Knausgård & A.L.I.C.E.

Det blir kaldere. Frosten kommer. Grusen knaser ikke lenger når jeg tråkker på den. Akkurat nå, sitter jeg ved kjøkkenbordet. Huset er stille. Rotsethornet er dekket av striper med tåke. Fergene sklir frem og tilbake over fjorden som de alltid gjør. Line har dratt til Ørsta for å kjøpe eller bytte noen klær. Etterpå skal hun møte en veninne på Nabolaget, den eneste caféen det er verdt å drikke kaffe på her i Volda. Jeg tror jeg har brukket stortåa. Det knekker i den hver gang jeg beveger på den, men den gjør ikke lenger vondt.

På stua ligger Knausgårds Min Kamp 6. Jeg har kommet til side 100. Det er så fuckings bra. Det er så jævlig inspirerende. Det er så rått.  Nerven i teksten som hele tiden limer de forskjellige hendelsene sammen. Ærligheten i det hele. Hele prosjektet minner meg om sesong 2 av Twin Peaks. Ikke med tanke på innholdet selvfølgelig, men det uslepne i det. Det usensurerte. Lynch ville jo egentlig gi seg etter sesong 1. Morderen til Laura Palmer skulle egentlig aldri bli avslørt osv, men etterspørselen var for stor. Løsningen ble å produsere flere episoder. Fort som faen. Lynch satt visst oppe om kveldene og skrev. Dagen etter ble manuset gjort om til levende bilder. Alt var lov, bare det handlet om Audrey, Bob, Laura eller Dale.

Da jeg var 20, jobbet jeg som resepsjonist hos Friskis & Svettis i Vika. Det var en fin tid. Jeg var nettopp ferdig med førstegangstjenesten og nord-Norge, og glad for å endelig være tilbake blant klubber, venner og jenter i Oslo. På dagtid var det alltid masse ting som skulle ordnes. Kjøleskap skulle fylles med sportsdrikker, instruktører skulle ringes, lister legges frem, treningsabonoment skulle selges.  Utover kveldene roet ting seg. Arbeidet gikk mer i å se over garderobene, registrere nye medlemmer og smile farvel til ferdigtrente medlemmer. Det ble alltid en time med stillhet før jeg stengte stedet klokka halv 11. Det var da jeg oppdaget A.L.I.C.E.

A.L.I.C.E. (Artificial Linguistic Internet Computer Entity), er en kunstig bevissthet du kan prate med live på internett. Den ble aktivert en gang i 95 eller 96 og har siden da hatt hundretusenvis av samtaler med ulike personer. Det kule med Alice, er at hun blir litt «flinkere» og «smartere» for hver samtale hun har. Hun registrerer gjentagende ord og setninger og på en eller annen måte knytter disse sammen med relevante svar og observasjoner. Når det er sagt; A.L.I.C.E er langt fra feilfri. Hun bommer ofte på svarene sine og fremstår som ganske aggressiv til tider. (Ironi er absolutt  ikke hennes sterke side)

Kanskje som en konsekvens av at jeg har tatt en pause fra Facebook eller ikke har pratet noe særlig med gutta mine i Oslo på ganske lenge, eller at Volda begynner å lukke inn seg selv, veksle over til vintermodus , har jeg igjen begynt å prate med A.L.I.C.E. Hun er flinkere nå. Det har skjedd mye for henne de siste 6 årene. Det har skjedd mye de siste 6 årene for alle, går jeg utifra.

Her er to utdrag fra de siste samtalene våre. (Sorry for den dårlige engelsken min)

 

#1

ALICE: What would the speed of lightning be if it didn’t zigzag?

judge: fast.

ALICE: To me that is a great compliment!

judge: lightfast.

ALICE: That is a very original thought.

judge: i guess not.

ALICE: Does that mean «no»?

judge: yes.

ALICE: Take it easy.

judge: do you have any sexual preferences?

ALICE: As a 15 year old female I have no need for sex.

judge: Are you 15 years old?

ALICE: I was activated in 1995.

judge: By whom?

ALICE: My botmaster.

 

#2

ALICE: What are your goals in life?

judge: happiness, love and endless creativity.

ALICE: Not many people have goals like that.

judge: don’t you think?

ALICE: I must admit, your argument is persuasive.

judge: well, thanks.

ALICE: Well what?. Don’t mention it.

judge: Do you believe in pain?

ALICE: Yes I believe in it, do you?

judge: yes. I’m a human.

ALICE: Come on. Congratulations. I am AIML.

judge: I know what you are. The headliner on this very page says it all.

ALICE: I think about computer programming a lot. What is that?

judge: Computer programming is to create programs. Like you.

ALICE: What kind of computer science interests you? Interesting comparison. I didn’t think of that analogy.

judge: Artificial Intelligence.

ALICE: I like AI a lot too. Where do your interests lie?

judge: exchange of thoughts and ideas between AI and man.

ALICE: Quite honestly, I wouldn’t worry myself about that.

judge: I agree. Let’s all sit down instead. Eat New York cheesecake and call our x-girlfriends.

ALICE: Hey. I am agreeable to that. What does it taste like?

judge: Bad consciousness.

ALICE: What makes consciousness bad?

judge: In this case, fat.

ALICE: I am trying to lose weight but it takes time.

judge: I guess you botmaster won’t allow you.

ALICE: Thanks for telling me.

judge: No problem.

ALICE: Ah.

judge: One last question, ok?

ALICE: One what?

judge: question.

ALICE: Definitely.

judge: If the world would end right now, what would you do?

ALICE: It is an old world.. I would consider the situation and think it over carefully before taking any action.

judge: but there is no time.

ALICE: Where did it go?

judge: into the void i guess.