VI HAR VENTET PA DEG skyggemennesker lurer i krokene, og i enden av loftsgangen ligger et rom med svimerker på døra. Cecilia får verken gå dit eller over til den andre siden av elva. Da hun begynner å lure på om det var en tabbe å bli værende på det lille småbruket i Nord-Norge, er det kanskje allerede for sent.
Jeg løfter blikket, og plutselig står Tora der, foran døra jeg skal til å åpne. – Hvor skal du, Cecilia? spør hun. – Ingen steder, sier jeg. Jeg vet at hun vet at jeg juger.
Fuck verden Nærmere kommer vi ikke Under snøen Mumien våkner Livsfarlig vinter Kattekongens jakt Tåkebyen Fanget i fortiden Ikke akkurat Lykke Lykke og kampen mot kjærligheten Ikke la de døde komme hit
Jeg elsker skrivestilen og måten Monika forteller historierer på, og det er intet unntak med denne boka. Jeg tror også denne boka er 100% for alle som liker en god grøss, men det er dessverre ikke meg. Måtte lese hele boka i ett jafs fordi den hadde god driv, men også fordi jeg ikke turte å gå å legge meg uten at jeg visste hvordan dette endte.
Digger den uber-creepy stilen i denne historien. Elsker at jeg aner at det er noe mer, men ikke klarer å dette fingeren på det. Herlig grøssende. Nydelig språk. Jeg var så heldig at jeg fikk lese den som manus og!
Slukte boka i eit jafs! Dette er skikkeleg spennande, mystisk og velskrive supplert med stemningsskapande illustrasjonar. Anbefalast!!! Tips; gå på do og skrell ev poteter før du begynner å lese. Denne er det umogleg å legge frå seg før siste sida er snudd.
Fantastisk skrekk som tar for seg harde temaer og den tomme følelsen som etterlater deg åpen til å slippe folk du ikke burde inn i livet ditt. Ikke bare for ungdom!
Cecilia har akkurat gravlagt moren. Selv om moren ikke var særlig omsorgsfull, vet ikke Cecilia helt hva hun skal gjøre med livet sitt nå. Hun finner ut han hun skal ut på kjøring. Uten mål og mening, og svært sent, kommer hun til en gård. Her blir hun godt tatt i mot. «Vi har ventet på deg» sier de, og stemningen er satt.
På gården til Tora, Erik og Torbjørn får hun sommerjobb og finner seg til rette, selv om det er litt rart at de har så strenge og kristne regler og lever flere tiår tilbake. Her får hun den omsorgen hun sårt har savnet.
Dette var en creepy bok, altså. I det Tora ønsker Cecilia velkommen og sier at de har ventet på deg, satt jeg meg godt til rette. Stemningen er tung og mørk. Hva har skjedd inne på det avsvidde rommet på loftet? Hvorfor får de ikke krysse elva? Hvem ligger på den kirkegården? Vi får servert blod, ofringer; svarte skygger; fluesvermer; bibelstunder; og både psykologiske og fysiske avstraffelser. Men vi får også oppleve håp; forelskelse og fine stunder i det lille huset. Flere ganger måtte jeg stille meg spørsmålet om dette faktisk hender eller om det skjer i Cecilias fantasi.
Med 140 sider er dette en intens og ujålete skrekkhistorie for ungdom, som også voksne kan nyte i høstmørket.
Denne boka var veldig spennende og hadde et godt driv gjennom hele boka, og den var vanskelig å legge fra seg!
«Ikke la de døde komme hit» er en grøsser som passer for ungdom, men kan godt passe for voksne også. Boka var akkurat passe skummel for meg, men jeg må innrømme at den var super-creepy til tider. Jeg sitter igjen med mange spørsmål, og skjønner fortsatt ikke helt hva det er jeg har lest!
Starten er veldig god, men så forsvinner spenninga litt. Det er særleg tempoet som er utfordrande. Boka er ikkje særleg lang, men den var likevel parti som eg opplever heilt utan spenning. I tillegg er det nokre punkt i boka som hadde trengs ei skikkeleg oppbygging (dette gjeld særleg partiet fram til ho spring til bilen. Det kjem litt brått på og då vert ein ikkje skikkeleg investert i fluktplanen).
Men eg kjøpte hovudkarakteren, miljøet var ofte spennande skildra og forholdet mellom guten og hovudpersonen var interessant nok. Det kan godt hende at eg anbefaler denne boka til elevar!
This entire review has been hidden because of spoilers.
Det var en lettlest bok som gikk fort unna, dog litt vanskelig å komme inn på. Jeg har ikke mye å utsette på Steinholms språk som helhet, selv om noe mer variasjon i bildebruken kunne vært å foretekke (eksempelvis at "maten vokser i munnen" gjentas tre ganger på 100 sider). Slukebok for mellomtrinnet.
selve språket og konseptet i denne boka var bra, men for meg ble det for lite sammenhengende handling og mesteparten blir fortalt i oppstykkede fragmenter som ofte virker som uferdige scener. jeg savnet mer innblikk i karakterene og deres motivasjon og følelser, og generelt mer forklarende og dyptgående beskrivelser av både plot og karakterer. hele boka føles som en setning som blir avsluttet for tidlig. ikke var den særlig skummel, heller.
Jeg skulle låne en annen bok på biblioteket og snublet over denne på en utstillingshylle. Jeg ble nysgjerrig på tittel og utdraget på baksiden. Jeg leser gjerne ungdomsbøker. Forfatteren får til å bygge opp en ekkel stemning, men jeg likte ikke historien i seg selv. Men jeg ble nysgjerrig nok til å lese ferdig. En bok man kan skumme seg kjapt gjennom, men man trenger ikke. Det kan hende jeg ville ha likt den som ungdom.
What a book! Not only did it give me chills, I got pleasantly surprised at how interesting the plot was, and how good Monika is at writing about characters going through drastic changes, especially mentally!