3,5 stars
English review, folllowed by Norwegian review
//English//
"Hesteguttene" is an interesting, well-researched book that sadly falls a little short both in terms of writing style and plot execution.
The story follows Anton, a young man working as a home help for the elderly, who encounters the mute, mysterious, 90+ Alexander, who has moved into his kitchen and refuses to leave. Simultaneously, the book takes us into the past, where we get to know two young orphan boys, acrobats, with a special connection. Their love for each other leads them to run away from their orphanage and join a circus, and eventually takes them to the relatively liberal Berlin of the early 1930s. But with the threat of the NSDAP growing, their safe haven cannot remain safe for long.
In the present, Anton and Alexander bond, without words, over a shared queer identity and a love of horses, and slowly, but surely, bits and pieces of Alexander's story unfolds.
...
I was really hoping to rate this higher, as I absolutely loved the concept.
We move between past and present in every other chapter, and most of the chapters are relatively short, so it's easy to follow both plot lines.
Almost every aspect of this book is meticulously researched, and Sasha and Janek's story from the 1920s and -30s is placed against a highly believable historical backdrop.
The characters, both in the past and the present, are also initially very engaging, and I find myself very much drawn into their worlds, and their thoughts.
I get the impression, however, that as the book moves along, Ehn runs out of room for his story. Initially, the plot moves very slowly (which works well - it never feels too slow), but as you hit the 300 page mark, the author suddenly seems in a rush to conclude. I'm left with the feeling that Ehn might have wished to write a 600 page book, but was told by his publisher to limit himself to 400 pages.
Both the past and present narratives suffer in this rushed final part of the book. We don't really get to dive into Berlin occupied by the Nazis, which is a terrible, but important part of the story to tell, particularly as regards the NSDAP's treatment of LGBT people. The relationship between Sasha and Janek also suffers, and particularly Janek's character.
In the present, many plot threads are simply not dealt with, and left to dangle. The result is an ending that feels unfinished.
Don't get me wrong, I don't mind an open ending, but there is a difference between an ending that feels purposefully open and one that simply feels unfinished or unduly rushed. This one, sadly, falls into the second category.
As mentioned, Ehn's meticulous research gives this book an overall realistically historical feel. The only issue is that he sometimes seems a bit desperate to fit all the interesting tidbits he discovered into his story. As an example, it is a tad unrealistic that Sasha and Janek should encounter pretty much every famous or infamous person who frequented the Eldorado (or similar establishments) on their first night in Berlin. There are several similar moments where it seems like Ehn's historical fervour comes at the expense of realistic storytelling.
The above point brings me to my final issue with this book, and that is its sometimes exhaustive and poorly placed descriptions. I do not mind long descriptive passages, or authors that spend time painting a verbal picture, however, Ehn has a tendency of making his descriptions a little bit too technical, and putting them in odd places, sometimes seriously interrupting the flow of his story.
In conclusion, I did enjoy this book, but I would have liked the editor to weed out some of the more unnecessary descriptions. Additionally, I wouldn't have minded one bit if the book had been 200 pages longer, if that would have allowed Ehn to pull all the threads of his story more thoroughly together.
//Norwegian//
"Hesteguttene" er en interessant, godt researchet bok som dessverre kommer litt til kort både når det gjelder skrivestil og utførelse av handlingsgangen.
Boken følger Anton, en ung mann som jobber som hjemmehjelp for eldre, som møter den mystiske, stumme, 90+ år gamle Alexander, som har flyttet inn på kjøkkenet sitt og nekter å gå ut derfra. Samtidig får vi være med inn i fortiden, hvor vi blir kjent med to unge foreldreløse gutter, akrobater, med en helt spesiell tilknytning til hverandre. Deres kjærlighet gjør at de rømmer fra barnehjemmet og blir med i et sirkus, som til syvende og sist tar dem til det relativt liberale Berlin som fantes tidlig på 30-tallet. Men med den voksende trusselen fra NSDAP, kan ikke denne oasen forbli trygg mye lenger.
I nåtiden begynner Anton og Alexander, uten ord, og gjennom sin delte homofile identitet og kjærlighet for hester, å få en slags tillit til hverandre. Og sakte, men sikkert, kommer bruddstykker av Alexanders historie frem i lyset.
...
Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne gi denne boken en bedre anmeldelse, siden jeg virkelig likte konseptet.
Vi veksler, i annenhvert kapittel, mellom fortid og fremtid, og de fleste kaptlene er relativt korte, så det er lett å følge begge handlingsforløp.
Nesten hvert eneste aspekt ved denne boken er nøye researchet, og Sasha og Janeks historie fra 20- og 30-tallet plasseres i en troverdig historisk setting.
Karakterene, både i fortiden og fremtiden, er også i utgangspunktet veldig engasjerende, og jeg blir i høy grad dratt inn i deres verden og i deres tanker.
Likevel får jeg inntrykk av at Ehn går litt tom for plass mot slutten av boka. I begynnelsen beveger handlingen seg temmelig sakte (hvilket fungerer godt - det føles aldri for tregt), men når vi kommer forbi 300 sider, virker det plutselig som om forfatteren får veldig dårlig tid på å komme til avslutningen. Jeg sitter igjen med følelsen av at Ehn gjerne kunne ha ønsket å skrive en bok på 600 sider, men fikk beskjed av forlaget at han måtte holde seg til 400.
Både handlingen i fortiden og nåtiden lider i denne forhastede avslutningen. Vi får ikke tatt noe ordentlig dypdykk i Nazi-okkuperte Berlin, som er en grusom, men viktig del av beretningen, særlig når det gjelder NSDAPs behandling av mennesker i LHBT-gruppen. Forholdet mellom Sasha og Janek får også hard medfart, og spesielt Janeks karakter.
I nåtiden er det mange handlingstråder som rett og slett ikke får noe plass, og blir hengende og dingle. Resultatet er en avslutning som virker uferdig.
Misforstå meg rett, jeg har ikke noe imot en åpen avslutning, men det er en vesentlig forskjell på en avslutning hvis åpenhet har et tydelig mål og mening, og en avslutning som rett og slett føles uferdig, og unødvendig forhastet. Dessverre faller denne bokas konklusjon i kategori nummer to.
Som nevnt, gir Ehns grundige research boka en generelt virkelighetsnær historisk følelse. Det eneste problemet er at forfatteren tidvis virker litt desperat på å få trykket inn i handlingen hver eneste, lille historiske element. Det er for eksempel en smule urealistisk at Sasha og Janek møter omtrent hver eneste berømte eller beryktede person som vanket på Eldorado (eller lignende etablissementer) deres første kveld i Berlin. Det er flere lignende øyeblikk i boka der det virker som om Ehns historiske iver kommer litt på bekostning av realisme i handlingen.
Det sistnevnte poenget leder meg videre til mitt siste problem med denne boka, og det er dens tidvis uttømmende og malplasserte beskrivelser. Jeg har ikke noe imot lange deskriptive avsnitt, eller forfattere som bruker tid på å male et verbalt bilde, men Ehn har en tendens til å gjøre beskrivelsene sine litt for tekniske. I tillegg plasseres de ofte på rare steder, noe som gjør at handlingens naturlige flyt forstyrres og avbrytes.
For å oppsummere, likte jeg denne boka helt greit, men jeg hadde likt den enda bedre om redaktøren hadde luket ut noen av de unødvendige beskrivelsene. Jeg hadde heller ikke hatt noe imot det om boka hadde vær 200 sider lengre, hvis det ville gjort at Ehn fikk tid til å nøste opp alle handlingstrådene og gi boken en mer tilfredsstillende avslutning.