Er det ideene og forestillingene våre som avgjør hvem vi er? Hva skjer i så fall når kroppen oppleves som en trussel mot vår egen selvforståelse, i stedet for å inngå i den? Og hvor langt er vi villige til å gå for å beholde kontrollen? Behovet for selvkontroll og ønsket om nærhet lever side om side i denne novellesamlingen. Ofte blir personenes hang til observasjon og tilbaketrekning sterkere enn trangen til intimitet og kjærlighet. Ikke fordi kjærlighet ikke finnes, men fordi ideen om hvordan alt burde ha vært overskygger verdiene i hva som er. Roskva Koritzinsky evner å beskrive både unge og eldre, menn og kvinner, med psykologisk innsikt.
Dette er en god debut. Koritzinsky skriver godt og har jobbet med språket. Alle novellene er utadvendte, ambisiøse og fulle av gode idéer.
Det er to problemer som jeg tenker på som typiske debutbok-problemer:
1. Alle elementene i novellene har litt for høyt volum. De slår hverandre ihjel. Det er vanskelig å skape en stemning når du hele tiden vil skru opp spenningen frem mot et klimaks du håper skal komme overraskende på leseren. Noen av disse tekstene hadde blitt bedre om de var blitt tonet ned, at dramatikken ville vært tydelige om de ble mindre dramatiske. 2. Ulempen med å være en ung forfatter, er at jo eldre hovedpersonene dine blir, jo mindre realistisk føles de som. Jeg tror ikke på læreren og rektoren, fordi arbeidsdagen deres ikke føles som realistisk, men jeg tror intenst på den unge jenta på omvisning i stallen, personen i tjueårene som fornærmer samboerens tante.
Men alt i alt? Boka gikk ned på høykant, og jeg har trua. Skriv mer.
En del gode historier, og flere utdrag som virkelig gjorde inntrykk. Samtidig kjenner jeg nå, når jeg er ferdig med boka, at ingen av dem var sterke nok til at jeg kommer til å huske dem på sikt.
Skrivestilen er tidvis virkningsfull, men litt for ensformig. Historiene her er vidt forskjellige, men samtlige føles like. Og når nesten hver historie forsøker å overraske og sjokkere, ender det opp med å bli litt for mye av det gode.
Tittelen på samlinga passer egentlig ganske godt. Det er det indre som er i fokus, og det føles inderlig fra forfatterens side.
Uansett sitter jeg igjen med et ganske så godt inntrykk av boka og forfatteren. Jeg er interessert i å lese mer fra henne, for med litt finpuss og en klarere visjon om hva som skal fortelles, kan dette bli veldig bra.