Amtmannens døtre Quotes

“«For når det kommer til stykket, var kanskje Adam enda vel så svak som Eva; han ble tross alt bare fristet av sin egen like, mens hun hadde djevelen selv til å verge seg mot»”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Uden Støi, som jeg har levet, vil jeg gaae bort. «Naar Bladene falder af», stille og lydløst som de.”
― Camilla Collett, The District Governor's Daughters

“Alle mine filantropiske barndomsdrømmer trådte lys levende frem igjen. Ved hvert skritt jeg har gjort i dag, falt det gamle ønsket meg inn: å leve og virke på et slikt sted!”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Isen var brutt. De søkte til hverandre, ikke stjålent, åpenlyst, uten tvang. Ved bordet, på spaserturer og i selskaper sluttet de seg til hverandre. Det er sant at de hadde meget å si hverandre.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Eller kan du ikke det engang, så si det til deg selv, si det i din innerste, dypeste sjel. Én kommer til å høre deg, en som vil gi deg mer enn menneskene kan gi deg.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Jeg har tidlig lært dem å skjelne mellom en innbilt og en virkelig verden. I romanene blir disse skjønne, ømme følelser alltid gjengjeldt, alltid kronet, og troskapen er evig. I livet går det ikke slik til. Der er det et rent lykketreff at en ung pikes kjærlighet blir besvart, og med den evige troskap kan det slett ikke nytte når de ikke vil gå der som gamle jomfruer alle sammen. Det er deres bestemmelse å bli hustruer og mødre, ikke å spille sitt liv med å ruge over tomme svermerier. […]
Det er jo en opprørende synd … Det er selvmord! … Det er jo å tilintetgjøre det herligste et menneske eier, tro, håp og kjærlighet på én gang … Og hva blir det så tilbake til å utholde livet med? … Fornektelse! Denne bleksottige sjelsantrengelsen, dette skjul for livslede, skal den kunne erstatte den levende følelse som ville ha båret alt lett, og med glede? … Er dét å verne om de dyrebareste krefter som Gud har bestemt til slektens velsignelse? … Mødrene pålegger selv sine barn å dølge dem som en skam, å utrydde dem som en synd; de skal gråtes ut gjennom tårer og lange lidelser; og når en slik sjel er tilstrekkelig martret og uttømt, da er det den tilbys mannen … Det er på ruinene av tempelet han skal bygge sitt hus!”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Han tømte den gamle angersskål, som vi drikker våre dødes minne av — denne angeren, som jo ikke er noe annet enn menneskenaturens evige, ufruktbare bekymring over sin egen utilstrekkelighet. Kom de døde tilbake, maktet vi da mer?”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Et forhold mellom to unge personer, som bare er grunnet på gjensidig interesse og ikke har noe bestemt annet mål enn bare en åndelig utveksling, hører av gode grunner til de svært sjeldne hos oss. Det virker som om de hører hjemme i lykkeligere, friere, mer utviklede tilstander enn de nåværende. Når de likevel finner sted, vekker de oppsikt, som alle de fenomener som ikke spirer i naturlig grunn.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Tro meg, vår stilling i livet er et rent lykketreff, et lotterispill, om du vil. Det går til som i de spillene hvor de høyeste gevinstene bare står der som lokkemat; de blir aldri trukket ut. Jag ikke lykkesyk etter dem. Byr skjebnen deg et noenlunde anstendig lodd, så grip til — grip til, mens det ennå er tid.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Hun torde ennå ikke løse den bundne smerten. En sterkere, mer erfaren hånd enn hennes måtte gjøre det, — og da lengtet hun etter søsteren, den søsteren som hun holdt så meget av, og som ennå stod der så mild og klar i barnefantasiens rosenskjær.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Lik en strandet hadde et narrende bølgeslag stadig skyllet ham tilbake igjen; nå gjaldt det altså å gripe og holde fast.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Uten støy, som jeg har levd, vil jeg gå bort. Når bladene faller av, stille og lydløst som dem. Ingen sykestue, ingen våkekoner, ingen parfymering, ingen forespørsler, ingen av disse seremoniene som døden melder seg med i et hus og gjør den så fæl for andre.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Farvel," sa Sofie, så tonløst, så brustent!
Et forseglet papir som Kold fant i værelset sitt, inneholdt bare hans eget uåpnede brev. Han stirret en stund på det tomme papiret, som om øyene hans kunne tenne usynlige ord.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Arbeidslyst, sedelighet, opplysning, det er grunnpilarene, og hvor de mangler, nytter ingenting.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Man kan pleie erindringen om et hjerteanliggende på forskjellig måte. I ett tilfelle vil man kunne oppsøke denne erindringen som en trøst, en vinning, i et annet vil man derimot sky den som pesten.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Hun torde ennå ikke løse den bundne smerten. En sterkere, mer erfaren hånd enn hennes måtte gjøre det, - og da lengtet hun etter søsteren,”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Det er ikke ham vi skal utgrunne, det er oss selv. Det er til oss selv vi skal stille spørsmålet, og jeg hadde besvart det for meg selv; for ham kunne jeg ha levd, ville jeg ha levd med hele min sjel. Vi velger ikke en mann fordi han er den beste, men fordi vi vil bli best ved ham.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Det er ikke dét det kommer an på. Det er ikke ham vi skal utgrunne, det er oss selv. Det er til oss selv vi skal stille spørsmålet, og jeg hadde besvart det for meg selv; for ham kunne jeg ha levd, ville jeg ha levd med hele min sjel. Vi velger ikke en mann fordi han er den beste, men fordi vi vil bli best ved ham.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Nei, jeg kan ikke slippe troen på ham. Tusen ganger fordømmer jeg ham; men så kommer det likevel en stemme som sier at hårdheten hans bare var ungdommens overmot, råhet, denne vår nasjonale arvedel. Jeg tror likevel på en diamant bak dette skallet av arroganse, forfengelighet og verdslighet. Men diamanten skal slipes i sitt eget støv; bare med noe like sterkt, like edelt, like utholdende kan det lykkes å bringe den frem i lyset. Jeg vet hva dette er, hvor det finnes. Jeg vet det, ingen, ingen annen.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Kan du da late som om du ingen nerver har, fordi du selv er den store nerve i det hele, og alt er avhengig av dens ro og styrke?”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“En uendelig lyst til å nærme seg henne grep ham, men like sterk skyhet holdt ham tilbake.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Jeg forestiller meg at et lands naturbeskaffenhet liksom avsetter sine stoffer og preger sitt bilde i sin befolkning, og at individet, når det er løsrevet fra denne sin jordbunn, føler et savn som drar det tilbake igjen med all erindringens makt.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Når de så vandret på de gamle stier sammen, tenkte han, ville den gamle tonen umerkelig komme av seg selv.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Stolthet, stolthet og atter stolthet! Hvorfor skal den krenkes? Er det da større skam for en kvinne enn for en mann å se en følelse ubesvart, som har det samme menneskelige utspring?”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Slik sitter fuglen i buret foran den åpne døren ... Den hører den lokkende sangen utenfor, den føler sommeren strømme inn; men den våger seg ikke ut, fangenskapet har knekket dens mot.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Ingen krok syntes henne trang og dunkel nok til å skjule henne og hennes smerte og hennes ydmykelse. Hvordan dette var gått til, hva det var for skrekkelige ord hun hadde hørt, det kunne hun ikke riktig fatte. Hun visste bare at hennes korte drøm var endt, at den lå i støvet.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Han følte at han hadde kastet av seg den børen av tvil og ubestemthet som så lenge hadde knuget ham, og en modig beslutning fylte brystet hans. Han ville forklare seg for Sofie. Det å ha vært borte fra henne en kort tid hadde endelig løsnet de båndene som så lenge hadde bundet viljen hans i hennes nærhet, og som han fryktet alt som kunne svekke denne beslutningen, ville han ingen hvile unne seg før han hadde funnet den han lette etter. Buen var spent; nå skulle pilen uansett nå sitt mål.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Hvorfor skulle jeg ha fortjent å bli så lykkelig fremfor mine stakkars søstre, fremfor tusener av mine søstre?”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Jeg kan ikke beundre denne kvinneligheten som setter sitt ideal i en passivitet, en stumhet som nedverdiger dem til dukker og automater alle sammen.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre

“Tvil forutsetter et håp, som den følger slik skyggen følger lyset.”
― Camilla Collett, Amtmannens døtre