William er tilbake på Institutt for Posthuman forskning. Her er alt annerledes; det er vakter overalt, portforbud og strenge regler. Grunnen er at Abraham Talley holdes nedfryst i kjelleren, men det er noe som ikke stemmer. Hvem er den mystiske damen som prøver å kontakte William om natta? Hva skyldes de plutselige anfallene William har begynt å få? Og hva i huleste er en kryptalportal?
William og Iscia står overfor mørke krefter de ikke ante omfanget av, og de begir seg ut på en farefull ferd i jakten på luridiumets hemmeligheter.
Bobbie Peers (b. 1974) made his mark on Norwegian film history when he in 2006 won a Palme d’Or for his Sniffer, written and directed by Peers himself. The award became the first of many milestones in the London International Film School graduate’s career as a director and film writer. 2015 witnessed the multi-talented Peers’ debut as a children’s books author. William Wenton and the Luridium Thief is the first book in a forthcoming series featuring the code breaking whizz William.
Продължението на историята с Уилям Уентън ни носи нова доза заплетени мистерии, опасни приключения, шантави изобретения и една крачка по-близо до следващата заплаха над добруването на света. На тоя етап не знам защо литературните герои продължават да се опитват да спасят живота на планетата при все, че ние правим всичко възможно да се самоунищожим, но това са философии на друга тема. Така или иначе приключенията на Уилям стават все по-интригуващи и увлекателни за четене, та кротко си заставам на опашката за следващата книга ☺️
Петъкът е най-очакваният ден от седмицата и то не само защото идва уикенда и може да си починеш от работа и натрупан стрес – но и защото дава време за спокойно пиене на кафе и време с хубава книга. Ако още нямате планове какво да прочетете, горещо ви препоръчвам поредицата на Уилям Уентън. Днес ще ви говоря по-конкретно за втората част. Ако не сте чели мнението ми за първата, може да посетите този линк: Част 1
Нека си преговорим малко материала от книга първа, защото част от нещата са важни за сюжета на тази книга.
Уилям Уиентън е гений по разгадаването на всякакви загадки. Следователно хората започват да се чудят дали просто не е имал късмет с разгадаването на пъзела. И за негово нещастие губи в двубой, в който се случва нещо повече от странно – усеща как губи контрол над тялото си. Започва да изпитва постoянни пристъпи, които не може да си обесни. И това го връща в Института, който прилича на затвор, защото някой се е вмъкнал през охраната вътре. На всяка цена Уилям трябва да спре непознатия от това да осводоби Ейбрахам Тели. И разбира се няма как в корена на всичко да не е луридия.
Мисля, че Боби Перс се е справил за пореден път много добре с развитието на историята за Уилям. Харесва ми лекият му и грабващ вниманието стил на писане , макар че признавам, че малко ми липсваше екшъна от предишната част. Смисъл, не ме разбирайте погрешно и тук присъства, но като цяло сюжета беше леко предсказуем и не успя да ме изненада с нищо конкретно. Беше ми приятно отново да видим познати любими герой като Иския и дядото на Уилям. И все пак ми е интересно какво ни чака по-нататък в историята. И какви ли още загадки ще разгадаем заедно с Уилям и приятелите му.
Този път съм повече от кратка, но някой книги е хубаво да се прочетат и изживеят, отколкото да се коментират. Затова просто хващайте поредицата и приятно четене!
Оценявам читателското си преживяване като 3/5 звезди.
Благодаря на издателството за копието за прочит, което ми предоставиха!
Dette var en ganske svak oppfølger til den fantastiske "Luridiumstyven". Jeg er glad jeg kun lånt "Kryptalportalen" og regner med å få lånt den siste boken i trilogien fra samme kilde.
I denne boken kommer William Wenton tilbake til et institutt som minner mer om et høysikkerhetsfengsel enn noe annet. I et uvoktet øyeblikk finner han en mann smeltet sammen med en stein. Ledelsen hevder at han sett syner. William lider av plutselige anfall som gjør ham svært sterk og ubereignelig, ingen aner hvorfor, så han blir utsatt for eksperiment.
Jeg ventet på noen store og komplekse avsløringer mot slutten, som det var i "Luridiumstyven". Jeg ventet forgjeves. De avsløringene som kom var ventede. Jeg merker godt at jeg er rundt 30 år eldre enn tiltenkt målegruppe. Svært ofte får jeg stor glede av bøker skrevne for barn i alderen 9-12 år, men ikke denne gangen.
Като че ли първата ми хареса една идейка повече. Не беше лоша книга в никакъв случай, но тук на доста моменти автора губеше вниманието ми, ставаше ми скучно или се отегчавах от действието. Нищо, надявам се поне третата да бъде по-интересна и да обясни по-подробно това, което се случи в края на тази част.
Този път като че ли темпото на повествованието леко е спаднало и вече не е толкова наркоманистично-припряно, като това в първата. И това е добре. Лошото е, че книжката пак е прекалено кратка, а в нея са набутани десетки идеи, които можеха да бъдат поразвити маааалко повече. И сюжетът към края става доста предсказуем. За хора, които са свикнали да четат само простотии от рода на Софийски доносници, книжката може и да е за пет звезди, но за човек като мен, който мрази фаст-фуда в стил Сиела, си е чиста тройка... и то от милосърдие, понеже много ме зарадваха някои от глезотийките в книгата. Иначе си е за двойка.
Otkako je riješio 'Nemoguće', supertešku šifru koju ni najgenijalniji svjetski umovi prije njega nisu uspjeli riješiti, mladi je William Wenton postao svjetski poznata ličnost.
Na početku svoje druge pustolovine, Will se ponovno nalazi ispred jedne nemoguće šifre. No, umjesto da ponovi uspjeh rješavanja 'Nemogućeg', Will se u trenutku u kojem krene rješavati novu šifru potpuno zamrzne: prožme ga neki neugodan osjećaj hladnoće koji blokira sva njegova osjetila i njegovu sposobnost razbijanja kodova. Ne znajući što mu se događa, Will će se vratiti na Institut kako bi to doznao. No, Institut se uvelike promijenio otkad je Will posljednji put bio ondje i od mjesta učenja i druženja s prijateljima postao je pomalo zastrašujuće, pa čak i opasno mjesto. Ima li to veze s činjenicom da Institut još čuva zamrznutog kradljivca luridija ili postoji neka nova opasnost? Will nije siguran, ali svakako namjerava doznati.
Nastavak priče o genijalnom razbijaču kodova Willu Wentonu maštovit je i uzbudljiv baš kao i njegov prethodnik - 'Kradljivac luridija'. Ponovno smo se našli u tajanstvenom svijetu Instituta, okruženi robotima, šiframa, tajnim portalima i opasnim zlikovcima.
Priča je u ovom dijelu skrenula u malo mračnije i opasnije vode, što se odmah vidi po samom Institutu, koji se iz vedrog i poučnog mjesta pretvorio u nešto nalik zatvoru, u kojem se pozorno prati svaki korak svakoga tko se trenutno nalazi na Institutu. U takvom okruženju, Will će se još jednom morati boriti s tajnama, otkrivati šifre, te pronalaziti skrivene prolaze i portale. U pomoć će mu, kao i uvijek, priskočiti njegov vjerni djed, kao i njegovi prijatelji. Ipak, neka savezništva i neki ljudi za koje je mislio da su na njegovoj strani tu će stranu iznenada promijeniti, a neki će se novi junaci jednako iznenadno otkriti.
Willova priča puna je napetosti i vrvi događajima, koji se nižu jedan za drugim, onemogućujući vam da napravite pauzu tijekom čitanja. Radnja se odvija brzo, puno je obrata, novih otkrića i pravih neizvjesnosti koje vam neće dati mira dok ne saznate kako se sve odvilo. Ovakvim tempom, priča i prebrzo dođe svome kraju, na kojem se, pak, nalazi još nekoliko iznenađenja, koja će se pobrinuti da vaše zanimanje za ovu priču ostane vrlo živo sve do izlaska sljedećeg nastavka (za koji se nadam da će doći brzo :)).
Ovaj roman prava je pustolovna avantura, u kojoj će sasvim sigurno uživati mnogi ljubitelji fantastičnih priča, bili oni djeca ili odrasli. Ukoliko niste još pročitali 'Kradljivca luridija', predlažem da se prvo njime pozabavite, kako biste se nesmetano mogli baciti na ovaj nastavak. Uživajte!
Отново се срещане с Уилям Уентън, само четири месеца след всичко което му се случи и научи за себе си, за института и луридия. Върнал се отново към "нормалния" си живот на обикновено момче, всички се питат дали младият гений отново ще успее да се справи с поредния пъзел. Уилям участва в предаване в което се състезава срещу друго момче гений и все пак толкова сигурен в себе си, изведнъж Уилям губи контрол над тялото си. Започва да получава пристъпи, без причина и затова той трябва да се върне отново в Института... но всичко вече е различно, Института е заприличал буквално на затвор. А причината е че някой е влязъл без мястото му да бъде там.
И разбира се Уилям не може да стой на едно място, тъй като любопитството му е прекалено голямо, той вижда че се крият прекалено много неща от него и че има доста нередности. Момчето първоначално сам, а след това отново в тандем с Иския започва малко по малко да разплита новия случай и голямата опасност надвиснала над света и разбира че отново той е ключа към спасението му.
Без да навлизам повече в сюжета... Продължението определено ми хареса една идея повече, може би защото, ние читателите сме навлезли вече в историята и опознали героите, или пък зара��и увличащия стил на писане на автора. Макар времевото разстояние между първата и втората книга да е само четири месеца, Уилям и Иския ми се видяха една идея по-пораснали. Особено Иския ми се стори доста по-сериозна, отговорна и определено видях развитие в персонажа. Харесва ми това че заедно с историята се вижда развитие и у героите. Освен със новата надвиснала опасност пред Уилям и приятелите му, той ще трябва да се справи и с очакванията които имат хората за него, родителите му и по-скоро новата машина която са пратили от Института за баща му с което тя трябва да му помогне да ходи отново, и не на последно място - загуба на много любим човек.
Дали ще успее да се справи със всички тези неща, ще оставя на вас да разберете след като прочетете книгата. Определено мисля че отново Боби Перс е продължил по-един невероятен начин да представи поредната загадка за младия гений, продължава да държи читателя в леко напрежение и все така стилът му на писане, грабва вниманието от първата до последната страница. Финала на тази книга остави у мен доста въпроси и чуденки, още щом затворих последната страница ми се искаше да имам в себе си и третата за да мога да намеря отговора на всички въпроси, но уви ще трябва кротко да почакам докато излезе. Наистина нямам търпение какво още очаква Уилям и нас разбира се като негови съмишленици, макар и да сме странични наблюдатели.
Отново корицата е много красива, лилавото е един от любимите ми цветове и макар и първата корица също да е красива, то тази ми харесва една идея повече. Превода е дело на Ева Кънева, а дизайна на корицата е от Стоян Атанасов, "Kontur Creative".
" - Какво искаш да кажеш? - Че сблъсъкът с трудности не означава непременно поражение. Може да е начало на нашето усъвършенстване. Вземаме си поука от грешките и ставаме по-силни. След кратка пауза татко продължи: - Не забравяй, че си по-силен, отколкото си мислиш, Уилям. - Убеден ли си? - Да, категорично. - Баща му понечи да отхапе парче палачинка и я лепна върху лицето си."
Благодаря на издателство Емас за предоставеното копие!
Eelmisel aastal lugesin vahvat norra lasteraamatut "Lüriidiumivaras", kus üks 11-aastane poiss põnevatesse seiklustesse kistakse. Muidugi võtsin ette ka teise osa, millele autor Bobbie Peers on nimeks pannud "Krüptoportaal".
William Wenton hämmastas maailma, kui murdis maailma kõige keerulisema koodi. Poiss sai kohe endale vaenlase - Vektor Hanseni, kellele ei meeldinud sugugi, et 11-aastane naga teda võitis. Rivaalid kohtuvad televisiooni otse-eetris, et lahendada võidu uut koodi nimega "Keerukus". Williamit tabab kummaline haigushoog ning Vektor võidab. Järgmisel päeval tabab samasugune külmalaine poissi ka koolis ning ta saadetakse tagasi Instituuti. Eelmisel külastusel oli see meeldiv paik, kuid nüüd on tõstetud turvameetmeid. Näiteks ringi liikuda tohib vaid saatjaga koos. William suudab siiski omapäi kondama minna ning kohtab naist, kes saab vaevata läbi lukus uste.
Mulle ei meeldinud väga raamatu algus, kus Williamile liiga tehti. Esmalt pahandas mind see tobe võistlus otse-eetris ning arvasin, et ilgemat kuju kui Vektor Hansen ei ole olemas. Mu arvamus muutus, kui lugesin härra Humburgerist, kes veel vastikumalt käituda suutis. Edasi läks lugu meeldivamaks tänu keskkonnavahetusele ja muidugi põnevaks ka. Nagu eelmisegi osa puhul, paelusid mind robotid ja tulevikutehnika. Tegelased jötsid aga pigem külmaks ning tundsin puudust südamlikkusest. Tundsin Williamile kaasa, et täiskasvanud tema eest kõike varjasid. Esile kerkis mitmeid müsteeriume ning need kõige põletavamad küsimused kerkisid esile muidugi alles lõpus ning nii tuleb jääda järge ootama.
"Krüptoportaal" on sama hoogne kui autori debüüt "Lüriidiumivaras" ning põnevat tegevust jagub ka muidugi küllaga. Raamatus jäi minu arvates puudu südamlikkusest ning teised tegelased peale Williami mõjusid ebasümpaatsetena. Lõpp oli muidugi selline, et ei jää muud üle kui järge oodata. Soovitan sarja väikestele poistele ja tüdrukutele, et nende fantaasialendu ja kujutlusvõimet innustada!
Er en kort stund siden jeg leste den ut men gadd ikke å skrive noe før nå. Jeg likte den første boka mye bedre (på tross av at William var litt Gary-Stu). Denne var rotete, en smule kjedelig og den prøvde litt for hardt å legge opp til en bra kommende tredje bok - og resultatet ble at denne boka ble.... meh?? Gjesp? Uggh? Kanskje jeg skal droppe å skrive reviews når jeg har hodepine og mye heller vil tenke på andre ting. Boka var ikke forferdelig men jeg tviler på at jeg kommer til å lese den igjen.
Norwegian film director Bobbie Peers' ‘William Wenton and the Secret Portal’ second novel is darker and slower-paced, he takes us back to familiar surroundings at a more hostile and locked in Institute for Post-Human Research. William’s body is filled with a metallic substance, 49% liridium this enables him to solve the world’s most difficult puzzles. There are evil forces at play, a mysterious women with a mechanical hand who needs William’s powers to open a special cryptoportal in the Himalayas. When William appears on television ready for a competition to solve The Difficulty puzzle, he suddenly experiences a powerful seizure and is unable to continue. Sent home, he is crushed by his loss. When his grandfather a master cryptographer collects him and deposits him at the Institute, only to leave again, William’s worries continue. The Institute has changed dramatically more like a jail than a vibrant research facility. His room is a prison, with steel bars on the windows and he must be accompanied everywhere by a porter-bot. Guard-bots carry passivators to stop William from searching the buildings and grounds for clues to his illness and reasons for the changes at the now hostile environment. Even his friend Iscia now a field assistant has altered, she even works with his enemy Freddy. When the mysterious woman appears in his room and tries to kidnap William, he determines to find answers. Stealthy forays into the basement where he discovers a mysterious man encased in a steel slab and into the gardens to a secret underground space leave William with more questions than answers. With Ischia’s help and Freddy’s interference William sets consequences in motion when he handles a powerful orb that destroys many artefacts stored in The Depository. His actions open a cryptoportal in the Himalayas allowing for the evil woman Cornelia Strangler to steal an entire cryonic storage unit. Can William save the earth from the return of vast quantities of luridium that will infect all human and destroy life on Earth? Bobbie Peer’s second science-fiction novel has a darker quality to the plot and setting that makes it difficult at times to make sense of William’s struggles and his decisions. His sense of loneliness and constant struggles are confronting, more darkness than lightness. More code-breaking and cyphers would have helped as well. ‘William Wenton and the Secret Portal’ is suitable for readers who enjoy futuristic fiction filled with gadgetry and alternate forms of travel.
Vilijam Venton je kao četvorogodišnjak morao da pobegne zajedno sa svojim roditeljima iz Engleske u Norvešku jer im je život bio u opasnosti. Bar tako kaže deda koji je nestao. Iza dede je ostao samo jedan masivan drveni sto i gomila knjiga. Od tada je prošlo osam godina. Osam godina Vilijam živi pod drugim imenom i trudi se da ne skreće pažnju na sebe iako je veoma inteligentan. Zapravo, Vilijam je toliko pametan da često ispravlja svog profesora Humburgera. Zato se profesor i on ne podnose. Vilijam živi povučeno sa svojim roditeljima. Ipak, Vilijam ima jednu strast. To su šifre. On obožava da razbija šifre i rešava zagonetke. I poseduje određeni talenat za to. On bi mogao jednog dana da postane vrhunski kriptolog. Međutim, njegov otac ne želi da se Vilijam bavi šiframa, dok u isto vreme ne želi da Vilijamu saopšti razlog. Roditelji brižljivo čuvaju jednu tajnu od njega i on je toga itekako svestan. U Norvešku iznenada stiže ''Nemogućnost'', najteža šifra koju su osmislili najbolji kriptolozi sveta. Ostaće u zemlji samo jedan dan, a nakon toga nastavlja svoju svetsku turneju. Naravno, Vilijama svrbe prsti da proba da je reši. Ali ne sme. On ne sme da skreće pažnju na sebe. Školskim izletom je predviđeno da učenici vide ''Nemogućnost'' u muzeju. Igrom slučaja, Vilijamu se pruža prilika da je reši. I USPEO JE! On, klinac od dvanaest godina, rešio je šifru. Nikome drugom to nije pošlo za rukom! Taj će događaj ostaviti dalekosežne posledice na Vilijamov život. Istoga dana, roditelji i on su napadnuti, oteti i razdvojeni. Vilijam tako stiže u Institut za posthumana istraživanja. To je jedna veoma neobična ustanova koja je ispunjena raznim (simpatičnim) robotima. Nabrojaću samo neke: penjobot, čuvarobot, kelnerobot, đubrobot i moj omiljeni vratobot! Stvari se dodatno komplikuju kada Vilijam sazna da je i njegov deda bio genijalni kriptolog i jedan od osnivača Instituta! Šta se desilo dedi? Ko je prijatelj, a ko neprijatelj? Šta je luridijum? I zašto je Vilijam u opasnosti?
Iz knjige u knjigu priča se širi i mi zalazimo sve više i više u taj divni svet. Upoznajemo razne druge likove, neke volimo, dok se drugih plašimo. Vilijam polako odrasta i preuzima svoju ulogu. On ima dužnost koju mora ispuniti. Iako se plaši, svestan je da je on jedini koji stoji između čovečanstva i opasnosti. Na tom putu neće biti sam.
Ovo je jedan vrlo zabavan naučno-fantastični serijal za decu. Uživala sam dok sam ga čitala. Vilijam je neodoljiv jer je pametan, hrabar, pomalo smotan i nesiguran u sebe i svoje mogućnosti. Jedna prava dušica ❤
Imam samo jednu zamerku: serijal nije do kraja izdat kod nas! Zašto? Nadam se da će se to uskoro promeniti 🙃
Ce deuxième tome, je l’ai peut être un peut moins aimé que le premier, mais il n’en reste pas moins une très bonne lecture.
Un des points fort de ce roman, c’est son univers, que certes on a déjà découvert dans le premier tome, mais qui, mais que je trouve beaucoup plus développé dans ce tome-ci. Le premier tome a posé les bases de l’univers, en le laissant complètement (ou presque) ancré dans notre monde, mais on découvre de nombreuses nouvelles choses que l’on ne soupçonnait même pas, et ces dernières apportent t beaucoup à la pronfeur de l’univers, qui aurait, je pense été un peu trop vide sans ces éléments.
En parlant de quelque chose de vide (à mon grand regret d’ailleurs), je sen que l’on peut parler de l’histoire qui a perdu un peu de son coté addictif.J’exagère peut être en parlant de vide, mais il est vrai qu’une fois passés le retour de l’histoire et l’introduction très dynamique, le soufflé retombe, comme on dit. Je ne vais pas aller jusqu’à dire que je me suis ennuyée en lisant ces pages, mais j’ai trouvé que l’histoire retombait un peu : moins de tensions et d’enjeux, moins de présence des personnages.
REPORT THIS AD
Enfin, ce n’est vrai que pour la partie central du roman. Car une fois passé le passage un peu plus long, on retrouve l’aventure addictive que l’on a perçu dans le premier tome. Alors, les actions s’enchainent très rapidement, l’atmosphère s’alourdit. Grâce à la plume de l’auteur, l’histoire prend (enfin) vie sous nos yeux ébahis et on arrive au point de non retour, celui où on ne lache plus le livre une seule fois avant le dénouement, qui nous laisse sans voix.
Dernier point de ce roman, les personnages sont véritablement égaux à eux-même. On les retrouve avec joie au cours de notre lecture. Même si la majorité d’entre eux n’a pas tant changé que cela, on sent quand même qu’une véritable maturité commence à poindre le bout de son nez dans certains traits de caractère, ce qui fait plaisir à voir pour le lecteur : il peut alors encore mieux s’identifier à ces derniers, et cela l’aide à d’autant plus les apprécier.
Bref, un très bon deuxième tome, malgré le coup de mou du passage central
Im letzten Jahr habe ich schon mit Begeisterung „William Wenton und die Jagd nach dem Luridium“ gelesen und Euch vorgestellt. Als im November die Fortsetzung erschien, musste ich direkt zuschlagen und habe mir selbst ein vorzeitiges Weihnachtsgeschenk gegönnt.
Der Einstieg erinnert mich ein wenig an Harry Potter – William Wenton sitzt Zuhause und darf nicht ans Institut zurück kehren. Er hört weder was von seinen Freunden, noch von seinem Großvater. Anstatt seinen Unterricht am fantastischen Institut wieder aufzunehmen, muss er sich wieder von seinen Lehrern und Mitschülern seiner alten „normalen“ Schule quälen lassen. Doch dann geht es ganz schnell – ohne weitere Erklärung wird er nach einem Schwächeanfall von seinem Großvater unter dramatischen Umständen abgeholt – nur um gleich darauf eingesperrt im Institut wieder im Unklaren gelassen zu werden …
Gefreut hat mich ein Wiedersehen mit „Tür“ – diesen sehr amüsanten Oboter fand ich schon im ersten Teil am allerbesten. Auch wenn „Tür“ diverse Nebenjobs annehmen muss, bleibt sie doch eine wunderbare Konstante in Williams Umgebung. Die anderen Freunde von William haben sich jedoch sprunghaft entwickelt – und ich als Leser fand es ehrlich schade, dass so wenig vom ursprünglichen Spirit des Institutes geblieben ist.
Die Handlung wirkt oft wirr – obwohl der Plot an sich recht simpel und unaufgeregt ist. Ich hätte mir hier mehr Plottwists und begleitende Handlungsstränge gewünscht. Trotzdem bleibt es über das ganze Buch so spannend, dass ich unbedingt weiter lesen wollte.
Das Luridium bleibt ein Mysterium – ganz klar wird nicht, was es nun wirklich ist – ein ausserirdisches „Wesen“? Nur eine intelligente Metall-Legierung? Kurz – als William das Depot für unmögliche Archäologie entdeckt war ich ehrlich begeistert. Bilder von „Warehouse 13“ sind in meinem Geist entstanden und ich würde mir mehr in diese Richtung für den nächsten Band wünschen!
„William Wenton und das geheimnisvolle Portal“ ist so ein typischer Zwischenband. Etwas unbefriedigend für mich, denn es fehlt der richtige Spannungsbogen, die Handlung ist zu simpel und das Ende ist sehr offen. Schade. Gerade die Zielgruppe ab 10 Jahre kann so ein offenes Ende glaube ich noch viel weniger leiden als ich. Da ich die Welt um Wililliam Wenton sehr mag, fiebere ich trotzdem auf den nächsten Band hin! Dieser hier konnte mich jedoch weniger begeistern und bekommt daher nur 3 von 5 Lieblingslesesessel von mir.
Generally... I read books on Kindle. This book was mostly boring until I got to about 55% into the book. This leaves the first book better. That beeing said I do hope the third installment improves again.
The book continues a little after the first book ends. I think it focuses more on Williams Ego than the actual secret portal. Now knowing they didn't know much about the secret portal to begin with, that might not be so strange. But the book really leaves you with not knowing much more than it began with eighter.
It's not boring as "can't read without falling asleep" tough. It's more boring like "nothing much happing". Which means it's not hard to get through. For a children's book this book is probably even more child suited than the luridium thief, although there is a death in the end.... nothing graphical tough.
I do expect the book to matter in the long run as it does further some of the story elements from book one. It will probably be referenced in later books because of this. But it's still rather weak since you could, in theory, skip the first part and just rush through it.
Denne andre boken i serien om William Wenton følger opp historien om en gutt som har fått innpass i en spennede og forvirrende verden, hvor han må ta de riktige beslutningene for å redde verden. Historien, plottet, stemningen og temaene er gode, men jeg synes boka blir litt for "lett". Både fysisk lett og intellektuelt lett. Jeg tolker det som at denne serien er regner for yngre barn enn bøker den kan sammenlignes med, som f.eks. Harry Potter.
Med "lett" mener jeg at boken med fordel kunne vært lengre, og mer utfyllende. Det er stor historie som fengsler, men som blir fortalt i så korte trekk at det føles som et sammendrag. I mine øyne er dette et resultat av at boka ar fattig på beskrivelser, noe som gjør det litt vanskelig for meg å ta inn over meg og utforske den verden William oppdager. Det er synd, i og med ar dette vel er et hav hovedoppgavene til boka.
Началото на книгата е катастрофално и на косъм да се наканя да я оставя (недочетена), но нататък нещата се подобриха. Ако не беше то, щеше да си е за четири звезди. Даже за четири и половина. Накратко: книгата се отличава със същите недостатъци като първата - герои-марионетки, безпочвени сюжетни решения и немалко ЧНИ ситуации ("читателят не е идиот" - т.е. авторът е храносмлял и обобщил нещо за читателя, което е трябвало да го остави да измисли сам, за да извлече повече удоволствие от четенето). Но на този фон има и повече плюсове: Уилям изпитва истински чувства, елегантно показани в достатъчно прост за младия читател вид; реално показва развитие на образа си. Както казах, ако не беше катастрофалното начало, тази книга щеше да е с по-висока оценка (според моето лично читателско мнение). Доволна съм, подхващам третата книжка с възобновен интерес към поредицата.
Deel 2 in de William Wenton serie. Spannend en vol futuristische snufjes. William heeft luridium in zijn lijf, waardoor hij speciale gaven heeft. Hij ervaart hoe het voelt om geraakt te worden door een straal uit een passivator. Er worden testen met hem gedaan met een deeltjesfrequentiemanipulator. Hij ontmoet een vrouw met een mechanische arm die zichzelf kan teleporteren... Science fiction ten top. Maar uiteindelijk is ook dit deel een spannende detective waar alles erom draait om te voorkomen dat slechterik Abraham ontdooit (lees deel 1) en ontsnapt via het cryptoportaal. Gelukkig wordt William ook deze keer geholpen door zijn opa Tobias en vriendin Iscia. Vanaf ca 11 jaar voor goede lezers.
Teine osa raamatusarjast ei meeldinud mulle sugugi samapalju kui esimene osa. See tundus kuidagi ängistav ja kurjem. Isegi lõpp jäi lahtiseks, kas asi läheb hullemaks? Kuna järgmised osad on ka olemas, siis võib arvata, et läheb.
Sel korral vajab maailm päästmist, aga Williamil on veidrad haigushood. Kuidas hoida pea selge ja miks kõik talle valetavad? Ühesõnaga selline masendav, mina üksi maailmas ja kõik teised minu vastu. Raamat iseenesest halb ei olnud, ladus ja kiire lugemine ikka. Sel korral rohkem poistekas.
Jätkub Williami elu peapeale pööramine. Seekord kohtub ta arvatava pahalasega, rändab ringi kaugetesse kohtadesse ning peab valima kahe halva valiku vahel. Väga põnevaks läheb, üllatusi on palju ja kõik käib mõnualt kiires tempos. Kuna on tegemist siiski pigem lastele suunatud raamatusarjaga, siis väga ei pöörata detailidese laskumisele tähelepanu. Et asjad lihtsalt on nagu on ja infot tuleb peale. Natuke ärritas, et selles raamatus pooled peatükid vaene poiss jälle ärkab kuskil :D Muidu on tore!
Bijzonder matig vervolg op het eerste William Wenton boek (de luridiumdief). De Nederlandstalige uitgave bevat ook behoorlijk wat zet- en tafouten en heeft zelfs een aantal pagina's op de foute plek zitten. Over het algemeen ook slordig vertaald (en/of geschreven) met houterige zinnen, nul sfeerschepping en dialogen uit een B actiefilm. Het plot is geforceerd, en de personages van bordkarton. Jammer, want de luridiumdief had een charme die hier helaas totaal afwezig is.
Williami seiklused jätkuvad, endiselt peadpööritava tempoga, nii et ei saa arugi, kui raamat juba läbi on. Raamatu lõpp oli piisavalt põnev ja üllatuslik, nii et tahaks ikka edasi lugeda. Tegelikult jäi ka põhiliin ju lahenduseta. Minu jaoks ses sarjas erilist sügavust või mingit "teist tasandit" ei ole, aga ega peagi kõik lasteraamatud midagi enamat kui lihtsalt põnevust pakkuma.
Jeg kunne rigtig godt lide handlingen og historien. Spændingen var opbygget godt og sårede for ikke at gøre historien kedelig. Jeg læste meget i perioder, som gjorde at jeg ikke helt følte at jeg fik hele historien med, fordi jeg ikke rigtig kunne huske så meget fra sidst jeg læste. Det er selvfølgelig min egen skyld og har ikke noget med bogens handling at gøre.
An interesting continuation to William Wenton's adventures into sci-phi world of Luridium and the many gadgets and robots present throughout the plot! I am already looking forward to the next adventure...