Status Updates From Buzz Aldrin, hvor ble det a...

«… Det var på tide å få en slutt på den lave aktiviteten som hadde hersket på fabrikken siden Sofia døde. Fylle tomrommet med arbeid. Vi hadde ting å gjøre. Mye.»

«Den morgenen, da det hadde begynt å pøsregne igjen og vi gikk ned fra fjellet og kjørte hjemover for å legge oss, var jeg lettere enn jeg noen gang hadde vært før. Vi kunne få til alt. For alt så godt ut. Ting hang sammen, og for en gangs skyld hadde jeg løst problemet i stedet for å la meg rive over ende av det. Vi hadde en plan. En idiotisk plan, kan hende, men like fullt en plan.» (…)

- Ja, du får ha takk for nå da, Mathias, sier kvinnen i hvitt og jeg følger etter mor og Jørn ut døren.
- Takk selv og god helg.
- Det er tirsdag, Mathias.
- Ja, man kan aldri være for tidlig ute.
- Sant nok. Pass på deg selv da.

«Det er ikke det at jeg ikke vil sette spor etter meg. De trenger bare ikke være så tydelig for hele verden. Jeg trenger ikke håndavtrykk i sementen. Jeg behøver ikke bli intervjuet for det jeg gjør. Er det så farlig? At man ikke har behov for å synes. Er ikke alle som behøver å være i første rekke. Noen må være nummer to.»

«… det var selvfølgelig Havstein som hadde tipset dem. Mente det var bra for meg å ikke stikke seg vekk. Ta tyren ved hornene, som han sa. Ikke faen, sa jeg. Glem det. Kommer ikke på tale. Snøball i helvete.»

«Hvis du bare vil være et jævla tannhjul, som du har sagt så mange ganger, hvorfor vil du ikke at andre også skal være det da? Vil du være det eneste? Det er feigt, Mathias.»

Feigt igjen. Jeg svarte ikke. Ønsket at jeg var et sted langt, langt borte. At jeg krysset ørkenen og ingen så på.

«Tenkte meg det, sa hun.»

«Jeg hadde sluttet å virke. Ute av drift.»

«Den som er alene skuffer bare seg selv.»