På St. Jørgen Quotes

“Hva ville det egentlig si å være sinnssyk? Man kunne jo glatt vekk kalle hinannens særegenheter og mer eller mindre brysomme eiendommeligheter for sinnssykdom. Hvem kun hindre det? Én hadde aversjon for katter, en annen var ikke til å bevege til å foreta seg noe på en mandag, en tredje gikk ikke i seng uten først å sette skoene baklengs foran sovekammerdøren, en fjerde trodde på drømmer og lot seg påvirke av dem, en femte hadde talt med hedenfarne ånder og visste at han efter døden skulle komme i den niende himmel, en sjette hadde hatt en åpenbaring av apostelen Petrus, og av ham fått malt til å helbrede sykdommer ved håndspåleggelse, en syvende ble søvnløs av gremmelse over ikke å kunne få sitt arbeide til, en åttende følte seg så uskikket for jordelivet at han foretrakk godvillig å absentere seg, en niende hadde dårlig mave, og var som følge av det umulig å omgåes, en tiende drakk og foretok seg i fullskap de merkeligste og avskyeligste ting, en ellevte hadde motbydelighet for det annet kjønn, en tolvte kunne ikke tåle synet av barn, en trettende fikk stivkrampe når han kom i nærheten av rotter og mus, en fjortende var stormannsgal og bilte seg inn at han visste til punkt og prikke hva som skulle kalles sinnssykdom og hva ikke, og så fremdeles i det uendelige.”
― Amalie Skram, På St. Jørgen

“Hvor mange mennesker fikk mon gå frie og franke omkring, hvis det f.eks. i hver eneste gate derinne i byen var installert en Hieronimus med maktfullkommenhet til å sperre dem inne, som efter et Hieronimus skjønn var sinnssyke? Og, hvis det så fantes en av staten utnevnt overhieronimus, hvis bestilling det var å skulle se alle de små Hieronimusser på fingrene, mon så ikke disse småpaver en akker dag tur efter tur ville bli puttet i en vogn med en vokter og to portører og transportert til galehuset? Tenk hvor mange sinnssykeanstalter det så måtte bygges. Mange flere enn man kunne få Hieronimusser til å forestå. En mengde filialstater befolket av sinnssyke, spredt omkring i den egentlig stat, som sikkert også i virkeligheten ville være befolket av mer eller mindre sinnssyke, som måtte gå løs, fordi man ikke hadde plass i anstaltene. Og hvor skulle man så gjøre av de riktig gale, de som var farlige for den offentlige sikkerhet og for nestens liv og lemmer? Delm fikk man fort vekke kappe hodet av og grave ned, eller brenne opp i hui og hast.”
― Amalie Skram, På St. Jørgen