Det norske vikingskipet Havjerven ligg til kai i Roma i år 1010 da grønlendingen Ulfr går ombord. Han kjem i krangel med høvdingen på skipet, ein krangel som ender med sverdkamp og drap. Ulfr blir den nye høvdingen på skipet, og med lovnadar om store skattar seiler skip og mannskap mot Store Serkland, dagens Afrika. Det skal vise seg at mennene ikkje aner kva dei har gitt seg ut på. Dette er forfattarens debut.
Etter at «når landet mørknar» ble en favorittbok måtte jeg lese denne. Det merkes godt at det er samme forfatter, godt skrevet med gode beskrivelser. Noen få kapitler innimellom tar med leseren til andre steder og tider enn der handlingen foregår, man oppdager relevansen etterhvert. Ble lett drevet fremover de nesten 550 sidene. Skulle gitt 4.5 stjerner var det mulig. Ikke like bra som «når landet mørknar» men det er det ikke mange bøker som er, spør du meg.
Jestli si myslíte, že se nemůžete zamilovat do bandy zpocených, vousatých a smrdutých Vikingů, tak jste na omylu. A vlastně na konci knihy smutníte, že příběh už nepokračuje, protože jste si na jejich humor, bitky a přístup zvykli, a rádi byste pokračovali v plavbě dál. Klidně až do Vallhaly.
Imponerende kunnskap og skildringer av vikinger, deres verden og deres lynne. Jeg blir fort dratt inn og blar meg videre for at jeg trives. Om det er et grep for å situere seg i romanens tid vet jeg ikke, men omtslelsen av afrikanske mennesker og deres egenskaper er Dog ikke helt trivelige. Jeg tror det er mer 'vikingsk' enn forfatteren - og jeg trivdes alt i alt med denne. Har alt 'Når landet mørknar' liggende, og gleder meg til å ta fatt.
3.75. Taková odolnost, síla a štěstí po vikinsku. Jenom místo otužování, saunování, jízdy na kole, zdravé stravy se doporučuje rabování, drancování, plavení se po moři do neznámých krajin, zápasení a tak podobně. A přestože ta knížka vykazuje asi největší počet mrtvol na stránku, co jsem asi kdy četla, neztrácí nadhled, humor a kvalitní popis děje, krajiny, přeživších i nepřeživších. Takže ani nevadí, že to všechno zabírá přes 400 stran a naprostá většina z toho je samotný putování po moři, řece a pustině a testosteron a krev stříká přitom všude okolo. Je fakt, že ti vikingové byli sami dost rabiáti, takže mi trochu přišlo zvrácený, že jim člověk vlastně fandil, ale autor to měl docela dobře promyšlený, takže většinu těch největších sympaťáků (kteří se zároveň jevili i jako nejmenší rabiáti), nakonec nechal (nejspíš) přežít a z těch ostatních udělal sekačku. Taky mi přišlo dobrý, že autor poslal Vikingy docela originálně do Afriky a že si tak vyhrál s vikinskými reáliemi a různými detaily, protože se to podle mě na knížce fakt pozitivně odrazilo.
This entire review has been hidden because of spoilers.
En bok som viser hvordan det å gi karakter blir helt meningsløst. Som prestasjon er dette imponerende, spesielt hvor gjennomført språket er samt drivet i historien. Godt verd 4 stjerner.
Som litteratur, tja. Dette er Wilbur Smith på norsk, intenst og drivende, men med beskrivelser, og et syn på Afrika som nærmest framstår som nykolonialistisk - blant annet med et menneskesyn hvor afrikanerne i beste fall er kulisser, i verste fall grenser til den samme rasismen som Wilbur Smith kritiseres for, er det så vidt jeg klarer å gi det en toer.
Sitter igjen med en trist følelse av at noe som kunne blitt veldig, veldig bra endte opp med å bli en bekreftelse på et verdensbilde jeg på ingen måte klarer stå inne for. Dermed blir boken på tross av sterke sider bare en tragisk oppgulp av fordommer. Veldig synd, siden forfatteren kunne ha skapt stor litteratur av den teksten han brukte 20 år på å skrive.
While (arguably) failing as an adventure book, it's portrayal of Viking society, their way of life, death, values etc. makes up for it and more. I can't say I was having too much fun reading the book, yet I couldn't force myself to put it down.
Ne, tuto knihu nepřečtete jedním dechem. Nečte se špatně, ale jejích 430 stran jsem četl neúměrně dlouho. Přesto je skvělá a pokusím se vám vysvětlit proč. Tore Kvaeven zde totiž funguje spíše jako malíř, který svým vyprávěním maluje úžasné obrazy z vikingské výpravy. Tohle je ten typ díla, kde samotná cesta je cíl. Samotný příběh není až tak zajímavý a jeho konec není ani příliš překvapivý. Vždyť autor ten konec během celého vyprávění několikrát víceméně naznačuje. Ne, tohle není o příběhu - tohle je o tom, jak je celá kniha vyprávěna a čím je celé vyprávění ozdobeno. Já, jako obdivovatel severské mytologie, jsem si při čtení chrochtal blahem. Akce je v knize málo, ale když na ni dojde, tak má koule a žene se dopředu jako stádo koní. Kniha má pasáže, kde se hlavně mluví, ale také pasáže, kde se nemluví vůbec a text se věnuje jen popisu přírody, nálady, úvah a pocitů. Sakra, vždyť dobré dvě třetiny knihy jenom plují na drakkaru! A jejich kontaktu s jinými lidmi je ještě méně. Ale ať už jde o akci a nebo o popisnou pasáž, vždy cítíte, že tam jste, a že cítíte to samé co ostatní. Chápete je a tak nějak to s nimi opravdu vnitřně prožíváte. Cítíte s nimi úctu k bohům i oborům, respektujete je a spolu s ostatními jim přinášíte oběti. Diky Tore Kvaevene, že jsi mě vzal s sebou na vikingskou výpravu!
Tore Kvæven skriver en stor roman og vikingen og dens ferd ut i verden. Det er en nydelig bok som kan være langtekkelig, men da også maler et bilde over hvor utrolig lang og strabasiøs denne reisen er - noe som også beskriver menneskene som gjennomfører den.
Kvæven har noen enormt fine skildringer av stille natur og dyreliv, som er verdt boken alene.
Boken er litt tung og formløs fra starten av, men samler seg mot slutten for å understreke tematikken som jeg ikke ønsker å avsløre her.
Overraskende god underholdningslitteratur, som etter hvert begynner å utforske noen interessante temaer. I starten virket det som om boken kun var en høytestosteronsk ekspedisjonsroman, men hovedpersonen Ulfr blir avslørt som en Ahab-lignende skikkelse som fører seg selv og andre til undergangen for å søke hevn. Håvamåls ord om god ordstirr blir og et viktig tema, og satt opp mot Marcus Aurelius stoisisme rundt det å dø og bli glemt.
Fantastisk x2. Språket er levande, og boka tek deg med på ei reise. (PS: høyrde den første på lydbok og tenkte det var perfekt stemme til boka, for bok 2 var det desverre såpass bom på stemme og tekst for min del at eg endte opp med å lese den sjølv).
Kind remind me Conan stories from Mr. Howard which I read like 20 y ago. :-) Trying to find some parallel between perseverance of the men nowadays and old Vikings. Hard to see.
Alt i alt veldig imponert. Tore Kvævens språk er ofte vakkert og poetisk (nynorsken hjelper absolutt), og verdenen han maler med det er troverdig og engasjerende. Har aldri lest en historisk roman fra middelalder/vikingtid som har skapt et så levende bilde av menneskene det handler om, og samfunnet, kulturen og verdiene de bærer med seg. Dette samspillet mellom individ og kultur er ærlig talt den beste delen av boken. Ellers er karaktergalleriet ganske bra uten å være eksepsjonelt, og plottet tjener sin hensikt uten å være revolusjonerende. Sterk anbefaling til alle som er interesserte i middelalder eller vikingtid.
Klassekampen skriv om boka: "nesten provoserende detaljert kunnskap om den historiske epoken". Eg er usamd. Det er ikkje nesten provoserande, det er kjempeprovoserande! Det har kanskje vore overmåte fokus på fakta og detaljer og ikkje på historien. Heldigvis tek det seg opp mot slutten, men dei fyrste omlag 150 sidene er eit ork å kome seg gjennom. Ein sit med ei kjensle av at det ikkje er eit poeng med det ein les før godt uti boka. Først då kjem ulike drivkrafter i spel. Men når desse åpenberrer seg, er ikkje boka så verst.
This entire review has been hidden because of spoilers.