In einem kleinen Provinznest in Norwegen kommt im Winter 1912 ein Mädchen zur Welt, das über und über behaart ist. Eine seltene Krankheit, ein Gendefekt und ein interessanter Fall für die Wissenschaft. Die Mutter stirbt bei der Geburt, und der Vater will von dem »Katzenbaby« zunächst nichts wissen. Doch Eva wächst heran. Abgeschottet und versteckt vor der Neugier der Dorfbewohner, erschafft sie sich eine eigene Welt, bis sie den Mut findet, der Enge ihres Zimmers zu entfliehen.
Erik Fosnes Hansen is a Norwegian author who made his debut at age twenty with the novel Falketårnet. His most famous work is his second novel, Psalm at Journey's End, which in separate but steadily more interwoven stories follows the individual musicians that end their careers and lives at Titanic. The book has been translated into more than twenty languages. A Part II follow-up to Beretninger om beskyttelse (Tales of Protection) has been announced but is not yet completed.
Fosnes Hansen has also published poetry, and is a frequent contributor to contemporary public cultural debate.
Im Hause eines Stationsvorstehers einer norwegischen Bahnstation in einem kleinen Ort wird 1912 Eva geboren, die an einem sehr seltenen Gendefekt leidet, einem starken Haarwuchs am gesamten Körper. Ihre Mutter stirbt bei der Geburt, der Vater tut sich anfangs schwer mit dem ungewöhnlichen Kind, er versteckt es, so weit es geht, doch sie erobert sich Stück für Stück Freiheiten, während die Welt und die Wissenschaft in ihr nur die Kuriosität sieht.
So viel ich weiß, hat Eva kein historisches Vorbild, ist also komplett Hansens Fantasie entsprungen. Für mich ist es eine grandiose Leistung des Autors, sich in das Leben einer Außerseiterin vor etwa 100 Jahren so präzise hineinversetzen zu können. Es wird aus der Sicht der erwachsenen Eva erzählt, abwechselnd in erster und dritter Person, wobei die dritte Person an einigen Stelle dazu diente, aus dem späteren Blickwinkel Distanz zu wahren.
Mit einem ungeheuren Detailreichtum schildert Hansen Evas Kindheit bis zum Erwachsenwerden und das Leben an der Bahnstation Anfang des 20. Jahrhunderts.
Hansens Erzählweise ist ruhig, fast klassisch, aber nie antiquiert, doch ungeheuer detailreich. Mit viel Einfühlungsvermögen begleitet er seine Protagonistin durch Kindheit und Jugend, zeigt, wie sich ihr Blick auf sich selbst und auf die Welt allmählich verändert. Löwenmädchen wird dabei mit Würde und Ernsthaftigkeit erzählt, nie voyeuristsich oder kitschig. Da Buch ist dabei weit mehr als ein Außenseiterinnen-Roman – es ist ein literarisches Plädoyer für Menschlichkeit, für das Recht auf ein selbstbestimmtes Leben und für die Kraft von Bildung, Neugier und innerer Stärke. Evas Entwicklung ist berührend, vom eingeschüchterten gedemütigten Kind hin zu einer reflektierten Frau, die sich ihrer Möglichkeiten (und Unmöglichkeiten) sehr bewusst ist. Zunächst habe ich mit Evas Schicksal, das von Beginn an bekannt ist (sie geht in ein Varieté oder besser gesagt in eine Art Kuriositätenschau) gehadert, aber je länger ich las, umso klarer wurde mir, wie wenig das Mädchen zur damaligen Zeit die Chance auf einen normalen Alltag gehabt hätte. Auch der Faschismus warf schon seine Schatten voraus.
Hansen gelingt es, eine sensible Balance zu halten zwischen der Beschreibung einer außergewöhnlichen Biografie und der Reflexion über gesellschaftliche Normen, Wissenschaftsgläubigkeit und den Umgang mit dem „Anderen“. Die Nebenfiguren – von Evas Amme bis zu den skurrilen Wissenschaftlern – sind sorgfältig gezeichnet und tragen zur vielschichtigen Atmosphäre bei.
Manchmal ist die detailreiche Schreibweise zu ausführlich, die Spannung kann nicht über die Länge gehalten werden, dann wurde ich beim Lesen ungeduldig
Fazit: Ein feinfühliger Roman über Außenseitertum und Selbstermächtigung – berührend, intelligent und mit einer Protagonistin, die man nicht so schnell vergisst.
Hansens ir īpatnējs, bet šoreiz (izņemot dažas vietas) lasīju cītīgi un ar lielu interesi. Neparasts stāsts par ļoti retas slimības piemeklētu meiteni. Vientuļa, vienaudžu apbižota, gandrīz reta zvēra statusā, gudra un izglītota. Būtībā stāsts par to, cik grūti tiem, kuri neatbilst sabiedrības normāluma normām.
Kaut kā tā sakrita, ka šīs grāmatas lasīšanas laikā noskatījos arī izrādi Frankenšteins, kuras pamatdoma ir stipri līdzīga. Vai savādajam ir jābūt? Vai cilvēka morālais pienākums ir pieņemt jebkuru sabiedrības locekli, lai cik ģenētiski neatbilstošs tas būtu, iekļaujot to sabiedrībā un ļaujot augļoties un vairoties, radot sev līdzīgus pēcnācējus? Vai varbūt tomēr tas nav ļaunums, bet lietu dabiskā kārtība, ka katra suga cenšas saglabāt tās tīrību, "nepareizos" noknābjot? Kur ir tā robeža, lai saglabātu ikvienas būtnes cilvēcisko cieņu, vienlaikus neejot galējībās? Vai cilvēce, izmantojot zinātniskos sasniegumus, ar lozungu "glābsim ikvienu dzīvību", nav aizgājusi par tālu, mēģinot uzturēt pie dzīvības tos, kuri patstāvīgi nespēj eksistēt? Man nav atbilžu uz šiem jautājumiem, taču šajā gadījumā paši jautājumi ir svarīgāki par atbildēm. Grāmata liek domāt, jautāt, meklēt. Man patika.
'La niña leona' (Løvekvinnen, 2006), del noruego Erik Fosnes Hansen, tiene como protagonista a Eva, una niña que nació con todo su cuerpo cubierto de una espesa capa de pelo. Esta extraña enfermedad generará no pocas controversias y curiosidad en la localidad en la que nació.
La historia de Eva no deja de ser una fábula que denuncia los prejuicios de una comunidad hacia alguien diferente, lo que todavía queda más patente por la época en que transcurre la novela, años 10 y 20 del pasado siglo. Me quedo sobre todo con la primera mitad del libro, donde se nos desvela la infancia de Eva, a través de una mirada triste y maravillosa. Hansen nos muestra el particular mundo interior de Eva de manera soberbia y bella, sin renunciar por ello a la crudeza. Anteriormente había leído dos novelas de Hansen, 'Himno al final del viaje' y la genial 'Momentos de protección. I. La noche', que por desgracia pasó bastante desapercibida. Con 'La niña leona', Hansen vuelve a demostrar lo que es, un gran narrador de historias.
Con la delicatezza della fantasia e di una narrazione poetica, Hansen ci racconta il problema della diversità. Una diversità che emerge con veemenza non solo negli evidenti episodi di emarginazione, ma anche e soprattutto nelle piccole limitazioni e complicazioni della quotidianità. Pur mantenendo essenzialmente il punto di vista della piccola Eva, l’autore norvegese non manca di esprimere le difficoltà degli altri attori coinvolti nella vicenda. Tra questi vi è la figura del padre, la prima a trovarsi spiazzata di fronte alla nuova arrivata. Ma vi è anche il ritratto di una società che, per la sua grande parte, si dimostra egocentrica e superficiale, non solo indifferente, ma anche insofferente nei confronti della piccola Eva. Una prospettiva critica nella quale emergono negativamente soprattutto i bambini e gli adolescenti, che vengono presentati in tutta la loro schietta cattiveria, diversa dalla malignità dei grandi che è ammorbidita dall’ipocrisia. Il libro rimane tuttavia principalmente il racconto della crescita emotiva di una ragazza diversa. Una crescita che nella terza ed ultima parte del libro prende una brusca sterzata a favore della durezza verso il mondo. Una scelta radicale dell’autore, che qui cambia toni e tempi e accelera improvvisamente lo sviluppo della trama. Il nuovo passo, forse un po’ troppo rapido e duro, può disorientare il lettore, sebbene il testo rimane aderente alle prime due parti. Al di là di questo appunto, La donna leone è un libro brillante, che con sorprendente leggerezza solleva questioni morali profonde e di assoluta attualità.
En bok om å være annerledes, en bok om å akseptere annerledeshet. Den skildrer hvordan samfunnet skiller mellom «normal» og «abnormal». Boken er riktignok satt til en tid hvor det var mindre plass for annerledeshet enn det kanskje er i dag, men likevel plasserer den seg godt inn i dagens samfunnsnormer. Hvem av oss bestemmer normaliteten, hvem eier definisjonen på hva det vil si å være normal? Hovedpersonen i denne boken, Eva, går fra å skjemme seg over annerledesheten til å delvis akseptere den. Hun oppdager at det tilsynelatende finnes mennesker som aksepterer henne, disse vakre enkeltmenneskene, og gjør seg ikke noe av, ved å være den hun er. Ved å være annerledes. Likevel, skal hun oppdage senere, blir enkeltmennesket lite i forhold til samfunnet. Det finnes noen som eier definisjonen på «normal», og det er disse som dessverre skrinlegger Evas integritet.
Elsket denne boka helt fra begynnelsen og langt forbi midten, men et sted mot slutten ble tempoet, stemningen og min sympati for Eva alt for fremmed fra det jeg hadde blitt vant med tidligere i boka.
Det er forfriskende å lese en bok som ikke har spesielt gunstig utfall for dens karakterer, men i dette tilfellet følte jeg at det gikk på bekostning av det som var blitt bygd opp av Evas personlighet, kjennskaper og fortellerstemme. Greit, Eva har gjennomgått mye dritt, men jeg klarer likevel ikke å få oppførselen hennes mot slutten til å stemme. Den føles mer som om det er gjort om til åpen slutt på trass, bare for å gjøre det.
Ellers bra lesning, og som sagt likte jeg alt frem til slutten. Et spennende og innsiktsfullt narrativ som ga meg lyst til å plukke Eva ut av boken og putte henne i innerlomma for å passe på henne.
This entire review has been hidden because of spoilers.
4.6, vipper kanskje ned til firer seinere, må mørne litt i kroppen først
En del fantastiske sekvenser, nydelig språk. Vakkert og forferdelig.
Noe varierende, deler er for kunstnériske, blir mer platt, kleinere skrevet.
Eva er spennende. Bildene sitter rett i hodet, særlig av togstasjonen, tegningene, morse, og reising. Gode bikarakterer(Fru Birgerson, Gnisten, Arima min, Andrej Bòr), velsmurte overganger.
Eva. Du kommer til å leve i hjertet mitt i lang, lang tid. Som (løve)mor til to barn som skiller seg ut fra A4-samfunnet på andre måter, har historien din festet seg under huden min og beslaglagt porene. For en fantastisk bok!
Ganz interessant, ziemlich traurig, aber ich habe schlichtweg nicht viel Meinung dazu. Ich war nie begeistert, auch nie genervt, ich habe das Buch halt gelesen und, ja, das war‘s dann auch.
Denne boka ga meg mange blanda kjensler og tankar. Noko av boka var veldig bra og ga meg noko, andre sider var berre rare, resten var berre fælt. Og så hater eg bøker med open slutt...
Kaut kas mani nepārliecināja. Labi aizsākts, ieintriģēja. Vidū sāka stiepties. Un tā virspusēji. Stāsti, emocijas, risinājums - tā kā pa druskai salasīts un kopainu jāliek pašam. Man neizdevās salikt
Tja, was soll ich sagen? Es ist wirklich zu schwer etwas einigermaßen geistreiches zu diesem Buch zu erzählen. Deshalb möchte ich eigentlich nur meine Meinung preisgeben; ich war beim Lesen oft verwirrt, habe vieles nicht sofort verstanden und die Geschichte hat mich traurig gemacht und schockiert.
Zum Beispiel wie grausam Kinder manchmal sein können, wenn man nicht "normal" oder "hübsch" ist. Das hat mich oft an meine eigenen Erlebnisse aus meiner Kindheit erinnert, daher war ich emotional deutlich angesprochen und konnte einiges gut nachvollziehen, wenn ich auch (Gott sei Dank) nicht dieselben schrecklichen Probleme habe wie Eva.
Dieses Buch wirft viele moralische Fragen auf; man fängt an über die Menschheit im Allgemeinen nachzudenken und wird seltsam melancholisch und traurig. Der Schluss hat mir wirklich den Rest gegeben; was will der Autor mir damit sagen? Über was soll ich mir Gedanken machen? Welche Fragen soll ich mir stellen?
Ich saß also da, das Buch in der Hand, und konnte nicht fassen, dass es jetzt vorbei war: ich musste Eva verlassen. Ich fühlte mich leer und seltsam alleingelassen vom Autor, als ob er das ganze Buch über, während der gesamten Geschichte, meine Hand hielt und mich ganz plötzlich loslässt.
OMG se los juro al principio me aburrió el libro luego le fui agarrando Cariño y dejarme decirle que me encanto esta narrativa de Erik Fosnes Hansen muy humana esta historia te hace ver el mundo de manera diferente! Conocemos a Eva de niña y luego poco a poco la vemos convirtiéndose en mujer. Muy triste el final algo inesperado que me dejo un sabor amargo y me encantaría hablar con el autor para tener una pequeña charla acerca de una dude en esas escenas finales para mi Arvid le gustaba Eva pero a la final después que la usa para satisfacerse se aburrió y creo que al final cuando la vio con otro, lo que le izo, (si es que lo izo -Tengo que hablar con el autor-) fue muy cruel...Lo mas Triste del libro fue cuando se fue el Chispa, la cual no entendí muy bien el por que se fue
Con esta narrativa definitivamente creo que vemos el verdadero rostro de las personas al encontrarse con algo que desconoce.
Stāsts par pieaugšanu, savas vietas meklēšanu pasaulē un citādības zīmogu. Meistarīgs vēstījums, pamatīga psiholoģija, rotaļīgs, nopietns. Izklaidēja lasīšanas laikā un atstāja pēcgaršu. Patīkama vēsturiska laikmeta smarža. Man šī grāmata derēja kā uzlieta, lai paskatītos uz sevi pasaulē. Saruna ar saviem spalvainajiem dēmoniem, bet tik eleganti izveidota, ka tas nav smagi. Iesaku jebkuram, kurš kādreiz ir juties neglābjami atšķirīgs un izolēts, - iespējams, tas nozīmē jebkuru, kurš kādreiz ir audzis un pirmoreiz mēģinājis sevi definēt.
I came upon this novel by recommendation from my favourite autor, Diane Setterfield (best gothic story writer on earth). So, to be honest, I had very high expectations from it. It indeed was a mysterious book, I had to keep reading it. I really liked Eva. I felt really sorry for her, and in some passages, I really loved her. But when she get's older, I find the personage a bit shallow. The book was somehow to short, some mysteries need more to it, more explanation. Maybe a sequel? :)
Tre stelle perché è ben scritto e ha una buona traduzione, ma a conti fatti, un altro libro sull'emancipazione femminile. Scritto da un uomo. Una serie di tematiche interessanti (l'emarginazione del diverso, la reclusione, il pietismo, l'abilismo e il feticismo, solo per citarne un paio) toccati, ma mai davvero approfonditi, raccontati. Una storia in prima persona ma non mi sono mai sentita vicina alla protagonista. Alla fine della storia, nonostante sia stata nel suo POV per tutto il tempo, non la conosco. Peccato.
In a small town in Norway in 1912, a girl is born with a genetic disease which causes her to be furry like an animal. While the mother dies at birth, the father – under shock – neglects the hairy baby and gives it into the care of a nurse. First hidden from public, the girl, Eva, begins to develop a desire to be part of the world outside, despite of her abnormality. Interesting facts about human hair and Norwegian society in the beginning of the century. Poetic language.
Zwischenzeitlich wollte ich dem Buch vier Sterne geben, insgesamt gibt es aber zu viele Dinge, die mir nicht gefielen. Zum Beispiel dieser reißerische Fokus auf das Sexuelle oder die Komposition der Erzählung. Das Tempo ist wirklich seltsam, zudem hat der erste Teil mir durch seine Langatmigkeit nicht gefallen. Andererseits hat Hansen ein gutes Gespür für Stimmungen und Charaktere - und schreibt einfach gut.
Der Einstieg ist etwas langgezogen und unklar, ab der Mitte wird die Geschichte unterhaltsam. Ein richtige Storyline sucht man hier vergebens, es geht einfach um das Aufwachsen eines außergewöhnlichen Mädches - schön geschrieben, tolle Sprache. Aber mir fehlt die Pointe. Schade. Aber der Autor hat definitv Potenzial.
Ekstremt velskrevet, rett og slett et helt utrolig språk. Flere ganger måtte jeg stoppe og smake, smatte måtte jeg, på formuleringene hans. Historien er også god synes jeg. En ganske utrolig diktning rett og slett. Dette er min andre bok av denne forfatteren og jeg er imponert over en slik norsk penn.
Fosnes Hansen's choice of subject matter has potential. I feel that his plot could have been elaborated on, but perhaps the subtlety is what has this story stuck in my mind. Add a little Markus Zusak -like language and this would be up among my favourite books.
Man ļoti patika grāmatas plūdums un interesantie pagriezieni, jo grāmatu nekādā veidā nevar prognozēt. Manuprāt neparedzamība, dažādo notikumu plūdums un savdabīgā tēma veido interesantu kokteili. Es iesaku nelasīt anotāciju, bet sākt lasīt pašu grāmatu, jo maz iespējams, ka tā Tevi atstās vienaldzīgu.
Det er en interessant fortælling som tager udgangspunkt i Eva som er født med pels på hele kroppen. Den får ikke flere stjerner end 3 for jeg synes at slutningen var for uforløsende i forhold til at det er en roman og ikke en novelle. Jeg følte at der manglede lidt mere.
It's a good read, but it doesn't come anywhere close to "Beretninger om beskyttelse" ("Tales of Protection") in my opinion, so I was a bit disappointed.
Truly intriguing story. Hansen expressed quite well how an einselgänger would feel, without over-dramatising it. Truly a good read for anyone who has an open mind.