What do you think?
Rate this book
Mia har forlatt chatten
Thea: Shit Ayla: Shit. Shit. Shit. Har noen snakket med henne? Marie: Hun tar ikke telefonen. Faren sier at hun er innlagt. Ayla: Seriøst innlagt? På sykehus? Marie: Ja. No lukka avdeling drit. Hun var jo ganske shaky. Ayla: Jeg bare fatter ikke hvordan hun skal komme seg videre etter dette liksom. Thea: Jeg blir stressa. Ayla: Stakkars Mia. Tvangstankene har plaget Mia lenge. Hvis hun ikke slår hånda mot hver fjerde lyktestolpe, vil noe forferdelig skje. Hvis hun tråkker på sprekkene, kan verden gå under. Men uansett hvor mye Mia teller, er han fortsatt død på grunn av henne.
- GenresYoung AdultNovelsFiction
201 pages, Hardcover
First published January 23, 2025
About the author
Sanne Mathiassen
5 books17 followersSanne Mathiassen (f. 1983) er forfatter og nestleder i NBU og har gått NBIs forfatterstudium. Hun debuterte i 2012 med den kritikerroste ungdomsromanen Dagene før mai. Mia har forlatt chatten er hennes femte ungdomsroman.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 23 of 23 reviews
February 21, 2025
5 ⭐️
Nydelig skrevet. Nydelig lest som lydbok. Jeg slukte denne i ett jafs.
Nydelig skrevet. Nydelig lest som lydbok. Jeg slukte denne i ett jafs.
February 4, 2025
Det er sjeldan eg hulkegret av ei bok, men denne forteljinga er berre så vond og sår at eg måtte til med pusteøvingar for å få tilbake kontrollen. Men det er ikkje berre nitrist altså; Det er vittige observasjonar og interessante personar - sett frå tenåringen Mia, som tel alt og er så redd for sjølv ikkje å telje. Nydeleg skrive. Brageprisen. Garantert.
February 9, 2025
En utrolig fin og troverdig historie om å være ung, psykisk syk og innlagt. Jeg ble så glad i alle ungdommene på avdelinga. Nært og ekte 💔
June 30, 2025
Au. Denne var vond, men også så utrolig fin. En troverdig og rå skildring av det å være ung, psykisk syk, og innlagt med andre ungdommer som sliter med sitt. Det var nok tiden som innlagt og opplevelsene Mia hadde med de andre på avdelingen som gjorde sterkest inntrykk på meg. Gråt som et barn. Anbefaler alle å lese denne!
February 25, 2025
Satt med gråten i halsen på siste side også var det SISTE SIDE! Her ville jeg jo ha mer 🥹 Men en så fin og innsiktsfull bok om så utrolig sårbare og sterke ungdommer. Med litt galgenhumor som støpsel på toppen.
February 22, 2025
Jeg venta på det absurde (som har vært forfatterens kjennemerke på en måte) som skulle komme, men litt ut i boka så skjønte jeg at det ikke kom til komme.
Ung og psykisk syk og det nærmer seg jul, og du vet at denne jula blir annerledes…
Ung og psykisk syk og det nærmer seg jul, og du vet at denne jula blir annerledes…
February 13, 2025
Du vet når du leser en bok og i løpet av de første sidene så bare har du en følelse om at dette, den her boka, kommer jeg til å elske? Det var min opplevelse av «Mia har forlatt chatten».
Jeg har så uendelig stor kjærlighet for Mia og de andre i gruppa. For meg som har vært en av disse tenåringene selv, var dette en sterk, men fin og relaterbar historie som fikk meg til å gråte og le. Dette er en bok jeg skulle ønske seksten år gamle Vår kunne lest.
Vi må ikke undervurdere verdien av ungdomsbøker som setter lys på tunge og mer tabubelagte temaer. Slike bøker er viktige av flere grunner. De kan gjøre at folk som finner seg i en slik situasjon føler seg sett og hørt. Men bøkene kan også bidra til mer forståelse og empati fra de som ikke er i samme situasjon. Jeg tror bøker for mange er et viktig verktøy for å kunne sette seg inn i andres livssituasjon og lesing gjør deg til et rausere menneske. Derfor er bøker som «Mia har forlatt chatten» utrolig viktig!
Er du på let etter en bok som tar deg med på en rundtur gjennom hele følelsesregisteret, samt lære en del av, er «Mia har forlatt chatten» boka for deg!
Også, har du lest bøker som «Turtles All The Way Down» av John Green (min favorittbok fra 2024), «I Fell in Love with Hope» av Lancali, eller bøkene til Kathleen Glasgow («Girl in Pieces» & «The Glass Girl»), da tror jeg du kommer til å like denne! Og elsket du «Mia har forlatt chatten» og vil gjerne lese flere lignende bøker, sjekk ut de jeg akkurat nevnte! (Alle disse har jeg 5⭐️)
Til Sanne: takk for at du har skrevet denne boka 💗
Er dette årets ungdomsbok mon tro?
Jeg har så uendelig stor kjærlighet for Mia og de andre i gruppa. For meg som har vært en av disse tenåringene selv, var dette en sterk, men fin og relaterbar historie som fikk meg til å gråte og le. Dette er en bok jeg skulle ønske seksten år gamle Vår kunne lest.
Vi må ikke undervurdere verdien av ungdomsbøker som setter lys på tunge og mer tabubelagte temaer. Slike bøker er viktige av flere grunner. De kan gjøre at folk som finner seg i en slik situasjon føler seg sett og hørt. Men bøkene kan også bidra til mer forståelse og empati fra de som ikke er i samme situasjon. Jeg tror bøker for mange er et viktig verktøy for å kunne sette seg inn i andres livssituasjon og lesing gjør deg til et rausere menneske. Derfor er bøker som «Mia har forlatt chatten» utrolig viktig!
Er du på let etter en bok som tar deg med på en rundtur gjennom hele følelsesregisteret, samt lære en del av, er «Mia har forlatt chatten» boka for deg!
Også, har du lest bøker som «Turtles All The Way Down» av John Green (min favorittbok fra 2024), «I Fell in Love with Hope» av Lancali, eller bøkene til Kathleen Glasgow («Girl in Pieces» & «The Glass Girl»), da tror jeg du kommer til å like denne! Og elsket du «Mia har forlatt chatten» og vil gjerne lese flere lignende bøker, sjekk ut de jeg akkurat nevnte! (Alle disse har jeg 5⭐️)
Til Sanne: takk for at du har skrevet denne boka 💗
Er dette årets ungdomsbok mon tro?
April 2, 2026
4,75⭐️
Denne boka vekka følelser jeg trodde jeg hadde lagt fra meg, og den var så fin. Jeg skjønner meg så godt på Mia, hvertfal mye av henne. Denne boka er en så fin representasjon av OCD at det gjør nesten vondt 💔🥹
Denne boka vekka følelser jeg trodde jeg hadde lagt fra meg, og den var så fin. Jeg skjønner meg så godt på Mia, hvertfal mye av henne. Denne boka er en så fin representasjon av OCD at det gjør nesten vondt 💔🥹
July 13, 2025
Veldig fin og sår bok om OCD, mental health, familie, vennskap og tap. Den er skrevet på en veldig livaktig måte, og jeg liker hvordan den avslører litt og litt av fortiden hennes
February 17, 2025
En vakker bok. Fikk meg til å gråte, og jeg følte veldig med hovedkarakteren. Mathiassen fikk meg virkelig til å føle hvor slitsomt det er å leve med den typen tvang Mia sliter med.
January 30, 2025
Good written bok about psychological health among youth.
February 11, 2025
Fantastisk! Så vond historie❤️
January 22, 2025
Godt skrevet ungdomsroman, passer også for voksne
https://tinesundal.blogspot.com/2025/...
https://tinesundal.blogspot.com/2025/...
March 26, 2025
Boka handler om Mia på 14 år som strever med tvangstanker og skyldfølelse for en tragisk ulykke. Hun blir innlagt på psykiatrisk i førjulstida, og vi følger dagene hennes der, sammen med andre ungdommer. Venninnene hennes er bekymra, og vi ser chatten de skriver til hverandre. Ellers møter vi familien hennes. Foreldrene er fortvilte, og de ønsker at hun skal bli bedre, når de får henne innlagt. Det er vanskelig for Mia og godta at hun er så syk.
Hun blir litt forelska i en av de andre som er innlagt. De blir tatt med på turer, og det oppstår noen skjøre vennskap.
Det er en tøff tone, men også humor. Galgenhumor. Alle kapitlene har navn som tuller med titler på julesanger. Det er ikke så mye god, gammeldags julestemning hos Mia. Eksempel Det skulle jo lyse i stille grender, Jeg er så lite glad hver julekveld, Jeg drømmer om et hvitt rom, Hvitkledd med lyse arr, Santa Lucia.
Boka er lett å lese, til tross for et tungt tema. Den har en optimistisk slutt. Det er bra.
Hun blir litt forelska i en av de andre som er innlagt. De blir tatt med på turer, og det oppstår noen skjøre vennskap.
Det er en tøff tone, men også humor. Galgenhumor. Alle kapitlene har navn som tuller med titler på julesanger. Det er ikke så mye god, gammeldags julestemning hos Mia. Eksempel Det skulle jo lyse i stille grender, Jeg er så lite glad hver julekveld, Jeg drømmer om et hvitt rom, Hvitkledd med lyse arr, Santa Lucia.
Boka er lett å lese, til tross for et tungt tema. Den har en optimistisk slutt. Det er bra.
September 15, 2025
Nydelig og nedpå bok som fortjener all den positive oppmerksomheten den har fått. Godt skrevet om tunge temaer, men uten å frarøve leseren håpet. Sanne Mathiassen viser også stor omtanke for karakterene sine, selv om hun aldri blir for sentimental. Kan like så gjerne leses av voksne som ungdommer, spør du meg.
February 20, 2025
🩷Blyantspisserprivilegiet🩷
Som å bli dratt tilbake til mitt første møte med gitter foran vinduene og låste dører som ungdom!
Sanne skriver som alltid en nydelig bok om tvangstanker og vennskap i skjønn forening. En så fin og viktig bok, med de aller fineste, korte setningene og bemerkningene som setter hele stemningen.
Anbefales også for voksne!
—
Det er rart å tenke på at mange går gjennom livet uten å ha en identitet som «pas.». Det er nemlig noe eget med å se livet og helsa di bli beskrevet svart på hvitt av helsepersonell som til en viss grad bestemmer over deg og livet ditt.
Helsepersonell kan fatte vedtak over hodet ditt, mene noe om hva du har på deg og vurdere det du sier.
Å være underlagt en sånn skjev maktfordeling vil naturligvis påvirke deg.
Det er først nå som voksen (og ikke i psykiatrien) jeg ser hva det kan ha gjort og hvordan det har påvirket mitt narrativ av meg selv, å måtte forholde meg til årevis med journaler.
Ganske interessant. På godt og vondt.
Det har også vært nyttig på andre siden av bordet. Å vite hvor mye det kan bety at jeg ordlegger meg riktig i andres journaler. Hvor mye det har å si.
Husk at vi alle bare er mennesker. Og vi gjør så godt vi kan.
—
Som å bli dratt tilbake til mitt første møte med gitter foran vinduene og låste dører som ungdom!
Sanne skriver som alltid en nydelig bok om tvangstanker og vennskap i skjønn forening. En så fin og viktig bok, med de aller fineste, korte setningene og bemerkningene som setter hele stemningen.
Anbefales også for voksne!
—
Det er rart å tenke på at mange går gjennom livet uten å ha en identitet som «pas.». Det er nemlig noe eget med å se livet og helsa di bli beskrevet svart på hvitt av helsepersonell som til en viss grad bestemmer over deg og livet ditt.
Helsepersonell kan fatte vedtak over hodet ditt, mene noe om hva du har på deg og vurdere det du sier.
Å være underlagt en sånn skjev maktfordeling vil naturligvis påvirke deg.
Det er først nå som voksen (og ikke i psykiatrien) jeg ser hva det kan ha gjort og hvordan det har påvirket mitt narrativ av meg selv, å måtte forholde meg til årevis med journaler.
Ganske interessant. På godt og vondt.
Det har også vært nyttig på andre siden av bordet. Å vite hvor mye det kan bety at jeg ordlegger meg riktig i andres journaler. Hvor mye det har å si.
Husk at vi alle bare er mennesker. Og vi gjør så godt vi kan.
—
September 30, 2025
«Det kan hende at jeg bare må innse at jeg har mista evnen til å være et menneske.»
Mia Har Forlatt Chatten tar ein kikk bak dørene på lukka avdeling, og viser korleis hovudet til nokon med tvangstankar kan sjå ut.
Dette var ei nær og sår forteljing om livet på lukka avdeling. Eg synast boka var lettlest og ein kunne raskt engasjere seg i dei kvardagslege augeblikka. Det var ein fin liten gjeng på avdelinga til Mia som var lett å bli glad i. Mia var også ein karakter som ein fort kunne relatere til, sjølv om ein ikkje går rundt med dei samme tankane som henne.
Eg synast boka jobba seg godt gjennom historia til Mia og situasjonen som førte til at ho vart innlagt. Det var ei skikkelig trist oppleving som eg fekk vondt av. Eg likte korleis forfattaren fekk vist tunge augeblikk gjennom å sjå tilbake, og tunge augeblikk på avdelinga, i tillegg til å fokusere på fine ting som gav Mia litt meir av livsgnisten tilbake.
Denne synast eg var god, både for ungdom og vaksne, og eg vil absolutt plukke opp fleire bøker av forfattaren i framtida.
Mia Har Forlatt Chatten tar ein kikk bak dørene på lukka avdeling, og viser korleis hovudet til nokon med tvangstankar kan sjå ut.
Dette var ei nær og sår forteljing om livet på lukka avdeling. Eg synast boka var lettlest og ein kunne raskt engasjere seg i dei kvardagslege augeblikka. Det var ein fin liten gjeng på avdelinga til Mia som var lett å bli glad i. Mia var også ein karakter som ein fort kunne relatere til, sjølv om ein ikkje går rundt med dei samme tankane som henne.
Eg synast boka jobba seg godt gjennom historia til Mia og situasjonen som førte til at ho vart innlagt. Det var ei skikkelig trist oppleving som eg fekk vondt av. Eg likte korleis forfattaren fekk vist tunge augeblikk gjennom å sjå tilbake, og tunge augeblikk på avdelinga, i tillegg til å fokusere på fine ting som gav Mia litt meir av livsgnisten tilbake.
Denne synast eg var god, både for ungdom og vaksne, og eg vil absolutt plukke opp fleire bøker av forfattaren i framtida.
December 29, 2025
Hva er det du gjør med meg, Sanne? Jeg sitter jo her i ro og fred og spiser frokost - og bælgriner... Takk❤️🙏🏼
Denne boka er en ærlig, mangefasert liten perle, som dykker inn i hvordan psykisk sykdom kan se ut. Mia teller. Mer og mer. Familie, venner og minst hun selv ser at det tar stor plass i livet hennes. Når er noe "sånn hun bare er" og når er noe blitt et problem? Vi får et godt innblikk i hvordan det oppleves for Mia når tellingen har blitt for mye og hun blir innlagt. Vi hører og fra venninnegjengen og andre rundt, samt tilbakeblikk fra hvorfor det ble sånn.
Dette er fulltreffer. Jeg kjenner både voksne og ungdom med samme sykdom og føler jeg har fått mer kunnskap i hvordan de har det. Forfatter leser selv og leser bra. Sterk lytting. Sterkere historie.
Denne boka er en ærlig, mangefasert liten perle, som dykker inn i hvordan psykisk sykdom kan se ut. Mia teller. Mer og mer. Familie, venner og minst hun selv ser at det tar stor plass i livet hennes. Når er noe "sånn hun bare er" og når er noe blitt et problem? Vi får et godt innblikk i hvordan det oppleves for Mia når tellingen har blitt for mye og hun blir innlagt. Vi hører og fra venninnegjengen og andre rundt, samt tilbakeblikk fra hvorfor det ble sånn.
Dette er fulltreffer. Jeg kjenner både voksne og ungdom med samme sykdom og føler jeg har fått mer kunnskap i hvordan de har det. Forfatter leser selv og leser bra. Sterk lytting. Sterkere historie.
Read
September 16, 2025Jeg leste denne boka parallellt mens jeg så Brennpunkt: Instukids-dokumentaren, som dog er en vond kombinasjon, men veldig effektiv.
Jeg liker at språket i boka er morsom, hovedsakelig gjennom Mia sine observasjoner på institusjonen, samtidig som vi sitter og gjetter oss fram og venter på at Mathiassen skal trekke fra gardinen og vise hva kjernen til traumen er. Man blir også veldig glad i de andre barna som er der, og jeg ser på enhver bok hvor man blir investert i karakterene som en seier for forfatteren.
Jeg gråt av denne. Den var vond og fin ❤️
Jeg liker at språket i boka er morsom, hovedsakelig gjennom Mia sine observasjoner på institusjonen, samtidig som vi sitter og gjetter oss fram og venter på at Mathiassen skal trekke fra gardinen og vise hva kjernen til traumen er. Man blir også veldig glad i de andre barna som er der, og jeg ser på enhver bok hvor man blir investert i karakterene som en seier for forfatteren.
Jeg gråt av denne. Den var vond og fin ❤️
May 27, 2025
[Hardcover]
I knew already by page three that this would be my favorite book by Mathiassen. And as I read the very last paragraph on the last page, goosebumps covering my arms, I am sticking to that conclusion.
This is a really nice teen book that takes you behind closed doors at a youth psych ward, and it has a little bit of "De gales hus" (Karin Fossum) meets "Splintra" (Hilde Myklebust) going on. And since I enjoyed both those books, that is a win.
I knew already by page three that this would be my favorite book by Mathiassen. And as I read the very last paragraph on the last page, goosebumps covering my arms, I am sticking to that conclusion.
This is a really nice teen book that takes you behind closed doors at a youth psych ward, and it has a little bit of "De gales hus" (Karin Fossum) meets "Splintra" (Hilde Myklebust) going on. And since I enjoyed both those books, that is a win.
June 17, 2025
En lettlest bok for eldre barn og ungdomsskoleelever. Mia tilbringer jula på lukket psykiatrisk avdeling, samtidig som vennene hennes er rådvillle fordi Mia har forlatt chatten og ikke gir livstegn fra seg.
May 15, 2025
Kort, men sterk. Likte chatten til vennene, og humoren gjennom hele. Men måtte gråte på siste side
Displaying 1 - 23 of 23 reviews