Svein Nyhus's Blog, page 6
December 26, 2019
«To menn og en tavle»: Nytt år, nye muligheter!
Også i 2019 opptrådte Egil og jeg med tegneforestillinga vår. Her er reaksjoner fra barneskoler i Hordaland som vi besøkte i november 2019. De hyggelige meldingene gir oss lyst til å fortsette. Ja, godt nytt år til alle!
«Dette var kjempemoro, både for borna og dei vaksne :)»
«Dette var altså noe av det beste vi har sett på lenge! FOR en formidlingsevne og for et engasjement! Både elever og lærere var superbegeistret! Det var òg veldig positivt å ha vært i direkte kontakt (via mail) med utøverne (Svein og Egil) på forhånd. Dette var rett og slett TERNINGKAST 6!»
«Dette var ein svært god produksjon, som engasjerte og underheldt både små og store. Me tek gjerne imot besøk av brørne Nyhus fleire gonger.»
«Fantastisk førestelling!»
«Passa for alle frå 1. til 7. klasse. Utøvarane hadde full kontroll, flott regi, og elevane var heilt med.»
«Elevane lo og koste seg, og levde seg inn i samtalen.»
«Vi fekk veldig store grupper. Ca 65 på fleire forestillingar. Det hadde vore bra om me hadde hatt ei forestilling til, så hadde endå fleire elevar blitt involvert.»
«Utrolig morosamt, spennande og lærerikt på ein kjekk måte!»
«Tilbakemeldingane frå elevane er eintydig at det var suksess! Morsomme, flinke til å teikne, inkluderer elevane, positive, laga namnet til rollefiguren på ein stand-up-måte, tida gjekk altfor fort og at dei ønskjer fleire slike artige kulturelle innslag. Tuuuuusen takk helsar 5A.“
«Svært godt opplegg. Elevane var engasjerte og interesserte. Knallbra!»
«Elev frå 5. trinn har skrive flg.: "De var kult kledd og veldig fine. De tegnet raskt og var veldig flinke. De sa noen morsomme ting. Med vennelig hilsen gutt på 5. trinn"»
«Stor begeistring. Det var moro, kult, dei var flinke, kjekt at me fekk vera med å bestemma, det var dumt at det slutta. Når får vi sjå neste episode?»
Se også:
• Publikumsreaksjoner 2018
• Mer om «To menn og en tavle»
• «To menn og en tavle» på Facebook
Summary in English: "New year, new opportunities!" Comments in Norwegian on Svein and Egil Nyhus' drawing show for children, from schools visited by the twin brothers. Svein works mainly as a book illustrator, Egil as a caricaturist and a cartoonist.
October 31, 2018
Lys og skygger i «Dragen»
Summary in English: Picture Book Class #86: Svein Nyhus reveals his digital drawing technique for Gro Dahle's "The Dragon" (Norwegian title "Dragen", 2018), a crossover picture book about a girl living in a home ruled by a dragon. Nyhus interprets the simple, psychological fable in shadows and light, painting with Photoshop pencil style brushes (download his modified brushes here) on a digital art board (Cintiq screen tablet): he starts out with a solid grey background, then adds a new layer for sketches, another one for the original art work (made in greyscale), and finally a top layer for colours.
Book illustrations: © Svein Nyhus
Gro Dahle og Svein Nyhus: «Dragen» (2018) Bildebokskolen 86
I oktober kom bildeboka «Dragen», en allalderbok med tekst av Gro Dahle og tegningene mine. Den handler om skolejenta Lilli som bor sammen med en drage. Dragen steller i huset, lager middag, kjefter og straffer, ryker og gløder. Den enkle fabelen kan leses konkret eller tolkes symbolsk. Det bestemmer den som leser og ser. Leserne eier sin egen opplevelse, og kan gjøre som de vil.
Sjøl sier forfatteren at ei bok kan være en lykt for hemmeligheter og mørke kroker og en døråpner for kjellere, loft og viktige samtaler. Boka kan også være en venn for den som tilfeldigvis snubler over den. «Dragen» er i alle fall ikke en innsovningsbok. Gro lager oppvåkningsbøker. Det er det hun vil.
Alvor og lek i bilder
Når jeg illustrerer bøker, prøver jeg å støtte teksten og hjelpe forståelsen. Jeg tegner skikkelser og gjenstander som er lett å kjenne igjen. På den andre sida vil jeg skape noe litt annerledes, gjerne litt uforståelig, noe som vekker undring, tanker og følelser.
I «Dragen« forsøkte jeg å ta alvoret på alvor og blande fantasi og realisme. I min visuelle gjendiktning og iscenesettelse er det dramatiske lys- og skyggevirkninger, tydelige, men følsomme figurer, neddempa farger og fine nyanser.
Jeg liker kontraster og overdrivelser. Derfor smører jeg på med smått og stort, kort og langt, høyt og lavt, grovt og fint, sterkt og svakt, pust og pes. Variasjonen skaper trøkk og ekspressiv dynamikk som gjentar det både overdrevne og sårbare i fortellinga.
På liknende vis forsøkte jeg å kombinere utflytende konturer og store penselstrøk med tydelig definerte detaljer. Jeg ville lage noe som var både nøyaktig og omtrentelig, både entydig og flertydig på samme tid, sånn som teksten. De uskarpe tåkebildene virker dessuten litt drømmeaktige, mens det flekkete skyggelandskapet og de myke overgangene skaper illusjonen av et mer eller mindre troverdig rom. Bildene blir både uvirkelige og virkelige. Ja, kanskje eventyret er litt sant likevel?
Min forkjærlighet for tydelige forskjeller og teatralske grep går særlig igjen i vekslinga mellom lys og mørke. Jeg ble spesielt fornøyd med at Lilli tindrer i hvitt samtidig som hun har tunge konturer og svarte partier. Tegnemåten oppstod tilfeldig da jeg skissa med stor energi.
Det passa bra. «Dragen» er tilsynelatende en klar fortelling om godt og vondt, om snille og slemme, men ekte historier er mer nyanserte enn som så. Jeg ville derfor vise dobbeltheten i det meste og blande kvalitetene i en slags yin og yang-dans der det ene alltid har en flekk av det motsatte i seg. I ettertid synes jeg nettopp bruken av mørkt og lyst på samme figur ble en ok visualisering av det sammensatte og motsetningsfylte i tilværelsen. Et bilde på det rike spennet mellom ytterpunktene og spenninga i alt. Intet mindre enn det. Ha ha. Ja, sånn kan det gå når jeg grubler i vei.
Formuttrykket er bevisst ganske seriøst. Skyggene antyder både voldsomme tak, alvor og hemmeligheter. Den «poetiske ekspresjonismen» (dette er forfatterens uttrykk) viser også at bildeboka like mye henvender seg til de store som til de små, kanskje også til ungdommer og voksne. I tillegg har jeg som vanlig tegna inn noen få symbolske detaljer for dem som liker å lure på sånt. Og det er antydninger og ubestemmeligheter som kan trigge ivrige lesere til å dikte videre og fylle inn det som mangler. Da blir boka rikere enn seg sjøl og mer kreativ enn illustratøren og forfatteren til sammen.
Forfatteren ga meg full frihet til å tolke teksten og forme illustrasjonene som jeg ville. Men hun ba meg tegne dragen som en konkret drage, ikke noe annet, og ikke være redd for å lage sterke bilder.
Eller har bildene blitt for skumle? Njai, jeg tror vel ikke det. Bøker har ikke lyd, bildene står stille, og vi kan lukke igjen, med et klask, når vi vil. Filmene på YouTube er sterkere og farligere enn tegningene i ei bildebok. Eller kanskje ikke? Sterke tekster og sterke bilder kan nok gi boka, selve tingen, en helt spesiell ladning, i hvert fall for de minste, som virker enda sterkere på dem enn en glatt og luktfri skjerm som stadig forandrer seg. Ja, faktisk, det tror jeg. IPaden er bare et vindu, en bok er det den forteller om.
Ok.
Illustrasjonsarbeidet til «Dragen» var gøy – og krevende. Det begynte med stor selvsikkerhet og alle muligheter åpne. Bildeuttrykket og tegneteknikken min utvikla seg underveis, og oppdraget vokste utover seg sjøl. Jeg ble mer og mer ambisiøs, både sikker og usikker, jeg tvilte og fortvilte, og leverte ganske utslitt to og en halv måned etter fristen. Jeg tror det var verdt det. Et eksperiment, som alt annet.
Tegneteknikken i «Dragen»
(Her beskriver jeg den digitale tegneteknikken i detalj, for dem som måtte være interessert.)
Illustrasjonene er tegna direkte i Photoshop med digitalpenn på tegneskjerm. Det er selvsagt mange måter å gjøre dette på. Metoden her har jeg brukt flere ganger før, men istedenfor å «klippe ut» biter med lasso-verktøyet og plassere dem på en egen bakgrunn, har jeg «malt» konturer, lys og skygge på samme flate.
Illustrasjonene i «Dragen» er tegna med digitalpenn på skjerm.
Jeg har rigga til et enkelt stativ av bordbiter og kasser der Cintiq-en er vinkla på skrå og iMac-en er oppstilt passe høyt bak.
Tastaturet er festa med borrelås, pennen har snor som syns i rotet, paraplyen skjermer for sol, og tegnehansken glir lett på skjermen.
(A3-skanneren til høyre var ikke i bruk under arbeidet, men det gikk med mye styrkedrikk og mange podkaster.)
Aller først oppretter jeg et Photoshop-dokument i RGB, 400ppi (det holder lenge med 350 ppi) og størrelse som på trykk (sideformatet her er 25 x 26,5 cm). Jeg legger alltid til 0,5 cm beskjæringsmonn i kantene. Arbeidet videre i programmet er i prinsippet slik:
Datategningene er bygd opp av flere lag i Photoshop.
Motivet blir tegna i grått (punkt 1–3).
Fargene kommer til i laget øverst (punkt 4).
Photoshop-brushene er som tjukke blyanter med kornete strek.1. lag: Grå bakgrunn: Jeg oppretter et eget lag og fyller det med en grå flate. Jeg låser laget for å unngå å klusse på det. Valørskalaen i «Dragen» går fra 30 til 100 prosent svart (vel, det aller lyseste grå tilsvarer 15 prosent svart).
2. lag: Skisse: Jeg skisserer motivet på et nytt, transparent lag. De digitale penslene jeg bruker, likner på blyanter og kritt med varierende strek i grått og svart og med myk eller sprø struktur. Brushene er basert på standardpenslene som følger med Photoshop, men jeg har valgt andre teksturer, kontraster, strektykkelser og så videre.
3. lag: Original: Jeg demper skissetegningen ved å sette fyllprosenten for laget til for eksempel 20 prosent. På et nytt lag reintegner jeg en original som følger strekene i skissa.
4. lag: Farger: Aller øverst opprettes et lag med modus satt til «farger». Fargene som tegnes inn her, påvirker den grå tegningen under.
Deler av tegneprosessen fra trace-skisse til ferdig original.
(Og jo da, det var gøy å få leke med sterke effekter og kitsjaktig barokkstil.)
Ferdig illustrasjon. Photoshop-dokumentet har samme cm-mål som boksidene. Bildeoppløsninga er på 400 ppi.
Digitale bilder kan forandres i det uendelige.
Da er det lett å gå seg vill i tidkrevende og meningsløs utprøving.Jeg gjør mange forsøk for å finne riktige komposisjoner og rett blanding av kluss og kontroll. Jeg liker levende strøk, tilfeldigheter og stofflighet, men også pirk, og prøver meg fram på stadig nye lag i det samme bildedokumentet. Det blir å flytte på biter, trekke i linjer, teste effekter og finpusse fram detaljer med ulike pensler, innstillinger og gråtoner.
Ja, mulighetene i digital bildebehandling er nesten uendelige. Det er lett å teste, lett å angre, lett å forandre, lett å ta nye kopier og fortsette på dem. Lett å gjøre alt på nytt og helt annerledes. Da blir det vanskelig å stoppe.
Når ideen og hovedmotivet er bestemt, arbeider jeg med skisser og ferdig original i ett og samme, høyoppløste dokument.
Skjermbildene her er henta fra ulike lag i den samme Photoshop-fila.
Ferdig illustrasjon. Jeg ville at barnetegningen skulle være barnslig, men samtidig tydelig og vise at Lilli er glad i å tegne.
Bonus: Last ned Photoshop-penslene jeg brukte i «Dragen»
Du kan laste ned blyant-imitasjonene jeg tegna med i «Dragen», hvis du klikker på denne lenka (det er en ABR-fil med fem-seks pensler).
På en Mac kan du legge filen i «Brushes»-mappa (Programmer > Adobe Photoshop > Presets > Brushes). Når du starter opp Photoshop og velger pensel-verktøyet («Brushes»), kan du laste inn pensel-pakka via rullegardinmenyen/fanen for pensel-verktøyet og valget «Importer pensler...».
Brushene gir ikke så rik og nyansert strek som ekte blyanter, men jeg har hatt stor glede av disse, særlig «20 PX» (blyant) og «100 PX» (breiere, kornete). I «penselinnstillinger» (eget vindu) kan du øke kontraster, bredde og så videre. Stort sett bruker jeg pensler i modus «vanlig» og med tetthet 100 %. Det er også kjekt med «multiplisert» (gjennomsiktige lag som legger seg på hverandre) og gråtoner istedenfor svart.
Se også:
• Flere bilder fra «Dragen»
• Gro Dahle skriver om «Dragen»
• Forfatter og illustratør forteller om «Dragen» (podcast)
Book illustrations: © Svein Nyhus
Gro Dahle og Svein Nyhus: «Dragen» (2018) Bildebokskolen 86I oktober kom bildeboka «Dragen», en allalderbok med tekst av Gro Dahle og tegningene mine. Den handler om skolejenta Lilli som bor sammen med en drage. Dragen steller i huset, lager middag, kjefter og straffer, ryker og gløder. Den enkle fabelen kan leses konkret eller tolkes symbolsk. Det bestemmer den som leser og ser. Leserne eier sin egen opplevelse, og kan gjøre som de vil.
Sjøl sier forfatteren at ei bok kan være en lykt for hemmeligheter og mørke kroker og en døråpner for kjellere, loft og viktige samtaler. Boka kan også være en venn for den som tilfeldigvis snubler over den. «Dragen» er i alle fall ikke en innsovningsbok. Gro lager oppvåkningsbøker. Det er det hun vil.
Alvor og lek i bilder
Når jeg illustrerer bøker, prøver jeg å støtte teksten og hjelpe forståelsen. Jeg tegner skikkelser og gjenstander som er lett å kjenne igjen. På den andre sida vil jeg skape noe litt annerledes, gjerne litt uforståelig, noe som vekker undring, tanker og følelser.
I «Dragen« forsøkte jeg å ta alvoret på alvor og blande fantasi og realisme. I min visuelle gjendiktning og iscenesettelse er det dramatiske lys- og skyggevirkninger, tydelige, men følsomme figurer, neddempa farger og fine nyanser.
Jeg liker kontraster og overdrivelser. Derfor smører jeg på med smått og stort, kort og langt, høyt og lavt, grovt og fint, sterkt og svakt, pust og pes. Variasjonen skaper trøkk og ekspressiv dynamikk som gjentar det både overdrevne og sårbare i fortellinga.
På liknende vis forsøkte jeg å kombinere utflytende konturer og store penselstrøk med tydelig definerte detaljer. Jeg ville lage noe som var både nøyaktig og omtrentelig, både entydig og flertydig på samme tid, sånn som teksten. De uskarpe tåkebildene virker dessuten litt drømmeaktige, mens det flekkete skyggelandskapet og de myke overgangene skaper illusjonen av et mer eller mindre troverdig rom. Bildene blir både uvirkelige og virkelige. Ja, kanskje eventyret er litt sant likevel?
Min forkjærlighet for tydelige forskjeller og teatralske grep går særlig igjen i vekslinga mellom lys og mørke. Jeg ble spesielt fornøyd med at Lilli tindrer i hvitt samtidig som hun har tunge konturer og svarte partier. Tegnemåten oppstod tilfeldig da jeg skissa med stor energi.
Det passa bra. «Dragen» er tilsynelatende en klar fortelling om godt og vondt, om snille og slemme, men ekte historier er mer nyanserte enn som så. Jeg ville derfor vise dobbeltheten i det meste og blande kvalitetene i en slags yin og yang-dans der det ene alltid har en flekk av det motsatte i seg. I ettertid synes jeg nettopp bruken av mørkt og lyst på samme figur ble en ok visualisering av det sammensatte og motsetningsfylte i tilværelsen. Et bilde på det rike spennet mellom ytterpunktene og spenninga i alt. Intet mindre enn det. Ha ha. Ja, sånn kan det gå når jeg grubler i vei.
Formuttrykket er bevisst ganske seriøst. Skyggene antyder både voldsomme tak, alvor og hemmeligheter. Den «poetiske ekspresjonismen» (dette er forfatterens uttrykk) viser også at bildeboka like mye henvender seg til de store som til de små, kanskje også til ungdommer og voksne. I tillegg har jeg som vanlig tegna inn noen få symbolske detaljer for dem som liker å lure på sånt. Og det er antydninger og ubestemmeligheter som kan trigge ivrige lesere til å dikte videre og fylle inn det som mangler. Da blir boka rikere enn seg sjøl og mer kreativ enn illustratøren og forfatteren til sammen.
Forfatteren ga meg full frihet til å tolke teksten og forme illustrasjonene som jeg ville. Men hun ba meg tegne dragen som en konkret drage, ikke noe annet, og ikke være redd for å lage sterke bilder.
Eller har bildene blitt for skumle? Njai, jeg tror vel ikke det. Bøker har ikke lyd, bildene står stille, og vi kan lukke igjen, med et klask, når vi vil. Filmene på YouTube er sterkere og farligere enn tegningene i ei bildebok. Eller kanskje ikke? Sterke tekster og sterke bilder kan nok gi boka, selve tingen, en helt spesiell ladning, i hvert fall for de minste, som virker enda sterkere på dem enn en glatt og luktfri skjerm som stadig forandrer seg. Ja, faktisk, det tror jeg. IPaden er bare et vindu, en bok er det den forteller om.
Ok.
Illustrasjonsarbeidet til «Dragen» var gøy – og krevende. Det begynte med stor selvsikkerhet og alle muligheter åpne. Bildeuttrykket og tegneteknikken min utvikla seg underveis, og oppdraget vokste utover seg sjøl. Jeg ble mer og mer ambisiøs, både sikker og usikker, jeg tvilte og fortvilte, og leverte ganske utslitt to og en halv måned etter fristen. Jeg tror det var verdt det. Et eksperiment, som alt annet.
Tegneteknikken i «Dragen»
(Her beskriver jeg den digitale tegneteknikken i detalj, for dem som måtte være interessert.)
Illustrasjonene er tegna direkte i Photoshop med digitalpenn på tegneskjerm. Det er selvsagt mange måter å gjøre dette på. Metoden her har jeg brukt flere ganger før, men istedenfor å «klippe ut» biter med lasso-verktøyet og plassere dem på en egen bakgrunn, har jeg «malt» konturer, lys og skygge på samme flate.
Illustrasjonene i «Dragen» er tegna med digitalpenn på skjerm.Jeg har rigga til et enkelt stativ av bordbiter og kasser der Cintiq-en er vinkla på skrå og iMac-en er oppstilt passe høyt bak.
Tastaturet er festa med borrelås, pennen har snor som syns i rotet, paraplyen skjermer for sol, og tegnehansken glir lett på skjermen.
(A3-skanneren til høyre var ikke i bruk under arbeidet, men det gikk med mye styrkedrikk og mange podkaster.)
Aller først oppretter jeg et Photoshop-dokument i RGB, 400ppi (det holder lenge med 350 ppi) og størrelse som på trykk (sideformatet her er 25 x 26,5 cm). Jeg legger alltid til 0,5 cm beskjæringsmonn i kantene. Arbeidet videre i programmet er i prinsippet slik:
Datategningene er bygd opp av flere lag i Photoshop. Motivet blir tegna i grått (punkt 1–3).
Fargene kommer til i laget øverst (punkt 4).
Photoshop-brushene er som tjukke blyanter med kornete strek.1. lag: Grå bakgrunn: Jeg oppretter et eget lag og fyller det med en grå flate. Jeg låser laget for å unngå å klusse på det. Valørskalaen i «Dragen» går fra 30 til 100 prosent svart (vel, det aller lyseste grå tilsvarer 15 prosent svart).
2. lag: Skisse: Jeg skisserer motivet på et nytt, transparent lag. De digitale penslene jeg bruker, likner på blyanter og kritt med varierende strek i grått og svart og med myk eller sprø struktur. Brushene er basert på standardpenslene som følger med Photoshop, men jeg har valgt andre teksturer, kontraster, strektykkelser og så videre.
3. lag: Original: Jeg demper skissetegningen ved å sette fyllprosenten for laget til for eksempel 20 prosent. På et nytt lag reintegner jeg en original som følger strekene i skissa.
4. lag: Farger: Aller øverst opprettes et lag med modus satt til «farger». Fargene som tegnes inn her, påvirker den grå tegningen under.
Deler av tegneprosessen fra trace-skisse til ferdig original.(Og jo da, det var gøy å få leke med sterke effekter og kitsjaktig barokkstil.)
Ferdig illustrasjon. Photoshop-dokumentet har samme cm-mål som boksidene. Bildeoppløsninga er på 400 ppi.
Digitale bilder kan forandres i det uendelige.Da er det lett å gå seg vill i tidkrevende og meningsløs utprøving.Jeg gjør mange forsøk for å finne riktige komposisjoner og rett blanding av kluss og kontroll. Jeg liker levende strøk, tilfeldigheter og stofflighet, men også pirk, og prøver meg fram på stadig nye lag i det samme bildedokumentet. Det blir å flytte på biter, trekke i linjer, teste effekter og finpusse fram detaljer med ulike pensler, innstillinger og gråtoner.
Ja, mulighetene i digital bildebehandling er nesten uendelige. Det er lett å teste, lett å angre, lett å forandre, lett å ta nye kopier og fortsette på dem. Lett å gjøre alt på nytt og helt annerledes. Da blir det vanskelig å stoppe.
Når ideen og hovedmotivet er bestemt, arbeider jeg med skisser og ferdig original i ett og samme, høyoppløste dokument. Skjermbildene her er henta fra ulike lag i den samme Photoshop-fila.
Ferdig illustrasjon. Jeg ville at barnetegningen skulle være barnslig, men samtidig tydelig og vise at Lilli er glad i å tegne. Bonus: Last ned Photoshop-penslene jeg brukte i «Dragen»
Du kan laste ned blyant-imitasjonene jeg tegna med i «Dragen», hvis du klikker på denne lenka (det er en ABR-fil med fem-seks pensler).
På en Mac kan du legge filen i «Brushes»-mappa (Programmer > Adobe Photoshop > Presets > Brushes). Når du starter opp Photoshop og velger pensel-verktøyet («Brushes»), kan du laste inn pensel-pakka via rullegardinmenyen/fanen for pensel-verktøyet og valget «Importer pensler...».
Brushene gir ikke så rik og nyansert strek som ekte blyanter, men jeg har hatt stor glede av disse, særlig «20 PX» (blyant) og «100 PX» (breiere, kornete). I «penselinnstillinger» (eget vindu) kan du øke kontraster, bredde og så videre. Stort sett bruker jeg pensler i modus «vanlig» og med tetthet 100 %. Det er også kjekt med «multiplisert» (gjennomsiktige lag som legger seg på hverandre) og gråtoner istedenfor svart.
Se også:
• Flere bilder fra «Dragen»
• Gro Dahle skriver om «Dragen»
• Forfatter og illustratør forteller om «Dragen» (podcast)
August 31, 2018
«Fantastisk flott oppleving!»
Til hjelp for dem som vil bestille «To menn og en tavle», tegneforestillinga som Egil og jeg reiser rundt med, legger bloggen ut noen reaksjoner fra publikum. Tilbakemeldingene under er fra 1. til 7. trinn ved skolene som vi besøkte i Hordaland i 2017 og 2018. Vi tar av oss luene og takker for inspirerende kommentarer!
«Hei. Det var en helt fantastisk forestilling. De to mennene fikk elevene med seg fullt ut. De var svært flinke, og vi kan ha mer av den sorten. De var pedagoger, og fikk barna med seg hele tiden. Kan anbefales for denne målgruppen. Terningkast seks»
«Det var bra. KJEMPEKJEKT for både elever og voksne. De hadde veldig god formidlingsevne, de hadde en god tone og var flinke til å lese barna. De var gode på å holde våre regler med at de som hadde oppe hånden, fikk svare. De tok utfordringer som kom, på strak arm.»
«Det beste vi har sett på lenge. Kjempebra!!!!»
«Me koste oss. Både store og små. Ei oppleving!»
«Fantastisk kjekt!»
«Fantastisk produksjon! :)»
«God struktur: i starten, då elavane kom inn, vart dei vist plassane sine. Det skapte ro før start. Super dialog med elevane i forestillinga, tok imot innspel med gode, positive kommentarar. Mykje og god humor og overraskande moment. Vart litt "i sjokk" over to like ansikt som dukka opp. Super teikning - særleg av ansiktsuttrykk! Dei heldt elevane engasjerte slik at dei var klare med forslag heile tida - imponerande! Gode skrivetips til å starta og byggja opp ei historie, hovudperson, byggja ut med plass og handling, leggja gode forslag på vent i kista og på lageret, opna historien seinare og sjå på den bak gardina/opne boka og lese forteljinga - ho vert ikkje vekke. Alt dette var innebygd slik at elvane fekk det med seg nær sagt utan å tenkje over det. Det traff alle aldresgruppene på vår fådelte skule. Det var imponerande i seg sjølv. BRAVO!“
«Lærarane ga svært gode tilbakemeldingar!!!»
«Tilbakemeldingane frå elevar og lærarar var veldig gode. Utøvarane inspirerte og elevane var veldig deltakande. Dei gjev terningkast 5-6-»
«Dette var kjempegøy! Elevar og lærarar storkoste seg.»
«Super framføring som engasjerte elevane (og dei vaksne). Etterarbeidet fungerte perfekt og elevane var veldig engasjerte!»
«Svært god produksjon! Alle elevane vart fanga frå første sekund.»
«Lærerne og elevene var spesielt godt fornøyd med dette opplegget: Lærer 1: Hei. Det var et av de beste oppleggene jeg har vært med på gjennom DKS. De var utrolig engasjerende og flinke med barna, både å få dem med, lytte til dem og holde interessen oppe. Lærer 2: Elevene lot seg fascinere av fortellermåten deres og levde seg helt inn i fortellingen. Supert opplegg med flotte og flinke tegnere J Lærer 3: Både elever og lærere var strålende fornøyd. De var flinke til å ta innspill fra elevene»
«Totalt en svært god opplevelse. Hyggelige kunstnere som trollbandt elever og voksne».
«Fantastisk flott oppleving! De to mennene klarte å få elavane med frå starten og hadde dei med heile tida! Flott måte å formidla forteljekunst og gi elavne inspirasjon til å sleppe fantasien laus. Relevant for lærarar som inspirasjon. Gir idear om korleis ein kan samarbeida med elevane om å utvikla ei historie. Fantastisk kombinasjon av forteljing og teikning. Kjempebra at elevane får møta dyktige kunstnarar som kan formidla det dei jobbar med på ein slik måte.»
«Takk for en fantastisk flott stund for både store og små. Elevene storkoste seg fra begynnelse til slutt. :)»
«Arrangørene kunne nok ha tenkt seg et litt større rom, men vi må bruke det vi har. Begge forestillingene var allikevel helt topp!!»
«Flott at det ble brukt drama og humor som virkemiddel. De voksne hadde god kontakt med ungene. Hadde vært fint om dere hadde vist oss noe dere har illustrert. 3 og 4 klasse er opptatt av dette.»
«Veldig morsomme brødre som tilpasset innholdet etter alderen på barna. Dyktige underholdere. Barna ble inspirert til å fantasere og tegne. Vi fikk et ark som vi kunne kopiere opp til elevene og lage en ny fortelling, supert!»
«Eg har snakka med elevar og lærarar frå 3-7 trinn og har berre fått gode tilbakemeldingar på denne produksjonen.»
«Svært bra produksjon. Gjevande for både born og vaksne. Likar at utøvarane legg opp til ein open slutt... ingenting sluttar heilt, det berre endrar seg.»
«Hei! Fantastisk forestilling! Flott formilding! Utruleg inspirerande på alle måtar! Egil og Svein er hjarteleg velkomne tilbake!»
Se også:
• Mer om «To menn og en tavle»
• «To menn og en tavle» på Facebook
Summary in English: Audience feedback on a drawing show for school children by Svein and Egil Nyhus, Norwegian illustrators and identical twins.
December 24, 2017
God jul og godt nytt år 2018!
Summary in English: Season's Greetings from "Two Men and a Whiteboard" (a drawing show for children by Svein and Egil Nyhus, Norwegian illustrators and twin brothers).
To menn ønsker alle god jul – og godt nytt år!
Og jo da, brødrene har røtter i Vestfold.
Se også:
• God jul 2009
• God jul 2010
• God jul 2011
• God jul 2014
• God jul 2016
og...
• Julebord 1987, 1991 og 2009
To menn ønsker alle god jul – og godt nytt år!
Og jo da, brødrene har røtter i Vestfold.
Se også:
• God jul 2009
• God jul 2010
• God jul 2011
• God jul 2014
• God jul 2016
og...
• Julebord 1987, 1991 og 2009
November 12, 2017
Egil Nyhus 30 år som avistegner i Romerikes Blad!
Summary in English:
This autumn Norwegian illustrator Egil Nyhus, twin brother of colleague Svein Nyhus, celebrates his 30th anniversary as cartoonist and caricaturist for Romerikes Blad, a newspaper in Skedsmo, Norway.
Denne høsten har Egil Nyhus (55) 30-årsjubileum som avistegner i Romerikes Blad (RB), tradisjonsrik regionavis med base i Lillestrøm. Der har Egil bidratt med karikaturer og politiske kommentartegninger hver uke siden han flytta til Jessheim i 1987. Jo da, tida går.
Bloggredaksjonen gratulerer med innsatsen og sier som tvillingbroren som prøvde å etterlikne Egils tegninger fram til de var 30:
– Det var umulig å bli bedre, så jeg lot Egil være suveren i sin karikaturkunst. En burlesk humorist og enestående visuell forteller. Sikker strek, presise detaljer og stor portrettlikhet.
Under er RBs Lars MJ Hansens og fotograf Lisbeth Andresens hyllest til den prisbelønte jubilanten: «En hverdagsklovn, full av energi og ablegøyer, men også oppriktig vennlighet, et usedvanlig behagelig vesen å være sammen med.»
(Klikk på bildene for å se større kopier.)
Tillegg 30. desember 2017: Romerikes Blad, som er så glad i og for tegneren sin, presenterte også en liten årskavalakade med Egils aviskommentarer:
Se også:
• Egil 25 år som avistegner i Romerikes Blad 2012
• Romerikes Blads portrettintervju av Egil (med bilder og film) 2012
• En av Egils avistegninger steg for steg 2012
• Egils karikaturtegninger for nyhetsåret 2013
• Teskjekjerringprisen til Egil 2014
Denne høsten har Egil Nyhus (55) 30-årsjubileum som avistegner i Romerikes Blad (RB), tradisjonsrik regionavis med base i Lillestrøm. Der har Egil bidratt med karikaturer og politiske kommentartegninger hver uke siden han flytta til Jessheim i 1987. Jo da, tida går. Bloggredaksjonen gratulerer med innsatsen og sier som tvillingbroren som prøvde å etterlikne Egils tegninger fram til de var 30:
– Det var umulig å bli bedre, så jeg lot Egil være suveren i sin karikaturkunst. En burlesk humorist og enestående visuell forteller. Sikker strek, presise detaljer og stor portrettlikhet.
Under er RBs Lars MJ Hansens og fotograf Lisbeth Andresens hyllest til den prisbelønte jubilanten: «En hverdagsklovn, full av energi og ablegøyer, men også oppriktig vennlighet, et usedvanlig behagelig vesen å være sammen med.»
(Klikk på bildene for å se større kopier.)
Tillegg 30. desember 2017: Romerikes Blad, som er så glad i og for tegneren sin, presenterte også en liten årskavalakade med Egils aviskommentarer:
Se også:
• Egil 25 år som avistegner i Romerikes Blad 2012
• Romerikes Blads portrettintervju av Egil (med bilder og film) 2012
• En av Egils avistegninger steg for steg 2012
• Egils karikaturtegninger for nyhetsåret 2013
• Teskjekjerringprisen til Egil 2014
November 3, 2017
Åh, Vestland, Vestland!
Summary in English:
This autumn Svein and Egil Nyhus, illustrators and twin brothers, have presented their drawing show for children at primary schools in Hordaland, Norway. Svein works mainly as a book illustrator, Egil as a caricaturist and a cartoonist.
I haust har Svein og Egil Nyhus på nytt vore på Vestlandet med teikneshowet «To menn og ei tavle». Denne gongen har tvillingbrørne vitja barneskular i kommunane Radøy, Samnanger, Sund og Øygarden i Hordaland.
Etter fire veker på vegen seier teiknarane no takk for seg. Dei takkar òg for idear og innspel frå elevane, for namnet på tavleungen, staden der han kan bu, huset og sakene i rommet – og for sol og regn på reisa. Rike gåver alt saman!
Men forteljinga er ikkje slutt. Karane i dei raude huene kjem attende til fylket med nye tusjar i mars 2018. Då er det skuleungar i Stord, Tysnes og Fusa som får vere med å styre historiene på tavla. Kven og korleis veit ingen før dagen og timen.
Bileta under syner gneistrande glimt frå det turbulente turnelivet: artistane i jailen på Vestnorsk Utvandrarsenter, fingerpeik på taket på Bygarasjen (med Ulriken bak), breie bein på Nøstegatens «Walk of Fame» og førebuing og hugselappar i ein manesje på Sotra.
Vestlandsk visdom på vegg
På alle skulane, og i grunnen overalt elles, har teiknarane møtt venlege folk og kloke ord. Ja, nedanfor er vedunderlege døme på oppbyggjeleg kommunikasjon på veggar og lappar i landsdelen.
Bonus: Moro i Mo!
I oktober drog To menn òg til Mo i Rana. Der møtte brørne nye småfolk og vart filmstjerner i ein videosnutt frå Rana bibliotek:
Sjå òg:
• «To menn og ei tavle», eit teikneshow for små og store
• «To menn og ei tavle» på Facebook
I haust har Svein og Egil Nyhus på nytt vore på Vestlandet med teikneshowet «To menn og ei tavle». Denne gongen har tvillingbrørne vitja barneskular i kommunane Radøy, Samnanger, Sund og Øygarden i Hordaland. Etter fire veker på vegen seier teiknarane no takk for seg. Dei takkar òg for idear og innspel frå elevane, for namnet på tavleungen, staden der han kan bu, huset og sakene i rommet – og for sol og regn på reisa. Rike gåver alt saman!
Men forteljinga er ikkje slutt. Karane i dei raude huene kjem attende til fylket med nye tusjar i mars 2018. Då er det skuleungar i Stord, Tysnes og Fusa som får vere med å styre historiene på tavla. Kven og korleis veit ingen før dagen og timen.
Bileta under syner gneistrande glimt frå det turbulente turnelivet: artistane i jailen på Vestnorsk Utvandrarsenter, fingerpeik på taket på Bygarasjen (med Ulriken bak), breie bein på Nøstegatens «Walk of Fame» og førebuing og hugselappar i ein manesje på Sotra.
Vestlandsk visdom på vegg
På alle skulane, og i grunnen overalt elles, har teiknarane møtt venlege folk og kloke ord. Ja, nedanfor er vedunderlege døme på oppbyggjeleg kommunikasjon på veggar og lappar i landsdelen.
Bonus: Moro i Mo!
I oktober drog To menn òg til Mo i Rana. Der møtte brørne nye småfolk og vart filmstjerner i ein videosnutt frå Rana bibliotek:
Sjå òg:
• «To menn og ei tavle», eit teikneshow for små og store
• «To menn og ei tavle» på Facebook
September 8, 2017
«Håret til mamma» som teater i Polen
Summary in English: This Weekend an adaptation of Gro Dahle's and Svein Nyhus's picture book "Mum's Hair" (Norwegian original title "Håret til Mamma", 2007) has its premiere at the Olsztyński Teatr Lalek, a children's theater in Olsztyn, Poland. The book, translated into Polish as "Włosy mamy" in 2010, is about a girl with a depressed mother, told in simple, poetic words and large pencil drawings coloured in photoshop.
«Håret til mamma» fra 2007 kom på polsk som«Włosy mamy» i 2010. Denne helga har en teaterversjon av bildeboka «Håret til mamma» premiere på Olsztyński Teatr Lalek, et barneteater i Olsztyn i Polen.
Boka, som Gro og jeg ga ut i
Det er alltid spennende å se hvor fritt og proft andre lager scenebilder og plakater til de bøkene jeg har fått illustrere. Det gjelder også denne gangen.
Flere av bildebøkene Gro har skrevet, har kommet ut i Polen. Hver gang har de fått overraskende mye oppmerksomhet for de utradisjonelt alvorlige, ofte tabu-belagte temaene de tar opp. Ja, også «Snill» og «Sinna Mann», som handler om ei selvutslettende snill jente og en voldelig pappa, har kommet som sceneoppsetninger på polsk.
Kunsttrykk og orginalillustrasjoner fra boka
Jeg har to nummererte og signerte gicleer (digitalprinter i museumskvalitet) med motiver fra «Håret til mamma»:
«Dette er Emma»
Signert kunsttrykk, opplag 70, A2-format
«Det er en fin dag»
Signert kunsttrykk, opplag 70, A2-format
Jeg selger også flere av de originale blyanttegningene fra boka, blant annet forside-tegningen og noen av de store illustrasjonene.
Illustrasjonene i boka er tegna med blyant på kalkerpapir og fargelagt digitalt.
Utstilling av store originaltegninger fra «Håret til mamma» under Litteraturfestivalen på Lillehammer 2017
Se også:
• Polsk utgave av «Håret til mamma» 2010
• Olsztyński Teatr Laleks oppsetning 2017
...og flere polske teaterstykker basert på Gros bøker:
• «Snill» som polsk-norsk barneteater 2015
• «Snill» som polsk barneteater 2016
• «Krigen» som polsk barneteater 2016• «Sinna Mann» som polsk barneteater 2014
«Håret til mamma» fra 2007 kom på polsk som«Włosy mamy» i 2010. Denne helga har en teaterversjon av bildeboka «Håret til mamma» premiere på Olsztyński Teatr Lalek, et barneteater i Olsztyn i Polen. Boka, som Gro og jeg ga ut i
Det er alltid spennende å se hvor fritt og proft andre lager scenebilder og plakater til de bøkene jeg har fått illustrere. Det gjelder også denne gangen.
Flere av bildebøkene Gro har skrevet, har kommet ut i Polen. Hver gang har de fått overraskende mye oppmerksomhet for de utradisjonelt alvorlige, ofte tabu-belagte temaene de tar opp. Ja, også «Snill» og «Sinna Mann», som handler om ei selvutslettende snill jente og en voldelig pappa, har kommet som sceneoppsetninger på polsk.
Kunsttrykk og orginalillustrasjoner fra boka
Jeg har to nummererte og signerte gicleer (digitalprinter i museumskvalitet) med motiver fra «Håret til mamma»:
«Dette er Emma»Signert kunsttrykk, opplag 70, A2-format
«Det er en fin dag»Signert kunsttrykk, opplag 70, A2-format
Jeg selger også flere av de originale blyanttegningene fra boka, blant annet forside-tegningen og noen av de store illustrasjonene.
Illustrasjonene i boka er tegna med blyant på kalkerpapir og fargelagt digitalt.
Utstilling av store originaltegninger fra «Håret til mamma» under Litteraturfestivalen på Lillehammer 2017 Se også:
• Polsk utgave av «Håret til mamma» 2010
• Olsztyński Teatr Laleks oppsetning 2017
...og flere polske teaterstykker basert på Gros bøker:
• «Snill» som polsk-norsk barneteater 2015
• «Snill» som polsk barneteater 2016
• «Krigen» som polsk barneteater 2016• «Sinna Mann» som polsk barneteater 2014
August 27, 2017
Bildebokanalyse:«Gutten og pappesken»
Summary in English: A link to an article on "The World Has No Corners" (original Norwegian title "Verden har ingen hjørner"), a picture book from 1999 by Svein Nyhus. Also signed giclee prints of some of the illustrations from the book.
Atle Krogstads «Gutten og pappesken» i «Norsklæreren» nr.2 2017 I «Norsklæreren» nummer 2 2017 er det en vitenskapelig artikkel om «barns bruk av rom» med utgangspunkt i «Verden har ingen hjørner», en bildebok jeg ga ut i 1999.
Artikkelforfatteren Atle Krogstad er førsteamanuensis i norsk ved Dronning Maud Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Han har skrevet om barn og rom før, for eksempel her og her.
«Verden har ingen hjørner» kom første gang ut i 1999. «Verden har ingen hjørner» handler om den lille gutten Viktor som sitter i en pappeske og undrer seg over verden. Boka inneholder ingen tradisjonell historie. Isteden er det enkeltstående scener med konkrete observasjoner og ganske åpne spørsmål, nesten som små dikt, og illustrasjoner med få detaljer. Tegneteknikken er prega av skyggelegging og forsiktige farger som skaper en slags realisme i det ellers barnevennlige bildeuttrykket. Blyantnyansene formidler også en følsomhet, et alvor kanskje, og en ro for refleksjon. På den måten prøver jeg å rydde rom for leserens egne tanker og tolkninger. Da kan enkle ord og bilder bli «større enn seg sjøl» og nesten uendelig innholdsrike.
Det er likevel interessant å se hvor mye en engasjert, kreativ og skolert leser får ut av de korte tekstene og sparsomme illustrasjonene. Sist i analysen skriver Atle Krogstad:
«Det fysiske hjemmemiljøet hos Viktor har mange rom, kroker, mellomrom og steder der Viktor kan være skjermet og for seg selv. Pappkartongen er multifunksjonell, og barn kan bruke den i lek og meningsskaping både hjemme og i pedagogiske miljøer. Viktor bruker pappesken som målestokk og referanse til sin egen kropp. Pappesken markerer også grensene for hans eget personlige rom, og er en posisjon hvorfra han kan tenke og forme sine tanker fritt. Det personlige rommet er, med Winnicotts begrep [«overgangsobjekt»], et overgangsrom som ikke stiller krav til barnet på egne vegne, men som gir barnet tid og rom til den pågående oppgaven å skille mellom indre og ytre virkelighet og knytte forbindelsen mellom dem. Voksne som ivaretar og respekterer grensene for barnets personlige rom, åpner for dialog med barnet, og kan bidra til å utvide barnets forståelse, meningsskaping og bevegelsesrom.»
Godt sagt. Og godt sett.
Kunsttrykk og orginalillustrasjoner fra boka
Jeg har flere nummererte og signerte gicleer (digitalprinter i museumskvalitet) med motiver fra «Verden har ingen hjørner»:
«Det detter usynlige ting ned i hodet»
Signert kunsttrykk, opplag 40, A2
«En lang, blå vei»
Signert kunsttrykk, opplag 40, A2
«Men krokodiller fins»
Signert kunsttrykk, opplag 40, A2
«Pappa har slips»
Signert kunsttrykk, opplag 70, A2
«Kanskje jeg kan fly når jeg sover?»
Signert kunsttrykk, opplag 70, A2
Jeg selger også noen av de originale blyanttegningene fra boka: forside-tegningen, «Viktor i esken», «Himmelen har tusen stjerner», «Noen dager er himmelen hvit», «Øynene mine ser og ser» og «Det er en lang vei å gå».
Utstilling av originaler og kunsttrykk fra «Verden har ingen hjørner» under Litteraturfestivalen på Lillehammer 2017
Se også:
• Krogstads artikkel om boka (2017)
• Doktoravhandling om blant annet «Verden har ingen hjørner» (2008)
og:
• Digitalkopi av «Verden har ingen hjørner»
• Blogginnlegg om boka
• Digitaltrykk av bokillustrasjoner
Atle Krogstads «Gutten og pappesken» i «Norsklæreren» nr.2 2017 I «Norsklæreren» nummer 2 2017 er det en vitenskapelig artikkel om «barns bruk av rom» med utgangspunkt i «Verden har ingen hjørner», en bildebok jeg ga ut i 1999. Artikkelforfatteren Atle Krogstad er førsteamanuensis i norsk ved Dronning Maud Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Han har skrevet om barn og rom før, for eksempel her og her.
«Verden har ingen hjørner» kom første gang ut i 1999. «Verden har ingen hjørner» handler om den lille gutten Viktor som sitter i en pappeske og undrer seg over verden. Boka inneholder ingen tradisjonell historie. Isteden er det enkeltstående scener med konkrete observasjoner og ganske åpne spørsmål, nesten som små dikt, og illustrasjoner med få detaljer. Tegneteknikken er prega av skyggelegging og forsiktige farger som skaper en slags realisme i det ellers barnevennlige bildeuttrykket. Blyantnyansene formidler også en følsomhet, et alvor kanskje, og en ro for refleksjon. På den måten prøver jeg å rydde rom for leserens egne tanker og tolkninger. Da kan enkle ord og bilder bli «større enn seg sjøl» og nesten uendelig innholdsrike. Det er likevel interessant å se hvor mye en engasjert, kreativ og skolert leser får ut av de korte tekstene og sparsomme illustrasjonene. Sist i analysen skriver Atle Krogstad:
«Det fysiske hjemmemiljøet hos Viktor har mange rom, kroker, mellomrom og steder der Viktor kan være skjermet og for seg selv. Pappkartongen er multifunksjonell, og barn kan bruke den i lek og meningsskaping både hjemme og i pedagogiske miljøer. Viktor bruker pappesken som målestokk og referanse til sin egen kropp. Pappesken markerer også grensene for hans eget personlige rom, og er en posisjon hvorfra han kan tenke og forme sine tanker fritt. Det personlige rommet er, med Winnicotts begrep [«overgangsobjekt»], et overgangsrom som ikke stiller krav til barnet på egne vegne, men som gir barnet tid og rom til den pågående oppgaven å skille mellom indre og ytre virkelighet og knytte forbindelsen mellom dem. Voksne som ivaretar og respekterer grensene for barnets personlige rom, åpner for dialog med barnet, og kan bidra til å utvide barnets forståelse, meningsskaping og bevegelsesrom.»
Godt sagt. Og godt sett.
Kunsttrykk og orginalillustrasjoner fra boka
Jeg har flere nummererte og signerte gicleer (digitalprinter i museumskvalitet) med motiver fra «Verden har ingen hjørner»:
«Det detter usynlige ting ned i hodet»Signert kunsttrykk, opplag 40, A2
«En lang, blå vei»Signert kunsttrykk, opplag 40, A2
«Men krokodiller fins»Signert kunsttrykk, opplag 40, A2
«Pappa har slips»Signert kunsttrykk, opplag 70, A2
«Kanskje jeg kan fly når jeg sover?»Signert kunsttrykk, opplag 70, A2
Jeg selger også noen av de originale blyanttegningene fra boka: forside-tegningen, «Viktor i esken», «Himmelen har tusen stjerner», «Noen dager er himmelen hvit», «Øynene mine ser og ser» og «Det er en lang vei å gå».
Utstilling av originaler og kunsttrykk fra «Verden har ingen hjørner» under Litteraturfestivalen på Lillehammer 2017 Se også:
• Krogstads artikkel om boka (2017)
• Doktoravhandling om blant annet «Verden har ingen hjørner» (2008)
og:
• Digitalkopi av «Verden har ingen hjørner»
• Blogginnlegg om boka
• Digitaltrykk av bokillustrasjoner
August 25, 2017
«To menn og en tavle» høsten 2017:Skjegg eller kjake?
Summary in English:
This autumn Svein and Egil Nyhus, illustrators and twin brothers, will be visiting several schools and libraries in Norway with their drawing show for children. Svein works mainly as a book illustrator, Egil as a caricaturist and a cartoonist.
Må «To menn» ta sommerskjegget før høstsesongen 2017? Sommeren 2017 er snart over, og Svein og Egil Nyhus begynner straks på nye runder med «To menn og en tavle». I høst kommer de med tegneforestillinga til Sommerles- og iskremfestene på Romerike (på Hurdal, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Rælingen, Gjerdrum og Nannestad folkebibliotek). Seinere besøker de Mo i Rana og Bodø og møter skolebarn i Hordaland og Lørenskog.
Men spørsmålet er: Skal mennene beholde ferieskjegget – eller barbere seg? Den som møter opp, får se!
«Erfaringa med å stå aleine går vi glipp av.»
(Fra intervju i «Studentforum», organ for Norsk Studentunion, i 1985,
våren da Nyhus og Nyhus var ferdige på tegneskolen.) Fra celleklumper til moroklumper
Selv etter at tvillingbrødrene skilte lag etter unnfangelsen i 1961 og blei seg sjøl, har de holdt sammen. Det gjelder ikke minst ved tegnebordet i barndomshjemmet og 16 år i samme klasse. Etter at illustratørene var ferdige på tegneskolen i Oslo i 1985, har de derimot gått i litt forskjellige retninger. Egil har blitt karikatur- og avistegner som også har illustrert populære barneserier som «Sesam Stasjon» og «Kaptein Sabeltann». Svein har blitt «mannen til Gro Dahle», den som har tegna til bildebøker med mer alvor og skrevet noen barnebøker sjøl.
Sveins idéskisse av nesten-kjærligheten.
Tvillingbrorens ferdige avistegning under. Fersk fellestegning
De siste tjue åra har brødrene stort sett bare samarbeida om tegneshowet. Men denne uka lagde de også en tegning sammen, omtrent som da de var små. Tidlig en morgen, halvt i søvne, kom Svein på et ordspill som han sendte som idéskisse til tvillingbroren. Samme dag reintegna Egil motivet, drevent og sikkert etter snart førti år som avistegner.
I valgkampen to dager seinere foreslo innvandringsminister Sylvi Listhaug å frata asylsøkere menneskerettigheter for å beskytte folk i Norge. Da lå Egils politiske kommentar allerede klar i Romerikes Blad. Det var jo praktisk. Ja, aldri så gæli, så er det godt for noe!
Se også:
• «To menn og en tavle», en tegneforestilling for små og store
• «To menn og en tavle» på Facebook
Må «To menn» ta sommerskjegget før høstsesongen 2017? Sommeren 2017 er snart over, og Svein og Egil Nyhus begynner straks på nye runder med «To menn og en tavle». I høst kommer de med tegneforestillinga til Sommerles- og iskremfestene på Romerike (på Hurdal, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Rælingen, Gjerdrum og Nannestad folkebibliotek). Seinere besøker de Mo i Rana og Bodø og møter skolebarn i Hordaland og Lørenskog. Men spørsmålet er: Skal mennene beholde ferieskjegget – eller barbere seg? Den som møter opp, får se!
«Erfaringa med å stå aleine går vi glipp av.»(Fra intervju i «Studentforum», organ for Norsk Studentunion, i 1985,
våren da Nyhus og Nyhus var ferdige på tegneskolen.) Fra celleklumper til moroklumper
Selv etter at tvillingbrødrene skilte lag etter unnfangelsen i 1961 og blei seg sjøl, har de holdt sammen. Det gjelder ikke minst ved tegnebordet i barndomshjemmet og 16 år i samme klasse. Etter at illustratørene var ferdige på tegneskolen i Oslo i 1985, har de derimot gått i litt forskjellige retninger. Egil har blitt karikatur- og avistegner som også har illustrert populære barneserier som «Sesam Stasjon» og «Kaptein Sabeltann». Svein har blitt «mannen til Gro Dahle», den som har tegna til bildebøker med mer alvor og skrevet noen barnebøker sjøl.
Sveins idéskisse av nesten-kjærligheten.Tvillingbrorens ferdige avistegning under. Fersk fellestegning
De siste tjue åra har brødrene stort sett bare samarbeida om tegneshowet. Men denne uka lagde de også en tegning sammen, omtrent som da de var små. Tidlig en morgen, halvt i søvne, kom Svein på et ordspill som han sendte som idéskisse til tvillingbroren. Samme dag reintegna Egil motivet, drevent og sikkert etter snart førti år som avistegner.
I valgkampen to dager seinere foreslo innvandringsminister Sylvi Listhaug å frata asylsøkere menneskerettigheter for å beskytte folk i Norge. Da lå Egils politiske kommentar allerede klar i Romerikes Blad. Det var jo praktisk. Ja, aldri så gæli, så er det godt for noe!
Se også:
• «To menn og en tavle», en tegneforestilling for små og store
• «To menn og en tavle» på Facebook
June 2, 2017
Norsk Litteraturfestival 2017:Speed painting, opplesninger og tegneverksted
Summary in English: Speed painting by Svein Nyhus at the opening of his exhibition of picture book illustrations in Lillehammer, Norway on May 31st, 2017. The event took place during the The Norwegian Festival of Literature, where the illustrator also entertained children and met adult readers.
Festivalutstilling i Galleri Zink 2017: «Speed painting»
og intervju med Dag Larsen.
Motivet på maleriet var Pegasus, den hestefiguren jeg har tegna som logo for barnebokprogrammet under festivalen. Bildene ellers i galleriet er illustrasjoner fra noen av bildebøkene mine. Det er tegninger i forskjellige teknikker: blyant og vannfarge, papirklipp, tusjpensel og datamaleri.
Under åpninga blei jeg også intervjua av forfatteren Dag Larsen. Han er en trygg los.
Pegasus malt digitalt.
Pegasus malt med akryl.
Mer fra litteraturfestivalen 2017
På Lillehammer leste jeg også fra bildebøkene «Jeg!» og «Skal vi leke?», snakka om «Blekkspruten», holdt et lite tegnekurs og tegna og fortalte om dyr med vinger.
Se også:
• Utstilling på Lillehammer 2013
• Utstilling på Lillehammer 2017
• Kjøp digitaltrykk gjennom bloggen
Festivalutstilling i Galleri Zink 2017: «Speed painting»og intervju med Dag Larsen.
Motivet på maleriet var Pegasus, den hestefiguren jeg har tegna som logo for barnebokprogrammet under festivalen. Bildene ellers i galleriet er illustrasjoner fra noen av bildebøkene mine. Det er tegninger i forskjellige teknikker: blyant og vannfarge, papirklipp, tusjpensel og datamaleri.
Under åpninga blei jeg også intervjua av forfatteren Dag Larsen. Han er en trygg los.
Et innlegg delt av Anna Fiske (@anna__fiske) onsdag 31. Mai. 2017 PDT
Pegasus malt digitalt.
Pegasus malt med akryl. Mer fra litteraturfestivalen 2017
På Lillehammer leste jeg også fra bildebøkene «Jeg!» og «Skal vi leke?», snakka om «Blekkspruten», holdt et lite tegnekurs og tegna og fortalte om dyr med vinger.
Alltid morro å ha besøk av selveste Svein Nyhus i @gallerizink @norsklitteraturfestival ✨
Et innlegg delt av Galleri Zink (@gallerizink) torsdag 01. Juni. 2017 PDT
Et innlegg delt av Andrine (@andrine_hoyesveen) lørdag 03. Juni. 2017 PDT
Se også:
• Utstilling på Lillehammer 2013
• Utstilling på Lillehammer 2017
• Kjøp digitaltrykk gjennom bloggen
Svein Nyhus's Blog
- Svein Nyhus's profile
- 17 followers
Svein Nyhus isn't a Goodreads Author
(yet),
but they
do have a blog,
so here are some recent posts imported from
their feed.
