Absolution Gap

The Inhibitor Sequence #3

by Alastair Reynolds

In the third book of the legendary Revelation Space trilogy, the last remnants of humanity realize that forging an alliance with a greater and even more mysterious alien force may be their only chance for survival. The Inhibitors were designed to eliminate any life form reaching a certain level of intelligence -- and they've targeted Humanity. War veteran Clavain and a ragtag group of refugees have fled into hiding. Their leadership is faltering, and their situation is growing more desperate. But their little colony has just received an unexpected visitor: an avenging angel with the power to lead mankind to safety -- or draw down its darkest enemy. And as she leads them to an apparently insignificant moon light-years away, it begins to dawn on Clavain and his companions that to beat one enemy, it may be necessary to forge an alliance with something much worse . . . "Absolution Gap is a good as it gets, and should solidify Alastair Reynolds' reputation as one of the best hard SF writers in the field." -- SF Site

Genres: Science Fiction, Fiction, Space Opera, Audiobook, Space, Hard Science Fiction, Science Fiction Fantasy

756 pages, Paperback

First published November 1, 2003

About the author

I'm Al, I used to be a space scientist, and now I'm a writer, although for a time the two careers ran in parallel. I started off publishing short stories in the British SF magazine Interzone in the early 90s, then eventually branched into novels. I write about a novel a year and try to write a few short stories as well. Some of my books and stories are set in a consistent future named after Revelation Space, the first novel, but I've done a lot of other things as well and I like to keep things fresh between books.

I was born in Wales, but raised in Cornwall, and then spent time in the north of England and Scotland. I moved to the Netherlands to continue my science career and stayed there for a very long time, before eventually returning to Wales.

In my spare time I am a very keen runner, and I also enjoying hill-walking, birdwatching, horse-riding, guitar and model-making. I also dabble with paints now and then. I met my wife in the Netherlands through a mutual interest in climbing and we married back in Wales. We live surrounded by hills, woods and wildlife, and not too much excitement.

Reviews

[Trym V]

Dette er en av de verste, kanskje den verste, science-fiction bøkene jeg noensinne har lest.

Og det er ganske synd, for serien startet så bra. De første bøkene er kjempegode - Alastair Reynolds har et virkelig talent for både worldbuilding og historieskapning. Verdenen han har skapt er rik og levende, og bokseriens premiss er helt fantastisk. Karakterene er noe helt for seg selv, jeg liker spesielt måten antagonisten i bok 2 presenteres lenge før selve hovedpersonen, på en måte som gjør at jeg heier mer på henne enn på hovedpersonen (Hvilket jeg, unnskyld språket, synes er et rasshøl. Glad han døde). Jeg vet egentlig ikke om det var slik forfatteren mente det, men sånn opplevde jeg det i alle fall.

Over de to første bøkene, hadde altså Alastair Reynolds klart å skape en fantastisk oppbygning til det som burde blitt en episk slutt på serien. Den digre håpløsheten i situasjonen på slutten av bok 2, kunne ikke annet enn å love en dramatisk omvending og dramatisk seier for hovedpersonene, i bok 3.

Det kom aldri. Jeg vet ikke helt om jeg kan beskrive følelsen etter å ha lest bok nr 3, men jeg kan prøve: Tenk deg at det er nærme slutten av bok nr 7 i Harry Potter-serien. Vår kjære brilleslange med arr i pannen har nettopp gjenoppstått fra de døde, og skal endelig konfrontere fyren uten nese, og hele Galtvort ser på. Selvsagt forventer du en kamp av episke dimensjoner, hva annet kan det bli? Nei, hva om en politibetjent dukker opp fra intet, prikker han-du-vet på skulderen, og fører han bort uten at Voldemort engang protesterer? Og hva om hele det hadde skjedd på bare siste side, uten noe som helst forvarsel? Dette skjedde i denne boken. Alastair Reynolds hadde brukt tre bøker på å bygge opp til en bestemt slutt, bare for å ombestemme seg og velge en helt annen slutt, helt ut av det blå, på sånn de siste ti sidene. Og for en dårlig slutt, attpåtil. Åja, vet du hvordan vi kan beseire denne maskin-intelligensen som patruljerer galaksen og destruerer alt liv den kommer over? La oss kontakte denne sivilisasjonen som har gjemt seg mellom stjernene, som bare har blitt nevnt i to setninger i hele boken tidligere, og overtale dem til å gi oss teknologien deres slik at vi kan beseire dem?

Ærlig talt?