Kurt og gjengen er på vei til Mummidalen da Kurt sovner ved rattet og trucken havner i en svensk elv. Et langt stykke nedover elva ligger Kurtby - et lite samfunn hvor en dame som heter Kirsti Brud styrer og steller i samråd med Den hellige ånd. Det går ikke bedre enn at Kurt havner på kjøret, nærmere bestemt på Jesus-kjøret. Så blir han pastor og går bananas.
Erlend Loe is a Norwegian novelist. He worked at a psychiatric clinic, and was later a freelance journalist for Norwegian newspaper Adresseavisen. Loe now lives and works in Oslo where in 1998 he co-founded Screenwriters Oslo - an office community for screenwriters.
In 1993 he debuted with the book Tatt av kvinnen, and a year later published a children's book, Fisken, about a forklift operator named Kurt. Loe has a distinctive style of writing which is often likened to naïve art. He often uses irony, exaggeration and humor.
Herlig humor for barn og voksne! Perfekt for lange bilturer med 10 åringer. Det ble mye fryd og latter med pastor Astor og co! Timene flyr sammen med Loes «barne»bøker på bilturen 😃 Nå er det siste bok i serie som står for tur i morgen!
Aiemmat lukemani Kurtit ovat olleet hauskoja ja olen pitänyt niistä paljon. Tämä oli pettymys, vitsit eivät naurattaneet ja tapahtumat olivat ärsyttäviä. Lisäksi kansikuva on ihan järkyttävä ja kirja on pakko pitää Kurtin naama pöytää vasten :D
«straffen er på tissen// ja, det er premissen// for en herlig pastor, ja det er pastor astor// et knallhardt knips på tissen, helt ute der ved spissen//for en herlig pastor//det er pastor Astor//slikt et knips gjør susen, så på igjen med trusen//for en herlig pastor, ja det er pastor astor». D blir ikke bedre
Norjalaisen Erlend Loen "Kurttila" (WSOY, 2009) on herättänyt runsaasti keskustelua mm. kirjastopiireissä, ja niinpä olikin mielenkiintoista tarttua opukseen. Luettuani kirjan olin vähän pettynyt: eihän tämä niin ihmeellistä tai kovin shokeeraavaa tekstiä ollutkaan, joskaan lapsille tai lapsellisimmille nuorille en menisi sitä suosittelemaan. Lukiolaiset ja aikuiset ovat sitten ihan erikseen, sillä kyseessä on kuitenkin ihan osuva ja paikoitellen hauskakin satiiri siitä kuinka uskonnon nimissä voidaan manipuloida ja johtaa ihmisiä harhaan. Loe ei siis kirjoita uskonnosta ja tuskin edes loukkaa kenenkään vakaumusta, ellei tämä sitten satu kuulumaan johonkin epämääräiseen lahkoon.
Loen Kurt-sarjan viimeisin kertoo eristäytyneestä hengellisestä yhteisöstä, jonka johtohahmoksi Kurt päätyy. Huumori on Loelle tyypillistä, paitsi jälleen piirun verran väsyneempää kuin edellisessä kirjassa. Ensimmäinen Kurt-kirja "Kala" oli minun mielestäni todella hauska, mutta nämä myöhemmät ovat lähteneet väärälle raiteelle. Eikä tämä kyllä kuulu kirjastossa lastenosastolle, minkä asian otan huomenna puheeksi asiasta päättävän informaatikon kanssa.
Helt okej som satir emot avarterna inom pingströrelsen och främst Knutby förstås. Men verkligen inget litterärt storverk eller någonstans jag skulle tipsa att man börjar för att bli fast av Loe. Läser man däremot Doppler och Volvo lastvagnar först så kan man ju gärna få läsa denna mer som kuriosa kanske. Nästan lite för dogmatisk för min smak.
Morsom barnebok om truckføreren Kurt og familien hans når de legger ut på ferietur til Mumidalen. Appellerer til voksne ved å henvise til Knutby-saken. Pastorens assisten; Kirsti Brud forteller pastorkona at hun må passe seg, fordi pastorkoner har en tendens til å skli i badekaret og slå hodet hardt mot blandebatteriet.
I actually forgot I had this book. I should have read it a long time ago. It's a spoof of a murder case in a sect in 2004 (the Knutby murder). If I had read it sooner I might have found it funnier. Or maybe in bad taste ...
It's about the silliness of sects, but in a lighthearted manner.
Loe klarer på en eller annen måte å gjøre meg pinlig berørt ved å snakke om knipsing på tissen - men samfunnskritikken man kan lese ut av Kurts opplevelse i Kurtby er fantastisk. Jeg leste den også for lillebror da han var liten, og den var minst like morsom nå når jeg leste den igjen. Kurt. <3
Fantastisk morsom - tenker fortsatt på predikant-Kurt og humrer for meg selv. Ikke minst når jeg ser noen som ligner (og det er overraskende mange!)...