er vel den eneste testen som  har en helt matchende jobbanalyse innebygget.

Men som sagt – det er viktigere at den som administrerer og tolker testen er dyktig, enn at testen er spesielt god.

 

 

:)

Er du grenseløst intelligent uten å vite det?

Sendt på Radio Nova mandag 18. mai 2015.

:)

Om hvorfor protestene mot bruk av TRAS i barnehagen er usaklige

TRAS er et kartleggingsverktøy som brukes i barnehagen, og som i det siste har fått en hel masse helt uforståelig motstand mot seg.

Hva er en test?

Når vi snakker om tester, så snakker vi vanligvis om verktøy som består av spørsmål som en testperson skal besvare. Resultatet blir sammelignet med en norm (altså en referansegruppe av testtakere), og resultatet blir skåret i forhold til denne normen. Resultatet av testen kan da brukes til å sammenligne test-takeren med et eller annet. Hvis det dreier seg om rekruttering, sammenlignes test-takeren normalt med andre jobbsøkere eller mot en jobbanalyse. Da snakker vi om at testen brukes til en vurdering. Hvis det dreier seg om en klinisk test, kan resultatet for eksempel sammenlignes med typiske resultater hos en person med eller uten bestemte skader. Da snakker vi om at testen brukes til en diagnostisering. Det finnes flere formål enn disse.

Er TRAS en test?

De fleste tester er basert på øyeblikksbilder.  En kandidat svarer på spørsmål eller gjør oppgaver, og basert på disse, får man et resultat. Men TRAS er ikke slik.

TRAS går ganske enkelt ut på at felter i en sirkel skraveres eller fargelegges avhengig av om barnet mestrer de ferdighetene feltene representerer eller ikke. Resultatet viser hvor barnet ligger i forskjellige aspekter ved språkutvikling sammenlignet med det som er vanlig for aldersgruppa. TRAS er altså ikke basert på noe øyeblikksbilde – den som fyller ut TRAS, har observert barnet lenge. Det er ikke barnet som fyller ut TRAS. Barnet svarer ikke på spørsmål ut fra TRAS. Å kalle TRAS en test er altså å kalle en hvilken som helst tilbakemelding foreldre får om barnet, for en test. Den viktigste forskjellen mellom TRAS og en uformell tilbakemelding, er at TRAS har en innebygget struktur.

I prinsippet kan TRAS brukes til screening, i den forstand at TRAS kan tydeliggjøre skjevheter i utvikling og følgelig brukes til å gi innspill til om det kan være nødvendig med videre undersøkelser. Da vil man måtte bruke tester.

Hva sammenligner TRAS med?

De fleste tester tar utgångspunkt i at noen skal svare på spørsmål, og at disse spørsmålene har vært prøvet ut over lengre tid i løpet av utviklingen av testen. TRAS er ikke laget på denne måten. TRAS blir f.eks. kritisert for at den ikke er normert. Men denne kritikken er misforstått. Det finnes massevis av studier av barns utvikling, og TRAS er basert på hva disse studiene sier. Hvis TRAS skulle brukes til sammenligning av barn, eller direkte til diagnostisering, ville det vært nødvendig å normere, fordi TRAS ville måtte bli atskillig mer finkornet. Men det er altså ikke det som er poenget med TRAS.

Hvorfor nasjonal kartlegging med TRAS?

For å få bedre oversikt over når tidlig innsats bør settes inn. TRAS kan gi god oversikt på gruppenivå.

For ordens skyld: Jeg er ikke involvert i denne kartlegginga, jeg selger verken tester eller bruk av tester, heller ikke TRAS. Grendel bruker TRAS i noen typer oppdrag, dersom vi ikke brukte TRAS ville vi spart tid og penger, men kvaliteten på arbeidet ville (etter vår vurdering) blitt dårligere.

 

:)

Hva er depresjon?

Folk tenker gjerne på depresjon som det å ha det vondt, være lei seg, tenke triste tanker. Det er i og for seg ikke helt feil – depresjon kan være sånn. Depresjon kan være det å bare, eller nesten bare, føle vondt. Det kan også være å føle ingenting.

Den varianten av depresjon hvor man har det vondt, og som f.eks romantikerne (Shelley, Byron, etc.) skrev så bittert om, er ikke så vanskelig å forstå. Hvis man har det vondt, så merker man det, og man kan snakke med andre om det. Hvis man føler ingenting blir det vanskeligere.

Shakespeare beskriver denne andre formen for depresjon i Hamlet. 

Det som har skjedd med Hamlet, er at hans far, kongen, er død og hans mor, dronningen, har giftet seg med kongens bror. Det viser seg for Hamlet at faren ikke døde naturlig men ble myrdet av sin bror. Kongebroren, Hamlets onkel, hykleren, har altså begått fratricid1 og regicid2 for selv å bli konge. Men Hamlet kan ikke bevise noe.

Hamlets stefar, hykleren2, sender bud etter to av Hamlets barndomsvenner, Rosencranz og Guildenstern, som skal muntre ham opp litt. Men det spiller ingen rolle hva de gjør – Hamlet blir ikke noe blidere. Han lurer på hvorfor de er kommet, de påstår at de bare stakk innom, liksom, men Hamlet lukter lunta og forteller dem hvorfor kongen har sendt bud etter dem. Og litt til.

I will tell you why. So shall my anticipation prevent your discovery, and your secrecy to the king and queen moult no feather. I have of late—but wherefore I know not—lost all my mirth, forgone all custom of exercises, and indeed it goes so heavily with my disposition that this goodly frame, the earth, seems to me a sterile promontory; this most excellent canopy, the air—look you, this brave o’erhanging firmament, this majestical roof fretted with golden fire—why, it appears no other thing to me than a foul and pestilent congregation of vapors. What a piece of work is a man! How noble in reason, how infinite in faculty! In form and moving how express and admirable! In action how like an angel, in apprehension how like a god! The beauty of the world. The paragon of animals. And yet, to me, what is this quintessence of dust? Man delights not me. No, nor woman neither, though by your smiling you seem to say so.

Hamlet, Act 2, Scene 2

Han vet hva han burde ha følt. Han har innsikt. Han er ikke trist eller lei seg.

Han føler ingenting.

Det er også depresjon. Og den er kanskje den verste, fordi man vet ikke at man er deprimert. 

Mennesker er sosiale vesen. De følelsene vi vet at vi føler, de tankene vi vet at vi tenker, det er de følelsene og tankene det er et poeng i å meddele andre. 

Resten er stillhet.

1Brodermord

2Kongemord

:)

Døden bak spakene

En flyger styrter med vilje det sivile ruteflyet  han fører inn i fjellveggen. Var han gal?

Nei, ifølge psykiatrien og rettspsykiatrien var han tilregnelig. Men hvordan kan en person som velger å gjøre noe sånt, være normal og ikke gal? 

Det kommer an på. Her vil jeg skrive litt om hva det kommer an på.

Vi sier av og til om mennesker at de er gale hvis vi synes de gjør ting som de burde forstå at de ikke burde gjøre. Innen psykiatrien er det ikke de som er gale. Innen psykiatrien er man gal dersom man ser eller hører syner, og tror ting som ikke kan være mulig.

Diskusjonen er vanskelig fordi det er så mange hensyn å ta, og man må nesten være tungt inne i feltet for å vite om dem. Psykiatrien oversetter «gal» til «psykotisk». Det er ikke bare hvilke rare ting man tror på, men hvordan man forholder seg til dem.

Jeg kan for eksempel tro veldig sterkt at jeg kommer til å vinne i tipping i år. Jeg kan tro det så strerkt at jeg begynner å glede meg til å bruke pengene. Men diagnosen psykotisk slår ikke inn før jeg begynner å bruke dem. Særlig siden jeg ikke engang tipper. Det er liksom der forskjellen ligger hva psykotisk angår. Man må tro veldig rare ting, som at mennesker som ikke vet hvem man er, er ute etter en. Og man må helst høre ting som ikke er der. Ikke bare det, men ikke-psykotiske hallusinerer også. Men deres hallusinasjoner er ikke helt de samme som hallusinasjoner hos psykotiske. Men først og fremst: forskjellen mellom psykotiske og mennesker som bare har rare ideer, er at de psyotiske tar de rare ideene sine alvorlig på en helt annen måte. 

Dette betyr altså at verken Hitler eller Breivik regnes for å være gale. De visste hva de gjorde og de verken så eller hørte syner. Men på folkemunne sier vi noe annet. Og jeg tror kanskje det er i ferd med å skje en endring i forståelsen av hva det vil si å være gal.

Innen strafferetten er det blant annet slik at man kan få redusert straff hvis man handler i affekt. Men man kan ikke ha handlet i affekt hvis man har hatt tid til å tenke seg om. Men hvor mye tid trenger man til å tenke seg om? Mer, vil jeg tro, enn det jurister og advokater later til å være enige om.

Én ting er det å være psykotisk. Altså ute av kontakt med virkeligheten. Én annen ting er det å vi snakker om her.Det viser seg at før styrten hadde han hatt problemer med kjæresten. Han var sykemeldt med depresjon. Det spekuleres i om han sto i fare for å miste jobben pga. skral psykisk helse. Med andre ord: livet hans var muligens i ferd med – slik han så det – å komme ut av kontroll. 

Vi tenker og føler samtidig. Faktisk tenker vi på det vi føler for å tenke. Tenking og føling jobber parallelt. Vi kan ikke det ene uten det andre. I hjernen prosesseres tenking og føling på forskjellige steder. Føling prosesseres i det limbiske området, her illustrert ved tre av de mer kjente strukturene i det limbiske omrdået. Tenking prosesseres i prefrontal cortex. Det er en nervebane mellom de to, og den er ikke allverden. Når følelsene løper av med oss, er det det limbiske området som jobber så hardt at forbindelsen til prefrontal cortex bryter sammen. 

En ting er når vi mister kontakt med virkeligheten. Men det som antagelig skjedde med den tyske piloten, er at han mistet kontakt med følelsene. Han klarte ikke, følelsesmessig, å regulere det han gjorde. Han visste konsekvensene av hva han gjorde, men han klarte ikke å reagere følelsesmessig på at han visste det. At han hadde tid til å tenke seg om er helt irrelevant. Han kunne ikke tenkt seg om. Andreas Lubitz, flyger i Germanwings, tok med seg 150 mennesker i en Airbus 320 inn i fjellveggen i de franske alpene.  

En så kraftig stressreaksjon er uvanlig. Det dukker antagelig etterhvert opp mer om bakgrunnen til denne flygeren. Men to ting kan vi antagelig alt si en del om.

Hvorfor er det viktig om han var gal eller ikke? 

Jo, fordi vil veldig gjerne vil at sånt som dette er uvanlig og at det neppe kan hende oss.

Var han gal?

Ikke i den forstand at han var generelt uberegnelig. Men var han gal i gjerningsøyeblikket? Jeg vil ikke ha noen problemer med å stå i en rettssal og si at ja, det var han.

Men den type gal vi snakker om her går over. Hadde han gått og oppsøkt behandling, hadde han fått følelsene og tankene til å samarbeide igjen. 

Kan slikt som dette forutsis?

Nei. Da måtte man ta blodprøve av alle flygere ved avgang og selv da ville det vært vanskelig. Men dette er sjeldent. Vi synes det er skummelt fordi vi skal synes at det er skummelt med uberegnelige mennesker. Men sånt som dette skjer så å si aldri. Du flyr fortsatt trygt. 

:)

Ordsky: Forbindelser på LinkedIn

For de som måtte ha moro av det. Her er ordsky av det forbindelsene mine på LinkedIn sier at de driver med.

:)