Beagle-bløff

Problemet var bare at forskningsinstituttet ved UC Davis, som hunden visstnok var blitt reddet fra, kjente igjen øremerket til hunden på bildene, og kunne da sjekke sitt register for å se hva slags forskning hunden hadde vært del av. Det viste seg at den kun var blitt brukt i undervisning hvor hunden hadde fått narkose og deretter fått elektroder plassert på huden i en demonstrasjon av en type elektrofysiologisk undersøkelse. Den var ikke blitt utsatt for smertefulle inngrep overhodet. To hunder i året blir brukt til denne type undervisining ved UC Davis, og nesten alltid adoptert bort til en familie etterpå, ferdig steriliserte og vaksinerte.

Hunden i nyhetssaken ble adoptert av en kvinne i samarbeid med forskningsinstituttet, men dagen etter stod BFP frem på nyhetene med denne hunden de hevdet å ha «reddet». De trengte rett og slett en «poster-dog» til å markedsføre sin egen aktivitet med. Ganske patetisk.

Det er flott at organisasjoner jobber for å få disse forsøkshundene adoptert av familier, og det er flott at mange retter et kritisk søkelys på de etiske sidene ved dyreforskning. Men å hevde at beaglene lever innesperret i bur hele livet, er derimot ikke korrekt. Å hevde at de utsettes for vold og traumatiserende overgrep, er noe BFP neppe har grunnlag for å hevde. Dessverre er de flinke til å markedsføre seg selv med rørende YouTube-videoer og gjentatte medieoppslag om deres «redningsprosjekter».

SHACT

Kampen for å «redde beagler» fikk en oppsving i 1997 da en dokumentar med hemmelige opptak gjort av PETA ble vist på Channel Four Television i Storbritannia. Her hadde de besøkt selskapet Huntingdon Life Sciences hvor de filmet en forsker som slo en beagle i ansiktet, i tillegg til noen som kjeftet på hundene og ristet dem. Flere ansatte ved Huntingdon fikk sparken etter denne avsløringen.

Dette la grunnlaget for etablering av organisasjonen Stop Huntingdon Animal Cruelty (SHACT) som har benyttet seg av brutale metoder for å forsøke å stanse denne forskningen på beagler, noe flere av dem har fått mange års fengselsstraff for. Samtidig som de fleste av aktivistene sikkert har nytt godt av vaksiner eller medisinsk behandling som blant annet springer ut av denne forskningen…

En av grunnleggerne av SHACT, Kevin Kjonaas (aka Kevin Chase/Kevin Jonas), er nå også en av lederne i BFP Han ble nylig sluppet fri fra fengsel etter å ha medvirket i trusler, hærverk, vold og trakassering av mennesker knyttet til dyreforsøk:

Kevin Kjonaas shed no tears when three masked animal-rights activists beat Brian Cass with ax handles outside Cass’ home. Cass’ company tests pharmaceuticals on laboratory animals.

Nor was he moved on another occasion when assailants sprayed a caustic liquid in the face of Cass’ colleague as he stepped out of his car at home, then beat him as he writhed on the pavement in pain, his wife and daughter watching from inside their house.

Kjonaas, 25, is a leader of a New Jersey-based animal-rights group that the FBI says has an «extensive» history of violence in the United States and abroad. Its aim is to shut down a chemical and pharmaceutical testing company called Huntingdon Life Sciences, which uses rats, mice, beagles and other animals in research at its labs in England and in East Millstone, N.J., just outside Princeton.

[...]

Since the campaign against Huntingdon began three years ago, activists have firebombed 11 cars in England, swarmed into offices, broken windows in executives’ homes, sunk a private yacht on Long Island, and committed other acts of violence, according to police and the company.

They say opponents of the company were responsible for the attacks in England on Brian Cass, managing director of Huntingdon, and his colleague, who was temporarily blinded and declines to be identified because he fears for the safety of his family.

They have jammed a Huntingdon creditor’s cash machines with glue, and harangued executives of Huntingdon and employees of companies that do business with Huntingdon with loudspeakers outside their homes in the early morning. No physical attacks have occurred in the United States, where the violence has been limited to property damage.

Beagle Freedom Project ledes altså av det man kan kalle en terrorist, og jobber hardt for å få goodwill og stille seg selv i et positiv lys. Denne nye beagle-videoen er ledd i en slik kampanje for å fremstille BFP som reddende engler som bare vil verden godt. Sannheten er derimot at de både lyver og støtter grov vold og trakassering av mennesker i sin ideologiske kamp.

Konklusjon

Beagle Freedom Project er en av flere organisasjoner som jobber for å omplassere forsøksdyr til familer som ønsker disse som kjæledyr, men selv om de er flinke til å markedsføre seg selv i et positivt lys, er de nok en av de organisasjonene som fortjener det minst. Det finnes mange tilsvarende organisasjoner som evner å samarbeide med laboratorier på en fruktbar og positiv måte til dyrenes, og forskningslaboratorienes, beste, uten å bedrive villedende propaganda og støtte til det man vel kan kalle «dyreverns-terrorisme».

Videoen av beaglene som får leke på gresset etter et liv innendørs, er hjertevarmende. Det er nydelig at disse hundene får et fint liv i sin pensjonisttilværelse. Men det er med god grunn at disse hundene brukes til forskning, og det er bare unntaksvis at hundene utsettes for uforsvarlig smerte eller for vanskjøtsel. Dokumentasjon på at disse beaglene har det så grusomt i laboratoriene som BFP vil ha det til, er mistenkelig fraværende. Det handler nok mer om føleri enn realisme.

Det er alvorlig og tragisk at mange mindre dyrarter lider unødvendig i vitenskapelige forsøk, men det er likevel viktig å ikke blande kortene og tro at også disse søte beagle-hundene lever et liv i tortur og grusomheter. Bortsett fra at de ikke har sett dagslys før, har de nok levd ganske greie liv. Sannsynligvis mer behagelig enn det livet de meste ekstreme dyrevernsaktivisetene fører til at utpekte forskere, og dere partnere og barn, får når de må leve i konstant frykt for vold og trakassering.

La oss glede oss over beaglene som får et nytt liv hos forhåpentligvis godhjertede eiere, men det er umulig å hylle Beagle Freedom Project og tilsvarende organisasjoner ukritisk. Deres kamp for en høyere etisk standard for forsøksdyr gjennomføres dessverre fullstendig uetisk overfor enkelte mennesker. Til syvende og sist kan deres ekstremisme ramme oss alle gjennom at viktige forsøkslaboratorier drives til konkurs slik at viktig medisinsk forskning stagnerer. Kall meg gjerne kynisk, men jeg vil heller at min datter får vokse opp frisk og rask enn at alle beagler i verden skal få løpe på grønt gress. Det kalles realisme. It’s a bitch.

Ingen relaterte bloggposter.