Spesielt å lese Benkows betraktninger om rasisme i løpet av uker som de siste. Skrevet på 90-tallet, og både analyserte og spådde fremtiden dyster - og dessverre korrekt.
Jeg hadde stor sans for Jo Benkow mens han levde - både som politiker og fordi han var den typen menneske man bare automatisk liker, uten at man uten videre kan sette fingeren på hvilke egenskaper som forårsaker det. Det er dessverre ikke så mange som ham igjen blant våre folkevalgte. Jeg liker ham om mulig enda bedre etter å ha lest selvbiografien hans. Lun humor, veldig jordnær - samt rått og brutalt ærlig. Han hadde de samme høyst gjenkjennelige, menneskelige problemene og funderingene som alle oss andre - i tillegg til en del andre - mer eller mindre dagligdagse - utfordringer som kom med å vokse opp som jøde i Norge i første halvdel av forrige århundre.
Denne boka lå gjemt blant utallige kasser bøker på et loppemarked på Møllenberg, et par steinkast fra der Benkow vokste opp 100 år tidligere. Hverken boka eller Benkow visste jeg stort om, noe som gjorde lesingen ekstra berikende. Det er en velskrevet beretning om en innvandrerfamilie som prøver å finne sin plass i Norge, en slags 1920-talls "Tante Ulrikkes vei" i selvbiografisk form. Benkow skriver med humor og varme om karakterene som farget hans oppvekst, inntil de ble jaget av nazistenes vanvidd. Vanskelig å ikke felle en tåre eller to gjennom enkelte sider. Klok, flott og morsom bok!