Notes from Underground

by Fyodor Dostoevsky, Richard Pevear (Translator), Larissa Volokhonsky (Translator)

In 1864, just prior to the years in which he wrote his greatest novels — Crime and Punishment, The Idiot, The Possessed and The Brothers Karamazov — Fyodor Dostoyevsky (1821–1881) penned the darkly fascinating Notes from the Underground. Its nameless hero is a profoundly alienated individual in whose brooding self-analysis there is a search for the true and the good in a world of relative values and few absolutes. Moreover, the novel introduces themes — moral, religious, political and social — that dominated Dostoyevsky's later works. Notes from the Underground, then, aside from its own compelling qualities, offers readers an ideal introduction to the creative imagination, profundity and uncanny psychological penetration of one of the most influential novelists of the nineteenth century. Constance Garnett's authoritative translation is reprinted here, with a new introduction.

Genres: Classics, Fiction, Philosophy, Russia, Russian Literature, Literature, Novels

136 pages, Paperback

First published January 1, 1864

About the author

Фёдор Михайлович Достоевский (Russian)

Works, such as the novels Crime and Punishment (1866), The Idiot (1869), and The Brothers Karamazov (1880), of Russian writer Feodor Mikhailovich Dostoyevsky or Dostoevski combine religious mysticism with profound psychological insight.

Very influential writings of Mikhail Mikhailovich Bakhtin included Problems of Dostoyevsky's Works (1929),

Fyodor Mikhailovich Dostoevsky composed short stories, essays, and journals. His literature explores humans in the troubled political, social, and spiritual atmospheres of 19th-century and engages with a variety of philosophies and themes. People most acclaimed his Demons(1872) .

Many literary critics rate him among the greatest authors of world literature and consider multiple books written by him to be highly influential masterpieces. They consider his Notes from Underground of the first existentialist literature. He is also well regarded as a philosopher and theologian.

See also:
Russian → Фёдор Михайлович Достоевский
French → Fédor Dostoïevski
French → Fiodor Dostoïevski
Spanish → Fiódor Dostoyevski
Portuguese → Fiódor Dostoiévski

Reviews

[Ragnhild]

Første del av denne boken var veldig krevende lesing. Hovedpersonen hadde en slags filosofisk monolog og det var mye jeg ikke skjønte, til tross for hjelp fra utallige fotnoter i teksten. Andre del av boken gir et tilbakeblikk fra da han var ung. Dette gir mer kontekst og jeg får også bittelitt medlidenhet for fyren. Han ser på seg selv som mer intelligent enn de fleste rundt seg, men har samtidig bøttevis av selvforakt. Iblandet en god dose stolthet og sannsynligvis en del traumer fører dette til et destruktivt handlingsmønster. Det er tydelig at dette er en person som ikke har funnet sin plass i samfunnet, han er en slags incel-type i 1800-tallets Russland. Alt i alt er dette sannsynligvis den mest komplekse karakteren jeg noensinne har lest og det er både fascinerende og slitsomt å være inni hodet hans.

[Younes Essahli]

Det føles ut som at boka har mer å gi meg, den må nok leses om igjen en annen gang.

Selve handlingen i boka er uviktig. Dette er heller en ekspedisjon inn i bevisstheten til undergrunnens mann. Han er en anonym, engstelig, usikker, schizofren og slitsom type. Tankerekkene vi følger bærer så til de grader preg av dette. Jeg har aldri kommet så tett på bevisstheten til en karakter før. Litt slitsomt egt. Til tross for det får den en femmer.

[Jenny Rinde]

Kort oppsummert: innsikt og refleksjon kan ikje alltid hjelpe oss å leve bedre, og at nån gang gjør det det bære vanskeligere. Boka satt i gang nån egne refleksjona for å sei det sånn

[Sverre Eikill]

Dosto har aldri vært mer relatable enn når han fantaserer om hva slags klær han skal ha på seg for å dulte borti noen på gata

[Didrik Nordtveit]

Heilt faen sinnsyk

[Nima]

Alt man gjør kan det stilles spørsmål ved, og han kan det å stille spørsmål ved mennesket

[Ellen Toft]

Svært ubehagelig. Manifesterte i hvert fall ikke fram det gode mennesket i meg. Søken etter det gode selv, er vel også det som skaper kjellermennesket. Gode moraler, dreper det gode (livet).

[Idunn Sørhaug]

Følte meg dritt hver gang jeg åpnet og leste i den, det betyr kanskje at den var bra??

[Isak Bakkeli]

Glad for å ha lest denne! Mye bedre enn «The Stranger» av Camus, med tanke på fremmedfølelsen til seg selv og livet begge bøkene formidler. Denne er svært introspektiv, manisk, drømmende, febrilsk, selvmotsigende og hektisk til tross for lange tirader.

Jeg likte svært godt den siste delen av boka, da han møter Liza, en ung kvinne som prostituerer seg. Her kommer kjellermenneskets selvmotsigende natur og behov for nærhet veldig godt fram. Han hevder at kjærlighet er maktutøvelse over andre, i likhet med Nietzsche, noe som kun fornærmede og kyniske folk tenker. Men til tross for at han forsøker å skamme henne, blir han rammet av et «anfall» der rollene snus, og han blir trøstet som et barn i en seng. Utrolig vakre greier.

Her kunne hele hans splittede natur forløst seg i en trygghet med Liza. Men neida, han forspiller og hater henne. For en jævlig type. Men glad for å ha lest boka.

[Rolf]

"...velsignet være kjellerkroken!"
"Æsj! Jeg lyver fremdeles!"

"Opptegnelsene" i boka er skrevet av "kjellermannen". Han er en svært selvbevisst, morken mann som hater alt og alle (spesielt seg selv). Han er bitter, isolert og selvmotsigende. For eksempel så misunner han det "vanlige mennesket" (den ureflekterte typen), men ville aldri byttet plass med dem.

Første del har ingen konkret handling, men kjellermannen forteller og reflekterer over ulike ting, blant annet frihet og lidelse. Andre del er han som forteller om noen ganske grelle hendelser han opplevde da han var yngre (Spoiler: jeg gremmes av situasjonene og jeg gremmes av hvordan han håndterer de).

Om ikke annet så fikk boka meg til å tenke (selv om jeg forsto nok bare halvparten). Må komme tilbake til denne senere.

[Magnus Furuheim]

Morsom og ubehagelig

[Alexander Rabben Mohr]

Veldig lenge siden så må ta en til titt

[Nuutti]

holy smokes for en bok!!

Min favorittbok så langt i livet.

Første gang æ oppleve at noen artikulere selvhat på en så god måte.

Man like ikke karakteren og karakteren like ikke sæ sjøl og det e fullstendig deprimeranes.

He just like me fr 🔥🔥

Bare 150 side men tok mæ lang tid å lese gjennom fordi han alltid går på sånn insane avanserte tankerekke.

Anbefale denna til ALLE, spesielt de som e som mæ. Altså hvis dokkers egen største fiende e dokker sjøl.

"By accident i looked in the mirror. My excited face seemed repulsive to the extreme"

[Berit Espe]

Helt utrolig. Mismot, skyld, hat, løgn, ufordragelighet, uforskammethet, fattigdom, forstillelse.. alt hos kjellermennesket. Slike mennesker finnes et sted. Scrooge ble snill, det ble ikke Dostojevskijs kjellermann.

[Katja]

Klarer ikke like bøker med antihelter for godt uansett hvor godt de er skrevet hehe
Liker du å lese om usympatiske mennesker og om deres tilstand så er denne boka for deg!

[Noah Andresen]

Jo mer Dostoevsky eg lese, jo mer ser eg kor tydelig påvirkning han hadde på de tidlige Scorsese filmane

[Markus Ruud]

Dyster, ganske deprimerende og tidvis jævelig, 10/10

[Nikolas Valvik]

Deprimerende, men fabelaktig. 9/10

[Martin Wengstrom]

En skremmende geitet skildring av kjærlighet, makt og moral. Forløper til mursteinromanene, god innføring hvis man er nysgjerrig på the big D.

[Karoline Sperrevik]

Føler jeg har vært en liten tur innom en incels hode. For en fantastisk innsiktsfull reise det har vært ❤️

[Ask]

ikke hør denne på lydbok

[Lars Aasoldsen]

Interessant bok som sier mye jeg ikke helt forstår.

[Fredrik Røyset Spalder]

Som å spise grus 5/5

[Yuna Rønnes]

Opptegnelser fra et kjellerdyp var en skikkelig intens leseopplevelse. Den er full av tanker om stolthet, sårhet, skam, selvinnsikt og det å være menneske – på godt og vondt. Forfatteren er utrolig flink til å få frem følelser, og man blir nesten fanget i hovedpersonens indre monolog. Jeg satt igjen med både spørsmål og refleksjoner som surret i hodet lenge etter at jeg var ferdig
Anbefaler🩷🩷🩷

[Edvard Stenersen]

boka følger mannen i kjellerdypet, og det eeeeeer altså så fucka protagonist. ond, manipulerende og selvmedlidende. helt gærn. tidvis veldig morsom bok, men vanskelig å sette en slags karakter. litt irriterende innledning, men fra del to og ut, da han deler historier fra noen dager da han var yngre, synes jeg det var nice. anbefales!

[Eva Halvorsen]

Veksler mellom å hate hovedkarakteren til å synes synd på han. Kan kanskje si det samme om selve boken. Noe seig i starten, MEN har grublet på den en god stund i etterkant🤔 Interessant å lese Dostojevskijs tolkning av menneskets individualistiske og egosentriske sider

[Sebastian Edelberg Villand]

En paradoksal, hyklersk, analytisk, utilregnelig og komisk forteller som skriver personlige notater som om de skal bli lest av et publikum, og bryter den 3,5. vegg. Trolig ikke alles kopp te, men veldig interessant.

[Hannah]

Egentlig en bedre versjon av sult, «nobody is better than the original»

[Simon Røttingen]

Kjellerdypet
Syk og ond sitter dette arme kreket under st.Petersburg og legger ut om de ideene som nettopp finnes i st.Petersburgs underbevissthet. Han raser mot alt mulig, men sitter lammet av erkjennelsene som springer ut av den nye informasjonen som 1800 tallet skjenket ham. For desillusjonert til å bli vitenskapsmann eller sosialist, og for belest til å forbli kristen har han falt ned i en avgrunn mellom en falleferdig løgn og en nyfødt ondskap. Hver tankestrøm han drar oss med på avbryter han like raskt. Han vet at denne overintelektualiserte måten å tenke på har for lengst mistet sin rot i virkeligheten, og at hver tanke, uansett hvor riktig den kan være, mister all relevansen når ideens skaper selv råtner i et hull.

Gatene
Ute i verden har ikke kjellermennesket det noe særlig bedre. Hans handlinger er like fragmenterte som tankene hans, og alle like bunnet av et nedverdigende mønster. Mest spennende er det å lese om psykologien til et menneske som virkelig ønsker å fullstendig isolere seg fra omverdenen. Han har taper alle kamper, om det er med sine venner, en tilfeldig soldat på en bar eller ovenfor sin egen tjener. Likevel møter han alle med arroganse, sannsynligvis på bakgrunn av sitt gjennomskuende intellekt. Her ligger hele feilen hans, for intelligens er ikke hverken karakterstyrke eller godhet. På sett å vis vet han dette selv, fordi når han har muligheten til å gi sin kjærlighet, oppfører han seg på det avskyelige viset som til slutt viser seg å være hans sanne væremåte.

[Lerke G]

Jeg likte veldig godt første halvdel av boka, men syns at den tapte seg litt etterhvert.

Spesielt godt likte jeg drøftinger av hvordan det ville sett ut hvis man fant ut av menneskets «sanne natur». Her syns jeg Dostojevskij viser noen interessante tanker om hvordan det hadde gått på bekostning av fri vilje og vanlig menneskelig livsførsel. Hvis vi hadde visst hva som var best å gjøre eller si til enhver tid, ville det ikke vært noe som var overlatt til tilfeldighetene, de som former livet og gjør det uperfekt. Et slikt «perfekt» liv ville likevel blitt «uperfekt» fordi det hadde blitt upersonlig og maskinmessig. Sett bort fra at dette kanskje er tanker som er i tråd med hans kristen-moral (der fri vilje må ligge til grunn for kristen teologi), syns jeg dette var det mest interessant med boken som løfter den til 4 stjerner!