Linnéa

Jeg synger – som vi alle vet – på mitt siste bloggvers, og glemmer stadig at jeg i det hele tatt fortsatt holder på. Jeg har vært ferdig med det så lenge mentalt, at jeg ikke lenger vet hvordan jeg skal snakke med dere.

Men jeg må tilstå at jeg er på grensen til overveldet når det gjelder kommentarer og lykkeønskninger fra deres kant. Tusen takk! Jeg får nesten aldri «STYGGE HORE»-kommentarer fra dere lenger heller, og det er noe som gleder meg. Det gleder meg å se at noen av oss blir voksne og klokere, for jeg observerer så mange andre tilfeller på internett – hvor folk bare blir enda yngre og enda dummere.

Uansett. Det er flere av dere som er redde for at jeg skal slette hele bloggen så snart romanen dukker opp i hyllene, men det har jeg vel strengt tatt ingen grunn til å gjøre. Jeg har brukt årevis på å skrive all denne driten, så bloggen vil selvfølgelig bli stående her urørt.

Og jeg kommer fortsatt til å bo på internett, både via Twitter og Instagram, slik at de som måtte føle seg forlatt – alltids kan ta opp tråden der. Det er vel uansett der vi kommer til å ende opp alle sammen.

For å feire denne gladmeldingen på en så ellers uutholdelig mandag, ønsker jeg å dele bilder fra mine to siste uker på Instagram:

Og til sist vil jeg gjerne beklage den nye Knerten-looken, både overfor meg selv og andre – for jeg hadde ingen planer om å bli seende ut som en kvist. Jeg kan ikke fordra det, det gjør nesten vondt å sitte, men heldigvis er det bare en fase som kan jobbes med og etterhvert avsluttes. Som med et altfor kortklippet hår – før eller siden vil det vokse ut igjen, og så blir alt bra. Det tar bare litt tid.