I sin tredje samling, med den foruroligende tittelen «Folk har begynt å banke på», bruker Breiteig tilbakeholdelsen og det usagte som strukturerende krefter. Dermed tar det ofte litt tid før leseren forstår hva det dreier seg om. Men novellene er ikke gåtefulle på grensen til det uforståelige. De er derimot effektiv og tidvis besnærende fortellerkunst.
Bjarte Breiteig er fra Kristiansand, født 1974. Han studerte fysikk ved NTNU i Trondheim i to år før han begynte på litteraturvitenskap og deretter på Skrivekunstakademiet i Hordaland. Han tok mellomfag i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Breiteig er blant landets mest kritikerroste novelleforfattere og utropt til en av de viktigste yngre litterære stemmene fra det siste tiåret. Han har skrevet tre novellesamlinger -"Fantomsmerter" (1998), "Surrogater" (2000) og "Folk har begynt å banke på" (2006). Alle er blitt rost av et samlet kritikerkorps. Debuten fra 1998 ble honorert med Aschehougs debutantstipend, i 2000 ble han nominert til Brageprisen, i 2003 ble han utpekt til Bjørnsonfestivalens representant i det europeiske festivalsamarbeidet Scritture Giovani, i 2004 fikk han Anders Jahres pris for yngre kunstnere, og han er tildelt Mads Wiel Nygaards legat 2006. Med "Mine fem år som far" (2014) skrev han sin første roman, som han har fått svært gode kritikker for. Boken var nominert til P2-lytternes romanpris.
Er det bare meg, eller er det litt rart at nesten samtlige av disse novellene introduserer en manns seksuelle skildringer av bryst i løpet av de første sidene? Det er nesten som en rød tråd i boken. Ellers er jeg kjempefan av Breiteigs fortellerstil, plotene er spennende, dystre, ubehagelige og mystiske, og jeg skulle ønske hver enkelt av novellene var en egen bok!
Noen av novellene var fantastiske - og Breiteig har virkelig teken på dette med å dra leseren inn i historien, gjennom små hint som vekker nysgjerrigheten. Men så var også flere av novellene rett og slett ubehagelige å lese, selv om de var godt skrevet. Og det trakk ned for min del. Ser at kvaliteten er høy, men jeg greide ikke like en bok som ga meg så mye ubehag.