Forfatteren av Svendsens catering er tilbake med ny roman
«Jeg sa ifra til de ansvarlige, jeg sa at jeg ikke var noen pedagog, men det var prekært, det trengtes folk til å undervise voksne utlendinger i norsk. Fysaken på NAV og ledelsen på skolen mente erfaringen min var verdifull, mer verdifull enn all verdens pedagogikk, mente de. Var jeg motivert? Det fungerte i hvert fall, en stund fungerte det, men det er klart, når man den ene dagen driller en gruppe utlendinger i arbeidsmiljøloven og den neste dagen fisker etter svart arbeidskraft i den samme gruppa, det tar seg dårlig ut.»
For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges er en roman om Krister Larsen, elektriker med yrkesstolthet og ryggprolapser. Det er en roman om å vite bedre, men aldri få rett. Om å skjønne systemet, men aldri få overtaket. Om kjærlighet, aggresjonsmestring og svart arbeid.
Kyrre Andreassen er en norsk forfatter, utdannet cand.mag. ved Universitetet i Oslo med fagene idéhistorie, litteraturvitenskap og nordisk. Han debuterte i 1997 med novellesamlingen «Det er her du har venna dine».
For sin andre bok, romanen «Barringer» (1999), ble han nominert til Brageprisen. Han har også skrevet to teaterstykker: enakteren «Dette stedet» (2002) og «Polar» (2003). I 2006 kom romanen «Svendsens Catering», som Andreassen ble tildelt Språklig samlings litteraturpris for, og i 2007 mottok han Sultprisen for sitt forfatterskap.
Fy søren! (Pardon my French.) Denne festet grepet om meg etter bare noen setninger, og ikke så mye som et sekund mistet jeg tråden eller interessen. Den leses som en enetale av hovedpersonen Krister Larsen, om tankene hans rundt sin livssituasjon, fortida, sammenhengene mellom dem og alt i mellom, uttrykk for selvinnsikt, mangel på selvinnsikt, sinne, frustrasjon. Kort sagt - livet sjøl. Mye av det han forteller om av opplevelser er veldig gjenkjennelige, og språket er så herlig befriende direkte. Rett og slett.
1 i 2025 (lydbok) : Veldig morsom og mørk bok! Likte fortellerstilen veldig godt, og pluss for at forfatteren leser inn selv. Jeg får sympati for hovedpersonen, selv om han gjør mye rart på sin ferd. Veldig morsomme skildringer av diverse ting, f.eks lederfloskler og hvordan skolen kommer fram til sine nye verdier.... Det er svakt nedadgående her, og slutten er litt uforløst, men bra likevel.
Første setning : "Jeg måtte slutte som elektriker på grunn av prolapser i ryggen."
Dette er en fantastisk bok. Andreassen skriver Krister Larsen til en levende, misforstått, feiloppfattet mann som i følge monologen bare har ønsket det beste for sine nærmeste, og som er et uskyldig (nå ja, i alle fall i enkelte tilfeller) offer for resten av verdens grusomme påfunn. Krister Larsen har en total mangel på selvinnsikt og selvkritikk, men er likevel så bevisst sine dumme valg og manglende suksess i livet. Det er mørkt, det er morsomt, det er skremmende.
underlig tittel. jeg ble aldri ordentlig fanget, men det er en fryktelig god bok. blir god kjent med krister, det bærer hele boka. mange anekdoter som kunne forblitt uskrevet. men så er det anekdotene som gjør boka. god bok.
Ble så usedvanlig lei av hovedpersonen, og stemmen, og bedraget, men - for øvrig - mener jeg at det var ei veldig god bok. Kanskje slenger jeg på ei stjerne til, etterhvert..
Ideen var god, man kommer godt under huden på jeg-narratoren, til tider friskt språk og enkelte veldig treffende passasjer, men boken ble for lang. Det er mye gjentakelser og man føler at man har lest det samme i flere runder.
I denne boka fortelles alt som ein lang monolog, og det funker fjell. Krister Larsen er elektriker med ryggproblemer, familiefar med familieproblemer, og hans monolog til leseren gjer eit veldig levande og ekte portrett av han. Me lærer mykje om Krister, me lærer å kjenne han så godt at me kjenner han når han lyger til oss, når han overdriver. Det muntlige språket i boka er fullt av digresjoner, der Krister flekser wikipedia-kunnskap, vokabulær og egen fortreffelighet og betraktninger om folk. Krister oppleves veldig ekte, ein mann trygg på seg sjølv men ofte frustert på verden, og hans tanker om alt og alle er god og morsom lesing.
Eg leser ikkje bøker i skulesemesteret, så i praksis har eg lest denne på to-tre veker. Det tar litt tid å venne seg til Andreassens språk, men det er veldig oppslukande og fascinerande når du er inne i det. Til tider blei det litt trå lesning siden "kapitla", om ein skal kalle dei det, er ganske lange, og eg veit ikkje korfor men eg liker å ha faste holdepunkt å forholde meg til i ei bok, slik at eg kan ta pauser. Ville lest anmeldelsen i Dagsavisen om du er usikker, den tar opp noen smarte nyanser eg ikkje treng å kopiere inn her, men som man tydelig blir bevisst på i løpet av boka.
Tænk, at man kan få så meget medfølelse med en mand, der opfører sig som en komplet idiot.
'For øvrigt mener jeg at Karthago bør ødelægges' handler om en mand, som opfører sig svinsk. Simpelthen. Krister er en elektriker, som har fået 2 prolapser i ryggen, og derfor må opgive sit arbejde som elektriker - noget han faktisk er god til. Herfra går det ned af bakke - primært handler det om Kristers forhold til hans kone Marianne, som han forguder og elsker meget højt, men som hans meget upassende handlinger skubber ham væk fra.
Krister fortæller sin historie mere eller mindre ærligt, han skælder ud på alt og alle og er fuld af gode undskyldninger (og også rigtig ofte af alkohol), men inderst inde ved han godt, at han er for langt ude, og man kan ikke andet end at føle med ham og til tider relatere til følelserne, der går igennem ham. Hele hans verden kollapser under en ferie i Frankrig, og man ved ikke, om man skal grine eller græde.
En bog man griner af, griner med og græder af. Utrolig godt skrevet med et sjovt opbygget sprog, der sætter os endnu bedre ind i Kristers tanker.
Man setter seg ned, med en øl mest sannsynlig, med en kompis, han har noe på hjertet, sier han. Om indiskresjoner og transgresjoner, sier han. Og han forteller. Fy fader, som han forteller! Men man heier jo på han; han er jo en kompis. Det vil si, man heier ikke hele tiden, for han driter seg ut. Ofte. Men man forstår han jo, og han er jo en kompis, ikke sant. Fy faderen som vi heier og forstår. For vi har ALLE vært der. Ikke sant? Om man har levd litt da..
Maken til bok med digresjoner skal du lete lenge etter! For en fest denne boka var! Hørte den på lydbok, og det er forfatteren som leser. Det går fort, du må henge med og ikke mist tråden når historien stadig er innom et av mange sidespor! Denne koste jeg meg med! Stakkars Krister..
Underholdende og irriterende monolog fra elektrikeren Krister Larsens små og store livshendelser, valg, betraktninger og utfordringer i livet. Tidvis gøy, og tidvis putelitteratur. Andreassens stil er særegen, muntlig og lett, hopper mellom ulike resonnementer og veldig levende språk
Litt dryg, men hovedrollen er så komplett at det er verdt det. En bok full av gode sitater, min favoritt er: han var så kort at det luktet fotsvette av skallen hans
Helt fantastisk. For en fortellerstemme! Imponerende for sjangeren - hvem skulle vel tro at en monolog av en pratsom drammenser kunne være så språklig tilfredsstillende. En ny soleklar favoritt. Anbefaler den spesielt som lydbok med opplesing av forfatteren selv.
Herlig monolog fra en stolt skeptiker, et friskt pust med bitter ettersmak. Dette er bok 2 av Kyrre jeg leser på en måned, særdeles trist at jeg ikke har så mange fler å fråtse i meg..
En dritmorsom bok som sakte men sikkert blir mer og mer fucka. Humra godt gjennom hele og ble satt ut her og der. Slutten føltes litt forhastet, skal sies.
Dette var en god bok! Det var nesten vondt å være så lenge inne i hodet til hovedpersonen, uten luft fra andre på noe tidspunkt, men grepet er svært virkningsfullt. Ikke lett å være denne mannen, og antagelig ganske anstrengende å være i omgivelsene også...
Godt språk, god driv og overraskende spennende til tross for at det egentlig ikke skjer så mye. Den kunne vært litt kortere - og jeg synes slutten ble litt usammenhengende og rusha, men absolutt en god bok!
Krister Larsen ramser opp alt som skjer i hans liv. Det er gjennom denne oppramsingen vi opplever en aggresjon og misnøye med livet. Enkelte grunner til misnøyen er utenfor hans kontroll, mens andre er på grunn av hans egne valg.
Klart det er en underlig tittel. Byen Karthago var velstående, og dermed en direkte trussel mot Roma. Den må ødelegges, tenkte Cato den eldre. Denne frasen: For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges, avsluttet talene til Cato den eldre. Han ble overveldet av at Karthago hadde det for godt. Et tiår senere ble Karthago tillintetgjort. Treffende tittel på romanen.
En veldig god bok. Kapitlene er lange. Avslutningen er rask. Språket er spennende. Fortellingen er god.