Linnéa Myhre's Blog

August 4, 2019

Mine L.A.-favoritter

Det finnes en milliard ting å gjøre, spise og se i L.A., og noen er mer åpenbare enn andre. Det finnes også allerede en million guider som anbefaler deg det mest turistete, som: “DU MÅ SYKLE LANGS VENICE BEACH” eller “SE OG TA BILDE AV ALLE DE 2600 STJERNENE PÅ HOLLYWOOD WALK OF FAME”. (Hollywood blvd er for øvrig ganske intenst, og føles litt som Karl Johan under Norway-cup, bare en million ganger mer trash.) Og for all del: Den greia er jo et must for mange! Men det får en annen reiseblogg ta seg av.
I mellomtiden har jeg prøvd å samle noen av mine favoritter.
Men først: Et bilde av meg.









Første tips er noe deilig mat:

SUGARFISH
Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg elsker dette stedet. Ikke at jeg har smakt all sushi i verden, men etter at jeg oppdaget Sugarfish synes jeg nesten synd på alle andre som driver med det. Jeg var i utgangspunktet skeptisk til å i det hele tatt prøve, ettersom jeg er en tradisjonell laks/avocado-fyr som sjelden prøver noe nytt, mens dette er en litt upscale sushi-restaurant hvor man prøver mye forskjellig. Jeg er litt usikker på hva som faktisk fikk meg til å prøve, men tror det var en eller annen “jeg så Taylor Swift der i går”-kommentar som fikk meg på gli. Så enkel er jeg.









Det er vanskelig å forklare, men jeg føler kanskje at Sugarfish har revolusjornert min sushiverden. Servert på Nosawa-vis, er risen så varm og fluffy at den nesten faller fra hverandre idet man spiser den. Og fisken så fersk og myk at den smelter på tungen. Bestill en Trust Me-meny så får du litt av alt.

Det finnes flere loacations rundt om i L.A. – men de tar ikke reservasjoner. Det er sjelden vi har kommet dit og ikke blitt bedt om å vente litt, men sjelden i mer enn 30 minutter. Prisen er dog veldig hyggelig, og i tillegg har de take-away. Men jeg anbefaler sit-down-opplevelsen, ettersom risen tross alt serveres best varm.

PS. De har også evig Brus her, som betyr gratis påfyll av Cola. De har egentlig det veldig mange steder i USA, og det er VELDIG BRA.





FAIR OAKS PHARMACY & SODA FOUNTAIN
Dette stedet ble vi tatt med til av en venn, som hadde funnet det beste og eldste stedet i L.A. for ICE CREAM FLOATS! Altså brus med med is oppi. IKONISK.









Stedet har holdt åpent siden 1915, og selger både amerikansk, old-fashioned godteri og div nips, i tillegg til en meny bestående av alt fra burger med alt til banansplitt i en BØTTE. Den på bildet under var den minste de hadde.









Jeg bestilte FLOAT med cola og vaniljeis, mens Sondre prøvde den tradisjonelle Root Beer, mikset til en milkshake. Helt enorme porsjoner og god, tradisjonell Amerika-mat til en rimelig penge.





IN-N-OUT
Ifølge Sondre (som er burgerkjenner) den beste burgeren på planeten. Hit drar vi alltid idet vi lander, og som siste stopp før vi drar. Veldig McDonalds i stilen, med små, kompakte burgere som får plass i en hånd.









Alt er latterlig billig, og friesene lages av ferske poteter på stedet. Det finnes også hemmlige ting på menyen, som Fries animal-style (fries med dressing, grillet løk og ost), tre- og firedobbel burger, samt burger protein-style (kjøtt med salatblad i stedet for brød).





Andre burgersteder du bør prøve: Burgers never say die (veldig populær, tidligere pop-up men nå et eget sted, med burger av nesten crispy kjøtt. Er ofte ganske lang kø, men visstnok verdt det.)





The Impossible burger: Ikke et sted, men en type vegetarburger framstilt i laberatorium for å imitere kjøtt. Finnes etterhvert på ganske mange restauranter (sjekk store locatoren), og hvis du får en fra en ordentlig restaurant er den helt amazing. Den på Umami er god, men litt messy, men jo mer fancy restaurant jo bedre. (Bare styr unna Fat Burger, og det mener jeg på generelt grunnlag.) Håper vi får Impossible meat til Norge ASAP.





Burgers Never Say DieImpossible Burger, her på Momofuku Nishi i NY



SHOPPING:
Jeg er i utgangspunktet ingen utpreget shopper, men i L.A. finnes det så mange fine ting jeg har sett på Internett, at jeg av en eller annen grunn plutselig kan finne på bruke penger på klær/sminke/ting jeg egentlig ikke trenger. En annen ting som overrasker meg med shopping her, er hvor lang tid alt tar. Mye takket være avstandene, men også fordi alt er så innmari MYE. Har samlet noen av mine favoritter som jeg MÅ besøke:





GLOSSIER









Veldig influencer-vennlig sminkebutikk. Temaet er glossy, lite dekkende og naturlig sminke, i veldig fin forpakning og til rimelige priser.
Glittergeleen jeg bruker som øyenskygge er blant annet herfra.









Den ligger imidlertid i den mest high-end delen av Melrose, og i helgene er det ofte kø for å komme inn. Men Melrose er generelt en både vakker og god gate for shopping, og er uendelig lang med butikker i alle slags prisklasser.





MELROSE TRADING SPOT – søndagsmarked





Elsker Harland Miller sine bilder. Dette koster sikkert en milliard :(



Om du vil handle vintage, arrangeres det et gigantisk loppemarked hver søndag på Melrose. Det koster 5 eller 10 dollar å komme inn, men det er til gjengjeld uendelig tilgang av boder med alt du kan tenke deg. Har kjøpt så mange skatter både i form av klær, planter og møbler/ting til huset. I tillegg er det alltid musikk og mat-marked i midten. Så koselig og gjennomført!





FARMERS’ MARKED – Hver søndag i Hollywood









Et matmarked midt i hjertet av Hollywood, hvor bønder samles med det beste av frukt og grønnsaker, samt alt av fisk, kjøtt, ost etc. Ikke at man har så innmari stort behov for å kjøpe store kvanta av fisk eller grønnsaker når man er på ferie, men det er bare noe med stemningen, og ikke minst det at man bare kan gå rundt og SMAKE på ALT. Bodene serverer smaksprøver til du ikke orker mer, og jeg spiser meg alltid stappmett på frukt og bær når jeg er der. Særlig om høsten når epler, druer og pærer er i sesong. Har aldri smakt så god frukt noe sted.
(PS. Kom tidlig, helst før 10. Det meste blir tomt!)









THE GROVE









Kanskje ikke det mest representative bildet, men The Grove er i alle fall en slags mini-landsby av butikker. Med alt fra Sephora til Nordström, NIKE og Barnes and Noble. I tillegg har de cupcake-minibank og restauranter (blant annet Cheesecake Factory, LOL), samt det som er en av mine favorittkinoer. Og ikke minst et veldig fint Farmers Marked, med utallige boder av mat fra alle verdensdeler.













Bor du litt lengre øst, finnes det en nesten tilsvarende landsby som heter The Americana at Brand. De har nesten alle de samme butikkene, bare pluss Forever 21 og minus Farmers Marked. Der har du også to av LAs største kjøpesentre rett over gaten, om du er interessert i denslags.
Og In-N-Out.





Andre ting jeg ville ha opplevd:





Six Flags:
Verdens største berg-og-dalbanepark. Mellom 30-60 minutter utenfor
L.A., med de villeste berg-og-dalbanene (blant annet den fra introen i
Step by Step). Det er umulig å rekke over alle uten å bli dårlig/kaste
opp (jeg har prøvd). Sjekk om det er noen kampanjer som gjør at du får 2
for 1 når du er der, og hvis det er mye folk i parken og lange køer
anbefaler jeg å kjøpe flashpass. VERDT DET.





Andre ting jeg ville ha opplevd:

Six Flags: Verdens største berg-og-dalbanepark. Mellom 30-60 minutter utenfor L.A., med de villeste berg-og-dalbanene (blant annet den fra introen i Step by Step). Det er umulig å rekke over alle uten å bli dårlig/kaste opp (jeg har prøvd). Sjekk om det er noen kampanjer som gjør at du får 2 for 1 når du er der, og hvis det er mye folk i parken og lange køer anbefaler jeg å kjøpe flashpass. VERDT DET.













DOWNTOWN: Jeg har ikke vært så mye downtown, men vi hadde en hel dag der hvor vi startet med å spise frokost på Grand Central Marked, før vi tok den gamle taubanen rett utenfor videre (typ 50 meter) innom THE BROAD MUSEUM (veldig instavennlig) og Walt Disney Concert Hall.













Vi spiste donuts fra Donut Friend, badet på toppen av Standard (du må kjøpe litt i baren for å henge ut der) og drakk drinker i solnedgangen i rooftop-baren på Perch.













I tillegg kan jeg anbefale The Last Bookstore, og lunsj/take-away på The Manufactoy i fashion district, hvor de har helt insane gode bakevarer, pizza, alt som er godt.









Fashion District er ganske eksklusivt, men veldig kult og spennende å vandre rundt i. Skal du rusle dit fra mer sentrale deler av Downtown, bør du imidlertid ikke være like naive som oss og tenke at det er helt ufarlig. Skid Row ligger midt mellom, og vandrende turister er generelt et lett bytte i visse deler av L.A. Det er i det hele tatt veldig oppsiktsvekkende å gå rundt i L.A., og med en gang du gjør det er du som regel enten
1. Turist
2. Uteligger.





Rooftop-kino:









Jeg har bare vært på én av de som finnes, og da var vi på The Montalban i Hollywood. Der viser de både gamle og nye filmer etter at solen har gått ned, og det var helt magisk. Det koster 18 dollar billetten, men jeg kjøpte et såkalt “loveseat” til 50, hvor det hørte med to glass champagne og bottomless popcorn. ELSK. Du får utlevert pledd og headset, og tillegg har de bar og impossible burger-sliders fra Umami der, som du kan nyte før eller under filmen.









Rett over gaten ligger også min favorittkino over alle: Arclight Hollywood. Der går det filmer hele dagen, og det er ofte store premierer med rød løper utenfor. Jeg elsker storkar-følelsen av denne kinoen, men bare husk å ta med deg klær så du ikke fryser i hjel. The level of aircondition her til lands er generelt ganske høy, og noen ganger føles det som å være på kino i storm.





Vil også anbefale The Comedy Store på Sunset, eller å se et show på ikoniske LARGO. Mange store komikere og artister dukker opp der fra tid til annen, og gjerne uannonsert.





HIKING









Sist men ikke minst, vil jeg slå et slag for hiking. Jeg liker ikke variasjon, så jeg går ofte den samme turen: Opp til Griffith Observatory og videre opp til toppen. Parker/ta Uber til Fern Dell Drive, og gå stien opp til observatoriet. IKKE kjør opp, det er juks og dessuten turisthelvete. Dette er også enkleste vei videre til Hollywood-skiltet, men personlig har jeg bare gått den én gang og hadde 0 utbytte av det. Det er mye finere på avstand.









Vil du hike andre steder, kan jeg også anbefale Red Rock i Topanga (som for øvrig er et ELSK, eksotisk tettsted, langt oppi skauen over Malibu. Skal du av en eller annen grunn til Calabasas, anbefaler jeg å kjøre via Old Topanga Canyon Rd, hvor også avkjørselen til Red Rock ligger). I tillegg er Runyon Canyon Park i Hollywood Hills et veldig populært hiking-område, men i helgene går man nesten i kø der oppe. Særlig om man kjører bil og skal parkere, det er nesten ikke vits. Uber er din venn!





Jaja, det ble vel omtrent ti av de sikkert hundre jeg hadde sett for meg å tipse om, det. Men det tar jo så lang tid, hva faen?? Uansett: Spør i kommentarfeltet om du lurer på noe, eventuelt om du vil ha et innlegg til med flere/andre kategorier. Nå skal jeg ta meg en liten hike!
Hilsen fra Hollywood!

 •  0 comments  •  flag
Share on Twitter
Published on August 04, 2019 13:02

February 19, 2019

Har du digital kontroll på barna dine?

 


Dette er skrevet som et svar, et hjertesukk til Funkygines hjertesukk etter at hun hadde hørt

gårsdagens podcast. Jeg har allerede hatt en samtale med Jørgine om hva jeg tenker og mener, og forstår i etterkant at det kan oppfattes som ren drittslenging for de som kommer utenfra. Vi ble enige om at utbruddet kanskje ikke var så konstruktivt, men at det er en viktig debatt å ta. Så la meg forsøke å forklare mitt standpunkt.


Til dere som har hørt podcasten for første gang og reagerer på omtalen, kan jeg begynne med å si at Caroline Berg Eriksens blogg-univers har vært et gjennomgående tema på

Kvinneguiden, og derfor også i Kvinneguidens venner (hvor formålet er å drøfte tråder fra KG). Hun er den mest omdiskuterte bloggeren på Kvinneguiden, og skaper så stor debatt at tråden daglig må ryddes, og har ved flere anledninger blitt stengt permanent.


Mye av det som skrives om Caroline på KG er hårreisende, og i mine øyne fullstendig ufortjent. Anonyme kommentarer om utseende og kropp, klær og væremåte. Tillegging av helt hinsides intensjoner og tanker, konspirasjoner og latterliggjøring. Slik har det pågått i mange år.

(Innimellom kommer det konstruktive bidrag, må nevnes, men det drukner ofte i irrelevante karakteristikker.)


I de 13 episodene før gårsdagens episode (med en noe spisset tittel, som jeg i etterkant ser at framstår som teit og i verste fall konkulderende eller krenkende) har jeg i stor grad forsøkt å forsvare Caroline. Hun har en utradisjonell jobb, som man må lære seg å ta med en klype salt. Hun jobber hardt og er suksessfull, og har gjort seg fortjent til plassen som en av Norges mest etablerte bloggere. Det har imidlertid ikke vært uten humper i veien, og hun har fått kritikk før. Noe har hun tatt med seg og lært av, noe har hun valgt å overse.


I de seneste årene har det blusset opp en debatt rundt barns rett til privatliv, hvor Carolines og andre bloggmødre- og fedres eksponering av barn til stadighet diskuteres. Mange kritiserer bruk av bloggbarn i både reklame- og generell eksponeringssammenheng, og viser stor

bekymring til utleveringen i alt fra en intim lekestund på pikerommet, til uvitende barn i sponsede klær og utstyr. Da Caroline publiserte et blogginnlegg fra en fotosession under

morsdagen nylig, rablet det for samtlige, og i dette tilfellet også meg.


Ingen vet senvirkningene av eksponering på barn på nett, og per i dag finnes det ingen lov som (i praksis) kan beskytte barn fra å vokse opp foran øynene på alle som vil se, i foreldrenes regi. Foreldrene må gjøre det de selv mener er det beste for barna, sies det.

Foreldre må få gjøre som de vil.


Selvsagt, tenker jeg. Jeg er av den oppfatning at foreldre flest vet sine barns beste, og jeg har verken rett eller interesse av å stille spørsmål ved foreldres evne til å ta vare på egne barn. Men

til tross for at jeg kanskje går hardt ut mot en enkeltperson i dette tilfellet, mener jeg at det

handler om noe større enn det, noe som gjelder oss alle. Caroline er i kraft av sitt virke en offentlig person, med makt og dertil ansvar. Å ansvarliggjøre og stille spørsmål er ikke personangrep. Prinsipiell debatt, om enn skarp i formen, er nødvendig.


Det kan oppstå problem idet barn dras med inn i offentligheten og på Internett. Jeg ser stadig at foreldre rettferdiggjør dette med at det er på deres premisser, under deres kontroll. Kun en bestemt type bilder, iscenesatt på en bestemt måte. Kontrollert eksponering. Men er det ikke litt vel naivt å tro at det er slik det funker? For er det egentlig noen som har kontroll på Internett?


Så fort barna gjøres til gjenstand for offentligheten, settes de på mange måter i fare. Barna kan ende opp med alt fra å få personlige bilder spredt til feil hender, til å bli sentrum for en debatt. De risikerer å bli omtalt i podcaster, på TV og Internett av andre. Og selv om det ikke er greit – sånn etisk sett: Det kommer til å skje. Barn av norges største bloggere omtales daglig på nett, i både åpne og lukkede fora. Og jo flere bilder du legger ut av barna dine, jo større risiko, jo mer å snakke om. Flere av bloggbarna har flere titusener av treff før fylte fem år, og vi har sett

tilfeller hvor bloggforeldre har tatt kontakt og bedt tredjeparter fjerne omtale/videreformidling av det de selv har skrevet om egne barn. Senest i januar ble Pilotfrues nyfødte sønn misbrukt i reklame. De trodde de hadde kontroll. Helt til de ikke lenger hadde det.


Jeg regner med at dette er en problemstilling samtlige bloggforeldre har tatt stilling til, og får kommentarer på daglig. Noen mammabloggere har blitt meldt til barnevernet av sine egne lesere, mens andre får gjennomgå på Kvinneguiden, i podcast, i kommentarfelt. I de fleste

tilfeller rammer dette foreldrene, men hva skjer når det rammer barna? Hva skjer når det er barnas navn som brukes som overskrifter; i artikler på nett og blogger du ikke har kontroll på, og ikke får stoppet? Er du sikker på at de tåler det like godt? Og ikke minst: Er du sikker på at de kjenner seg igjen i den identiteten du har skapt for dem på Internett?


I et farvann vi ikke vet nok om, er jeg usikker på hvor vidt «bestemme selv»-argumentet er godt nok særlig mye lenger.


Influencere får stadig nye retningslinjer å forholde seg til, i en stadig voksende bransje. Blir ikke bloggbarn snart tatt med i beregningen, frykter jeg at 50% av stillingsbeskrivelsen som blogger i framtiden vil bestå av å forsøke stoppe bilder og informasjon du selv har spredt.


Slik jeg ser det, er den eneste grunnen til at tydelige retningslinjer ikke eksisterer enda – at

Internett og eksponerings-relaterte problemstillinger er så nytt at vi ikke har sett konsekvensene av det. Det kan godt være noen barn ikke vil ta skade av det, men hva med de som gjør det? Hvorfor skal vi utsette barna for den risikoen, og til hvilken pris? Hvem er det som tjener på denne utleveringen, og hva risikerer vi eventuelt å miste?


Jeg mener på ingen måte at barn skal holdes unna Internett i 2019, og fritas fra all eksponering inntil de er myndige. Det er ikke svart-hvitt, og det finnes sikkert uttallige måter å løse det på. Men jeg etterlyser debatt for hvordan bli enige, og ikke minst retningslinjer som kan gjøre det enklere å ta smarte og langsiktige valg. Valg som kan beskytte barna våre mot Internett.

Eller mot Kvinneguiden, for den saks skyld.


 •  0 comments  •  flag
Share on Twitter
Published on February 19, 2019 05:49

November 15, 2018

Brusbloggens Julebrus-test

Brusbloggen er tilbake etter en liten pause, men med nye spennende Bruser i ermet.


Men først: JUL!


I denne episoden har jeg testet ulike julebruser på markedet, og jeg har valgt å fokusere på de sukkerfri variantene.


OBS: Alle har ulike preferanser på julebrus, derfor ber jeg om at ingen sprer hat basert på mine valg. Vennligst respekter din nestes julebrus.



For å unngå Brus-spoilers: Alle resultatene ligger sist i testen.


God Brus!

 •  0 comments  •  flag
Share on Twitter
Published on November 15, 2018 01:37

July 9, 2018

Jeg: En YouTuber

Okey, dette skulle kanskje være en Brusblogg, men i det siste har jeg vært litt ufokusert, ettersom jeg har tilbrakt altfor mange timer på YouTube, hvor jeg har blitt hektet på folk som

dokumenterer livet sitt. Og siden jeg begynte med det, har alle skrevne blogger føltes overflødig og kjedelige for min del.


Fascinasjonen kommer sikkert til å gå over før eller siden, men jeg skjønner faen meg godt at dagens barn og ungdom heller har lyst å bli YouTubere, enn å skaffe seg en utdannelse.


Nå skaffet jeg meg aldri en utdannselse i utgangspunktet, men jeg fikk i alle fall også lyst å bli YouTuber. Så da bestemte jeg meg for å prøve det, og nå har jeg vært YouTuber i to uker, og jeg gleder meg til å følge meg selv på veien videre :)


Det er ikke så viktig at folk ser på filmene, alle viewsene hittil er mine egne. Men om noen skulle være lei av skrevne blogger – som meg – legger jeg ut videoene her.


GOD YOUTUBE-SOMMER!




 •  0 comments  •  flag
Share on Twitter
Published on July 09, 2018 02:40

June 13, 2018

BRUSBLOGG: FLUX SODA frukt & vanilje (uten sukker)

Ja, hallo


Jeg har vært på ferie, og du kan si mye fint om Italia, men jeg vil ikke trekke fram Brus-dyrking som noe de er spesielt gode på. Vi startet i Roma, hvor jeg riktig nok fant et par spennende sorter som jeg kjøpte for en svært billig penge. Blant annet denne Ginger-brusen, som jeg tok et bilde jeg er veldig fornøyd med av.



På den positive siden kostet Brusen under 10 kr for halvannen liter, men dessverre smakte den som det røde blandavannet fra Schweppes. Det er rett og slett ikke mulig å innta rent, og jeg måtte helle den i bidéet på toalettet etter bare en slurk. Trist.


De hadde derimot Monster og andre ting jeg liker, så den ene dagen drakk jeg faktisk to

Monster på en dag, fordi ferie. Har ingen bilder av det, men her er et bilde av meg som viser fram et myggstikk jeg fikk av en mygg fra Roma. :)



Fun fact: Denne kjolen kjøpte jeg billig på nett noen dager før jeg reiste, men idet jeg tok den på meg første gang, var jeg sikker på at syerskene hadde feilsydd den – fordi det plutselig så ut som om den ene puppen min var større enn den andre. Men i etterkant har det vist seg at det bare ER den ene puppen som er blitt litt større enn den andre, og at kjolen er helt lik på begge sider.

Det er heldigvis helt vanlig at ikke alle kroppsdeler er helt symmetriske til enhver tid, og jeg kommer verken til å operere eller bekymre meg ytterlige for dette.


Uansett. Videre tok vi tog og buss til Amalfi-kysten og deretter Puglia, men der hadde de egentlig ikke brus- eller matvarebutikker i det hele tatt, og jeg måtte blant annet drikke VANN til frokost :( Derfor var det digg å komme hjem til Norge, hvor det første som skjedde var at vi

mistet et flytog hjem pga mitt behov for en umiddelbar Monster.


Uansett: Jeg hadde gledet meg til å komme hjem og teste ny Brus, og særlig fordi jeg visste at jeg hadde noe spennende i vente. Det er nemlig en Brus jeg har hørt om og hatt bak i Brus-hodet i lang tid, men som jeg har skjønt at har vært vanskelig å få tak i.



Men for en stund siden fikk jeg plutselig en mail fra produsentene bak FLUX Brus, som hadde lest Brus-bloggen og syntes jeg gjorde en god jobb med å spre Brusens glade brusskap. De ville gjerne tilby meg en Brus som jeg kunne teste, men siden det ville betydd at de faktisk SPONSET meg med en Brus, ville jeg ha blitt nødt til å skrive “REKLAME” først i innlegget. Og det synes jeg blir feil.


(Med det sagt: Brusprodusenter må gjerne sponse meg med Brus, men da må det skje etter at jeg har omtalt dem. Hvis ikke vil Brusbloggens troverdighet svekkes.)


Uansett. Jeg takket nei til den gratis flasken med Brus, og ga beskjed om at jeg heller ønsket å få tak i den på egen hånd. Er Brusen vanskelig å få tak i, er det jo uansett ikke noe for Folk Flest som leser Brusbloggen. MEN, idet jeg takket nei til Brusen jeg så lenge hadde ønsket meg, fikk jeg informasjon om at de faktisk skulle sende en ladning FLUX Soda sukkerfri til Meny Rignes Park (tre minutter med sparkesykkel fra meg) allerede neste uke, og at jeg kunne få tak i den der.



Og her sitter jeg! Med Brus kjøpt for egne penger!


Den var dog noe vanskelig å få kjøpt og betalt, for da jeg gikk for å slå den inn i selvbetjeningskassene (for å unngå å snakke med noen), fikk jeg selvfølgelig feilmelding … Jeg endte dermed opp med å måtte snakke med en ansatt som tok brusen min og gikk for å “sjekke prisen”, men som deretter ble borte i flerfoldige minutter, mens jeg sto og lurte på om han bare ville at jeg skulle bli utålmodig og gå hjem. (Jeg tok nemlig noen sånne snarveier da jeg selv

jobbet i servicebransjen, og kunne feks finne på å si “nei, det er tomt” i stedet for å gå sjekke på lageret.)


UANSETT. Hadde det vært en kartong melk, hadde jeg ikke orket vente, men siden det var en såpass viktig brus ventet jeg til han kom tilbake, og han ga beskjed om at den kostet 24.90 (ganske billig for å være stor flaske).


Og så ble Brusen min.



Jeg har som sagt aldri smakt Flux Soda tidligere, men hadde på forhånd hørt av en usikker kilde at den skulle være en av Norges beste. Det var derfor knyttet stor spenning til åpningen av denne Brusen – eller Sodaen – og jeg hadde pyntet meg i den samme rosa kjolen som i Italia (jeg går alltid i samme klær) + slengt noen partyeffekter rundt halsen for en optimal Brus-opplevelse.



Det er dog med tungt hjerte at jeg må meddele at denne Brusen ikke sto til forventningene. Smaken av “vanilje & frukt” er god, den, men ikke Brus-god. Den minner heller om Fun Lights fruktfest-saft, bare med kullsyre, og vaniljesmaken er litt kvalmende. Jeg drakk selvfølgelig hele flasken likevel, da jeg sjelden lar noen dråper av Brus gå til spille. Jeg kommer imidlertid ikke til å gå på Meny igjen og bli utsatt for priskluss og sosiale utfordringer i kassa en gang til for denne.


Et klart pluss for delikat farge og artig design, men hva er greia med en-liters flasker? Veldig vanskelig Brus-format å forholde seg til, og da jeg hadde skrudd opp korken et par ganger, var kullsyren i tillegg nesten helt borte. Jeg synes Brusen fortjener bedre.



Derfor når ikke Flux Soda lenger opp enn til en treer på min Brus-terning, til tross for god innsats. Jeg vil likevel understreke at jeg liker og heier på Roma Brus-konsernet, og gleder meg til hvilke Bruser de kan komme opp med i framtiden.

 •  0 comments  •  flag
Share on Twitter
Published on June 13, 2018 09:19

May 31, 2018

May 15, 2018

BRUSBLOGG: SPRITE ZERO LEMON LIME & CUCUMBER

Dette blogginnlegget er inspirert av blant andre Fotballfrue, John Arne Riise og Tone Damlis

uforglemmelige Farris-kampanje.


Som de fleste har fått med seg, så har jeg tatt en pause fra fotballen. Jeg har de siste årene blitt

fortalt at når man slutter med idrett så endrer livsstilen seg betraktelig. Det hadde de rett i!


I den forbindelsen (sic) har jeg bestemt meg for å begynne drikke mer Brus. Noe som er

forfriskende og ikke minst smaker veldig godt! Jeg må ha noe med kullsyre og gjerne med smak. Brus har mange forskjellige smaker som jeg liker godt, men for meg er det viktigste at det er friskt og slukker tørsten.


I dag falt valget på nye Sprite Zero Lemon Lime & Cucumber.



Sprite Lemon Lime & Cucumber er rikt på mineraler som kroppen trenger og er i tillegg en perfekt tørsteslukker – spesielt nå om sommeren, men egentlig når som helst, for eksempel etter trening, på lange bilturer, på kontorpulten en arbeidsdag eller til et bedre måltid. 


Nam jeg elsker Brus.



Ein iskald Sprite Zero Lemon Lime & Cucumber i varmen på sommaren er intet mindre enn fantastisk forfriskande. Eg forbinda det med sommar, og eg elskar sommar. Og Brus.



Denne brusen er faktisk en av de bedre nyhetene på Brus-markedet den siste tiden, og jeg må innrømme at jeg har drukket den tre ganger allerede. Designet er svært delikat, smaken er frisk, og med et hint av agurk som faktisk smaker VELDIG LIKT SOM ORDENTLIG AGURK – som er min FAVORITTGRØNNSAK. Veldig godt på leverpostei feks, anbefales.


Jeg kan forestille meg at denne er veldig god å blande i sommærlige drinker, for den smaker nesten som en drink i seg selv, og man får lyst å sluke hele i en slurk.


NAM NAM


Foto: Lars-Kristian Eriksen


Denne Brusen får lett en 5-er av meg, selv om den nok ikke havner i mitt personlige Brus-kjøleskap som fast Brus. Rett og slett fordi jeg aldri har vært en utpreget Sprite-fyr, på samme måte som jeg alltid velger rødt og rosa godteri over gult og oransje. Men jeg kommer nok til å kjøpe den med jevne mellomrom i sommer likevel, i tilfeller hvor jeg blir lei av andre hoved-Bruser som Pepsi Max, Monster og Fanta Exotic Zero.


Kr 21 på min lokale Coop Xtra.


Og du! Legg igjen et spor i kommentarfeltet og fortell meg hvilken Brus du foretrekker, så er du med i trekningen av en hel kasse :-) 


(Nei da, her kan du ikke vinne noe som helst. Bortsett fra en XPLORA GPS-klokke som du kan feste på barnet så du ikke mister det mens du blogger.)

1 like ·   •  0 comments  •  flag
Share on Twitter
Published on May 15, 2018 06:55

May 1, 2018

BRUSBLOGG: FANTA EXOTIC ZERO

Ja, ja, gratulerer med dagen.


Det foregår særdeles spennende ting på Brus-markedet om dagen, og det virker som om flere Brus-produsenter har fått øynene opp for at vi trenger nye smaker og alternativ, særlig innenfor zero-hylla. Og her om dagen trodde jeg faktisk at jeg skulle stryke med under et besøk på Meny, og jeg skulle handle inn diverse småting man ikke får andre steder til helgen.


Jeg hadde med den nye sparkesykkelen min, og sparket sakte mot brusveggen, spent på å høre om det jeg hadde hørt rykter om var sant: Om Fanta Exotic faktisk hadde kommet i zero-versjon, eller om det bare var en drøm.


Fanta Exotic var nemlig min favorittbrus gjennom mange år da jeg var typ 12-13, og i en lang

periode levde jeg utelukkende på frøloff, taco-baguette og Fanta Exotic, og kunne ikke tenke meg et liv uten. Her er et bilde fra min Fanta Exotic-periode:




(Jeg er mennesket med skjørt)


Dessverre inntraff på et eller annet tidspunkt denne litt uheldige spiseforstyrrelsen, som bidro til at Fanta Exotic og alt annet som var godt ble som revet fra meg, og jeg utviklet et veldig

negativt forhold til alle de tingene jeg tidligere hadde satt høyt. Den skulle selvfølgelig vise seg å vare en stund også, og frykten for Fanta Exotic varte og rakk så lenge at jeg helt glemte hvor høyt jeg hadde elsket den. Jeg hadde rett og slett vent meg av såkalt «vanlig» brus.


I dag har jeg ikke noe imot «vanlig» sukkerbrus, utover at jeg ikke liker det like godt som kunstig sukkerbrus, og jeg drikker det om jeg får det servert. Men, til tross for et sterkt minne om at jeg pleide å elske Fanta Exotic, har jeg altså ikke inntatt akkurat denne brusen på over 15 år. Det holder fra min side rett og slett ikke mål.


Uansett, med en kurv under armen sparket jeg altså mot Fanta-seksjonen i Brus-hyllen, og ved siden av den «originale» Exoticen, fikk jeg fort øye på litt mer sølvfarget versjon: Fanta Exotic Zero.  Jeg kunne kjenne pulsen øke og tårene presse på idet jeg grep en fra hyllen og studerte den: Den var perfekt, og jeg ville kjøpe alle.



Jeg måtte imidlertid begrense meg, da jeg bare hadde med en ryggsekk som allerede hadde litt ting oppi, i tillegg til at jeg skulle ha en stor flaske annen Brus, to bokser te og en pose potetgull, som kom til å ta mye plass. Og plastposer i butikken driver jeg ikke med lenger, så da fikk jeg bare plass til to, som for så vidt er greit nok, men selvsagt ikke optimalt.



Jeg kan innrømme at jeg var litt redd da jeg kom hjem og skulle åpne Brusen, og for hvilke

minner og følelser smaken kunne vekke, da jeg har hatt en del episoder hvor jeg har brukket meg idet jeg har forsøkt innta mat- og drikkevarer jeg forbinder med et tidligere liv. Jeg var også redd for å bli skuffet – at det ikke skulle smake det samme – at det bare skulle være en hype. Litt slik som når den lenge savnede SOHO-sjokoladen kom tilbake på markedet etter typ 15 år, og ingen egentlig likte den lenger.




Foto: Nidar


Uansett, første slurk av Fanta Exotic … Jeg vet ikke hva jeg skal si – det er det største jeg har

opplevd i nyere tid, og jeg måtte felle en tåre Brus der jeg sto på kjøkkenet og lot den lyserøde væsken fylle munnen og svelget.




Bildet er tatt av meg, men inspirert av Camilla Pihl


Brusen er søt og smaker deilig av eksotiske frukter som fersken, pasjonsfrukt og appelsin, og smaker egentlig akkurat slik jeg husker. Den er nok ikke like «intens» som den originale

varianten, men for oss som er glad i light-varianter – er dette som å komme til Brus-himmelen, og det var som om alle brikkene i Brus-spillet som jeg kaller livet plutselig falt på plass.


Jeg vil gi denne terningkast SEKS, dog med et lite forbehold:


Jeg opplevde nemlig noe ganske dramatisk da jeg skulle pante de to flaskene. Begge hadde et to-kroners pantesymbol som jeg ikke har sett før, som jeg tenkte at var kult og spennende, men som heller skulle vise seg å være UMULIGE Å PANTE. Jeg måtte rett og slett kaste dem i

plastavfallet på Kiwi, som sikkert også resirkuleres og sånn, men det går ikke an å lage plastflasker som ikke kan pantes i 2018. Her må det skje en forandring SNAREST, jeg forstår ikke hva dere holder på med. Vi har nok plast som ligger og flyter rundt,

og jeg vil ikke se en ENESTE Fanta Exotic-flaske i naturen.


Håper dere får en like stor opplevelse som meg med denne Brusen, det unner jeg alle.

Kjøpes for ca 20 kr på min lokale Meny/Coop Xtra.

 •  0 comments  •  flag
Share on Twitter
Published on May 01, 2018 08:16

April 27, 2018

BRUSBLOGG: BCAA NOCCO CARNIVAL OG CARRIBEAN

Jeg smakte Nocco for første gang omtrent da det kom til Norge, som kan ha vært et par år siden. Den gangen fant jeg den på Narvesen på Flesland på vei mot flybussen, som er en slags tradisjon jeg har på reise. Jeg hadde gledet meg hele veien til Brusen på bussen, og jeg holdt på å boble over av kullsyre og glede da jeg på toppen av det hele fant en helt ny type Brus.

Skuffelsen var imidlertid enorm, og det er ikke ofte at jeg ikke drikker opp Brusen min, men denne gangen greide jeg faktisk ikke drikke mer enn et par slurker. Det smakte rett og slett

flytende søppel, noe som ble svært tramatisk, ettersom jeg hadde gitt all min lit til denne Brusen, og endte opp med å sitte Brus-løs og med en åpnet boks av noe jeg ikke kunne forstå verdien av hele veien til Bergen.


I etterkant har jeg ikke turt å prøve nye Nocco-drikker på markedet, og jeg har fnyst når jeg har sett bloggere og influencere sverge til disse drikkene i treningssammenheng for et «bedre

resultat». WTF.


Men, til tross for en skjev start, ble jeg inspirert da jeg i dag morges fikk et bilde av en ikke så brus-interessert fyr, som på eget initiativ hadde kjøpt seg den nyeste Nocco-drikken.



Jeg har sett denne stått plassert rundt på ulike SATS-senter og på utvalgte dagligvarehandler, og har tenkt at designet har sett både tiltalende og eksotisk ut. Jeg har fått lyst på den, til tross min dårlige erfaring med et lignende produkt, og det synes jeg er imponerende arbeid av Nocco-produsenten. I tillegg er jeg jo en fyr som kan gi flere sjanser, særlig når det kommer til Brus.


Så da jeg var en tur på SATS i dag, og så at de hadde et “to for 59”-tilbud på alle drikker + jeg var i relativt godt humør, slo jeg bare til. Dessuten tenkte jeg at det var fint å ha noe å sammenligne med, så da kjøpte jeg også den med ananas-print, som jeg også synes har et helt utrolig fint

design.



Jeg kan ikke si at jeg gledet meg til å prøve dem, men det var jo noe å gjøre, så jeg gikk hjem og satte på noe eksotisk Brus-musikk, og helte de to BCAA-boksene i hvert sitt glass.



Jeg registrerer at denne «Carnival» er en «limited edition»-greie, og det tenker jeg at er like greit, for fy faen for noe skvip. Og ikke for å henge ut han fyren som solgte den til meg på SATS, men å påstå at den er den «beste du har smakt», sier veldig mye om deg, og jeg føler meg faktisk lurt.


For det var ikke bare like ille som forrige gang – det var mye verre. Og det gjør meg provosert når jeg tenker på hvor mange jeg ser på trening hver dag som drikker dette, og som bare «mååå ha en liten NOCCO;)» før en styrkeøkt. Jeg kan ikke tro at det er sant.


Carnival vet jeg faktisk ikke helt hva jeg skal si smaker, men jeg tror kanskje de har prøvd å

kombinere fersken med smaken av Crocs.


Carribean-varianten derimot: Det smaker kanskje av ananas, men i tillegg både ser og smaker det som urin med hint av medisin og syre, og da jeg tok første slurk, kunne jeg ikke unngå å tenke på de slurkene jeg har tatt med ren hjemmebrent i barndommen, og følelsen man sitter igjen med: at spiserøret etser vekk.


Jeg forstår faktisk ikke hva de har gjort for å få det til å smake så jævlig, og hvordan de har fått kullsyren til å bli så «hard». Jeg forstår i det hele tatt ikke hvorfor noen i det hele tatt liker denne drikken: Det er jo noe helt åpenbart feil med den, og det kan ikke være meningen av man skal drikke det.


Men herregud, gjør som dere vil, jeg bare hater den, og angrer på at jeg trodde det var en Brus. Men til folk som tror dere trenger disse drikkene for å bli sterkere eller få mer energi: You don’t. Ifølge eksperter kan dere spise normal, proteinrik kost som vanlige folk.


Uansett, til tross for et veldig iøyenfallende og delikat design, må jeg dessverre gi begge disse «Brusene» terningkast 1. Ikke fordi de ikke er Brus, for hadde dette vært en BBCA-blogg, hadde de fått samme terningkast. Og jeg kan egentlig like mange kosttilskuddaktige produkter, men disse greiene her skal du jævlig langt ut på Brus-landet med.


Ja, ja. Boksene er uansett verdt 2 kr hver i pantelotteriet på Kiwi, så jeg skal nok komme meg gjennom dette også.


Oki bye



PS. Hadde vært veldig interessant å høre hva dere synes om NOCCO, og hvorfor dere eventuelt drikker det. Jeg liker jo å tro at jeg er en åpen Brus-fyr, så jeg lover å ikke dømme dere.

 •  0 comments  •  flag
Share on Twitter
Published on April 27, 2018 08:34

April 7, 2018

BRUSBLOGG: DIET GINGER ALE

Det finnes mange preferanser der ute innen brusbeholdere, og hvordan Brus bør inntas. Noen foretrekker å drikke fra boks, mens andre liker plastflasker, glassflasker eller å drikke fra et glass.



Personlig har jeg alltid vært en halvlitersflaskeforkjemper, og helt siden jeg var ung bruselsker, har jeg drømt om å en dag ha så god økonomi at jeg bare kan ha halvlitere med Pepsi Max og andre Bruser i kjøleskapet. Dette ønsket står fortsatt sterkt, da jeg først og fremst synes 0.5 liter er en perfekt mengde brus for én. Jeg opplever at jeg ikke blir tilfredsstilt ved inntak av kun 0.33, mens 1,5 ofte er litt i overkant, og jeg føler at jeg “kaster bort” Brus når jeg setter igjen noe i en stor flaske, siden den ikke smaker like godt som den gjør nyåpnet og fersk.



Jeg har blitt en fyr som bruker veldig mye penger på mat og drikke – uten å ha særlig dårlig samvittighet for dette, da jeg sjelden kjøper klær og annet drit jeg ikke trenger. Mat og brus må jeg jo uansett spise og drikke, så da velger jeg å kjøpe det som gir meg mest glede. Brus på halvlitersflaske gir meg mye glede, og selv om de store flaskene med tre ganger så mye innhold nesten koster det samme, er dette en vurdering jeg tar fra dag til dag. Som regel handler jeg store varianter av Pepsi Max, mens jeg unner meg andre Bruser i halvlitersflasker. Noen ganger kjøper jeg riktig nok halvlitersflasker av Pepsi Max også, og da skal Brusen selvsagt drikkes rett fra flaska. Å se voksne mennesker helle Pepsi Max fra halvlitersflasker opp i et glass gjør meg faktisk fysisk vondt, da det faktisk ikke er meningen.


Det jeg derimot aldri kjøper, er Brus på boks. (Se bort ifra Monster her, alltid et unntak fra

regelen.) Men i noen tilfeller er jeg villig til å gjøre andre unntak, om Brusen det gjelder er god nok.


Ginger Ale Diet er en sånn Brus. Dette er en Brus vi ikke har i Norge enda, i alle fall ikke som jeg har sett. (Jeg vet at det finnes en “Ingefærøl light” i ulike forretninger i Oslo, men den har jeg smakt og den smaker dritt, så det gidder jeg ikke få tips om.)



Ginger Ale Diet er imidlertid en av mine favorittbruser, og derfor synes jeg det er trist at den er så vanskelig å få tak i. I New York selger de flere ulike varianter av denne på halvlitersflaske, mens i LA (hvor jeg er nå), selger de altså kun på boks, eller på 2-litersflaske. Her har de også bare varianten fra Canada Dry, som dessverre ikke er min favoritt, da den blir litt “pistrete” i forhold til den fra Schweppes. Så om Norge på et tidspunkt innser dette enorme hullet i Brusmarkedet, ønsker jeg meg den, heller enn Canada Dry-varianten.


Jeg kjøpte uansett en seks-pakning bokser av denne samme dag som jeg kom, til tross for at den – ikke bare er på boks – men på MINI-boks. Altså kun 0.221, og da blir det så lite for min del at det nesten ikke er vits engang. Men siden han jeg reiser med også er litt interessert i Ginger Ale, lot jeg det stå til.



Når det kommer til smaken på denne, er det ikke til å stikke under stol at selve boksen

ødelegger litt av smaksopplevelsen. Jeg kunne selvfølgelig helt oppi et glass, men da måtte jeg ha hatt et jævlig lite glass i så fall, så liten som den boksen er.



I tillegg liker jeg egentlig å se Brusen min, på samme måte som jeg liker å se maten jeg spiser. Den muligheten har jeg ikke når jeg drikker Brus fra boks, og smaken blir liksom litt mer ubestemmelig da. Den hadde kanskje smakt bedre hadde den vært på en gjennomsiktig boks, men jeg skjønner at det er vanskelig(/kanskje umulig?), og i tilfellet dyrt å produsere.


Uansett: Smaken er jo egentlig ganske god, med en mild smak av ingefær (som jeg egentlig ikke er såå glad i), og ikke sterk i det hele tatt. Kanskje litt for mild, dog? Jeg mener å huske at

balansen i Schweppes er ganske mye bedre, nettopp fordi den smaker et hakk mer ingefær.

Fargen er hvit og ser veldig appetittelig ut, og til tross for at den lille boksen knapt er en munnfull, så er det jo bare å knekke opp en ny.


Uansett: Dette er en veldig bra Brus som jeg håper at noen tar ansvar for at kommer til Norge så fort som mulig, da dette er en Brus-keeper i mine øyne. Den når ikke opp til sekseren, siden jeg vet at det finnes en bedre variant der ute, men den får en solid femmer av meg.


Med alt dette sagt, finnes det ikke noe fasit på hvordan du bør drikke DIN Brus. Jeg hater ikke folk som drikker Brus på boks, jeg bare forstår det ikke. Fortsett å drikke Brusen på din måte, det viktigste er jo at vi drikker Brus, ikke hvordan vi gjør det.


Takk for Brusen.

 •  0 comments  •  flag
Share on Twitter
Published on April 07, 2018 11:22

Linnéa Myhre's Blog

Linnéa Myhre
Linnéa Myhre isn't a Goodreads Author (yet), but she does have a blog, so here are some recent posts imported from her feed.
Follow Linnéa Myhre's blog with rss.