Status Updates From Buzz Aldrin, hvor ble det a...

houd er nu al van

Awesome. Heb er acht jaar over gedaan, een zomervakantieboek, verspreid over meerdere zomers gelezen. Lees jij dit boek ook zo langzaam? Ploeg dan door, het is de moeite zeer waard.

5e x denk ik? Never gets old

Nog maar 60 pagina's gelezen en nu al zo aan het genieten!

Rart nok, fangene.

Blir bedre og bedre

Til nå; har den økt interessen min.

"Ook al is er niets nieuws onder de zon, onder water is het een heel ander verhaal."

Qualche volta devi bruciare i ponti e prendere la via del mare.

Jaaa alle boeken aan de kant want deze is net binnen gekomen in mijn brievenbus, na Max Mischa & het Tet-offensief wilde ik zooo graag nog een Harstad lezen, ben HEEL benieuwd

Nu al geweldig.

“en zo liepen de dagen als een bijeengedreven kudde de afgrond in, werden tot weken die niemand kon tegenhouden en uiteindelijk tot maanden die op doorgezakte kalenderpaarden de zonsondergang tegemoet reden”

Magnificent!

Wat wilde jij het allerliefst doen toen je een kalf was?
Koe worden.

lovely. Deep, cool psychological insights where everyone can feel understood or less alone. Plus the setting in the Faroe is amazing, you can picture everything in your mind, and it’s especially touching after a trip there

Questo non me lo aspettavo. E fa tanto male.
Come ti permetti Harstad???

La lettura procede… e mi affeziono sempre di più a Mattias.

“Deve essere stato a quel punto che scoppiai a piangere. Rivoli di disperazione inondarono il pavimento. Accadde senza il minimo preavviso, dopo tanto tempo, e come un bambino nascosi il viso sotto la trapunta e rimasi lì a sussultare,, mentre andavo in mille pezzi sotto gli occhi di Havstein.”

Oh MATTIAS, come ti capisco, il mio cuore piange 🥹

“Certi vogliono solo essere una parte del tutto.
Utile, anche se modesta.
Non tutti hanno bisogno del mondo intero.
Io volevo solo stare in pace.”

I GET IT MATTIAS

“Non tutti vogliono dirigere un’azienda. Non tutti vogliono essere i più grandi campioni del paese o far parte di svariati consigli d’amministrazione, non tutti vogliono avere i migliori avvocati, non tutti vogliono aprire gli occhi ogni mattina sul trionfo o la rovina nei titoli di giornale. …
Così io me ne stavo seduto. Qui. Qui in giardino, e non avrei voluto essere in nessun altro posto al mondo.”

,,Odchodzą ludzie, a potem zacierają się pozostawione przez nich ślady, domy, w których mieszkali, przedmioty, które dla ciebie stworzyli, słowa zapisane przez nich na dawno pogubionych kartkach. Masz tylko wspomnienia, które w końcu też się odkleją od pamięci, jak stara tapeta, a na koniec zostaje cała ta planeta (...) gdzie pewnego dnia nie będzie już można odpowiedzieć na pytanie: czy tu ktoś kiedyś żył? (...)".

Wracam do niej po długiej przerwie, w końcu mogę się na niej skupić w 100% bez zbędnych rozpraszaczy. Już po pierwszych zdaniach uświadomiłam sobie, jak bardzo za nią tęskniłam ❤️

,,Chciałem, żeby ktoś się mną opiekował. By ktoś wziął mnie za rękę, zaprowadził do domu. Żeby ktoś mi powiedział, że się cieszy, bo wreszcie mnie odnalazł".

Jeg er ikke klar for at det skal ta slutt Mattias ikke dra!!! (Innså akkurat at det ikke er boks som har stått lenge i /min/ bokhylle som har smitta over på baksiden, men Fielding's guide to the caribbean and the bahamas???? GenIALT omslagsdesign

(3) «Det var ikke verre enn det, mente han, men for sikkerhet skyld hadde han også skaffet oss gode sjøkart, kompass, gyroskop, VHF, GPS og Gud vet hva annet, samt en stabel manualer slik at vi kunne lese oss opp på hvordan vi brukte alt sammen underveis. Det var nok tid til det. Det var bare oss og vinden. Et skjevt avhengighetsforhold.»

(2) «Og det passet bra, for når det gjaldt reise over havet var vi en gjeng grønnskollinger uten peiling på seiling, med unntak av Carl, som også denne gangen mente det beste var å finne strømmen og så ville vi før eller senere dukke opp der vi skulle.» (…)

(1) «Men det var ikke det som skjedde. Det var selvfølgelig ikke deg jeg gjorde. Ikke denne gangen. For en gangs skyld skulle jeg ikke stikke av. Ikke tale om. Fra nå av skulle jeg ta ansvar for dem rundt meg. Jeg kom meg på beina, trakk på meg magnoliaoverallen og glidelåset meg igjen, tok på den grønne regnjakken, og så så vi helt like ut alle sammen. Som sjøgress omtrent. (…)»

«… Det var på tide å få en slutt på den lave aktiviteten som hadde hersket på fabrikken siden Sofia døde. Fylle tomrommet med arbeid. Vi hadde ting å gjøre. Mye.»

«Den morgenen, da det hadde begynt å pøsregne igjen og vi gikk ned fra fjellet og kjørte hjemover for å legge oss, var jeg lettere enn jeg noen gang hadde vært før. Vi kunne få til alt. For alt så godt ut. Ting hang sammen, og for en gangs skyld hadde jeg løst problemet i stedet for å la meg rive over ende av det. Vi hadde en plan. En idiotisk plan, kan hende, men like fullt en plan.» (…)

- Ja, du får ha takk for nå da, Mathias, sier kvinnen i hvitt og jeg følger etter mor og Jørn ut døren.
- Takk selv og god helg.
- Det er tirsdag, Mathias.
- Ja, man kan aldri være for tidlig ute.
- Sant nok. Pass på deg selv da.

«Det er ikke det at jeg ikke vil sette spor etter meg. De trenger bare ikke være så tydelig for hele verden. Jeg trenger ikke håndavtrykk i sementen. Jeg behøver ikke bli intervjuet for det jeg gjør. Er det så farlig? At man ikke har behov for å synes. Er ikke alle som behøver å være i første rekke. Noen må være nummer to.»