David Szalay - All That Man Is

[Ann Helen]

Her kan vi diskutere David Szalays All That Man Is.

[Monika]

Jeg leste den tidligere i sommer, og selv om hvert kapittel er bra i seg selv, så savnet jeg en mer rød tråd - noe som bandt historiene sammen. Hvor er det egentlig han vil med disse historiene? (Sånn bortsett fra å gi et nydelig bilde av Europa her og nå.)

[Ann Helen]

Kan du huske om juryen pleier å komme med en forklaring på hvorfor de ulike bøkene (i hvert fall de som kommer på shortlist) ble valgt ut? Hvis denne er i grenseland til å være en novellesamling er det spesielt at den ble nominert.

Jeg tror uansett at dette er en bok jeg kan like.

[Silje]

Jeg har også bestilt denne fordi jeg tenker den kan leses innimellom, en og en historie. Vil derfor ha den i trykt utgave.

[Ann Helen]

Kan jeg låne den når du har lest den? Den er utsolgt hos Bookdepository. Kjøpte The North Water til Kindle nå, men hadde egentlig tenkt å kjøpe den og denne i papir.

[Silje]

Ann Helen wrote: "Kan jeg låne den når du har lest den? Den er utsolgt hos Bookdepository. Kjøpte The North Water til Kindle nå, men hadde egentlig tenkt å kjøpe den og denne i papir." Ja, det kan du, ev før jeg leser den. Jeg får se hvordan det går med lesingen fremover.

[Superstine]

Likte denne veldig godt!

Ville dog aldri ha falt meg inn å beskrive den som noe annet enn en novellesamling, hvis ingen hadde fortalt meg at det skulle forestille en roman.

[Ann Helen]

Kan det være en roman i den forstand at man følger livet fra ung til gammel? Kanskje det at det er forskjellige menn betyr mindre enn at man følger en viss utvikling fra ung til gammel, ser ulike faser av livet med hver sine utfordringer?

Dog, jeg leste den som en novellesamling jeg også, og den forklaringen er nok ganske tynn i forhold til å kunne kalle boken en roman. Den var i hvert fall fascinerende.

[Superstine]

Ja, jeg får til å se den som en roman jeg også. Men hadde den ikke vært på longlist, hadde jeg ikke tatt meg bryet med å google før jeg kalte den en novellesamling.

Håper virkelig denne sniker seg med på shortlist.

[Ann Helen]

Jeg har ikke googlet den enda, er det noen som forklarer hvorfor den kan ses på som en roman? Har ikke hørt Booker-podcasts heller, kanskje de sier noe om det.

[Ann Helen]

The answer is that this book is not a novel but a collection of short stories – each just the right length (that is: short) to deal with Szalay’s central existential theme: “Life is not a joke”. (The Guardian)

With scant narrative overlap between chapters, this book could have been a collection of stories, and Szalay relies too heavily on its themes to give it the unity of a novel. (The Independent)

David Szalay’s latest work comprises nine short stories about nine different men, each of them scrutinising his existence (The National)

Ser ut som om de fleste mener det er en novellesamling. The Telegraph skiller seg ut og mener det er en roman. De forklarer det ca slik jeg så for meg at det var mulig å forklare det (bare at jeg ikke har tenkt over at tiden knapt beveger seg, kun at karakterene eldes for hver historie):

This stylistic unity, though, would not be enough to justify calling a collection of stories a novel. But there is more substantive connective tissue. In each story the central character is slightly older than the central character from the previous story: we begin with a 17-year-old inter-railing around Europe in the summer before going up to Oxford and end with a 73-year-old retired civil servant, depressed and lonely, in his second home in the Italian town of Argenta. What you end up with is a book about ageing in which time, paradoxically, is static. The last story occurs just a couple of months after the end of the first story but we have, in a way, lived a lifetime.

[Superstine]

Nei, jeg hadde ikke googlet - men har lest mange bøker tidligere hvor jeg har vært i tvil, og måttet google før jeg satt dem i hyller på goodreads. Et par av Alice Munro sine blandt annet, tror en av dem også var bookershortlista, så det er jo ikke første gang en grenselandsbok sniker seg inn.

Det med at vi nesten ikke beveger oss i tid tror jeg ikke at jeg la merke til en gang.

Jeg liker de første og de siste historiene best, foresten.

[Marianne]

Phhahh... denne la jeg fram for å ta med meg på tur. Og så ligger den hjemme på nattbordet :-( Som betyr, at jeg ikke får lest den før longlist-fristen går ut den 13. Bummer...