Derfor kler jeg meg naken

Kroppshysteri er etter mitt syn et av samfunnets aller største problemer. Det er en massiv drivkraft bak skamfølelse. Det ødelegger mennesker. Det raserer liv. Det fucker opp for så mange unge mennesker, kanskje spesielt jenter, at jeg vil ta et standpunkt for det naturlige. For variasjonen. For det uperfekte. Det føler jeg er mitt samfunnsansvar.

Ikke minst fordi jeg også er pappa. Jeg har en datter på 7 år som jeg ønsker skal vokse opp med et naturlig syn på kropp. Jeg vil at hun skal se nakne kropper slik de er hos folk flest, ikke bare fra TV-serier med modellpene tweens og vakre kjendiser. Jeg vil hun skal se så mange vanlige, nakne mennesker som mulig for å skjønne at dette er slik vi ser ut. Dette er normalen. Vi er alle perfekte i all vår uperfekthet.

Derfor tar jeg henne med meg til Linderud og på Huk i ny og ne. Der velger hun selv om hun vil kle av seg eller ikke. Noen ganger foretrekker hun å ha litt klær på, andre ganger vil hun være naken. Det er hennes valg. Men jeg blir så glad av å se at hun ikke reagerer på nakenhet overhodet. For henne er det helt naturlig. Hun er ung, så den kroppslige skammen har nok ennå ikke infisert henne, men det kommer en dag. Og jeg vil hun skal være best mulig rustet. Jeg vil hun skal være stolt av seg selv, fornøyd med sitt utseende, og vite at de unaturlige perfekte hun ser på TV og på internett ikke representerer normalen. Hun skal vite at hun ikke har noe å skamme seg over.

Det rare er at jeg er mer komfortabel med å være naken, enn å gå i badebukse. Jeg drar gjerne på Linderud bad og dusjer og bader sammen med begge kjønn. Sitter naken i badstu sammen med kvinner og menn. Det er jeg overhodet ikke sjenert for. Men å gå på Tøyenbadet og måtte gå med badebukse og dusje sammen med ikke-naturister, synes jeg merkelig nok er mye mer slitsomt og skummelt. Å gå på tekstilstranden på Huk virker som et mareritt, fordi der ville jeg følt meg så utilstrekkelig. Der føler jeg at fokus på å være deilig er mye større. På nakenstranden er derimot alle seg selv. Vi har sett alle slags kroppsfasonger i all sin plettfullhet, og ingen bryr seg om hvordan du ser ut.

Jeg føler meg rett og slett mer naken når jeg er påkledd blant påkledde, enn naken blant nakne.

Det er rett og slett en fantastisk følelse å være så blottlagt. Forleden dag møtte jeg en venninne der som jeg ikke har sett på mange år. Hun var naken, og jeg var naken. Og jeg satte meg ned ved henne og pratet en times tid. Jeg synes det er noe vakkert over det. Kunne sitte og prate, helt uten å tenke på kropp, helt uten seksuelle undertoner, uten noe fokus på fasade. Jeg har også hatt gleden av å hilse på nettbekjente på Huk for første gang. Møtes uten en tråd, håndhilse, prate litt, og så gå hvert til vårt igjen. Det er en nydelig følelse av ærlighet.

For min egen del har det å tørre å kle seg naken foran andre mennesker betydd ekstremt mye for mitt eget selvbilde. Mens jeg i hele min oppvekst var sjenert og skammet meg over en småfeit kropp, så er jeg nå i ferd med å legge det bak meg. Jeg er fornøyd med meg selv. Jeg er ikke noe verre enn andre. Jeg er bare meg. Og i naturistmiljøet hever ingen et øyenbryn over hvordan jeg ser ut. Det er den mest effektive medisin mot sjenanse og kroppslig skam man kan tenke seg.

Så min oppfordring til deg er å prøve det. Ta turen til Huk, Kalvøya, Linderud eller andre steder du kan kaste klærne. Når du stripper ned til bare huden, stripper du samtidig bort et liv med selvforakt. Det er gratis terapi og gir en sjelefred uten sidestykke.

Men du, husk solkrem!

Ingen relaterte bloggposter.