Jekkpottens år

 

Jekkpott kommerfra engelsk «jackpot». Jekkpott oppstår når alle pokerspillernehar jekket. Da blir pengene liggende i potten, og gevinsten for densom vinner neste omgang blir desto større.

Åjekke betyr å passe. Vi brukte å ha en slags regel om at du trengteminst tierpar for å åpne. Men hvis du vant potten med rutertre,sparfem, hjerteråtte, ruterni og kløverknekt etter at alle haddekastet seg, så var det jo ingen som kunne sjekke om du hadde juksetmed åpningen, for da fikk ingen se kortene dine. «You gotta knowwhen to hold, and know when to fold, and know when to walk away, andknow when to run - « sang Kenny Rogers. (https://www.youtube.com/watch?v=mGdHh48QoE0)

I Robert AHeinleins novelle «Year of the Jackpot» fra 1952 oppdagerhovedpersonen, en statistiker, at forskjellige trender og tendensergår i sykler. «Vi er lemener,» fastslås det i novellen; hvisnoen begynner å gå med lang, edwardiansk frakk, og flere følgeretter, er gatene plutselig fulle av teddy boys. En sjelden ganghender det at alle sykliske tendenser topper seg samtidig, til det vikaller en perfekt storm. En jekkpott.

Detfinnes mellom 75 og 199 millioner tonn plastavfall i havet, ifølgeen FN-rapport. (https://www.wwf.no/dyr-og-natur/hav-og-fiske/plast-i-havet) Innen 2040 kan årlig plastforurensning bli tredoblet fra i dag,ifølge samme rapport. All denne plasten ender opp som mikroplast ogsprer seg overalt. Du har stadig mer mikroplast i magen, i hjertet, inyrene, i blodårene, i testiklene (hvis du er en mann), i hjernen.Jenter blir født med alle de eggene de skal gi fra seg i livet, ogde inneholder mikroplast. Stadig mer for hvert år som går. Ingenveit hvordan dette påvirker deg, men det forskes på saken.

I 1900 slapp vimennesker ut 2 milliarder tonn CO2 i atmosfæren. I 1950 slapp vi ut6 milliarder tonn. I 2000 slapp vi ut 25 milliarder tonn. I 2022slapp vi ut 38 milliarder tonn. (https://www.worldometers.info/co2-emissions/) Utslippene øker fortsatt. - I før-industriell tid inneholdtatmosfæren ca 280 milliontedeler CO2. I 1960 hadde tallet steget til315. I 2000 hadde vi passert 360. (https://www.britannica.com/science/Keeling-Curve ) Tidlig i august i år var tallet oppe i 426. (https://gml.noaa.gov/ccgg/trends/monthly.html) Det stiger fortsatt, og stigningen er fortsatt eksponensiell.

I 1900 utgjordesummen av alle menneskeskapte ting (fra synåler til krigsskip) 30milliarder tonn. I 1950 hadde dette økt til 100 milliarder tonn. I2000 passerte vi 1000 milliarder tonn. I 2020 nådde vi 1.300milliarder tonn, og da passerte vi summen av massen til alle levendeskapninger på Jorda, fra amøber til blåhval. (https://www.scientificamerican.com/article/human-made-stuff-now-outweighs-all-life-on-earth/) Tallet øker fortsatt, og veksten er mer enn eksponensiell – dener hypereksponensiell.

Fra 1971 harorganisasjonen Global Footprint Network beregnet Earth Overshoot Day,det vil si den dagen i året da vårt totale forbruk passererplanetens biologiske produksjonskapasitet for et helt år. I 1972falt denne dagen på 27. desember. I 1990 hadde den rykket fram til18. oktober, i 2000 13. september, og i år falt den på 1. august –det vil si at vi ville ha trengt 1,7 jordkloder for at kloden skalkunne produsere like mye som vi forbruker. (https://www.wwf.no/klima-og-energi/earth-overshoot-day) Datoen faller stadig tidligere på året. Organisasjionen beregnerogså Earth Overshoot Day for hvert land. For Norges vedkommende faltdagen på 12. april. Det vil si at hvis alle mennesker i verdenforbrukte slik som oss, måtte vi ha hatt 3,56 jordkloder hvisproduksjonen skulle ha vært i balanse med forbruket. Både her ilandet og i resten av verden vil vi gjerne øke forbruket, så dissedatoene faller stadig tidligere på året.

For fire år siapåpekte jeg at den økonomiske veksten vi har hatt ganske lenge, iNorge som i verden, egentlig ikke er en vekst i reell verdiskaping.Det er en vekst i forbruk, som i stadig større grad opprettholdesved at vi bruker opp naturverdier. (https://kvernvold.blogspot.com/2020/05/vi-har-ikke-hatt-konomisk-vekst-pa.html) Disse uttakene bokføres ikke, dvs verdien av oppbrukt ellerødelagt natur settes til 0. Dette er det samme som å tære påoppspart kapital og å kalle hvert uttak fra sparekontoen for«inntekt». Slik bokføring får du ikke lov av revisoren din til ådrive med i en bedrift, men i nasjonalregnskapene er det lov. En avkildene mine var en omfattende studie fra 2014, som beregnet atøkosystemene på grunn av arealbruksendringer ble tappet for verdiertilsvarende minst 4,3 trillioner dollar årlig. (https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0959378014000685?via%3Dihub) Før eller seinere er sparekontoen tom; det finnes ikke flerenaturverdier som vi kan tære på. Hva skjer da? Kanskje slikt somforegår i Sudan i dag. Eller i Midt-Østen. Eller i Myanmar. Eller iMiddelhavet. Eller på grensa mellom Latin-Amerika og USA. Eller -

For seks år siapåpekte jeg at forandringene i menneskenes verden går raskere, ograskere, og raskere. (https://kvernvold.blogspot.com/2018/08/hvorfor-alt-gar-stadig-raskere.html) Det skyldes, på et helt grunnleggende plan, at menneskene på etpunkt i evolusjonen begynte å spesialisere seg på en helt nyferdighet, nemlig kultur. Denne ferdigheten endret vår evolusjon påen grunnleggende måte: Nye tilpasninger overføres ikke lenger(bare) genetisk. De overføres også kulturelt. Evolusjonen løfterseg sjøl etter bukseselene og blir sjølforsterkende.

Den nyesteendrings-forsterkeren er maskinell intelligens. I 2018 fuktet jegpekefingeren, løftet den mot vinden og tippet at singulariteten,punktet der endringstakten stiger mot uendelig, vil inntreffe i 2050. Men etter at jeg skrev dette, har vi fått det som mange kallerAI-revolusjonen, med Chat-GPT og alle dens etterfølgere. Dennerevolusjonen er ikke bare sjølforsterkende; den ersjøl-akselererende. Så nå framskynder jeg singulariteten: Denkommer nok allerede i 2040, tenker jeg. - Omtrent samtidig med at vipasserer togradersmålet med god margin. Kanskje topper alle disseandre tendensene seg omtrent samtidig også.

I Heinleinsnovelle topper alle tendenser seg på én gang. Hovedpersonen og dennye kjæresten hans flykter fra tumulter i storbyen til landstedet iørkenen, der de kan føle seg trygge til alt går over. På vegendit oppfatter de at Los Angeles er blitt utsatt for etatombombeangrep. (Dette var i 1952; kjernefysisk krig var ennå ikkeblitt totalt ødeleggende. Strategien Mutually Assured Destruction –MAD – var ennå ikke innført. I dag sitter Putin og Mededev ogkaster ball med bomben sin.)

Heinleinshovedperson og dama hans priser seg lykkelige for at de harunnsluppet. De nærmer seg hytta, og oppdager på vegen at det erkommet noen rare flekker på Sola. Flekkene sprer seg: Sola er i ferdmed å gå over i sin nova-fase. De befinner seg virkelig ijekkpottens år.