Det finnes en gammel spådom om at to alvebarn skal fri verden fra den onde makten. For alvebarna Alk og Ilke blir det etterhvert klart at de er de utvalgte. Med hver sine helt spesielle egenskaper, og med gode venner i trollmannen Sha-ra og vinterbjørnen Arol, drar de ut i verden for å kjempe mot ondskapen.
Husker jeg rasket denne med meg fra biblioteket en dag jeg tilfeldigvis hadde plass til én bok til... Og jeg var solgt! Jeg var enda på stigende jubelbrus etter å ha lest Ringenes Herre for første gang året før og tenkte det va kult at det fantes norsk fantasy med karakterer litt nærmere min egen alder! Som attpåtil dro på farlige eventyr med sitt søsken og kule ledsagere! Møtte tilfeldigvis forfatteren da jeg gikk videregående uten å innse det der og da... Han spurte om veien til biblioteket... Han skulle nemlig ha et foredrag om bøkene sine og jeg hadde helt unngått å få med meg arrangementet. Jeg innså ikke før senere at det var jeg som hadde sendt ham på sin vei! haha.
I en gammel profeti sies det at det er to alvebarn som skal befri landet Aldra fra mortorkenes harde hånd. [...] Profetiens utvalgte er kanskje ikke den mest originale fantasyboken, men historien har et godt driv og en kul verden!
Jeg har alltid elsket Phenomena. Og etter å ha lest profetiens utvalgte igjen som voksen, vil jeg si at en av de største tragediene i norsk litteratur er at ingen snakket om phenomena når jeg vokste opp. Jeg var nok midt i målgruppen aldersmessig når bøkene kom ut. Men hvis du skulle lese fantasy var Harry Potter det store. Jeg var ingen bokorm, og leste ikke mye, men jeg leste heller phenomena på nytt enn å lese Harry Potter. Det er et valg jeg nok står ved nå også.
Ruben Eliassen skriver godt, karakterene og verden, aldra, virker levende og dynamiske. Forholdet mellom Alk, Ilke, Arol og Sha-ra er vakkert. Det er preget av stor omsorg, tillit og respekt. Boken anbefales på det sterkeste, både for voksne og unge med interesse for fantasy. Jeg har ikke lest alt i serien, og har ikke lest bok 2-4 på flere år, men gleder meg til å lese videre.
I really liked reading this to the kids! Let's see if we read the next one in the series or do the kids want something else to be read.
The good thing about the book was it was interesting all the way. It wasn't boring at all. Even though the story lacked quite a lot - things that happened the whole way was kind of lame, nothing spectacular ever happened, but it was a fun experience anyway. This is like a feel good book :) Great to get to read something from a local author - Ruben Eliassen from Trondheim.
Dette var ei av favorittbøkene mine som liten, så opplevinga av å lese ho igjen som vaksen er sterkt farga av nostalgi. Eg hadde nok ikkje vore like begeistra om eg las ho for fyrste gong no, plotter virker nok litt uferdig for meg, men det eg kosa meg likevel.
I had two favourite books when I was younger: This and Harry Potter.
It's weird to me now that I never realised how different they are (and by different I mean that one is a remarkably better than the other). For the most part this comes down to the writing. The first thing that bugged me in Phenomena when I re-read it, is that there is one large info-dump at the start of this book that I feel could've been used to build up the story later. There could've been some major plot-twists or revelations here, but we don't get any of that. The biggest thing though, was that the third-person perspective is a kinda messy. Personally, I think the book would've been stronger if we'd followed one person in each chapter and gotten observations of everyone else through them, but instead we're granted access to everyone’s thoughts and emotions all the time. This meant that the focus never stayed with any one character long enough to really bond with them, and the whole thing seemed rather shallow.
Of course, these things didn't matter to 11-year-old me. At that time, I was just really into the story and the magic, and the map at the beginning of the book. I remember being very disappointed with the later books in this series, but though the first two might not work for adults, they are great, positive children’s' tales! The rating is therefore representative of what I would've given this at the age when I first read it, not what I would give it now.
From a child's perspective it deserves 4-5 stars. From anything over childrens' age it honestly does not deserve anything above 2 stars.
I can't quite understand why I used to LOVE this series, which is a whole different opinion from my perception now. It must probably be the storyline I guess.
There has been some time since I read this book, but this was one of my major hits as a kid! I recommend it for teenagers who likes fantasy as well, it's impossible to put away after a while.
As a kid it was the best fantasy series i knew about besides Harry Potter! Now that I'm more grown up (not much though) it's still a good book but not as epic as it used to be.
"This book is amazing!" was my thought seconds after I finished it. Note! I was 11 years old. My perception on the series has changed alot since that time.
For what it does, this book is pretty good. As most others starter books of Serials it stand out from the rest of them, but if you like it you will like the rest to.