Den dagen Mette-Marit blir kronprinsesse, skriver Karl ligg nummer 100 inn i svarteboka. Hans eneste mål i livet er å dunke Casanovas rekord på 122 nedlagte damer. Karl og samboerne Leo og Christian har kommet frem til en felles dyp Det gjelder å ta seg til rette i en verden der kvinnene har makta og alle fordelene, og der det bare er plass til de mest sjarmerende drittsekkene.
Det var flere ting jeg likte ved boka, men voldtekstscenen var uaktseptabel og, for meg, unødvendig. Jeg mistet respekten og empatien for Christian etter det, selv når han hadde tenkt å hoppe fra den jævla krana. Han skyldte depresjonen og voldtekten på at han ikke fikk nok fitte. Buhu, asshole, du var med på å ødelegge en kvinnes liv. Jeg hadde nok gitt boka 4 stjerner om det ikke var for voldtekten og Christians tåpelige ide om at fittemangel var skyld i depresjonen hans. Lol, liksom.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Desidert verste boka eg noken gong har lest. Og kem i helvette satt å tenkte at delen med gruppe voldtekt bare var ein «morsom historie»? Nei, denna boka hadde eg aldri lest igjen, om da så va under tvang
This entire review has been hidden because of spoilers.
Nei. Anbefaler ikke denne til noen. Ok begynnelse, kunne kanskje vært et humoristisk, litt satirisk blikk på unge menns nye voksenliv, men så tar den helt av og presenterer hendelser og forklaringer som er såpass forkastelig at det er umulig å ikke mislike boken til slutt, for min del.
Synes denne boken var ærlig, forfriskende og interessant. Rå, brutal, trist og fin på samme tid. Definitivt ikke for alle, men jeg synes den gir et utrolig spennende syn på kjønnsroller, sjekking og sex i dagens samfunn. Garantert like aktuell nå som da den ble utgitt i 2003 - men sannsynligvis ganske mye mindre provoserende.
DNF, ~100 sider. Bok om tre unge menns jag etter fitte. Gjentatte innslag av sexisme, transfobi og rasisme. Ungdommelig språk som blir kjedelig veldig fort. Klarer ikke å sympatisere med noen av hovedkarakterene.
Nekonečne ma rozčuľovala tá kniha. V dobe svojho vydania v Nórsku (v roku 2003) vraj spôsobila boom, bola považovaná za nesmierne kontroverznú a rozprúdila nekonečné debaty o rovnoprávnosti, výhodách a nevýhodách mužského a ženského pohlavia a sexualite žien (v porovnaní s tou mužskou). O desať rokov neskôr kniha vychádza v českom preklade a musím povedať, že buď sa niekam tá naliehavosť riešenia tejto témy stratila, alebo u nás nikdy ani naplno neprepukla, alebo tá kniha skrátka naozaj nie je nič moc. Ja som totiž nebola ani nadšená odvahou, s akou sa autor témy chopil, ani mi nepripadala novátorská, ani žiadnu inú pridanú hodnotu som nevybadala, hoci som sa veľmi snažila sústrediť a dávať pozor. Dej sa točí okolo troch chalanov tesne po dvadsiatke, ktorí majú zjavne pocit, že oni a ich penis sú stredobodom vesmíru a... no a to je všetko. Postavy si nedovidia na koniec vlastného nosa a hoci sa usilovne snažia svoje plané teoretizovanie o sexe prenášať do širších, ba priam historických kontextov, v konečnom dôsledku z toho stále vychádzajú len ako zakomplexovaní trtkovia, ktorí niekde niečo zásadné zmeškali, keď majú pocit, že vo veku 24 rokov (tak nejak majú na konci príbehu) už prežili prakticky všetko, sú za svojim sexuálnym zenitom a vôbec, sú skrátka matadori. Nezrelý príbeh o nezrelých ľuďoch, akých z duše neznášam aj v realite, a v knižnej podobe ich plochosť vynikne ešte lepšie.