Sjakken eller livet Quotes

“Da Carlsen spilte kongetrekket, ropte en halv million nordmenn i kor: «Se på pila!» Datamaskinene så med en gang at Carlsen rett og slett ville miste en bonde og alle de strategiske trumfkortene i den hvite stillingen.”
― Atle Grønn, Sjakken eller livet

“Etter et aggressivt bondetrekk reiste Carlsen seg fornøyd fra stolen og stirret på Anand. Jeg satt i salen og så en urørlig inder. Carlsen gikk bort fra scenen, på vei mot hvilerommet. Da døra lukket seg bak Carlsen, kunne jeg se og høre hvordan Anand sukket dypt og høyt. Han hadde holdt pusten mens den norske verdensmesteren var til stede på scenen.”
― Atle Grønn, Sjakken eller livet

“Det eneste kuriøse med det kjedelige remispartiet var stillingen etter elleve trekk, som var identisk med en stilling fra den aller første VM-kampen i 1886 mellom de store klassikerne Steinitz og Zukertort. Verden går ikke alltid framover.”
― Atle Grønn, Sjakken eller livet

“«Om jeg ble overrasket? Nei, jeg visste at Carlsen ville overraske meg», sa Anand etter partiet.”
― Atle Grønn, Sjakken eller livet

“Kasparov lå og vred seg i senga med en ny idé som måtte analyseres. Han ville følge opp springerofferet i trekk 11 med et nytt offer i trekk 15. Datamaskinene var i 1995 ikke sterke nok til å skjønne planen til Kasparov, men etter å ha kontrollregnet variantene mente Kasparov at han hadde funnet en ny kandidat til «århundrets trekk».”
― Atle Grønn, Sjakken eller livet

“Fem år senere, i 1995, arrangerte New York på ny en VM-kamp, denne gangen mellom Kasparov og en ung Vishy Anand. Spillestedet var spektakulært nok: 107. etasje i World Trade Center med utsikt over verdensmetropolen. Det begynte bra for Anand som holdt de åtte første partiene til remis før han vant det niende. Foran det tiende partiet fikk ikke Kasparov sove. Tankene hans gikk tilbake til det tiende partiet i VM-kampen i 1978 mellom Karpov og Kortsjnoj.”
― Atle Grønn, Sjakken eller livet

“Selv om landene i Kaukasia er med i Melodi Grand Prix og naturen minner om Nordland, er det ikke mye vi nordmenn vet om Kaukasuslandene. Knut Hamsun (I Æventyrland, 1903) erfarte at de snakket verken engelsk eller tysk på vertshuset. «Bare» russisk, mongolsk, georgisk, armensk og persisk.”
― Atle Grønn, Sjakken eller livet

“Felgen hadde sjakkerfaring fra Flåklypa-filmen, der Emanuel Desperados knuste den arabiske oljesjeiken Ben Redic Fy Fasan, som viste seg å være en særs dårlig taper: «Jai gidder ikke spille mere sjakk med den dumme ape!»”
― Atle Grønn, Sjakken eller livet

“Da han skjønte at Spasskij ikke var nok til å få fred, fortalte han en absurd historie om rovdyret sekretærfuglen – en historie som visstnok skulle illustrere et eller annet om «styre og stell» og den tåpelige generalforsamlingen som hadde ødelagt sjakk-kvelden. Sjakkspillere skal ikke gå på møter. Lama hadde alltid en egen”
― Atle Grønn, Sjakken eller livet

“At kvinnelaget fra Burundi ikke dukket opp til sjette runde, kom som en overraskelse på alle. Men etter å ha tenkt seg om, ble arrangøren og Tromsø-politiet enige om at det ikke er kriminelt å trekke seg fra en sjakkturnering.”
― Atle Grønn, Sjakken eller livet

“Tal skjønte at han uansett ikke ville klare å regne ut konsekvensene av offeret. Den fryktløse trollmannen ofret intuitivt hesten og vant i stor stil. Dagen etter kunne en overrasket Tal lese i avisa: «Etter en førti minutter lang tenkepause spilte Tal et presist kalkulert offisersoffer.»”
― Atle Grønn, Sjakken eller livet

“Så en dag på 00-tallet tok Regan en fem minutters pause fra forskningen og stilte seg selv to spørsmål: «Hva kan jeg gjøre for menneskene på jorda? Og hva er ratingen til Gud?» På det siste spørsmålet lot han datamaskinene gå varme før han kom fram til svaret 3600 – det er 750 poeng over Magnus Carlsen, og med et slikt ratingtall vil man etter Regans beregninger alltid spille perfekt sjakk.”
― Atle Grønn, Sjakken eller livet

“Et av de mest sjarmerende sjakkøyeblikkene i norsk fjernsyn må ha vært da Linnea Garberg Tryggestad på ni år ble intervjuet på direkten med Magnus Carlsen i bakgrunnen. Talentfulle Linnea hadde nemlig like høy rating som Magnus hadde hatt som niåring. «Hvordan er det mulig?», spurte reporteren fra NRK. «Jeg er overrata», svarte Linnea. Sendingens klimaks kom da intervjueren Kåre Magnus Bergh åpenbart ikke skjønte svaret til unge Linnea. Ja, det var et overraskende ærlig svar. Linnea, som er oppvokst i sjakkmenigheten og mestrer sjargongen, skjønte på sin side ikke hvordan en voksen mann med skjegg ikke forsto en vanlig norsk setning.”
― Atle Grønn, Sjakken eller livet