Omsorg Quotes

Quotes tagged as "omsorg" Showing 1-11 of 11
“Hvordan kan man ha omsorg, en følelse som vel er umulig uten kjærlighet, for noen man ikke er i slekt med? Eller noen man ikke har noe til felles med eller har valgt til å være en del av ens liv?”
Kristin Buvik Sivertsen, Omsorg

“Jo, men hva er omsorg? Hva er humant? Se på dette stedet; her tvinger vi folk som ikke vil leve, som koster staten millioner i utgifter hvert år, til å være i live. Noen har vært suicidale i flere år, og med god grunn, må leg legge til. De har gjort forferdelige ting. Men hver gang de endelig har klart å gjemme unna nok tabletter eller har et par minutter for seg selv med et skarpt verktøy lett tilgjengelig, braser noen inn til dem og sender dem på akuttpsykiatrisk. De får ikke lov til å dø. Er ikke det sprøtt? Vi tvinger folk til å leve et liv de ikke kan utholde. Er ikke det en form for tortur?”
Kristin Buvik Sivertsen, Omsorg

“Jeg vet ikke om det er omsorg vi egentlig driver med. Omsorg krever en relasjon som eksisterer forut for jobbsituasjonen. Du kan selvfølgelig bli glad i brukere eller pasienter og ha et nært forhold til dem på et plan. Men du blir jo ikke glad i alle brukerne. Det er ikke alle brukere du engang kommer særlig godt overens med. Men i begrepet omsorgsyrke ligger et slags nestekjærlighetens imperativ. Og sånn som jeg forstår det, forutsetter det en grunnleggende kjærlighet til mennesket i seg selv, og dermed også til alle mennesker.”
Kristin Buvik Sivertsen, Omsorg

“Omsorgsyrke. Det legger et enormt press på den som skal utføre jobben. Det å virkelig møte et menneske, særlig et menneske som er så grunnleggende forskjellig fra deg selv, og i denne typen situasjon, krever vanvittig overskudd og innsats. Noen ganger gjør det meg sint at folk lider fordi jeg vet hva det vil kreve av meg å ta del i historien deres. Hvis man i tillegg til å møte noen og lytte til dem, blir "pålagt" å elske, blir jobben, det å være en "sann" eller ekte omsorgsarbeider, et umulig virke.”
Kristin Buvik Sivertsen, Omsorg

“Jeg utfører mine arbeidsoppgaver fordi jeg tror på det systemet vi har, altså et system der folk som ikke har like gode forutsetninger som meg selv, blir ivaretatt og får hjelp og støtte. Jeg abstraherer kjærligheten min, sender den inn i systemet, og får ut konkrete arbeidsoppgaver som jeg utfører. Så i den grad jeg viser omsorg, viser jeg den gjennom handlingene mine. I handlingene mine er det kjærlighet, i de arbeidsoppgavene som utdannelsen min har gjort meg i stand til å praktisere, det kan jeg være med på. I systemet er det omsorg. Men jeg har ingen personlig omsorg for disse menneskene. Jeg prøver å si til meg selv at det er det som er min rolle. At det er nok. Å legemliggjøre statens omsorg for sine innbyggere.”
Kristin Buvik Sivertsen, Omsorg

“Alt du gjør er et symptom og ikke dine egne handlinger.”
Kristin Buvik Sivertsen, Omsorg

“Etter det skjønte jeg at han på ingen måte ville forståes, men hates. Og han ville begrenses, han ville ha tydelige restriksjoner og rammer. Han ville ha klare beskjeder om hva han skulle gjøre til enhver tid, et system som begrenset valgmulighetene hans, som ikke åpnet for dilemmaer som viklet ham inn i sinnsyke tankerekker.”
Kristin Buvik Sivertsen, Omsorg

“Det fenomenologiske aspektet ved behandlingen, altså møtet med pasienten som subjekt, som menneske, må selvfølgelig alltid ligge i bunnen, det er det primære. Men jeg har måttat innse at i det realpolitiske landskapet er det rett og slett ikke midler til å tilbyr årelange samtaler på sjeselongen.”
Kristin Buvik Sivertsen, Omsorg

“I Norge liker vi så godt å tenke at alle er like og derfor må alle leve som om de er middelklasse, med blomster i vinduskarmen og duker på bordene. De som jobber i omsorgsyrkene vet jo at det ikke stemmer, de ser mennesker bade i sin egen avføring mellom duker og blomsterpotter.”
Kristin Buvik Sivertsen, Omsorg

“Personalets forhold til brukeren må både være nært og intimt for at det skal oppstå en fortrolighet. Og samtidig må de opprettholde en profesjonell distanse fra hvor de kan bedømme handlinger og hendelser objektivt. Men det betyr jo ikke at en "ekte" relasjon ikke oppstår. Forskjellen mellom personalet og brukeren er at når personalet går hjem at de et eget liv de forvalter, mens for brukeren er personalet også en del av deres private relasjonelle sfære, så å si. Den relasjonelle investeringen er derfor naturlig nok betydelig høyere for brukeren.”
Kristin Buvik Sivertsen, Omsorg