Donal Ryan – From a Low and Quiet Sea

[Ann Helen]

Her kan vi diskutere From a Low and Quiet Sea av Donal Ryan.

[Ann Helen]

Det er noe med måten Ryan skriver på som jeg liker. Vi følger tre ulike menn i tre deler og så får vi vite hvordan de tre historiene henger sammen i fjerde og siste del. Jeg synes skrivestilen endrer seg i de ulike skildringene, noe som passer ganske bra da vi følger tre meget forskjellige karakterer.

Min favoritt er slutten og John sin del. Til tross for at John helt åpenbart har vært et grusomt menneske var det noe med ham i dette øyeblikket som jeg likte. Fikk inntrykk av at han lærte seg litt selvinnsikt på slutten, uten at det ble for urealistisk eller sentimentalt. Jeg har fått med meg at flere er skeptisk til hvordan Ryan har sydd sammen historiene, men jeg likte måten han gjorde dette på veldig godt. Må til Goodreads for å lese spesifikt hva den kritikken går ut på, men jeg ser ikke umiddelbart noen store problemer med bokens slutt.

Enn så lenge er dette den nest beste Bookerboken jeg har lest i 2018, etter The Overstory. Men skal jeg sammenligne de to er The Overstory ganske mange hakk bedre pga kompleksiteten og evnen til å få leseren til å tenke og engasjere seg i tema.

[Marianne]

Dette er så langt den beste Bookerboken jeg har lest til nå. Jeg likte svært godt de tre historiene og hvordan de var sydd sammen i slutten. En slutt jeg også likte godt. Kan ikke se hvorfor den skulle være problematisk. Et veldig stort pluss var også lydboken fra Audible hvor det ble benyttet tre forskjellige innlesere, der samtlige var utrolig bra valg for de karakterene de skulle representere. Lydbokversjonen gav definitivt et ekstra lag til denne boka for egen del. Den var en nydelig opplevelse på øret!
Og nå må jeg google kritikken... Og finne fram Sabrina som har måttet vente i to - TO dager! ;-)