Nutshell

by Ian McEwan

Nutshell is a classic story of murder and deceit, told by a narrator with a perspective and voice unlike any in recent literature. A bravura performance, it is the finest recent work from a true master.

To be bound in a nutshell, see the world in two inches of ivory, in a grain of sand. Why not, when all of literature, all of art, of human endeavour, is just a speck in the universe of possible things.

Genres: Fiction, Book Club, Contemporary, Mystery, Literary Fiction, Audiobook, Thriller

208 pages, Hardcover

First published September 1, 2016

About the author

Ian McEwan studied at the University of Sussex, where he received a BA degree in English Literature in 1970 and later received his MA degree in English Literature at the University of East Anglia.

McEwan's works have earned him worldwide critical acclaim. He won the Somerset Maugham Award in 1976 for his first collection of short stories First Love, Last Rites; the Whitbread Novel Award (1987) and the Prix Fémina Etranger (1993) for The Child in Time; and Germany's Shakespeare Prize in 1999. He has been shortlisted for the Man Booker Prize for Fiction numerous times, winning the award for Amsterdam in 1998. His novel Atonement received the WH Smith Literary Award (2002), National Book Critics' Circle Fiction Award (2003), Los Angeles Times Prize for Fiction (2003), and the Santiago Prize for the European Novel (2004). He was awarded a CBE in 2000. In 2006, he won the James Tait Black Memorial Prize for his novel Saturday and his novel On Chesil Beach was named Galaxy Book of the Year at the 2008 British Book Awards where McEwan was also named Reader's Digest Author of the Year.

McEwan lives in London.

Reviews

[Marianne Barron]

Ganske så god bok, med genial synsvinkel - fra et guttefoster i mors mage.
Krim with a twist, for å sei det på godt stavangersk :)

[Vivi Renate Audsdotter]

En historie om utroskap, mord og bedrag - fortalt fra perspektivet til et ufødt barn, snart klar for å komme ut av sin indre, lille verden. Nysgjerrig? Ja, det var jeg også, og denne romanen (for øvrig ganske lettlest) bygger oppunder det absurde ved at den ufødte snakker som en verdensvant borger der innenfra den høygravide magen til sin kommende mor. Språket er til tider vidløftig, men her er også mange små, artige observasjoner.
Dette er første gang jeg leser noe av Ian McEwan, og kommer nok til å utforske denne forfatteren yttreligere.

[Evelyn Holmøy]

Ei underlig bok. Langdryg start med forferdelig pretensiøst språk bidro til at jeg la den fra meg ved første forsøk på å lese. Blir litt fiffig og spennende etterhvert, selv om språket forblir pompøst. Rar

[Harald]

Et foster betrakter verden som i et nøtteskall. McEwan overlater fortellerstemmen i sin siste bok til en ufødt gutt som blir observatør til en alvorlig forbrytelse fra planlegging til gjennomføring og etterspill. Mens den tradisjonelle fortellerstemmen er altseende og allvitende, kan vår protagonist bare bygge på det han hører i sin mors liv. Det fører selvfølgelig til misforståelser og tvilsomme vurderinger. Likevel framstår han som en vismann før sin tid - godt hjulpet av morens begeistring for lydbøker og kulturprogrammer i BBC.

Romanen er dermed ikke bare en krimhistorie men også en vittig kommentar til fenomener i vår tid som identitetspolitikk og massemigrasjon.

[cassandra]

«Du har kanskje aldri oppleve, eller du har glemt, en god burgunder eller en god Sancerre gjennom en sunn morkake» hahah. I starten var d veldig rart å lese fra fosterets perspektiv, men fra side 20 var det helt normalt. Også når fosteret så former og farger for første gang, gjennom morens «mellomvegg».. jaha. Den var super interessant, veldig unikt perspektiv. Mangler det lille ekstra bare for å få 5 stjerner.

[Marianne Søiland]

Min første bok av forfatteren. Slukt på Schiphol. En slags krim observert fra synsvinkelen til et guttefoster i mammas mage. Genial synsvinkel! Hadde det ikke vært for at Ingvild Rishøi's novellesamling Fru Berg var bedre og lest like etter (jepp, fremdeles på Schiphol... 🙄) , så ville denne kanskje tangert 5'ern!

[Clare Seville]

Tett og spennende historie med uvanlig forteller. Poetisk språk og tydelige referanser ti Hamlet ga meg stor glede, men som vanlig har McEwan en tendens til å dvele litt mye ved enkelte detaljer og spinner avgårde med sine digresjoner. Er han litt jålete tro?

[Leif Harboe]

Jeg-fortelleren er et foster! Artig vri på krimsjangeren. Bok i litteraturgruppa. Lest på en kveld.

[Liv Anker]

Genialt plot, men ikke så drivende jeg forventet at den skulle være. Alt i alt en original bok med mange gode observasjoner om dagens verden.

[Ingalill]

Småfornøyelig innimellom..

[Kathinka Evans]

Ian McEwan er enten fantastisk og til å miste pusten av, eller så funker det ikke for meg og jeg ender opp med å bli litt irritert. Jeg gir ham aldri opp, men håper stadig på en ny leseopplevelse a la «Atonement» eller «Enduring Love».

[N]

En slags krimhistorie skrevet av et foster. Ikke mye av en historie og overfladiske personskildringer, McEwan er i god stilistisk form, noe som gjør det til en høyst leseverdig historie