Siri Pettersen's Blog, page 17

Dag tre i eksil

Jeg har flyttet på landet. Sørlandet. Midt mellom bedehus og FrPs hovedkvarter. Før du putter penger i potten på at jeg er tilbake i Oslo før jul, så la meg understreke at jeg ble født i ingenmannsland, under nordlyset, der kartet knekker mot Arktis. Et mørkt sted. Et sted for vikinger. Et sted der du kan gå glipp av sommeren mens du står i dusjen. Likevel, etter seksten år som byjente er læringskurven loddrett. Jeg er i ferd med å gjenoppdage hva det betyr å bo på landet.

Traumatisert av Astrid Lindgren

Jeg hadde en bok da jeg var barn. En bok jeg elsket. Bar rundt på. Til og med løy om. Det var Astrid Lindgrens "Aller kjæreste søster." En aldeles vidunderlig møkkabok!

12 ting jeg endelig kan gjøre uten å bli flau.

I september debuterer jeg som forfatter - tittelen som gir frikort på eksentrisk adferd. Endelig får jeg komplett sosial frihet! Mine rareste personlige tilbøyeligheter kan omsider luftes for åpne vinduer. Mellommenneskelige merkverdigheter blir ikke bare tilgitt, men nærmest forventet. Et krav fra folket til den kreative leverandør. Jeg er forfatter! Jeg kan være så forbannet rar jeg bare vil!

Ting du aldri må spørre meg om.

Forfattere er Norges kulturelite. Velutdannede, oppdaterte og meningssterke. Sånn er det. Det vet alle. Så snart man har skrevet en bok oppnår man en plutselig innsikt i menneskets psykologiske irrganger. I tillegg til å vite det meste om litteratur, selvsagt. Med mindre man er som meg, og føler at man plutselig - ved en misforståelse - ble invitert på festen.

Jeg var først - bare så du vet det!

Ja, dette er det første blogginnlegget i Kråketegn. Og før du får melka ut av nesen, så har jeg en liten presisering rundt akkurat det.