Historien om en seksualisert, men emosjonelt inkontinent forfatter. Vil en ny tid forlate en slik forfatter i en gammel tid? Tiden kan forlate en på flere måter. Ordene har blitt gamle, uttrykkene floskler, morsomhetene vulgære, metaforen mister sammenheng. Mer alvorlig, temaene har blitt overtematisert og skjøvet ut i det marginalt interessante, alvorligste av alt: leserne har blitt voksne. August Strindberg var et selverklært geni. President Donald Trump er et selverklært stabilt geni. Kan man forbli både et selverklært geni og et virkelig geni samtidig som publikum forandrer landskapet geniet ferdes i? Strindberg har den lykke å møte et geni (Nietzsche) som er geni og gal, og som gir ham en «afkølingsperiode. s 236.
Strindberg gjorde vanskelig for den foranderlige samtiden. Han var et forfattergeni, et naturvitenskapelig geni, et kunstnergeni og et språkforskergeni. Noe var ikke genialt. Olof Bjørnson fikk Nobelprisen, Ibsen ikke.
Sitat: «Tørner er i besiddelse av en overlegen begavelse,, sigøynere er fei, nydelsessyg og overtroisk». s. 235