“Og det slår meg en ting i at man uten videre godtar at en ung mann skal (og må) ha en tid hvor han lærer verden å kjenne, 'samler erfaringer', 'raser ut'... eller hva man nå vil kalle set. At han "gjør sine erfaringer" med kvinner, forutsetter at han har en partner, at man er to om det (eller minst to). Men hans partner? Herregud, hvor dypt det sitter i alle: at det som er tillatt for en ung mann, ja til og med en fordel, å ha 'verdenserfaring', det er for en tilsvarende ung pike ikke en fordel, men en skittflekk, en fornedrelse, noe som har merket henne for livet, noe som aldri mere kan vaskes av.”
―
Jens Bjørneboe,
Uten en tråd