Joppi
Klokken er ni. Line og jeg åpner døra for å dra på jobb. Joppi, som alltid pleier å komme pilende ut av garasjen eller over gressplenen for å få frokost etter nattens turer, er ikke å se. Vi drar på jobb som vanlig. Når vi kommer hjem igjen og det har blitt mørkt, er det ingen par med glinsende hvite øyne som venter på oss utenfor huset. Joppi er fortsatt borte. Vi spiser middag. Roper etter Joppi på tur. Søsteren til Line sier at det er helt vanlig at katter kan bli borte noen dager. Alikevel er det noe rart med hele opplegget. Jeg vet ikke hvorfor. Joppi er bare ikke en sånn katt som blir borte. Hun liker jo best å henge med oss. Luske seg gjennom vinduskarmen og vekke oss om morgnen.
Vi legger oss, men ingen får sove. Jeg kler på meg treningsbukse, frakk og hodelykt. Går rundt i Volda og roper etter katten min. Lyser inn i hekker og garasjer. Går ned på hovedveien nedenfor huset. Der hvor fergen legger til og bilene kommer fort. Ingen Joppi. Ingen hvite poter eller murring. Yndlingsleken hennes, en oransj, liten elg som Line kjøpte til henne på Ikea, ligger på stuegulvet.
Den tredje dagen, 1 års dagen til Joppi, legger Line legger ut en etterlysning på Facebook. Vi lager plakater. Henger de opp på rundt i Volda sentrum. På kvelden, når jeg kommer haltende hjem etter kickboksinga (forstuet stortåa mi noe helt vanvittig), står Line på kjøkenet og gråter. Noen har sett en død katt. En liten og grå en, nede ved hovedveien der jeg lette i går. Line og jeg tar hver vår hodelykt. Går opp og ned den mørke veien. Finner ingenting. Ikke før neste dag, når det har blitt lyst.
Der ligger hun. I gresskanten ved siden av fortauet. Rolig, stille og utstrukket. Sånn som hun pleier å sove. Line klemmer til rundt armen min. Ved siden av stedet der Joppi ble påkjørt, er det en fjellskrent, og der oppe begynner hagen vår. Hun var ikke mer enn 20 meter fra huset vårt. 20 meter fra sengen vår. Sengen hun elsket å ligge i enden av og bite etter tærne våre i. Jeg setter meg på huk. Løfter den stive katten som engang var Joppi, ut av det våte gresset. Stikker den ned i en plastikpose. Bærer posen bort til kontoret. Legger den varsomt ned i søppelkassen utenfor. Det er en fin dag. Fjorden er blå, himmelen er blå og luften er blå og alt er fucking blått.
Didrik Morits Hallstrøm's Blog
- Didrik Morits Hallstrøm's profile
- 19 followers
