1933 ble et skjebneår for verden. I Tyskland kom Hitler til makta. I Norge stiftet Vidkun Quisling Nasjonal Samling. Men fascismen vant ikke fram hos oss. I stedet ble 1933 starten på arbeiderklassens gullalder i Norge.
Maleren Martin Tranmæl fra Melhus var den store veiviseren i norsk arbeiderbevegelse i mellomkrigstida. Med Tranmæl i spissen nedkjempet arbeiderbevegelsen ytre høyre og la grunnen for Norge slik vi kjenner det i dag.
Vi lever igjen i urolige tider, med krise i økonomien og ytre høyre på frammarsj i mange land. Stadig flere sammenligner vår tid med de harde 1930-årene. Hva kan vi lære av Martin Tranmæls metode?
Mímir Kristjánsson er samfunnsdebattant, forfatter og politiker. Han har vært nyhetssjef i Klassekampen, og har i tillegg til Jon Michelet. En Folkets helt (2021) gitt ut bøkene Mamma er trygda (2019), De superrike (2011), Frihet, likhet, Island (2015) og Hva ville Gerhardsen gjort? (2018).
Interessant historieleksjon, men la deg ikke narre til å tro det er en bok om Tranmæl. Tranmæl er redskapet Mimir bruker til å ri egne kjepphester, men det er fair nok det, og det er nok å være både enig og uenig med her. Jeg mener f.eks. Mimir undervurderer trusselen fra ytre høyre noe, samtidig som det er andre ulikheter mellom dagens samfunn og det på 30-tallet som kunne brukes til å stille spørsmål om datidens resept vil fungere like bra i dag som ikke stilles. Men det er nå så. Nok en kjapp og velskrevet debarttbok fra forfatteren iallfall og enig eller uenig bidrar den foehåpenligvis til å føre tankerekkene litt videre.
Kristjanssons bøker er blant mine favoritter. Intet unntak denne gangen heller. Denne trekker gode sammenligninger mellom 1920 og 1930-åra, med dagen i dag og dagsaktuell koronakrise. Vel verdt pengene og tiden. Dette vekker interesse for mer lesing om Tranmæl.
I denne boka klarer Kristjánsson på en god måte å trekke historiske paralleller fra Tranmæls epoke til nåtiden. Han gir gode innblikk i hvem Tranmæl var samtidig som han begrunner hvorfor han er relevant for nåtiden. Det er ikke å legge skjul på at Kristjánsson har en venstrevridd slagside men det bør forventes når man leser hans bøker. Uansett en god bok for alle som er interessert i politikk og historie.
Det var "det store arbeidende folk", altså arbeiderne, bøndene og de arbeidsløse, kampen skulle stå om. Borgerskapet fikk heller seile sin egen sjø.
Drømmen om et klasseløst samfunn uten nød og utbytting kan tenne en gnist hos mange. Men noe stort bål blir det ikke uten at ideen hele tida tilføres brensel og oksygen fra konkrete politiske seire.
Skuffet av denne. Som å lese en bok i samfunnsfag. Greit nok det, men jeg hadde håpet på mer skarp politisk analyse. Istedenfor fikk jeg en gjengivelse av historie fra arbeiderbevegelsen i Norge.