Tredje bind i Gunnar Staalesens trilogi om det 20. århundre begynner med etterlysningen av den elleve år gamle Veslemøy Heggøy, som ble borte fra sitt hjem i bydelen Landås en torsdag i oktober 1962. Samtidig hviler skyggen av en annen forbrytelse tungt over persongalleriet. Fremdeles er det noen som ikke kan slippe taket i drapet på konsul Frimann natt til 1. januar 1900. Ennå er det noen som tror at også denne saken skal det være mulig å komme til bunns i, selv etter så mange år. Både pensjonert politimann Svend Atle Moland, den aldrende forfatteren Hjalmar Brandt og en ikke ukjent privat etterforsker med kontor på Standkaien gjør i løpet av boken sine forsøk på dette. Som i de to første bøkene spennes det opp et bredt lerret, der det blir gitt et levende bilde av tidsrommet fra 1962 til 31. desember 1999, da den siste brikken endelig faller på plass. Mordet på president Kennedy, den første månelandingen, ungdomsopprør og AKP (m-l), oljeboom og katastrofer i Nordsjøen, jappetid og nyreligiøsitet danner bakgrunnsteppet for møtet med de neste generasjonene i familiene Nesbø, Thorsen, Moland, Brandt og Veum. Gunnar Staalesen utgir også, i samarbeid med Jo Gjerstad, Hundreårsboken, en håndbok til trilogien med kart, historiske bilder og slektstavler.
Gunnar Staalesen is a Norwegian writer. Staalesen has a cand.philol degree from Universitetet i Bergen and he has worked at Den Nationale Scene, the main theater in Bergen.
Da har jeg blitt mer bergenser rett og slett. Etter denne reisen gjennom hele det tyvende århundre i Bergen- MESTERLIG skildret av Staalesen, så har jeg faktisk blitt det. For meg var det den siste boken i trilologien som gjorde mest inntrykk. Det er mange avskjeder her. De som begynner fortellingene i den første boken takker for seg, en etter en. Og krimgåten ligger og ulmer under hele overflaten. Og jammen kom det ikke et svar til slutt! Og selveste Varg Veum løser saken. Fiffig, rett og slett. Det er særlig to hendelser som sitter som spikra etter å ha lest denne boken. Veslemøy Heggøy sin historie og Alexander Kielland-ulykken. Grusomt og tragisk, dramatisk og medrivende. Jeg er så glad for at jeg har lest disse bøkene, til tross for et stort personregister. Og nå skal jeg rett og slett gå rett på 2020 POST FESTUM! Lesefest!
I read this in Danish. It's the third book in the Bergen trilogy, and a great ending to a great epic. Even though it was impossible to keep up with all the characters, it was a fantastic read that even managed to solve a 100 year old murder, committed at the very beginning of book one, at the very end of book three!
I cannot believe how much bloody uninteresting soft porn there is in this book (and the two others). Everyone does it with everyone. I am sure there must have been something more interesting to write about...
Hørt på lydbok. Igjen skriver Staalesen malerisk og med nokså interessante karakterer. Det er bare så altfor mange av dem, og de er faktisk ikke så interessante at jeg greier å sortere dem fra hverandre. Med tanke på at flere av karakterene fra de to første bøkene også nevnes og spiller inn, blir det en klassisk systemsvikt i min database. Konklusjonen på de to krimsakene i denne boka er også heller svake, og jeg skulle ønske det var en tydeligere tråd gjennom hele boka mot det konklusjonen faktisk handler om.
Jeg synes den tredje del af Bergen-trilogien var den kedeligste. Hvor 1900 var stærk i narrativet og karaktererne stod stærke på baggrund af virkelige hændelser, virkede 1999 mere som et historisk rids med indlagte fiktive personer. Jeg kom aldrig rigtig til at interessere mig for tredje generation af Bergens-familierne. Det virkede tydeligt, at vi nu er nået til Staalesens egen tid, og mest af alt bliver denne roman som en boomers aftensang.
Jeg holdt ud, fordi jeg gerne ville vide, hvem der slog konsul Frimann ihjel. Og endelig ved jeg det.
Trilogien får en (foreløpig) vellykket finale. Igjen kunne det vært strammere redigert og er virkelig alle personene helt nødvendige? Men i det store og hele er dette veldig bra og krimgåten får også en mer enn tilfredsstillende konklusjon.
Leste denne boken da den kom ut. Men nå leser jeg den på nytt. Hadde ikke bodd så lenge i Bergen den gang, men nå derimot har det blitt en del år. Enda mer underholdene, men kjenner og bedre til byen og bydelene. Storkoste meg