Arthur fyller 14 år i morgen, men han vet han vil dø i løpet av natten. Han vet også at han vil våkne opp i en ny kropp, i en ny familie, hjelpeløs med et spebarns kroppskontroll, men med alle minner og følelser intakt. Arthur er et av Barna som har fått evig liv. Noe som både er et mirakel og en forbannelse.
Ute av stand til å dø og ute av stand til vokse opp har han levd gjennom verdenshistorien som et barn. Men selv det er ikke nok til å forberede ham på hva som er i ferd med å skje
...Første bok i en thrillerpreget trilogi som spenner vidt.
Torbjørn lives in Oslo with his family. He started writing bad poetry when he was 15 and loves story telling in every format.
He spent quite a bit of his childhood in the local library, devouring books and comics. Later followed movies and tv-series.
Some of his many favorites are Harry Potter, Malazan Book of the Fallen, Naruto, the Polity Universe, Hitchhiker's Guide to the Universe, West Wing, Altered Carbon, Ghost in the shell - anime, and many, many more.
AAA Senso cercasi. Sarà il caldo becco. Saranno gli esami incombenti e lo studio matto e disperatissimo (cit. Leopardi). Sarà che forse questa storia un senso non ce l'ha (cit. Vasco Rossi). In ogni caso, più andavo avanti nella lettura e più non capivo una mazza. Alla fine, è sfumata anche la speranza di raccogliere le fila con la conclusione.
Il titolo, I bambini del crepuscolo, allude a 421 ragazzi che non possono superare la soglia dei 14 anni, perché, una volta raggiunta quest'età, muoiono e si reincarnano subito dopo nel corpo di un neonato. La particolarità sta nel fatto che si ricordano ogni vita vissuta e sono una sorta di memoria storica della civiltà umana, visto che hanno vissuto praticamente una vita per epoca e luogo. Il senso della loro esistenza dovrebbe essere che, se l'umanità facesse qualche grossa c*****a, loro sopravvivrebbero e rifonderebbero la civiltà, dato che la morte a 14 anni si annullerebbe automaticamente. Come? L'avrei voluto capire anch'io.
Ovviamente, il romanzo si sviluppa intorno a una mina vagante, un Bambino impazzito che vuole sterminare l'umanità per non rinascere più (o almeno così credo... forse era pazzo e basta e all'autore serviva un antagonista fuori di testa). Dalla parte dei buoni sta un Bambino (Arthur) che, al compimento dei 14 anni, non muore, ma viene risparmiato proprio per adempiere alla sua missione (che, arrivati alla fine del romanzo, non sarà più tanto chiaro quale sia...).
Tutta la storia va avanti con ragionamenti filosofici su morale, senso della vita & co. Zero azione. Spunta fuori un tipo – tale “Guardiano” – che non sappiamo chi (o cosa) sia davvero: un deus ex machina non ben precisato, che dovrebbe guidare Arthur nella comprensione del nemico. In realtà, pare che non c'abbia capito granché manco lui.
Boh. Tra filosofia, informatica, scienza e matematica, mi è sembrato un buglione noiosissimo. Sono arrivata fino alla fine solo perché speravo che saltasse fuori il senso. Niente. Boh.
Denne boka faget oppmerksomheten min fra hylla i biblioteket der jeg jobber. mens jeg ventet på at kaffen skulle bli ferdig sto jeg og så litt halvdistre gjennom nye fantasy titler, og der sto Bian Shen. Først trodde jeg ikke mine øyne når jeg så det var en norsk forfatter som hadde skrevet den! Hvordan hadde jeg ikke fått det med meg før nå?
Så jeg plukket den med meg, og fra side en holdt den på oppmerksomheten min. Velskrevet, fengende språk og engasjerende karakterer. Å bruke barn som hovedpersoner er et sjansespill, de må være smarte nok til å engasjere, men samtidig troverdige som barn. Her har Øverland Amundsen gjort noe lurt; hans premiss er at Barna i Bian Shen blir gjenfødt i en evig syklus, og at dette har pågått siden tidenes morgen. Barna bevarer minnene fra alle livene, og de blir en del når de kun blir 14 år gamle. Hvert fjortende år dør kroppen, og sjelen deres blir født på ny i en ny kropp. Hva skjer så når en av dem ikke dør? Hvorfor skjer det nå, etter flere tusen år som barn?
Jeg syns premisset er veldig spennende, og skulle ønske forfatteren hadde brukt enda mer tid på å filosofere over hva dette innebærer for det livet du lever. Men dette er en bok skrevet for unge voksne, så den eksistensielle debatten skal kanskje tas i andre fora.
Dette utvikler seg til å blir en slags superhelt fortelling, der Barna må redde verden. Denne delen appellerer nok mer til den yngre garde, men ødela ikke boka for min del. Jeg tror denne boken kan fenge alle fra 14 år gamle tenåringsgutter til voksne. Dette skal visstnok være første dle av en planlagt triologi fra Amundsens side, og jeg gleder meg til fortsettelsen!
What did I just read :/ Not quite sure.. That feeling when you loved a book, but you feel that you missed something in the end... I really enjoyed this book. Loved following Arthurs struggles of becoming older but also the whole Bian Shen life system and thoughts.. Very interesting. Though I was repelled at some points when there where some "bruital" moments.. But I understand that they had to be there.. Though I was not a big fan of the ending.. Probably because I am so used to happy endings.. That`s it.. Now I am more like WTF just happend.. What will go on now.. We will keep it slow.. I need a sequel.. Coz I am not getting what`s going on right now.. And I need an explonation for my brain..
This book was not at all what I expected, but it was really very good. I didn't know much about it when I started and I am glad for it. Bian Shen is a good book. It is a weird book and most of all a strange book.
The story line is thrilling and I an very excited for the next book in the series! I wonder if we will skip ahead in time a few years, since Paolo was now killed and subsequently reborn.
PS: One thing I missed was that since some of the characters are people that are being reborn again and again and have lived several thousand years, there was precious few (not any, if I remember correctly) historical revelations of sorts. Kind of like "this is how the pyramids were really built". It woudl have been really cook if the author incorporated a few of these.
Bian Shen er av den typen bok det er vanskelig å skrive omtale om. Den er for stor, for vakker og for omfattende. En kan sette ord på små ting, på deler av den og på følelsene en sitter igjen med. Men hele boken er det vanskelig å finne ord for. Og så skal de komme to til! Jeg skulle virkelig ønske de hadde kommet ut nå alle tre, for denne historien MÅ jeg vite mer om, og ikke minst slutten på.
Jeg synes språket er fint, spenningskurven er bratt og passer en thriller og jeg får vite noe, men stadig ikke alt. Boken slutter også på en måte (som jeg overhodet ikke skal skrive om) som gjør at du håper forfatteren vil være så snill å skrive neste bok veldig fort!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg skumleste fra og med side 200. Denne boka var kjedelig og treig, med karakterer som føltes mer som roboter enn virkelige mennesker. Verden kunne gått under og jeg ville ikke brydd meg en døyt om deres skjebner. Stahet var den eneste drivkraften som fikk meg til å fullføre boka.
Skrivestilen var hverken poetisk eller skildrende. Det ble også tatt med vanvittig mye som ikke hadde noe å si for den generelle handlinga. Og info dumps, det var så mye av det! Side etter side med kun dialog...
Jeg er sikker på at hvis alle plot fillers'ene ble tatt vekk så hadde vi sittet igjen med en bok som var 100-200 sider kortere.
Mellom kapitlene finnes det små delkapitler som forteller en annen historie. Jeg har ikke lest disse enda, noe jeg da har planer om. - Men først trenger jeg å lese noen bra bøker i håp om å komme meg ut av en reading slump (tusen takk, Bian Shen).
I really enjoyed the concept, and the beginning. But after a while the dialoge and the charactars all seemed "off".
The concept is somewhat similar to "The Bone Clocksthe bone clocks" by David Mitchell, about eternal reincarnation. Except in this one life ends at a certain age, instead of starting. So our "heroes" are constantly suffering trough infancy and tottering about as toddlers.
Unfortunatly the novel doesn't linger on this fact for long, doesn't make their acts difficult to realise because of their apparant age... so it all falls to pieces. The stilted dialouge and logical flaws didn't help either (ie. If you last spoke french 70 years ago, shouldn't someone comment on your mannarisms/accent when you use the language again?)
Che peccato! La trama era interessantissima, poteva essere sviluppata in mille modi diversi e tutti positivi... Fino a oltre metà libro ho adorato questo romanzo, i personaggi, le digressioni nelle epoche passate e l'idea di fondo. Ma a un certo punto pare quasi che l'autore avesse fretta di terminare la vicenda e nell'ultima cinquantina di pagine assistiamo alla risoluzione del mistero e a una spiegazione che non è una spiegazione! Le tante questioni aperte durante il romanzo non vengono minimamente risolte e questo lascia al lettore un senso di frustrazione non indifferente! Una vera delusione :-(
La cosa che più mi dispiace per questo libro sono le recensioni negative... misteri non svelati, finale che non è un finale, si risolve troppo in fretta... Sui tempi narrativi non ho nulla da dire, specie alla fine. Al massimo ci sono stati dei passaggi in cui il lettore veniva "bombardato" da nuove informazioni, ma niente di ingestibile. Per il finale aperto... sì, può non soddisfare, ma con ogni probabilità (e speranza) ci sarà un seguito. Vorrei vedere come va a finire, ma se anche così non fosse... non rimpiangerei di averlo letto! Anzi, dopo la prima volta volevo subito rileggerlo. Infine, secondo me va sì un po' interpretato, un po' ricercati gli indizi sparsi per le sue pagine.
Beh, il finale risulta con più interpretazioni, ma personalmente lo preferisco... perchè dobbiamo esattamente sapere tutto? Perchè non essere liberi di discuterne, trovare una soluzione o lasciarlo così, accettarlo semplicemente per quello che è? Durante la lettura non ho fatto domande, quelle sono arrivate alla fine: bisogna accettare la storia dell'autore così come viene raccontata, fidarci di lui, sperando (o meno) che venga svelata... alla fine possiamo essere parte attiva del processo creativo, se lo desideriamo.
Dal punto di vista tecnico, infine, non ho trovato nulla da ridire... anzi. Storia ben sviluppata, molto scorrevole (con solo alcuni passaggi "esplicativi" da leggere con molta attenzione) specie nella parte strettamente narrativa, ma non mancano momenti introspettivi che riescono a rendere veramente bene la psiche dei personaggi; questi si evolvono nel corso del tempo, le loro emozioni non vengono date per scontate e non subiscono "cambi di rotta" bruschi, ma vengono sempre trattate con calma, tatto e una relazione di causa-effetto viene sempre fornita.
Mi spiace moltissimo che l'autore non abbia scritto altro, qualsiasi cosa non necessariamente legata alla storia.
Jeg leste denne boka i 2014. Alle detaljer husker jeg ikke, men jeg husker fremdeles hvilket inntrykk jeg satt igjen med etter å ha fullført den. Jeg likte den faktisk ganske godt, særlig konseptet, men skulle ønske forfatteren utnyttet idéen til det fulle. Jeg følte også at bokas tittel ikke hadde noe som helst med bokas innhold å gjøre. Jeg forstod ikke hva Bian Shen betød, hvem eller hva det var for noe og det ble ikke nevnt med ett ord før helt i slutten av boka. Selv da forstod jeg ikke egentlig hva i alle dager Bian Shen var for noe. Jeg husker også at slutten var nokså utilfredsstillende og jeg følte at det skulle komme en fortsettelse på historien i en ny bok, men om det er en bok nummer to har jeg ennå til gode å finne ut av. Konklusjonen min er at hele boka, unntatt slutten, var både godt skrevet og ganske spennende. Men tittelen "Bian Shen" fikk jeg inntrykk av at det kun var forfatteren selv inni sitt eget hode som forstod, og jeg opplevde den som helt tilfeldig og irrelevant. Kanskje har den en eller annen mening jeg ikke fikk med meg, kanskje jeg må lese boka helt på nytt for å forstå. Kanskje jeg ved uhell skumleste den delen som forklarte tittelen uten å være klar over det. Hvem vet.
Veldig skuffende. I utgangspunktet et stilig konsept som bringer minnene tilbake til geniale 'Harry August, men der stopper likhetene. Her blir det teknisk og komplisert, og selv dialogen er til tider vanskelig å henge med på. Ingenting av dette smaker av ungdomsroman. Med mindre jeg er et barn i hodet.
Libro validissimo. Idea ottima e molto originale. Molto coinvolgente. Tuttavia il finale (che nel complesso è molto buono) fa rimanere sospese diverse questioni... Ci fa capire anche che ci sarà un seguito. Lo consiglio. In attesa di leggere il sequel!!
This entire review has been hidden because of spoilers.
Dette er en bok med et enormt interressant konsept. Den starter veldig bra, men så dabber den veldig av på midten, og så tar den seg veldig opp igjen på slutten.
Dette kommer til å bli en triologi, og jeg vil helt klart fortsette å lese de to neste når de kommer, for selv om hoveddelen av boka ikke var så spennende så satt jeg igjen med mange spørsmål på slutten som jeg håper å få svar på i de neste.
Boka er ment for gruppen "young adult", hvilket stort sett er ungdom i alderen 16-20, og som 25åring har jeg merket at jeg var litt vel gammel, spesielt i de midtre delene av boka, men mot slutten, og så forsvant den følelsen igjen mot slutten av boka.
Jeg vil anbefale denne boka til folk i alderen 14 til 21-22 som har en interresse for fantasy og/eller sci-fi litteratur, og voksne som ikke har noe imot å lese bøker de er litt for gamle for.
Boka har noen litt voldelige og tunge temaer, og jeg vil derfor ikke anbefale boka til barn under 14, med mindre de blir lest for av voksne som kan forklare hva som skjer, og da vil jeg abefale de vokse å lese boka på egenhånd først.
Alt i alt var boka ok, og jeg kommer som sagt til å lese de to neste.
Jeg synes dette er veldig vellykka. Det er en science fiction/fantasy-bok for ungdom, nøyaktig sånn som folk vil ha om dagen. Universet er godt tenkt ut. Det er mysterier og store hemmeligheter i massevis. Kjempegøy! Premisset med de supersmarte barna er veldig bra. Hvis jeg skal være kritisk, så synes jeg ikke helt at slutten egentlig er helt tilfredsstillende. Åpenbart at det skal komme flere bøker, men jeg kunne ønske meg en skikkelig slutt på bok en likevel. Det andre er at det er en litt ubehagelig prinsipiell argumentasjon for tortur og drap, og når det også er endel overflødig vold i boka, (ikke overdrevent brutalt, men bare unødvendige drap. Helten dreper endel folk det er litt vanskelig å skjønne hvorfor han måtte drepe) Men alt i alt: en jævelsk bra bok! En absolutt anbefaling til ungdom og voksne.
Interessante l'idea di fondo, stimolante la lettura, criptica la conclusione. Fino all'ultimo centinaio di pagine ho fatto fatica a mettere giù il libro, lo sviluppo della storia era appassionante e coinvolgente ed è stata carina l'idea delle pagine in nero. La conclusione è alquanto confusionaria, non ho ben capito cosa avesse in mente l'autore (che per essere al romanzo d'esordio se l'è cavata egregiamente); quindi il romanzo ha perso un po' di mordente e per questo non raggiunge il punteggio pieno.
Tja, helt grei ungdomsbok. Pluss for original ide (selv om det minner litt om en mix av "Gone" og "Matrix"). Desverre litt tynn historie som det kunne vært gjort mye mer ut av. En del uheldige virkemidler som bare virker rotete og kaotisk. Kanskje det kommer en fortsettelse som forklarer detaljer og historien bak? Er også litt usikker på om dette egentlig er en fantasybok som den har vært markedsført som, ikke helt fulltreffer i den genren...