Norsk fabelprosa discussion
Lesesirkel
>
Kintsugi
date
newest »
newest »
Mod
Mod
Jeg aner ikke hva jeg kan forvente, egentlig. Det er veldig få anmeldelser av boken å finne. Den eneste jeg har funnet, er publisert av BLA og skrevet av Joanna Rzadkowska:
https://www.blabla.no/cappelen-damm-i...
Litt blandet kritikk der, altså. Kort forklart virker ikke boken gjennomarbeidet nok for henne, men samtidig sier hun at Bringsværd har "en imponerende evne til å skape et stort persongalleri som han følger over lengre tid, og han spenner opp et ambisiøst lerret der en hel planets vitenskapelige og antropologiske historie blir belyst fra forskjellige vinkler." Generelt får jeg inntrykk av at "Kintsugi" er en litt ukonvensjonell bok, utformet nærmest konseptuelt med utgangspunkt i det som står forklart innledningsvis i boken:
"Kintsugi eller Kintsukuroi betyr 'gyldent arbeid' eller 'gylden reparasjon' og betegner den japanske kunsten å reparere ødelagt keramikk og porselen ved hjelp av lakkarbeid blandet med gull eller sølv. Hensikten er at objektet skal bli enda vakrere enn det var før det gikk i stykker ..."
Rett under står det i tillegg dette:
"Det finnes et walisisk ord - hiraeth - som uttrykker 'hjemlengsel til et hjem man aldri kan vende tilbake til, eller et hjem som kanskje aldri fantes."
Så dette blir interessant!
Mod
Jeg er også veldig glad i dagbokformatet, der det forekommer, for da føles alt enda mer personlig, og ved å ta mange sånne små hopp frem i tid (mellom karakterene og i dagboken), gjør at jeg som leser også må bli med på å sette sammen deler av historien, lime sammen bruddstykker, ved å forestille meg hva som har skjedd i mellomtiden. Det føles som at jeg på en måte tar del i prosessen.
Dessuten syns jeg det er mer behagelig å lese en tekst med ekstra pusterom, sånne små pauser mellom avsnittene.
Mod
Forholdet mellom (view spoiler) Det kom som et sjokk! Deres syn på livet og døden er annerledes enn min egen.
Jeg ser ikke helt poenget med Jurgen ennå, men han vil sikkert gi mer mening etter hvert. Han virker å være en slags tragisk anti-helt.
«Særlig at jeg gidder å lese Bringsværd igjen, han skriver jo alltid så kjedelig, gammeldags og uinteressant!»«Mnja, ok, får prøve å lide meg gjennom noen sider, da.»
«Hm… Dette er jo ganske… gøy?»
«Jeg er hekta!»
Jeg liker verdensoppbygginga, spenninga mellom mennesker og ellavarer, og mellom grokker og jasiler. Dette er rett og slett lovende!
Tja, jeg endte nok ikke opp med å være like fornøyd med boka som jeg hadde trodd etter de første sidene, men det var uansett betydelig bedre enn jeg hadde frykta. 2.75 av 5 stjerner, runda opp til 3. En klassisk historie om medmenneskelighet, anti-rasisme, kjærlighet, trosfrihet, og deres respektive antonymer. Bakgrunnshistorien er interessant, og kunne blitt en ordentlig flott fortelling om toleranse forkledd som sci-fi. Dessverre får jeg ikke helt tak på boka, jeg klarer ikke helt å leve meg inn i de mange karakterene og synsvinklene. Det blir for mange hopp i tid og rom, for mange forskjellige og til dels eksperimentelle måter å fortelle på, uten at noe utmerker seg eller setter dype spor.
I motsetning til mye annet jeg har lest av Bringsværd (med eller uten makker) er derimot boka skrevet på et relativt moderne språk. Jeg følte aldri at jeg leste en sci-fi fra 60-tallet.
Historien føles også troverdig (altså, sett i en sci-fi-setting). Jeg vet jo at Bringsværd kan ta fullstendig av når han skriver sci-fi, og at resultatet kan bli totalt absurd og usannsynlig. Kroneksempelet er «Karsten og Petra på eventyr i København», der de to hovedpersonene er i Køben med farmor og kjæreste, og rekker å besøke Den lille havfrue, Rundetårn, Glypoteket, Kongens have og Tivoli på samme dag.
Mod
Ikke verst! Du leser veldig fort :) Jeg må lese hele først før jeg kan vurdere hvor enig jeg er.
Kintsugi dypper inn og ut i mange historier som har til felles at de deler den samme verdenen, men ikke samme tid. Total historien føles dermed myte-aktig ut, med noen innblikk her og der, uten å bli ordentlig kjent med karakterene, som kan bidra til at vi føler oss mer som tilskuere enn en del av historien. Men lar oss også lage egne broer mellom materialene, og dermed på en annen måte lar oss være med å konstruere historien. Så vi blir både med intimt og på avstand. Begge deler. Kintsugi tar opp mange vandte temaer og problemstillinger mennesker har og har hatt oppgjennom historien sin. Spesielt dette med fremmedfrykt er noe jeg personlig er veldig lei av og venter på at vi skal vokse oss ut av, men ser man ut på verden nå så er vi ikke kommet dit enda, spørsmålet er om det er meningen at vi i det hele tatt skal det, og at historien skal gå i syklus rundt og rundt, men på en litt annen måte mellom hver gang.
Som man ser kan man bli litt filosofisk av å lese denne boken.
Folket minner meg om Hulderfolket, så det hadde vært interessant å vite om dette var bevisst eller ikke fra forfatteren, og om andre trakk samme slutning?
(view spoiler)
«Jeg føler meg som et hverken-eller-vesen,» sier Miriam. «verken ellevar eller menneske. En som prøver å være begge deler, men som ikke lykkes i noen av rollene.»(s 275)
Som er et utsagn nok flere personer kjenner seg igjen i, som faller oppi mange båser, men også ikke helt i noen av de, om det så er på grunn av utsende eller tankegang.
Jurgen var interessant (view spoiler)
Jeg er fan av fortellinger hvor de blander det vi vanligvis ser på som fremtidsmoderne saker som roboter og romreiser, sammen med det vi tenker på som primitive saker som å leve enkelt av egen jakt og i samsvar med planetens syklus. Det føles riktig når man tenker på syklus tankegangen igjen, for det er på en måte som begynnelsen og slutten blør inn i hverandre. Du har nådd “slutten” og begynner forfra igjen. For gamere kan jeg nevne Horizon Zero Dawn som er et eksempel på akkurat denne tropen, og som gjør det bra. Der møter vi også karakterer som enten vil huske det gamle eller glemme det.
Jeg sier meg enig i omtalen tatt med av Live Lundh, Morgenbladet “Fantasi handler om å tenke langt” I Kintsugi ser vi et eksempel på at Bringsværd tenker langt både frem og bak, dypt og høyt.
Og enig med det Nicolai Alexander skriver innledningsvis her at dette er en konseptuell bok. Den er både ferdig og uferdig samtidig. Den gir oss både lite og mye samtidig. Det blir som Razul sier. «Dette er sant. Men dette er også sant.»
Dette er noe jeg har som egen livsfilosofi også, jeg stoler mer på ting som er både og sant. For meg har sannheten mange dybder.
Mod
Kan kjapt si at jeg syns det ble vanskeligere å holde styr på historien jo nærmere slutten jeg kom. Jeg mista oversikt over tidslinjen, liksom, og hvordan hendelser og karakterer hang sammen. Måtte stadig tilbake til den innholdsfortegnelsen eller notatene mine, og det var dessverre litt krevende og forstyrrende. Hadde kanskje gjort seg med litt færre karakterer her, ja.
Håper det er fortsatt er greit å kommentere her, selv om juli er over (ble ikke ferdig med boken før nå). I starten synes jeg boken nesten virket litt for banal og naiv. At budskapet på en måte var overtydelig ble tvunget på leseren. Men Bringsværd har en evne til å vri på tekstene sine som gjør at jeg etter hvert under lesningen i stedet sitter igjen med en følelse av at det han vil si med boken er ting som trengs å sies. Budskapet om at noen andre får det vondt hvis vi er onde, og at det er bedre for alle om vi tar hensyn til hverandre, er velbrukt, men hvis vi ser på verden rundt oss, så later det til at det gjerne kan repeteres noen ganger til. Og Bringsværd klarer å fortelle selvfølgeligheter på en måte som gjør at de føles relevante.
Og ordet "fortelle" er et viktig stikkord her. Jeg synes denne boken viser at dogmet "Show, don't tell" ikke må følges slavisk for at det skal bli god litteratur. Kintsugi er så godt som bare fortelling, og det fungerer. Det blir en annen stil og stemning enn mye annen litteratur, både science fiction og andre sjangre, men nettopp det at det føles litt annerledes er en av bokens styrker, synes jeg.
Kintsugi er altså kusnten å reparere noe med sølv eller gull, slik at det blir enda vakrere enn det var, og i denne boken synes jeg at tittelen kommer til syne på to måter.
Den første, og mest opplagte, er at menneskene har ødelagt sin verden, kommet til Nyjord, og holder på å ødelegge den også, særlig med sin groteske behandling av ellavarene. I tillegg er det krig mellom de gule og grønne. Men så klarer de å reparere skaden gjennom humaniseringen av ellavarene og freden mellom de krigende partiene, og det nye samfunnet, der mennesker og ellavarer lever sammen, og der gult og grønt ikke betyr så mye lenger, er som en krukke fikset med kintsugi. Den blir noe mer og bedre enn det som var før, selv om alle arrene fremdeles finnes.
Den andre måten jeg synes kintsugi kommer til uttrykk i boken, er måten den fortelles på. Vi får lese utdrag av tanker og opplevelser for ulike karakterer, uten at sammenhengen mellom dem alltid forklares veldig eksplisitt. LIkevel får vi akkurat nok til å pusle bitene sammen, og dermed er det vi lesere, når vi gjør jobben med å trekke trådene mellom potteskårene, som blir gull-limet som får boken til å bli en vakker krukke.
Jeg likte at boken krevde litt av meg som leser, men ikke mer enn at jeg fint klarte å henge med.
Jeg synes det var en god bok, og den gav meg litt å tenke på og jobbe med, slik i alle fall en viss type science fiction gjør når den fungerer.
Mod
Ja, du treffer spikeren på hodet. I hvert fall mot slutten er jeg egentlig helt enig med deg i dette. Da falt jeg litt av oppi alt mylderet av perspektiver. Men i første halvdel av boken syntes jeg det funket bra. Da var det ikke like mye å holde styr på, så da klarte jeg å leve meg mer inn i det. Da satte noe av det dype spor i meg, kan du si.
Det er en stund siden jeg leste boka, så skal ikke kaste meg inn i for grundige diskusjoner, men jeg kjenner igjen det dere skriver om mange karakterer, synsvinkler og perspektiver. Kanskje har dette med Bringsværds særegne måte å forfatte på, som han forteller om i Sommer i P2 fra noen år tilbake (Anbefales!). Der sier han at han skriver fortellingen fra første til siste side. Han går aldri tilbake og reviderer eller legger til noe. Når et kapittel er skrevet ferdig, er det ferdig.Denne skrivemetoden kan jo gjøre det hele litt innfløkt? Men det gjør det jo desto mer imponerende at resultatet blir som det blir!
Anbefaler å høre den episoden av Sommer i P2.
(Han sier også at han har gitt ut bøker under mange pseudonymer, lurer veldig på hvilke de er)
Mod
Du kommer med noen interessante betraktninger. Personlig tror jeg ikke det er "meningen" at vi skal noe som helst, ei heller at vi er del av en syklus som "skal" gå rundt og rundt. Jeg tror at de aller fleste har levd, og kommer til å leve, i fred og med ønske om et godt liv. Slik jeg ser det, er det kun et fåtall mennesker (de på toppen, de som har sittet med makt), som er skyld i de største kriger og ødeleggelser.
Men det at Bringsværd får oss til å tenke over slike ting, er et stort pluss!
Ja, du har nok rett i at det er likhetstrekk med hulderfolket. Det fikk meg til å tenke at halen jo er et viktig element også i Odinsbarn-boka. Tenke seg til!
S117 wrote: "Og enig med det Nicolai Alexander skriver innledningsvis her at dette er en konseptuell bok. Den er både ferdig og uferdig samtidig. Den gir oss både lite og mye samtidig. Det blir som Razul sier. «Dette er sant. Men dette er også sant.»
Dette er noe jeg har som egen livsfilosofi også, jeg stoler mer på ting som er både og sant. For meg har sannheten mange dybder."
Helt enig!
Mod
Åh, det hørtes interessant ut. Jeg må prøve å få hørt det intervjuet en gang. Kult at han ikke reviderer eller legger til noe, og bare lar seg rive med av skriveprosessen som et eget eventyr. Da gir det mer mening at det kan bli litt innfløkt. Er jo fordeler og ulemper ved alle fremgangsmåter.
Ja, resultatet er desto mer imponerende!
Mange pseudonymer? Seriøst? Oooh! Håper han avslører dem etter hvert!
Mod
I starten synes jeg boken nesten virket litt for banal og naiv. At budskapet på en måte v..."
Meget gode kommentarer, som alltid! Jeg er enig i alt du sier.
Mod
https://www.goodreads.com/review/show...
Jeg vet ikke om dere får lest den? Av en eller annen grunn har hverken anmeldelsen eller stjernevurderingen min blitt registrert på selve boksiden. Og nå har det snart gått et helt døgn. Pussig!
Uansett setter jeg stor pris på å få høre andres synspunkter her inne, for nå merker jeg at jeg liker boken enda mer! Takk :)
Her er en omtale av boken:
"Noe vakkert er knust, men du håper å lappe det slik at det kan bli enda vakrere enn før det gikk i knas. Slik er det også i romanen Kintsugi. Gjennom en rekke fortellinger - som rommer alt fra eventyrlige reiser gjennom naturen til innbrudd i hemmelige fengsler og frigjøring av fanger - lærer vi om en mulig forsoning mellom nybyggere og urfolk.
Kjærligheten overlever alt, sies det - religion, hudfarge, rase. Men kan vi elske skapninger som tilhører en helt annen art? Kan vesener med hale være noe annet enn dyr?"
Og her er utdrag fra anmeldelser av boken i tradisjonelle medier:
«Språket vårt gjør oss til mennesker, men det gjør oss også i stand til å skape umennesker. Bringsværd har et godt grep om paradoksene. Kintsugi er en ambisiøs og formmessig kompleks roman, som sparker i gang det moralske apparatet.»
- Bjørn Vatne, Klassekampen, Bokmagasinet
«[...] en av hans beste bøker. [...] Jeg bøyer meg igjen for Bringsværds enorme begavelse. Les Kintsugi og le, gråt og tenk.»
- Henning Hagerup, Vagant
«Bringsværd forestiller seg at det er mulig, noe som ikke fjerner ham fra å se realitetene vi står i, her på vår jord, med et våkent blikk. Fantasi handler om å tenke langt, men også om dyp innlevelse. Hvis vi bare vil, kan vi forestille oss en hel del, også når det kommer til skjendingen vi påfører annet liv enn vårt eget.»
- Live Lundh, Morgenbladet
(Siden boken blir kategorisert litt ulikt i anmeldelser, biblioteker og nettbutikker, har jeg plassert boken i "sjangerblanding" her i oversikten vår.)
Forslag til hva du kan si før du begynner å lese:
1. Hvorfor stemte du på boken? / Hvilke forventninger eller forhåpninger har du?
Hvis du vil ha litt inspirasjon til hva du kan si og tenke på underveis, har jeg noen forslag her:
1. Hva er førsteinntrykket ditt?
2. Hva syns du om persongalleriet?
3. Hva syns du om språket?
4. Hva syns du om settingen?
5. Hva syns du om handlingen?
6. Hva syns du om hvordan boken er strukturert?
7. Er det noe annet du reagerer positivt/negativt på?
Her er forslag til hva du kan svare på etter at du har lest ferdig:
8. Hva er helhetsinntrykket ditt?
9. Hvilke følelser sitter du igjen med?
10. Lærte du noe spesielt?
11. Er det noen andre bøker/noveller denne kan sammenlignes med?
12. Er det noe du ikke forstod?
13. Er det noe som sjokkerte/overrasket deg?
14. Er det noe du savner?
15. Er det noe du syns kunne vært gjort annerledes?
Denne tråden har ikke røpealarm i tittelen, så husk å markere når du røper vesentlige ting fra handlingen. Dette gjør du ved å trykke på "(some html is ok)" rett over kommentarfeltet. Da får du opp en oversikt over ting du kan gjøre med teksten (kursivering og lignende). Se på funksjonen "spoiler" lenger ned på listen og kopier inn det som vises, både foran og bak det du røper.
Det skal se (view spoiler)[sånn (hide spoiler)] ut.
Den offisielle leseperioden er fra 1. juli til 31. juli, men denne tråden er alltid åpen, så hvis du leser dette etter denne perioden og har mer på hjertet senere, er det bare å kommentere og diskutere videre 😊